Skip to content

Skip to table of contents

Moturk a Medam er a Nguked

Moturk a Medam er a Nguked

“[Ak] remurt el bedul a turrekong, el blak a renguk el melai ra nguked.”​—FILIPI 3:14.

1. A Paulus ngulemes el bedul a ngera el nguked?

 A APOSTOL el Paulus, el mle Saulus er a Tarsus, a mle chedal a meteet el telungalek. Ngii a mlosisechakl er ngike el merael a chisel el chad er a klechelid er tir el Gamaliel. (Rellir 22:3) A Paulus a mla er ngii a techellel el mo nguu a ngar er a bab el ureor, engdi ngbai chilitii a klechelid er ngii e mlo Kristiano. Ngulemes el bedul sel nguked er a diak a ulebengelel el klengar​—el mo king e priist er a Rengedel a Dios el ngar er a eanged. Tia el Renged a mo mengedereder er a paradis el chutem.​—Matteus 6:10; Chocholt 7:4; 20:6.

2, 3. Ngmle ua ngera klungel a ultutelel a nguked er a klengar el ngar er a eanged er a osengel a Paulus?

2 Ngkmal mle klou a ultutelel tia el nguked er a osengel a Paulus me ngdilu el kmo: “Ngdi ikal tekoi el mlo klungiaol el bedul ngak, a Kristus a uchul ma kumdasu el kmo ngsong er ngak. E liluut el kmal mo omdasu a rokuil tekoi el kmo ngsong er ngak, el sel ngarbab el klungiolel a klemedengei el medengelii a Kristus Jesus el Rubak er ngak a uchul. El ngii a uchul e ak urriid a rokuil tekoi, e omdasu er ngiil tekoi el kmo ngua besbas.” (Filipi 3:7, 8) A rechad a omes aika el tekoi el meklou a ultutelel​—el ua deruchall me a ilteet me a ureor me a chetengakl—​engdi a Paulus a ultngakl aika el tekoi el rokui er a uriul er a lsuubii a klemerang er a moktek er a Jehovah el kirel a klechad.

3 Me a omerolel a taem, e a kot el klou a ultutelel el tekoi er a rengul a Paulus a sel mekreos el klemedengei el kirel a Jehovah me a Kristus el medung er a nglunguchel a Jesus el kmo: “A diak a ullebengelel klengar tiakid el bo lodengelkau el dital meral Dios, ma Jesus Kristus el ngikel mulderchii.” (Johanes 17:3) Me a urungulel a Paulus el kirel a diak a ulebengelel el klengar a bleketakl el mocholt er a tekingel el ngar er a Filipi 3:14 el kmo: “[Ak] remurt el bedul a turrekong, el blak a renguk el melai ra nguked ra Dios el okedong el mor bab loeak a Kristus Jesus.” Me nguaisei, ngmle ulturk a osengel er a nguked er a diak a ulebengelel el klengar el mo teloi er tirke el mo mengedereder er a Rengedel a Dios el ngar er a eanged.

Kiei el Mo Cherechar el Ngar er Tia el Chutem

4, 5. Ngera el nguked a mo er a rebetok el milliol el tir a meruul a soal a Dios er a chelechang?

4 A klou el ildois er tirke el melilt el mo meruul a soal a Dios a mo nguu a nguked er a diak a ulebengelel el klengar er a beches el beluulechad er a Dios. (Psalm 37:11, 29) A Jesus a ulterekeklii tia el omelatk er a ledu el kmo: “Ngdmeu a rengrir a remedemedemek a rengrir, e le te mo oudiukes er a beluulechad.” (Matteus 5:5) Ngii el Jesus a mle kot el mo oudiukes er tia el beluulechad el ua lolecholt a Psalm 2:8, e sola e mo er ngii a 144,000 el obengkel el mo mengedereder el ngar er a eanged. (Daniel 7:13, 14, 22, 27) Tirke el ngodech el sib el mo kiei er tia el beluulechad a mo ‘oudiukes’ er a chutem el ngar er a eungel a “ rengedel a Dios el mlekedmokl el kirir era uchelel a belulechad.” (Matteus 25:34, 46) E tia el tekoi a ulterekokl el mo duubech e le Dios el tilbir a “diak lomulak.” (Titus 1:2) Me kid me ngsebeched el oumerang er a otutel a telbilel a Dios el Josua a dillii el mo er a rechad er a Israel el kmo: “Ng diak a tar a ikel rokui el le tilib a RUBAK el Dios er kemiu el kiriu el dimlak bo le tekoi. Ng rokui el le tilib a di mlo ungilbesul el dimlak a tal mlor ngii a ngelsengesel.”​—Josua 23:14.

