Vær nidkjær for Jehovas hus!
Vær nidkjær for Jehovas hus!
«Nidkjærheten for ditt hus skal fortære meg.» – JOH 2:17.
1, 2. Hva gjorde Jesus i templet i år 30, og hvorfor?
PRØV å se det hele for deg. Det er ved påsketider i år 30, seks måneder etter at Jesus begynte sin jordiske tjeneste. Han drar opp til Jerusalem. Der, i templet, i hedningenes forgård, oppdager han ’dem som selger kveg og sauer og duer, og myntvekslerne som sitter på plassene sine’. Jesus svinger en svepe av reip for å drive ut alle dyrene, og kjøpmennene følger selvfølgelig etter dem. Han tømmer også ut pengevekslernes mynter og velter bordene deres. Han befaler dem som selger duer, å ta med seg tingene sine og gå. – Joh 2:13–16.
2 Det Jesus gjør, har direkte sammenheng med hans sterke interesse for templet. «Slutt med å gjøre min Fars hus til et hus for handel!» befaler han. Jesu disipler, som er vitne til det som skjer, kommer til å tenke på noe som salmisten David skrev mange hundre år tidligere: «Nidkjærheten for ditt hus skal fortære meg.» – Joh 2:16, 17; Sal 69:9.
3. (a) Hva er nidkjærhet? (b) Hvilket spørsmål kan vi stille oss selv?
3 Det var Jesu sterke interesse, eller nidkjærhet, for Guds hus som fikk ham til å gå til handling. Nidkjærhet kan bety iherdighet, iver og samvittighetsfullhet i utførelsen av en gjerning, det å vise glødende interesse for noe, det å være brennende opptatt av noe. Nå i det 21. århundre er det over sju millioner kristne som viser at de er sterkt opptatt av Guds hus. Hver og én av oss kan spørre seg selv: Hvordan kan jeg personlig bli mer nidkjær for Jehovas hus? Som en hjelp til å besvare det skal vi først ta for oss hva Guds hus er i dag. Så skal vi se på bibelske eksempler på trofaste menn som viste at de var nidkjære for Guds hus. Disse eksemplene ble skrevet «til vår opplæring» og kan motivere oss til å vise enda større nidkjærhet, eller iver og glød. – Rom 15:4.
Guds hus – før og nå
4. Hvilken hensikt tjente det templet som Salomo bygde?
4 Guds hus i det gamle Israel var templet i Jerusalem. Jehova bodde naturligvis ikke der bokstavelig talt. Han sa: «Himlene er min trone, og jorden er min fotskammel. Hvor er da det hus som dere kan bygge for meg, og hvor er da det sted som kan være et hvilested for meg?» (Jes 66:1) Templet, som ble bygd i Salomos regjeringstid, tjente ikke desto mindre som sentrum for tilbedelsen av Jehova, der det ble bedt bønner. – 1. Kong 8:27–30.
5. Hvilken ordning i vår tid var Salomos tempel et bilde på?
5 I vår tid er ikke Jehovas hus et stort byggverk i stein i Jerusalem eller et annet sted. Det er i stedet den ordning som gjør det mulig for oss å nærme oss Jehova for å tilbe ham på grunnlag av Kristi gjenløsningsoffer. Alle Jehovas trofaste tjenere på jorden forenes for å tilbe ham i dette åndelige templet. – Jes 60:4, 8, 13; Apg 17:24; Hebr 8:5; 9:24.
6. Hvilke Juda-konger viste spesiell nidkjærhet for den sanne tilbedelse?
6 Etter at Israel var blitt delt i år 997 fvt., viste 4 av de 19 kongene som regjerte i Juda, den sørlige delen, spesiell nidkjærhet for den sanne tilbedelse. Disse kongene var Asa, Jehosjafat, Hiskia og Josjia. Hvilke viktige ting kan vi lære av deres eksempel?
Helhjertet tjeneste gir velsignelser
7, 8. (a) Hva slags tjeneste er det Jehova velsigner? (b) Hvordan er kong Asa et advarende eksempel for oss?
