Vær ’nidkjær til gode gjerninger’!
Vær ’nidkjær til gode gjerninger’!
«[Jesus] gav seg selv for oss, for at han kunne utfri oss av all slags lovløshet og rense for seg selv et folk som er helt hans eget, nidkjært til gode gjerninger.» – TIT 2:14.
1. Hva skjer i tempelområdet da Jesus kommer dit den 10. nisan i år 33?
DET er den 10. nisan i år 33, bare noen dager før påskefeiringen. Tempelområdet i Jerusalem er fullt av spente og forventningsfulle tilbedere. Hva vil skje når Jesus kommer? Tre evangelieskribenter – Matteus, Markus og Lukas – skriver alle at Jesus for andre gang kaster ut dem som selger og kjøper der. Han velter bordene til pengevekslerne og benkene til dem som selger duer. (Matt 21:12; Mark 11:15; Luk 19:45) Jesu nidkjærhet er ikke blitt mindre etter at han gjorde det samme tre år tidligere. – Joh 2:13–17.
2, 3. Hvordan vet vi at Jesu nidkjærhet ikke bare kom til uttrykk ved at han renset templet?
2 Matteus’ beretning viser at Jesu nidkjærhet ved den anledningen ikke bare kom til uttrykk ved at han renset templet. Han helbredet også de blinde og uføre som kom bort til ham der. (Matt 21:14) Lukas’ beretning forteller om andre ting Jesus gjorde. «[Jesus] underviste . . . hver dag i templet.» (Luk 19: 47; 20:1) Slik kom Jesu nidkjærhet tydelig til uttrykk i hans offentlige tjeneste.
3 Senere skrev apostelen Paulus til Titus og forklarte at Jesus «gav seg selv for oss, for at han kunne utfri oss av all slags lovløshet og rense for seg selv et folk som er helt hans eget, nidkjært til gode gjerninger». (Tit 2:14) På hvilke måter kan vi i dag være ’nidkjære til gode gjerninger’? Og hvordan kan det eksemplet som de gode kongene i Juda foregikk med, være til oppmuntring for oss?
Nidkjærhet og iver når det gjelder forkynnelse og undervisning
4, 5. Hvordan viste fire av kongene i Juda at de var ’nidkjære til gode gjerninger’?
4 Både Asa, Jehosjafat, Hiskia og Josjia iverksatte kampanjer i Juda for å utrydde avgudsdyrkelse. Asa «fjernet . . . de fremmede altrene og offerhaugene og knuste de hellige støttene og hogg ned de hellige pælene». (2. Krøn 14:3) Om Jehosjafat leser vi at han, oppglødd av nidkjærhet for tilbedelsen av Jehova, «fjernet . . . offerhaugene og de hellige pælene fra Juda». – 2. Krøn 17:6; 19:3. *
5 Etter den høytidelige sju dager lange påskefeiringen som Hiskia organiserte i Jerusalem, «drog alle de israelittene som befant seg der, ut til byene i Juda, og så knuste de de hellige støttene og hogg ned de hellige pælene og rev ned offerhaugene og altrene i hele Juda og Benjamin og i Efraim og Manasse inntil de var ferdige». (2. Krøn 31:1) Josjia var bare åtte år da han ble konge. Den historiske beretningen forteller om ham: «I det åttende året av sin regjering, mens han ennå var en gutt, begynte han å søke sin forfader Davids Gud; og i det tolvte året begynte han å rense Juda og Jerusalem for offerhaugene og de hellige pælene og de utskårne bildene og de støpte billedstøttene.» (2. Krøn 34:3) Alle disse fire kongene var altså ’nidkjære til gode gjerninger’.
