Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Fører alle religioner til den samme Gud?

Fører alle religioner til den samme Gud?

Fører alle religioner til den samme Gud?

«Jeg har min egen tro og har ikke tenkt å skifte religion. Uansett spiller det ingen rolle hvilken religion du tilhører, for alle religioner fører til den samme Gud.»

HAR du hørt noen si dette? Mange mener at de forskjellige religionene bare er forskjellige veier som hjelper en til å finne Gud og meningen med livet. Det er også en utbredt oppfatning at det er både noe godt og noe ondt, noe rett og noe galt i alle religioner, og at ikke én enkelt trosretning kan ha monopol på sannheten eller hevde at den er den eneste veien til Gud.

Slike oppfatninger er populære i vår tids såkalte tolerante eller pluralistiske samfunn. De som tenker annerledes, blir ofte betraktet som trangsynte og til og med intolerante. Hva mener du? Fører alle religioner i siste instans til den samme Gud? Spiller det noen rolle hvilket trossamfunn en tilhører?

Er det egentlig noen forskjell?

Ifølge et oppslagsverk finnes det nå 9900 religionssamfunn i verden, og noen av dem har millioner av medlemmer verden over. Man regner med at omkring 70 prosent av menneskeheten bekjenner seg til de fem store religioner – buddhismen, hinduismen, islam, jødedommen og kristendommen. Hvis alle religioner fører til den samme Gud, bør disse fem religionene utvilsomt ha mye til felles når det gjelder lærespørsmål, måten å skildre Gud på og forklaringen på hva som er Guds hensikt. Hva viser kjensgjerningene?

Den romersk-katolske teologen Hans Küng sier at de store religionssamfunnene deler noen grunnleggende oppfatninger av hvordan mennesker bør behandle hverandre. De fleste er for eksempel tilhengere av at man ikke skal myrde, ikke lyve, ikke stjele eller gjøre seg skyldig i incest, og de lærer at man skal ha respekt for sine foreldre og kjærlighet til sine barn. Men i andre saker, spesielt i måten å skildre Gud på, er disse store religionene svært forskjellige.

Hinduene, for eksempel, tilber en mengde guddommer, mens buddhistene sies å være usikker på om det finnes en personlig Gud. Islam lærer at det bare er én Gud. Det gjør også de kirkesamfunnene som hevder at de er kristne, men de fleste av dem tror også at Gud er en treenighet. Også innenfor én og samme religion finnes det forskjellige trosoppfatninger. Maria, Jesu mor, blir vist hengivenhet av katolikker, men ikke av protestanter. Prevensjonsmidler er vanligvis forbudt for katolikker, men ikke for protestanter flest. Og protestanter kan ikke bli enige med seg selv i spørsmålet om homofili.

Er det logisk å tro at religioner som har så forskjellige trosoppfatninger, kan tilbe den samme Gud? Neppe. Det skaper tvert imot bare forvirring med hensyn til hvem Gud er, og hva han venter av dem som tilber ham.

Bidrar de til enhet eller til splittelse?

Hvis alle trosretninger fører til den samme Gud, ville vi helt sikkert ha sett at hver enkelt av dem brukte sin innflytelse til å forene menneskene i fred. Viser kjensgjerningene at de gjør det? Historien viser at religion istedenfor å forene menneskene forårsaker splittelse og stridigheter. La oss se på noen eksempler.

Fra 1000-tallet til 1200-tallet gjennomførte kristenheten, det vil si nasjoner som kaller seg kristne, en rekke korstog mot muslimske land. I 1600-tallets Europa kjempet katolikker og protestanter i det som er kjent som trettiårskrigen. I 1947, så snart det indiske subkontinent hadde oppnådd uavhengighet fra Storbritannia, gikk hinduer og muslimer løs på hverandre. I nyere tid har katolikker og protestanter i Nord-Irland vært i konflikt med hverandre i mange år. I Midtøsten er det ennå ikke fred mellom jøder og muslimer. Og øverst på listen kommer den annen verdenskrig, som tok livet av mennesker som tilhørte de fem store religioner, også dem som var medlemmer av samme trossamfunn, men på motsatt side i konflikten.

Den slutning en nødvendigvis må trekke, er at verdens religioner ikke har skapt fred og enhet, og de har heller ikke ført til den samme Gud. Tvert imot, de har splittet menneskeheten og malt et forvirrende bilde av hvem Gud er, og hvordan han skal tilbes. Alle som ønsker å lære den sanne Gud å kjenne, må være nøye med hvilken vei de velger. Dette stemmer med det Bibelen, en av de eldste religiøse bøkene menneskene kjenner til, oppfordrer oss til å gjøre.

Velg selv hvem du vil tjene

Bibelen viser klart og tydelig at det en må gjøre for å finne den vei som fører til den sanne Gud, er å tenke nøye igjennom saken og treffe et veloverveid valg. Josva, en tjener for Jehova Gud, sa til nasjonen Israel i gammel tid: «Velg selv i dag hvem dere vil tjene, enten de gudene som deres forfedre tjente på den andre siden av Elven, eller gudene til amorittene, i hvis land dere bor. Men jeg og min husstand, vi skal tjene Jehova.» Mange år senere oppfordret profeten Elia folket til å treffe et lignende valg: «Hvor lenge skal dere halte mellom to ulike meninger? Hvis Jehova er den sanne Gud, så følg ham; men hvis det er Ba’al [en kanaaneisk gud], så følg ham.» – Josva 24:15, 16; 1. Kongebok 18:21.