7 I kong Asas regjeringstid sendte Jehova noen profeter som skulle veilede Hans folk når det gjaldt å følge en trofast kurs. Bibelen forteller for eksempel at Asa hørte på profeten Asarja, Odeds sønn. (Les 2. Krønikebok 15:1–8.) Asas reformer forente folket i Juda og også mange fra nordriket Israel som kom ned for å være med på en stor sammenkomst i Jerusalem. Sammen erklærte de at de var bestemt på å tilbe Jehova lojalt. Vi leser: «Dermed sverget de en ed overfor Jehova med høy røst og med gledesrop og med trompeter og med horn. Og hele Juda begynte å glede seg over den eden som var avlagt; for det var av hele sitt hjerte de hadde sverget, og av hele sin vilje de hadde søkt ham, slik at han lot seg finne av dem; og Jehova fortsatte å gi dem ro rundt omkring.» (2. Krøn 15:9–15) Jehova vil avgjort velsigne oss også når vi tjener ham helhjertet. – Mark 12:30.
8 Dessverre ble Asa senere irritert og sint da han ble korrigert av seeren Hanani. (2. Krøn 16:7–10) Hvordan reagerer vi når Jehova gir oss veiledning eller retningslinjer gjennom kristne eldste? Er vi raske til å legge oss deres bibelske veiledning på hjertet? Lar vi være å bli sinte?
9. Hvilken trussel stod Jehosjafat og folket i hele Juda overfor, og hvordan reagerte de?
9 Jehosjafat var konge i Juda på 900-tallet fvt. Da han og hele Juda ble truet av de forente styrkene til Ammon, Moab og folket fra Se’irs fjellområde, ble han redd. Hva gjorde han? Han og mennene i Juda og også deres koner og barn samlet seg i Jehovas hus for å be. (Les 2. Krønikebok 20:3–6.) I tråd med det Salomo hadde sagt tidligere under innvielsen av templet, bønnfalt Jehosjafat Jehova: «Vår Gud, kommer du ikke til å holde dom over dem? For i oss er det ingen kraft overfor denne store folkemengden som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.» (2. Krøn 20:12, 13) Etter at Jehosjafat hadde bedt, fikk Jehovas ånd levitten Jahasiel, som stod «midt i menigheten», til å komme med oppmuntrende ord som satte mot i folket. – Les 2. Krønikebok 20:14–17.
10. (a) Hvordan fikk Jehosjafat og Juda veiledning og instrukser? (b) Hvordan kan vi vise at vi setter pris på den veiledningen Jehova gir oss i dag?
10 Ja, den gangen fikk Jehosjafat og folket i Juda veiledning og instrukser fra Jehova gjennom Jahasiel. I dag får vi oppmuntring og veiledning gjennom den tro og kloke slave-klasse. Vi ønsker selvfølgelig alltid å samarbeide med og vise respekt for de utnevnte eldste, som arbeider hardt for å være hyrder for oss og for å sette veiledningen og retningslinjene fra «den tro og kloke slave» ut i livet. – Matt 24:45; 1. Tess 5:12, 13.
11, 12. Hva kan vi lære av det som Jehosjafat og Juda opplevde?
11 Akkurat som Jehosjafat og hans folk kom sammen for å søke Jehovas ledelse, bør vi passe på at vi er regelmessig til stede på menighetsmøtene sammen med våre brødre og søstre. Og hvis vi kommer opp i vanskelige situasjoner der vi ikke vet hva vi skal gjøre, så la oss følge det gode eksempel som Jehosjafat og folket i Juda foregikk med, og vende oss til Jehova i bønn i full tillit til ham. (Ordsp 3:5, 6; Fil 4:6, 7) Selv om vi skulle være isolert fra andre, er vi ved våre bønner til Jehova forent med «hele samfunnet av [våre] brødre i verden». – 1. Pet 5:9.
12 Jehosjafat og hans folk rettet seg etter de instruksene de fikk av Gud gjennom Jahasiel. Hva førte det til? De kom seirende ut av den striden som fulgte, og vendte tilbake til Jerusalem «med fryd» og kom «til Jehovas hus, med strengeinstrumenter og med harper og med trompeter». (2. Krøn 20:27, 28) På lignende måte respekterer vi den veiledningen Jehova gir oss gjennom sin kanal, og priser ham i forening.