5 A klengar er a beches el beluulechad er a Dios a kmal mo ngodech er a blekerdelel a klengar er a chelechang. Ngmo diak a mekemad me a delengerenger me a chelebuul me a chelebirukel me a secher me a kodall. E seikid el taem e a rechad a mo kiei el cherrungel a klisichel a bedengir el ngar er a paradis el chutem. Sel klengar a kmal mo mui er a klungiaol el engelakl er aike el tekoi el doureng er a chelechang. Chochoi, a bek el sils a mo mui er a deurreng. Ngkmal mekreos el nguked!

6, 7. (a) Ngmilekerang a Jesus er a lolecholt a tekoi el bo loruul el ngar er a beches el beluulechad er a Dios? (b) A rulekoad, te mekerang a bo lomuchel a beches el klengar er tir?

6 A Jesus er a lengar er a chutem, e ngngilai a klisiich el oeak a chedaol el reng er a Dios el mo meruul a mengasireng el tekoi, el olecholt aike el bo loruul el ngar er a chelsel a beches el beluulechad. El di ua tiang, a Jesus a dilu er a chad el mle chitechut el 38 el rak me lebekiis e lorael. E a Biblia a ouchais el kmo ngii el chad a mirruul el uaisei. (Monguiu er a Johanes 5:5-9.) A kuk ta er a taem, e a Jesus a milsang a chad el “mlechell el meiko” e ulemekungil er ngii. A uriul, e ngika el mle meiko er a longer a ker el kirel Ngike el ulemekungil er ngii, e ngdilu el kmo: “Sera uchul a belulechad el mei e ngdirekak le morenges el kmo a chad a milok a medal a mlechell el meiko. Chomko ngikal chad a dimlak le ngara Dios el mei, e ngdiak el sebechel remuul a ngerang.” (Johanes 9:1, 6, 7, 32, 33) A Jesus a mle sebechel el meruul aika el rokui e le ngii el ngilai a klisichel er a Dios. Me a ngii di el ker el leblo er ngii, e a Jesus a “ulemekungil er tirikel ousbech a ukeruul.”​—Lukas 9:11.

7 A Jesus a dimlak di lomekungil er a resmecher me a rechitechut e lemerekong, e ngdirrek el mle sebechel el olekiis er a rulekoad. El ua tiang, a 12 a rekil el ekebil a mlad el mlo uchul a klou el klengiterreng er a demal me a delal. Engdi a Jesus a dilu el kmo: “Chekebil, ak dmu er kau el kmo, bekiis.” Me ngmilekiis! Ka di molatk er sel klou el deurreng el blo lolechesuar a delal me a demal me a rekuk bebil el mla er isei! (Monguiu er a Markus 5:38-42.) Ngar er a beches el beluulechad er a Dios, e ngmo er ngii a “klou el deurreng” sel lebekiis er a kodall a klou el ildois er a rechad e le ngmo er ngii a “chokiis rar melemalt mar diak le melemalt.” (Rellir 24:15; Johanes 5:28, 29) Tirkang a mo omuchel er a beches el klengar er tir el oba omelatk el mo kiei el mo cherechar.

8, 9. (a) Ngera mo duubech el kirel sel klengit el mla er a Adam el mei er a chelsel a Ta el Telael el Rak er a Omengederederel a Kristus? (b) A rulekoad te mo mukerrekeriil er a ngerang?