Disse og andre skriftsteder viser helt klart at de som ønsket å tjene den sanne Gud, måtte treffe et valg i samsvar med sin samvittighet. Situasjonen er den samme i dag. Hvis vi ønsker å tilbe og tjene den sanne Gud, må også vi treffe det riktige valg. Men hva kan hjelpe oss til å velge riktig når det gjelder religion? Hvordan kan vi vite hvem som er de sanne tilbedere?

Sanne tilbedere kjennes på sine frukter

Jesus Kristus sa til sine etterfølgere om sanne og falske tilbedere: «En plukker vel ikke druer av torner eller fikener av tistler? På lignende måte frambringer hvert godt tre god frukt, mens hvert råttent tre frambringer verdiløs frukt; et godt tre kan ikke bære verdiløs frukt, heller ikke kan et råttent tre frambringe god frukt. . . . Dere skal altså kjenne disse menneskene på deres frukter.» De sanne tilbedere skulle på lignende måte kjennes på sine frukter, eller gjerninger. Hvilke frukter tenkte han på? – Matteus 7:16–20.

Den sanne tilbedelse forener de troende i kjærlighet. Jesus sa til sine disipler: «Jeg gir dere et nytt bud, at dere skal elske hverandre – at slik som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre. Av dette skal alle vite at dere er mine disipler, om dere har innbyrdes kjærlighet.» Kristi sanne etterfølgere må vise hverandre en kjærlighet som er så iøynefallende at den identifiserer dem som sanne tilbedere i andres øyne. – Johannes 13:34, 35.

Av denne grunn er det utenkelig at sanne kristne griper til våpen mot hverandre i krig. Følger kirkemedlemmer en slik norm? I den annen verdenskrig var Jehovas vitner den eneste større religiøse gruppe som konsekvent nektet å støtte krigsinnsatsen på noen som helst måte. Hanns Lilje, en tidligere biskop i den lutherske kirke i Hannover, skrev om Jehovas vitner: «De kan med rette hevde å være den eneste større gruppe i Det tredje rike som nektet å utføre militærtjeneste av samvittighetsgrunner.» Under denne konflikten valgte Jehovas vitner i mange land heller å bli ofre for represalier enn å fremme eller støtte krigen.

Hvilke andre frukter sa Jesus skulle kjennetegne hans sanne disipler? Jesu innledende ord i den bønnen som er alminnelig kjent som Fadervår, lyder: «Vår Far i himlene, la ditt navn bli helliget. La ditt rike komme. La din vilje skje, som i himmelen, så også på jorden.» Jesus nevnte aller først helligelsen av Guds personlige navn, Jehova. Han uttrykte et ønske om at Jehova skulle la sin vilje skje på jorden ved hjelp av Guds rike. Hvilket trossamfunn er det som gjør kjent navnet Jehova og forkynner at Guds rike er menneskenes eneste håp om at det skal bli fred på jorden? Jehovas vitner forkynner det gode budskap om Guds rike i 236 land og områder, og de distribuerer litteratur på over 470 språk. – Matteus 6:9, 10.

Jehovas vitner følger dessuten Jesu eksempel når det gjelder ikke å bli involvert i politiske og sosiale stridigheter. ’De er ikke en del av verden, liksom jeg ikke er en del av verden,’ sa Jesus om sine disipler. Jehovas vitner godtar dessuten Bibelen som Guds Ord og er overbevist om at «hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til undervisning, til irettesettelse, til å bringe ting i rette skikk, til opptuktelse i rettferdighet, for at gudsmennesket kan være fullt dugelig, fullstendig utrustet til all god gjerning». – Johannes 17:14, 17; 2. Timoteus 3:16, 17.

Den sanne religion skiller seg ut

Disse fruktene – selvoppofrende kjærlighet, ønsket om å hellige Jehovas navn, forkynnelsen av Guds rike, atskillelse fra verden og tro på Bibelen – er alt sammen noe som kjennetegner de sanne tilbedere. Slike frukter bidrar også til at sanne tilbedere skiller seg ut fra andre religionsutøvere. En kvinne som hadde hatt mange samtaler med Jehovas vitner, trakk sine egne slutninger. Hun sa: «Jeg har god kjennskap til mange religioner, og alle ligner på hverandre. Det er bare dere som skiller dere helt ut.»

Det er helt innlysende at alle religioner ikke fører til den samme Gud. Men det er én gruppe som skiller seg ut – Jehovas vitner. De teller nå over sju millioner verden over. Ved å forsvare og holde seg til Guds Ord, Bibelen, har de gjort noe ingen annen gruppe eller organisasjon har klart å gjøre, nemlig å forene mennesker med forskjellig nasjonal, språklig, etnisk og rasemessig bakgrunn i tilbedelsen av den eneste sanne Gud, Jehova. De vil med glede hjelpe deg til å lære den sanne Gud å kjenne, finne ut hva han venter av deg, og erfare den fred og trygghet det gir å tilbe Gud på den måten han godkjenner. Er ikke det et mål som det er verdt å strebe etter?

[Bilde på side 14]

En ortodoks prest velsigner nye tropper i Ukraina i 2004

[Rettigheter]

GENIA SAVILOV/AFP/Getty Images

[Bilde på side 15]

Jehovas vitner hjelper folk overalt til å lære om Gud og hans rike

[Bilderettigheter på side 12]

Side 12: Buddhistisk kvinne: © Yan Liao/Alamy; hellig hindu: © imagebroker/Alamy; side 13: Mann som leser Koranen: Mohamed Amin/Camerapix; jødisk mann: Todd Bolen/Bible Places.com