6. Hvorfor kan vår forkynnelse sammenlignes med de kampanjene som trofaste konger i Juda iverksatte?
6 På lignende måte deltar vi i dag i en kampanje for å hjelpe folk til å frigjøre seg fra falske religiøse læresetninger og avgudsdyrkelse. Vår hus-til-hus-forkynnelse gjør det mulig for oss å treffe alle slags mennesker. (1. Tim 2:4) En ung asiatisk jente husker at moren hennes utførte ritualer foran mange gudebilder som de hadde hjemme. Jenta, som hadde resonnert seg fram til at ikke alle gudebildene kunne representere den sanne Gud, bad ofte til Gud om at hun måtte få vite hvem han egentlig er. En dag da det banket på døren og hun åpnet, stod det to Jehovas vitner der som gjerne ville hjelpe henne til å lære at den sanne Gud har et personlig navn, Jehova. Hun var også svært takknemlig for å få lære sannheten om avguder. Nå viser hun en rosverdig nidkjærhet ved ivrig å ta del i felttjenesten og gi andre åndelig hjelp. – Sal 83:18; 115:4–8; 1. Joh 5:21.
7. Hva kan vi gjøre for å etterligne dem som drog gjennom landet på Jehosjafats tid for å undervise folk?
7 Når vi forkynner fra hus til hus, hvor grundig gjennomarbeider vi da det distriktet vi har fått tildelt? Det er interessant å se at Jehosjafat i det tredje året av sin regjeringstid sendte bud på fem fyrster, ni levitter og to prester og fikk dem til å reise rundt i alle byene for å lære folket Jehovas lover. Denne undervisningskampanjen var så virkningsfull at folk i nabolandene begynte å frykte Jehova. (Les 2. Krønikebok 17:9, 10.) Ved å oppsøke folk på ulike tidspunkter på forskjellige dager kan vi kanskje treffe flere medlemmer av en husstand.
8. Hvordan kan vi utvide vår forkynnelse?
8 Mange av Guds tjenere i vår tid har vært villige til å forlate sitt hjem og flytte til et sted der det er større behov for nidkjære, iherdige forkynnere. Kan du gjøre det? Noen av oss som ikke kan flytte, kan kanskje forsøke å forkynne for fremmedspråklige i det området der vi bor. En som heter Ron, treffer mennesker fra mange land i distriktet sitt og har derfor, i en alder av 81 år, lært seg hilsener på 32 språk! Da han for ikke så lenge siden traff et afrikansk ektepar på gaten, hilste han på dem på morsmålet deres, joruba. De spurte Ron om han noen gang hadde vært i Afrika. Da han svarte nei, spurte de hvordan han kunne språket deres. Det førte til at han fikk avlagt et fint vitnesbyrd. De ville gjerne ta imot noen blad og gav ham med glede adressen sin, som han gav videre til den lokale menigheten, slik at de kunne få et bibelstudium.
9. Hvorfor er det viktig at vi leser fra Bibelen når vi forkynner? Nevn et eksempel.
9 De som på Jehosjafats befaling drog gjennom landet for å undervise folk, hadde med seg «boken med Jehovas lov». Verden over bestreber vi oss på å undervise folk ut fra Bibelen, ettersom den er Guds Ord. Vi viser hvor viktig Bibelen er i vår forkynnelse, ved å gå spesielt inn for å lese direkte fra den og la den vi snakker med, få se ordene. En beboer fortalte en forkynner som heter Linda, at mannen hennes hadde hatt slag, og at hun måtte se til ham. Hun sa: «Jeg skjønner ikke hva jeg har gjort som har fått Gud til å la dette hende meg.» Linda svarte: «Kan jeg få vise deg noe oppmuntrende?» Så leste hun det som står i Jakob 1:13, og la til: «Det vonde som vi og våre nærmeste opplever, er ikke en straff fra Gud.» Da gav beboeren Linda en god klem. Linda sier: «Jeg klarte å gi trøst ved å bruke Bibelen. Noen ganger har beboeren aldri før hørt de versene vi leser fra Bibelen.» Samtalen førte til at det ble opprettet et regelmessig hjemmebibelstudium med kvinnen.
Unge som er ivrige i tjenesten
10. Hvordan var Josjia et godt eksempel for unge kristne i vår tid?
10 Når vi går tilbake til Josjias eksempel, legger vi merke til at han gikk inn for den sanne tilbedelse mens han var ung, og at han var omkring 20 år gammel da han iverksatte sin omfattende kampanje mot avgudsdyrkelse. (Les 2. Krønikebok 34:1–3.) Utallige unge i vår tid legger for dagen en lignende nidkjærhet og iver i tjenesten for Riket.