8 Tirke el mo mekiis a mo er ngii a techellir el mo nguu a diak a ulebengelel el klengar e diak el bo lemukerrekeriil el kirel a kngterir er a uchei er a lemad. (Rom 6:7) Ngar sel Ta el Telael el Rak er a Omengederederel a Kristus, el bo lemutaut aike el klungiaol el mei el oeak a olubet el tengetengel, e a rebekongesenges el chedal a Renged a merael el mo mecherrungel, el mo mimokl er a rokui el telemellel a kngtil a Adam. (Rom 8:21) A Jehovah “a mo okngemedii a kodall me ng mo diak el mo cherechar. Ng mo mesuld a iuechel a mederir a re bek el chad.” (Isaia 25:8) A Tekingel a Dios a kmo ng “ulebkais a betok el babier”el olecholt a beches el suobel el mo er tirke el chad el kiei er seikid el taem. (Chocholt 20:12) Sel lebo el paradis tia el chutem, e a “re chad er ngii [a] mo medengei el kmo ng ngera llemalt.”​—Isaia 26:9.

9 Tirke el mo mekiis a mo mukerrekeriil el diak el oeak a kngtil a Adam, e ngbai oeak a tekoi el lolilt el mo meruul. A Chocholt 20:12 a kmo: “Ar mla mad a mlukerrekeriil el oltirakl a ikel llechukl er iaikal babier el kirel chomerellir,” el ngii aike el omerellir er a uriul er a lebekiis er a kodall. Ngkmal ungil el olechotel a llemalt me a klechubechub me a bltikerreng er a Jehovah! Aike el mle meringel el tekoi er a klengar er tir er sel di mla beluulechad “a kmal di mo diak a melatk.” (Isaia 65:17) Me ngoeak aika el beches el suobel me a klengar el mui er a betok el ungil el tekoi, e ngmo diak a ngera el omekringel a uldesuir. Ngmo diak el lolatk aike el mekngit el tekoi er a mla me mong. (Chocholt 21:4) A osisiu el tekoi a dirrek el mo er a “kloul seked,” el tir a mo suobel er a Armageddon.​—Chocholt 7:9, 10, 14.

10. (a) Ngmo ua ngerang a klengar er a chelsel a beches el beluulechad er a Dios? (b) Ngerang a sebechem el rullii el ngosukau el mo oturk a medam er a nguked?

10 Ngar er a chelsel a beches el beluulechad er a Dios, e a rechad a mo kiei el diak bo el secher me a diak lemad. “Ng mo diak a tal chad el kiei er a beluad el lmuut el mo mengeremrum el kmo ng smecher.” (Isaia 33:24) Tirke el kiei er a beches el beluulechad a mo mekiis er a bek el tutau el mesisiich a bedengir, el semeriar er a klengar er tir er a bek el sils. Ngmo er ngii a ungil el urerir el dmak el obengterir a resechelirir el kaukerreu er a delongelir. A klengar el uaisei a kmal el ungil el sengk! Mada, moutekangel el menguiu aike el ulaoch el ngar er a Isaia 33:24 me a 35:5-7, e molatk er kau el leko ke ngar er a chelsel a choua isei el blekeradel. Tiang a mo ngosukau el oturk a medam er a nguked.

Oridii a Osenged er Tia el Nguked

11. Mosaod er a uchelel a omengederederel a Salomon.

11 Me a bocha dodengelii tia el nguked, e ngkired el mo blak a rengud el oltaut a osenged er ngii el nguked me ngdiak doridii. El ua tiang, a Salomon er a bo el king er a Israel er a irechar, e ngmilluluuch el olengit er a Dios me lebsa llomeserreng me a sekutaberreng me bo el sebechel el mo ungil el mengedereder er a rechedal a Dios. (Monguiu er a 1 King 3:6-12.) Sei a uchul me a Biblia a melekoi el kmo: “A Dios a milsa Salomon a ngodech el llomeserreng ma sekutaberreng, ma klemedengei el diak le metuk er a klungel. A llemesel a Salomon a ulechit a llemesir a rokui el chad er ongos ma rokui el llomeserreng er a Ekipten.”​—1 King 4:29-32.