Ta godt vare på våre møtelokaler
13. Hvilket arbeid satte Hiskia i gang i begynnelsen av sin regjeringstid?
13 Den første måneden Hiskia regjerte som konge, viste han at han brant for tilbedelsen av Jehova, ved å gjenåpne og begynne å utbedre templet. Han organiserte prestene og levittene med tanke på at de skulle rense Guds hus. De gjorde det i 16 dager. (Les 2. Krønikebok 29:16–18.) Det arbeidet de gjorde, minner oss om det som blir gjort for å vedlikeholde våre møtelokaler for at de skal være i god stand og dermed gjenspeile vår nidkjære tilbedelse av Jehova. Du har sikkert hørt opplevelser som viser at folk er imponert over den iver de ser hos dem av våre brødre og søstre som deltar i slikt arbeid. Ja, deres anstrengelser er virkelig til ære for Jehova.
14, 15. Hvilket arbeid i vår tid har vært til stor ære for Jehova? Nevn noen eksempler.
14 I en by i Nord-England var en mann imot den foreslåtte renoveringen av en Rikets sal som lå rett ved siden av hans eiendom. Brødrene reagerte på en vennlig måte. De så at muren mellom Rikets sal og naboens tomt trengte reparasjoner, og tilbød seg å gjøre arbeidet uten å ta betalt for det. De arbeidet hardt og bygde i virkeligheten mesteparten av muren opp på nytt. Fordi de håndterte situasjonen så bra, forandret naboen innstilling. Nå hjelper han brødrene ved å holde øye med eiendommen til Rikets sal.
15 Jehovas folk utfører et verdensomfattende byggearbeid. Lokale brødre og søstre stiller villig opp for å jobbe sammen med internasjonale tjenere som på heltid ikke bare bygger Rikets saler, men også stevnehaller og Betel-hjem. En bror som heter Sam, er ingeniør innen varme- og luftkondisjoneringsteknikk. Han og hans kone, Ruth, har reist til flere land i Europa og Afrika for å hjelpe til med byggeprosjekter. På alle de stedene de kommer til, gleder de seg også over å forkynne sammen med de lokale menighetene. Sam forteller hva som gjorde at han fikk lyst til å være med på slike internasjonale prosjekter: «Det var oppmuntringen fra andre som har tjent i Betel-hjem her og i utlandet. Å se deres iver og glød og deres glede var nok til at jeg fikk veldig lyst til å tjene på denne måten.»
Følg Guds veiledning og instrukser
16, 17. Hvilket spesielt arbeid har Guds folk ivrig deltatt i, og hva har det ført til?
16 I tillegg til at Hiskia utbedret templet, gjeninnførte han den årlige påskefeiringen som Jehova hadde gitt befaling om. (Les 2. Krønikebok 30:1, 4, 5.) Hiskia og innbyggerne i Jerusalem inviterte hele nasjonen – også dem i nordriket – til å komme og være med på feiringen. Løpere drog fort gjennom landet med brev som inneholdt invitasjonen. – 2. Krøn 30:6–9.
17 I de senere årene har vi vært med på noe lignende. Vi har brukt fine, trykte innbydelser for å invitere folk i våre distrikter til å komme og feire Herrens aftensmåltid sammen med oss, i lydighet mot Jesu befaling. (Luk 22:19, 20) Veiledning og retningslinjer vi har fått på tjenestemøtene våre, har motivert oss til å delta i dette arbeidet med iver og glød. Og Jehova har virkelig velsignet denne innsatsen! I fjor var vi rundt sju millioner som delte ut innbydelser, og alt i alt var det 17 790 631 til stede!
18. Hvorfor er det viktig for deg å vise nidkjærhet for den sanne tilbedelse?
18 Det ble sagt om Hiskia: «Til Jehova, Israels Gud, satte han sin lit; og etter ham var det ikke noen som han blant alle Judas konger, og heller ikke blant dem som hadde vært før ham. Og han fortsatte å holde seg til Jehova. Han vek ikke av fra å følge ham, men han fortsatte å holde hans bud, dem som Jehova hadde gitt Moses befaling om.» (2. Kong 18:5, 6) Måtte det være slik med oss også. Vår nidkjærhet, vår brennende interesse, for Guds hus vil hjelpe oss til å ’holde oss til Jehova’, slik at vi kan se fram til å oppnå evig liv. – 5. Mos 30:16.