11–13. Hva kan vi lære av unge i vår tid som tjener Jehova med iver?
11 Hannah, som bor i England, var 13 år gammel og lærte fransk på skolen da hun hørte at det var blitt opprettet en fransktalende gruppe i en by i nærheten. Faren hennes var villig til å bli med henne, slik at hun kunne gå på møtene der. Nå er Hannah 18 år og forkynner ivrig på fransk som alminnelig pioner. Kan du også lære deg et annet språk og hjelpe andre til å lære om Jehova?
12 Rachel ble begeistret for DVD-en med novellefilmen «Sett deg mål som er til ære for Gud». Hun forteller om hvordan hun tenkte da hun begynte å tjene Jehova i 1995: «Jeg trodde at jeg hadde gjort sannheten til en del av meg selv.» Så legger hun til: «Etter å ha sett denne filmen innser jeg nå at jeg i mange år bare har diltet med. Jeg er nødt til å kjempe for sannheten og virkelig engasjere meg i tjenesten og i mitt personlige studium.» Nå føler Rachel at hun tjener Jehova med større iver og glød. Hva har det ført til? «Jeg har fått et nærere forhold til Jehova. Bønnene mine er blitt mer meningsfylte, mitt personlige studium er blitt grundigere og mer givende, og bibelske beretninger er blitt mer virkelige for meg. Det har ført til at jeg nå er ordentlig glad i tjenesten, og det gir meg mye å se hvordan det Jehova sier, er til hjelp og oppmuntring for andre.»
13 En ung mann som heter Luke, er blitt oppmuntret av en annen novellefilm, «De unge spør – hvordan skal jeg bruke livet mitt?» Etter å ha sett den skriver han: «Den får meg til å ta min egen situasjon opp til ny vurdering.» Han innrømmer: «Tidligere ble jeg utsatt for press til først å strebe etter økonomisk trygghet ved å satse på høyere utdannelse og til etterpå å konsentrere meg om åndelige mål. Et slikt press bidrar ikke til åndelig framgang. Tvert imot, det bryter en ned.» Dere unge brødre og søstre, hvorfor ikke se om dere kan bruke det dere har lært på skolen, til å utvide tjenesten deres, slik Hannah gjorde? Og hvorfor ikke gjøre som Rachel og arbeide iherdig og ivrig mot mål som virkelig er til ære for Gud? Følg også Lukes eksempel og unngå de farene som har vist seg å være en snare for mange unge.
Gå nidkjært inn for å følge Guds formaninger
14. Hvordan må vi være for at Jehova skal godkjenne vår tilbedelse, og hvorfor er dette en stor utfordring i vår tid?
14 De som tilhører Jehovas folk, må være rene for at Jehova skal godkjenne deres tilbedelse. Jesaja kommer med denne formaningen: «Vend dere bort, vend dere bort, gå ut derfra, rør ikke noe urent; gå ut fra hennes [Babylons] midte, hold dere rene, dere som bærer Jehovas redskaper.» (Jes 52:11) Mange år før Jesaja skrev disse ordene, gjennomførte kong Asa nidkjært og iherdig en kampanje for å få slutt på umoral i Juda. (Les 1. Kongebok 15:11–13.) Og noen hundre år senere sa apostelen Paulus til Titus at Jesus gav seg selv for å rense sine etterfølgere, så de kunne bli «et folk som er helt hans eget, nidkjært til gode gjerninger». (Tit 2:14) I dagens samfunn, hvor det er så mye umoral, er det ikke lett – særlig ikke for en som er ung – å holde seg moralsk ren. Alle Guds tjenere, både unge og gamle, må for eksempel kjempe for å unngå dårlig påvirkning i form av erotiske og pornografiske bilder på plakattavler, på TV, i filmer og ikke minst på Internett.