12. Ngera el uleklatk el mo er tirke el mo king er a Israel a ledillii a Jehovah?

12 A Jehovah a ulemeklatk er a uchei el kmo ngike el mo king a “diak bo lomdois a chermel el uos” me a “diak bo le betok a re bechil . . . ele ng mo meltii a rengul el mo cheroid er a RUBAK.” (Duteronomi 17:14-17) A bo lomdois a chermel el uos a mo olecholt el kmo a king a ultuil er a klisichel a ururt er ngii el omekerreu er a renged er a bai lultuil er a Jehovah, el Ngike el Omekerreu. E a bo lebetok a rebechil a sebechel el mo uchul e a king a mo oltirakl er tir el mengull a klsuul el chelid e mo diak longull er a Jehovah.

13. Ngmilekerang a Salomon e mlo diak loltaut a osengel er aike el tekoi el mloterekokl er ngii?

13 A Salomon a dimlak loltirakl aike el uleklatk. Ngbai mirruul aike el tekoi el ledilu Jehovah el kmo ngdiak el kirel a king el mo meruul. Ngulemdois a chermel el uos me a resoldau el ngar er a uos. (1 King 4:26) Ngdirrek el mlo er ngii a 700 el bechil me a 300 el kankiuban er ngii, el betok er tir a mle chad er aike el beluu el mengull a klsuul el chelid el kmeed er tir. Tirkang a ‘mileltii a rengul el mo oltirakl a ngodech el chelid. Ng mlo diak le blak a rengul er a RUBAK el Dios er ngii.’ A Salomon a mlo obengterir a rebechil el mengull aike el klsuul el chelid er a belurir. Sei a uchul me a Jehovah a dilu el kmo ng “mo choridii a rengedel a king” er a Salomon.​—1 King 11:1-6, 11.

14. A orrengesmengoit er a Salomon me a renged er a Israel ngmlo uchul a ngerang?

14 A Salomon a ulebes er a klungel a ultutelel a techall el lulebang el lometechei er ngike el di ta el mera el Dios. Ngkmal mlo mechesang el mengull a klsuul el chelid. Me a renged el rokir a dirrek el mlo omtok a mera el osisechakl el mlo uchul a telemellel er a 607 B.C.E. A Rechijudea a liluut er a smechir er a mera el omengull engdi a betok el rak er a uriul, e a Jesus a dilu el kmo: “A rengedel a Dios a mengai er kemiu e morar ngodech el renged el ourodech a redemelel a rengedel a Dios.” Tia el tekoi a tilaut. A Jesus a dilu el kmo: “Mesang, a blimiu a mechoit.” (Matteus 21:43; 23:37, 38) Me tir el chiloit a llechul a Jehovah a uchul e te uridii a klou el techellir el omtechei er a mera el Dios. Sera rak er a 70 C.E., e a urrurt er a Rom a tilemellii a Jerusalem me a templo er ngii, e a rebetok er tirke el mlo medechel el chad er a Judea a mlengai el mo blebaol.

15. Te rua techang a mlo diak loltaut a osengir er a meklou a ultutelel el tekoi?

15 A Judas Iskariot a mle ta er tirke el 12 el apostol er a Jesus. Ngrirenges a ungil el osisecheklel a Jesus e miles a mengasireng el ureor el lurruul el oeak a ngelsuil a chedaol el reng er a Dios. Engdi ngdimlak longkar er a rengul. Nguleba tet el mla er ngii a udoud el uluusbech er ngii a Jesus me a 12 el apostol er ngii. Engdi ngii a ‘mirrechorech . . . me ngmelas a techel a deterir.’ (Johanes 12:6) Ngkmal mlo merechorech a rengul er sera lolib el obengterir a recheblad el ngar er a bab el priist el oterekeklii a Jesus el di kirel a udoud el 30 el silber. (Matteus 26:14-16) A ta er a mekngit el ocholt a Demas, el ngii a mle kldemel a apostol el Paulus. A Demas a dimlak longkar er a rengul me a uchul e a apostol el Paulus a dilu el kmo: “A Demas a mlo betik a rengul er tial belulechad, me ngmla choitak.”​—2 Timoteus 4:10; monguiu er a Osisechakl 4:23.

