Den nye fødsel – hva fører den til?

HVORFOR brukte Jesus uttrykksmåten ’født av ånd’ da han snakket om dåpen med hellig ånd? (Johannes 3:5) Når ordet «fødsel» blir brukt som et billedlig uttrykk, betyr det «begynnelse», som i formuleringen «en ny nasjons fødsel». Ordene «ny fødsel» indikerer altså en «ny begynnelse», en «ny start». De billedlige uttrykkene «født» og «ny fødsel» understreker derfor at det vil være en ny begynnelse i forholdet mellom Gud og dem som blir døpt med hellig ånd. Hvordan skjer denne fullstendige forandringen i forholdet mellom Gud og disse?

Da apostelen Paulus forklarte hvordan Gud forbereder mennesker til å bli med i den himmelske regjering, brukte han en illustrasjon fra familielivet. Han skrev til de kristne på hans tid at de skulle gjennomgå ’adopsjon som sønner’, og at Gud derfor kunne handle med dem «som med sønner». (Galaterne 4:5; Hebreerne 12:7) Eksemplet med adopsjon hjelper en til å forstå hva slags forandring som finner sted når en person blir døpt med hellig ånd. La oss igjen ta for oss illustrasjonen om den unge mannen som vil gå på en skole for studenter som tilhører en urbefolkningsgruppe.

En forandring forårsaket av adopsjon

I illustrasjonen får den unge mannen ikke komme inn på skolen fordi han ikke tilhører urbefolkningen. Forestill deg at det så en dag skjer en stor forandring. Han blir adoptert av en familiefar i urbefolkningen. Hvilken betydning får det for den unge mannen? Fordi han er blitt adoptert, slik at han er blitt mannens sønn, kan han nå få samme rettigheter som andre ungdommer i urbefolkningen – blant annet rett til å gå på denne skolen. Adopsjonen har fullstendig forandret hans muligheter.

Dette illustrerer hva som skjer på en mye mer betydningsfull måte med dem som gjennomgår den nye fødsel. Tenk over noen likheter. Den unge mannen i illustrasjonen kan få skoleplass, men bare hvis han oppfyller kravet for å komme inn – han må tilhøre urbefolkningen. Han kan imidlertid ikke oppfylle det kravet på egen hånd. På lignende måte får noen mennesker en plass i Guds rike, eller himmelske regjering, men bare hvis de oppfyller kravet for å komme inn, nemlig at de er «født på ny». De kan  imidlertid ikke oppfylle det kravet på egen hånd, for den nye fødsel avhenger av Gud.

Hva var det som forandret den unge mannens situasjon? Det var adopsjonsprosessen. Den juridiske prosessen forandret selvfølgelig ikke hans natur. Etter adopsjonen var han fortsatt den samme personen. Da de juridiske kravene til adopsjon var blitt oppfylt, fikk han imidlertid en ny status. Han fikk en ny start – en ny fødsel, for å si det slik. Han ble adoptivfarens sønn, noe som gav ham rett til å bli en del av adoptivfarens familie og til å gå på den spesielle skolen.

På lignende måte forandret Jehova situasjonen for en gruppe ufullkomne mennesker ved å ta initiativet til en juridisk prosess for å adoptere dem, slik at de ble hans barn. Paulus, som tilhørte denne gruppen, skrev til trosfeller: «Dere fikk en ånd som hører adopsjon som sønner til, og ved denne ånd roper vi: ’Abba, Far!’ Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn.» (Romerne 8:15, 16) Ja, gjennom adopsjonsprosessen var disse kristne blitt en del av Guds familie; de var blitt «Guds barn». – 1. Johannes 3:1; 2. Korinter 6:18.

Denne adopsjonen foretatt av Gud forandret naturligvis ikke de adoptertes natur, for de fortsatte å være ufullkomne. (1. Johannes 1:8) Men som Paulus videre forklarte, fikk de en ny status da de juridiske kravene til adopsjon var blitt oppfylt. Samtidig gav Guds ånd disse adopterte en overbevisning om at de skulle leve sammen med Kristus i himmelen. (1. Johannes 3:2) Denne overbevisningen, som ikke var til å ta feil av, og som var gitt dem ved hellig ånd, gav dem et helt nytt syn på livet. (2. Korinter 1:21, 22). Ja, de fikk en ny start – billedlig talt en ny fødsel.

Bibelen sier om disse som er adoptert av Gud: «De skal være Guds og Kristi prester og skal herske som konger sammen med ham i de tusen år.» (Åpenbaringen 20:6) Sammen med Kristus blir de konger i Guds rike; de får en plass i den himmelske regjering. Apostelen Peter fortalte trosfeller at de skulle få «en uforgjengelig og ubesmittet og uvisnelig arv» som «er gjemt i himlene» for dem. (1. Peter 1:3, 4) For en verdifull arv!

Men det at de blir en del av den himmelske regjering, reiser også et spørsmål. Hvis de som er født på ny, skal herske som konger i himmelen, hvem skal de da herske over? Det spørsmålet blir drøftet i den neste artikkelen.

[Bilde på side 10]

Hva sa Paulus om adopsjon?