Vær rask til å følge veiledning og instrukser
19. Hva slags nidkjære bestrebelser blir gjort i tiden omkring minnehøytiden?
19 Da Josjia regjerte som konge, sørget også han for at påsken ble feiret, og han gjorde omfattende forberedelser med tanke på feiringen. (2. Kong 23:21–23; 2. Krøn 35:1–19) Vi er også veldig nøye med å gjøre gode forberedelser til områdestevner, kretsstevner og spesielle stevnedager så vel som til minnehøytiden. Brødre i noen land setter til og med livet på spill for å komme sammen og feire minnet om Kristi død. Verden over passer nidkjære, samvittighetsfulle eldste på at ingen i menigheten blir glemt. De eldre og de syke får hjelp til å komme.
20. (a) Hva skjedde i kong Josjias regjeringstid, og hvordan reagerte Josjia? (b) Hva bør vi lære av dette?
20 Under det restaureringsarbeidet som kong Josjia organiserte, fant øverstepresten Hilkia «boken med Jehovas lov, som var gitt ved Moses’ hånd». Han gav den til Sjafan, kongens sekretær, som i sin tur begynte å lese opp av den for Josjia. (Les 2. Krønikebok 34:14–18.) Hva førte dette til? Kongen sønderrev straks sine klær i sorg og gav noen menn beskjed om å rådspørre Jehova. Gjennom profetinnen Hulda kom Jehova med et budskap der han fordømte noen av de religiøse handlingene som hadde pågått i Juda. Jehova hadde imidlertid merket seg de fine bestrebelsene Josjia hadde gjort for å fjerne avguderiske skikker, og han fortsatte å se på Josjia med velvilje, selv om det ble forutsagt at nasjonen som et hele skulle bli rammet av ulykke. (2. Krøn 34:19–28) Hva kan vi lære av dette? Vi ønsker naturligvis det samme som Josjia. Vi vil reagere raskt på Jehovas veiledning og retningslinjer og merke oss det advarende eksemplet på hva som kan skje hvis vi tillater at frafall og troløshet gradvis får innpass i vår tilbedelse. Og vi kan være sikker på at Jehova vil merke seg og sette pris på vår nidkjærhet for den sanne tilbedelse, akkurat som han gjorde i Josjias tilfelle.
21, 22. (a) Hvorfor bør vi vise nidkjærhet for Jehovas hus? (b) Hva blir tatt opp i den neste artikkelen?
21 Disse fire Juda-kongene – Asa, Jehosjafat, Hiskia og Josjia – var gode eksempler for oss når det gjelder å være nidkjær for Guds hus og tilbedelsen av ham. Også vår nidkjærhet bør få oss til å stole på Jehova og anstrenge oss i tilbedelsen av ham. Å følge veiledning og instrukser fra Gud og reagere positivt på den kjærlige omsorg og korrigering vi får gjennom menigheten og dens eldste, er avgjort klokt og noe som gir lykke.
22 Den neste artikkelen tar for seg nidkjærhet for felttjenesten og oppmuntrer de unge til å tjene vår kjærlige Far med iver. Den viser også hvordan vi kan unngå en av de verste formene for påvirkning fra Satan. Når vi ivrig retter oss etter alle slike påminnelser fra Jehova, følger vi Jehovas egen Sønns, Jesu, eksempel, ham som disse ordene ble anvendt på: «Nidkjærhet for ditt hus har fortært meg.» – Sal 69:9; 119:111, 129; 1. Pet 2:21.
Husker du dette?
• Hva slags tjeneste er det Jehova velsigner, og hvorfor?
• Hvordan kan vi vise at vi stoler på Jehova?
• Hvordan kan nidkjærhet motivere oss til å rette oss etter veiledning og instrukser fra Gud?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 9]
Hvordan viste Asa, Jehosjafat, Hiskia og Josjia at de var nidkjære for Jehovas hus?