A Suobel el Kirel a Derta er Kid

16, 17. (a) Ngua ngera klisichel sel ultok el dechelebangel er ngii? (b) Ngera mo ngosukid el outekangel a ngii di el ultok er a Satan el me er kid?

16 A rokui el mesiungel a Dios a kirir el mo kerekikl el melatk aike el ocholt er a Biblia, e le ngmeldung el kired el kmo: “A ikel tekoi el dilubech er tir a mesubed rar ngodech, me ngiil tekoi el melluches a kirel el mellach er kid ar mocha ra ullebongel ra belulechad.” (1 Korinth 10:11) Kid er a chelechang a kiei er a chelsel aika el uriul el sils er tia el mekngit el blekeradel er a beluulechad.​—2 Timoteus 3:1, 13.

17 A Satan el Diabelong, el “chelid er tial belulechad” a medengei el kmo “ngkekedeb a taem er ngii.” (2 Korinth 4:4; Chocholt 12:12) Ngmo meruul aike el rokui el sebechel el mengesuseu er a remesiungel a Jehovah me ltemellii a blakerreng er tir el Kristiano. A Satan a mengedereder er tia el beluulechad, el uldimukl er aike el rokui el tekoi el omerk a chais er a beluu. Nguaisei, engdi a rechedal a Dios a ngar er ngii a lmuut el mesisiich el tekoi el obang​—el ngii a “sel diak le metuk el klisiich.” (2 Korinth 4:7) Ngsebeched el ultuil er tia el klisiich el mla er a Dios el ngosukid el mo outekangel a ngii di el ultok er a Satan el me er kid. Sei a uchul, e ngkired el mo blechoel el meluluuch e oumerang el kmo a Jehovah a mo “mesterir a Chedaol Reng tirikel olengit er ngii.”​—Lukas 11:13.

18. Ngkirel el mo ua ngerang a osenged el kirel tia el beluulechad er a chelechang?

18 Ngkmal melisiich er kid tia el klemedengei el kmo a Satan me a beluulechad er ngii a di kmedung el mo nguemed e a remera el Kristiano a mo suobel. “A belulechad ma ngelbokel ra belulechad a mo nguemed; ngdi ngikel meruul a soal a Dios a di kiei el mo cherechar.” (1 Johanes 2:17) Me a leuaisei, ngdiak el rolel a llomeserreng a lsekum a ta er a mesiungel a Dios a mo omdasu el kmo ngar er ngii a tekoi er tia el beluulechad er a chelechang el kuk klou a ultutelel er a deluill er ngii me a Jehovah! Tia el beluulechad er a Satan a ua rucherechang el diall. A Jehovah a mla kutmeklii a “bilas” el ngii a ongdibel er a Rekristiano el kirir a reblak a rengrir el mesiungel. Me a rechedal a Dios a lorael el bedul tia el beches el beluulechad, e ngulterekokl a rengrir er tia el telbiil el kmo: “Tirkel oumeral ulsirs er a RUBAK a mo ungilbesrir el kiei er a chelsel a beluu, ngdi re dengerenger a mo modik.” (Psalm 37:9) Misei, e moturk a medam er tia el mengasireng el nguked!

Ke Dirk Melatk?

• Ngera mle osengel a Paulus el kirel a nguked el mlo er ngii?

• Tirke el mo kiei er a chutem el mo cherechar, te mo mukerrekeriil el kirel a ngerang?

• Ngerang a mellomes el tekoi el kirem el meruul er ngii er a chelechang?

[Aike el Ker er a Suobel]

[Siasing er a 15 el llel]

Kau ngsebechem el mesekau el mla nguu tia el nguked sel monguiu a cheldecheduch er a Biblia?