Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Visste du dette?

Visste du dette?

Visste du dette?

Er den spedalskhet som blir omtalt i Bibelen, identisk med den sykdommen vi i dag kjenner som spedalskhet?

Betegnelsen «spedalskhet» blir i dag brukt om en infeksjonssykdom forårsaket av en bakterie. Denne bakterien (Mycobacterium leprae) ble første gang påvist i 1873 av den norske legen Gerhard Henrik Armauer Hansen. Forskere har oppdaget at i neseslim kan bakterien overleve i opptil ni dager utenfor kroppen. De har også funnet ut at personer som har nær kontakt med noen som lider av spedalskhet, løper en større risiko for å pådra seg sykdommen, og at klær som er befengt med bakterien, er en mulig smittekilde. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) ble det i 2007 innrapportert mer enn 220 000 nye tilfeller av spedalskhet.

Det er ingen tvil om at spedalskhet ikke var en uvanlig sykdom blant folk i Midtøsten i bibelsk tid, og Moseloven krevde at en som var spedalsk, ble satt i karantene. (3. Mosebok 13: 4, 5) Det hebraiske ordet tsarạʽath, som er gjengitt med «spedalskhet», ble imidlertid ikke bare brukt om en sykdom. Det samme hebraiske ordet er også brukt der Moseloven nevner «angrep av spedalskhet» på klær og hus. Ullplagg, linplagg og gjenstander laget av lær kunne bli angrepet av denne formen for spedalskhet. I noen tilfeller kunne angrepet kanskje vaskes bort, men hvis «det gulgrønne eller rødlige angrepet» vedvarte, skulle plagget eller gjenstanden brennes. (3. Mosebok 13: 47–52) I hus kunne angrepet vise seg som «gulgrønne eller rødlige fordypninger» i en vegg. Steiner og leirpuss som var angrepet, skulle fjernes og så kastes på et sted utenfor byen hvor det ikke bodde noen. Hvis angrepet kom tilbake, skulle bygningen rives og materialene fjernes. (3. Mosebok 14: 33–45) Noen mener at den spedalskheten som angrep klesplagg og hus, kan ha vært det som nå kalles mugg eller sopp. Dette kan imidlertid ikke fastslås med sikkerhet.

Hvorfor førte apostelen Paulus’ forkynnelse i Efesos til at sølvsmedene laget opptøyer?

Sølvsmedene i Efesos tjente gode penger på å lage «Artemis-templer av sølv». Artemis var byens skytsgudinne og var også gudinne for jakt, fruktbarhet og barnefødsler. (Apostlenes gjerninger 19: 24) Gudebildet av Artemis hadde angivelig «falt ned fra himmelen», og det ble oppbevart i Artemis-templet i Efesos. (Apostlenes gjerninger 19: 35) I oldtiden ble dette templet betraktet som et av verdens sju underverker. Skarer av pilegrimer strømmet til Efesos i mars/april hvert år for å være med på fester som ble holdt til ære for Artemis. Tilstrømningen av besøkende skapte etterspørsel etter kultgjenstander, som ble brukt som suvenirer, amuletter eller ofre til gudinnen, eller som ble tilbedt i familiekretsen når pilegrimene kom hjem. Gamle innskrifter fra Efesos omtaler framstillingen av gull- og sølvstatuer av Artemis, og noen innskrifter nevner spesielt sølvsmedenes laug.

Paulus lærte folk at «guder som er laget med hender, ikke er guder». (Apostlenes gjerninger 19: 26) Sølvsmedene følte derfor at deres levebrød var truet, og de fikk i stand opptøyer i protest mot Paulus’ forkynnelse. En av sølvsmedene, Demetrius, gav uttrykk for deres frykt med disse ordene: «Det [er] ikke bare fare for at denne vår beskjeftigelse skal komme i vanry, men også for at den store gudinne Artemis’ tempel skal bli ansett for ingenting, og at til og med hennes storhet, som hele distriktet Asia og den bebodde jord dyrker, nå skal bli gjort til intet.» – Apostlenes gjerninger 19: 27.