15. Hva kan hjelpe oss til å utvikle et hat til det som er ondt?
15 Det at vi nidkjært går inn for å følge Guds formaninger, kan hjelpe oss til å utvikle et hat til det som er ondt. (Sal 97:10; Rom 12:9) Man må avsky pornografi for å kunne «komme seg løs fra den kraftige, magnetiske tiltrekningen pornografi øver,» som en av våre brødre har uttrykt det. For å klare å skille magnetiske metallstykker fra hverandre trenger man en kraft som er sterkere enn den tiltrekningen som holder dem sammen. På lignende måte krever det store anstrengelser å motstå pornografiens tiltrekningskraft. Men det at vi forstår hvor mye pornografi kan skade oss, vil hjelpe oss til å utvikle avsky for det. En bror som gjorde seg iherdige anstrengelser for å slutte å gå inn på pornografiske nettsteder, flyttet datamaskinen sin til et sted i huset der den var fullt synlig for resten av familien. I tillegg ble han selv mer bestemt på å rense seg og være ’nidkjær til gode gjerninger’. Han gjorde også noe annet. Fordi han var nødt til å bruke Internett i forbindelse med det firmaet han drev, bestemte han seg for å gå inn på Internett bare når hans kone var ved siden av ham.
Verdien av god oppførsel
16, 17. Hvilken virkning kan vår gode oppførsel ha på dem som ser oss? Nevn et eksempel.
16 Mange unge menn og kvinner som tjener Jehova, har en fin holdning, og det gjør virkelig inntrykk på dem som ser dem! (Les 1. Peter 2:12.) En mann som hadde vært en dag på Betel i London for å utføre service på en trykkemaskin, forandret fullstendig syn på Jehovas vitner. Hans kone, som studerte Bibelen sammen med et av Jehovas vitner, la merke til at han forandret holdning. Tidligere hadde han ikke villet at Jehovas vitner skulle besøke dem. Men da han kom hjem etter å ha gjort denne jobben på Betel, var han full av lovord om den vennlige måten han var blitt behandlet på. Han kommenterte at ingen brukte et stygt språk. Alle var tålmodige, og atmosfæren var fredelig. Han var spesielt imponert over at de unge brødrene og søstrene arbeidet så ivrig og nidkjært, og at de frivillig og ulønnet brukte sin tid og sine krefter på å være med på å gjøre det gode budskap kjent.
17 Også brødre og søstre som jobber for å forsørge seg selv og familien sin, utfører sitt arbeid på en helhjertet måte. (Kol 3:23, 24) Dette fører ofte til bedre jobbsikkerhet for dem, ettersom arbeidsgiverne setter pris på deres samvittighetsfulle holdning og ikke ønsker å miste dem.
18. Hvordan kan vi vise at vi er ’nidkjære til gode gjerninger’?
18 Det at vi stoler på Jehova, er lydige mot hans veiledning og tar godt vare på våre møtelokaler, er noen av de måtene vi viser nidkjærhet for Jehovas hus på. Vi ønsker også å være ivrige og iherdige i arbeidet med å forkynne om Riket og gjøre disipler. Enten vi er unge eller gamle, vil vi oppnå mange goder når vi anstrenger oss for å leve opp til de rene normene som er knyttet til vår tilbedelse. Og vi vil fortsette å være kjent som et folk som er «nidkjært til gode gjerninger». – Tit 2:14.
[Fotnote]
^ avsn. 4 Det kan være at Asa fjernet de offerhaugene som hadde tilknytning til tilbedelsen av falske guder, men ikke de offerhaugene hvor folk tilbad Jehova. Eller det kan være at offerhaugene ble gjenoppbygd i den siste delen av Asas regjeringstid, og at disse ble fjernet av hans sønn Jehosjafat. – 1. Kong 15:14; 2. Krøn 15:17.
Hva har du lært av eksempler fra Bibelen og fra vår tid om
• hvordan du kan vise nidkjærhet og iver når det gjelder forkynnelse og undervisning?
• hvordan unge kristne kan være ’nidkjære til gode gjerninger’?
• hvordan man kan frigjøre seg fra nedbrytende vaner?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 13]
Bruker du Bibelen regelmessig når du forkynner?
[Bilde på side 15]
Det at du lærer et annet språk på skolen, kan hjelpe deg til å utvide din tjeneste