Hvordan man kan leve lykkelig som enslig

«OG SÅ giftet de seg og levde lykkelig alle sine dager.» Slik slutter mange eventyrfortellinger. Romantiske filmer og romaner formidler ofte det samme budskapet – at de som gifter seg, endelig blir lykkelige! I de fleste kulturer blir dessuten unge voksne utsatt for et giftepress. «Folk får deg til å føle at det eneste målet en jente skal ha, er å bli gift,» sa Debby da hun var midt i 20-årene. «De gir uttrykk for den tanken at livet begynner først når man blir gift.»

Et åndelig menneske har ikke en slik ensidig oppfatning. Selv om det var normen blant israelittene at man giftet seg, forteller Bibelen om enslige menn og kvinner som levde svært meningsfylte liv. I dag velger noen kristne å leve som enslige, mens mange andre forblir enslige på grunn av omstendighetene. Uansett hva som er grunnen til at en kristen ikke er gift, finnes det et viktig spørsmål: Hvordan kan han eller hun leve lykkelig som enslig?

Jesus giftet seg ikke, noe som er høyst forståelig i betraktning av det oppdraget han hadde fått. Han sa til sine disipler at også noen av hans etterfølgere ville «gi rom for» den enslige stand. (Matt 19:10–12) Jesus viste altså at en forutsetning for å leve lykkelig som enslig er at man godtar, eller gir rom for, denne levemåten i sitt sinn og hjerte.

Gjelder Jesu veiledning bare en som bevisst har valgt den enslige stand for å kunne konsentrere seg fullt ut om teokratisk virksomhet? (1. Kor 7:34, 35) Ikke nødvendigvis. Tenk på situasjonen til en kristen som har lyst til å gifte seg, men som for tiden ikke finner en passende ektefelle. «Nylig var det en kollega som ikke er et Jehovas vitne, som helt uventet fridde til meg,» fortalte Ana, en enslig søster i 30-årene. «Jeg ble på en måte smigret, men jeg undertrykte straks den følelsen, for jeg vil bare gifte meg med en som vil hjelpe meg til å nærme meg Jehova.»

Ønsket om å gifte seg «i Herren» hjelper mange søstre som Ana til å unngå å gifte seg med en ikke-troende. * (1. Kor 7:39; 2. Kor 6:14) Av respekt for Guds veiledning gir de rom for den enslige stand, i hvert fall inntil videre. Hvordan kan de oppnå lykke i en slik situasjon?

Lær å ha et positivt syn på saken

Evnen til å godta en situasjon som ikke virker særlig ideell, avhenger for en stor del av den innstillingen man har. «Jeg setter pris på det jeg har, og lar være å drømme om det jeg ikke har,» sier Carmen, en enslig søster i 40-årene. Det kan riktignok forekomme at vi opplever ensomhet eller frustrasjon. Men vissheten om at mange andre i vårt verdensomfattende brorskap opplever lignende ting, kan oppmuntre oss til å se framtiden tillitsfullt i møte. Jehova har  hjulpet mange til å leve lykkelig som ugift og takle andre utfordringer. – 1. Pet 5:9, 10.

Mange kristne brødre og søstre har oppdaget at det finnes en positiv side ved å være enslig. «Jeg tror nøkkelen til å være lykkelig er å kunne glede seg over de positive sidene ved en hvilken som helst situasjon man befinner seg i,» sier Ester, en enslig søster i midten av 30-årene. «Jeg er sikker på at Jehova ikke vil holde noe godt tilbake fra meg hvis jeg setter Rikets interesser på førsteplassen, uansett om jeg blir gift eller ikke,» tilføyer Carmen. (Sal 84:11) «Livet er vel ikke blitt akkurat slik jeg hadde tenkt meg, men jeg er lykkelig og kommer til å fortsette å være det.»

Bibelske personer som var enslige

Jeftas datter hadde ikke planlagt å forbli enslig. Men hennes fars løfte medførte at hun måtte tjene ved templet fra ungdommen av. Dette uventede oppdraget kullkastet utvilsomt hennes egne planer og stred mot hennes naturlige følelser. Da hun forstod at hun ikke kom til å bli gift og få barn, sørget hun i to måneder. Ikke desto mindre godtok hun sin nye situasjon og tjente villig resten av livet. Hvert år pleide andre israelittiske kvinner å prise henne for hennes selvoppofrende innstilling. – Dom 11:36–40.

Noen som i bokstavelig forstand var evnukker på Jesajas tid, kan ha vært skuffet over sin situasjon. Bibelen sier ikke noe om hvordan de ble evnukker. Som evnukker kunne de ikke bli fullverdige medlemmer av Israels menighet, og de kunne heller ikke gifte seg og bli fedre. (5. Mos 23:1) Men Jehova forstod hvordan de følte det, og han roste dem for deres helhjertete lydighet mot hans pakt. Han sa at han ville gi dem «et minnesmerke» og «et navn til uavgrenset tid» i hans hus. Disse trofaste evnukkene fikk med andre ord et sikkert håp om å få leve evig under Jesu messianske styre. Jehova ville aldri glemme dem. – Jes 56:3–5.

Jeremia var i en helt annen situasjon. Etter at Gud hadde gitt Jeremia i oppdrag å tjene som profet, sa han at Jeremia skulle forbli enslig på grunn av de kritiske tidene han levde i, og på grunn av det oppdraget han fikk. «Du skal ikke ta deg en hustru,» sa Jehova, «og du skal ikke få sønner og døtre på dette sted.» (Jer 16:1–4) Bibelen forteller ikke hva Jeremia syntes om disse instruksene, men den viser tydelig at han var en mann som fant glede i Jehovas ord. (Jer 15:16) Da Jeremia senere opplevde den fryktelige beleiringen av Jerusalem, som varte i 18 måneder, forstod han utvilsomt hvor fornuftig det var å adlyde Jehovas befaling om å forbli enslig. – Klag 4:4, 10.

Hvordan du kan få et mer meningsfylt liv

De ovennevnte bibelske personene var enslige, men de gledet seg over Jehovas støtte og engasjerte seg i tjenesten for ham. Også i dag kan meningsfylt virksomhet bidra mye til å gjøre livet rikere. Bibelen forutsa at de kvinnene som kunngjør det gode budskap, skulle bli en stor hær. (Sal 68:11) Blant disse skarene finnes det tusenvis av enslige søstre. Som følge av at deres tjeneste har båret frukt, er mange av dem blitt  velsignet med åndelige sønner og døtre. – Mark 10:29, 30; 1. Tess 2:7, 8.

«Pionertjenesten gir livet mitt mål og mening,» sier Loli, som har vært pioner i 14 år. «Som enslig søster lever jeg et travelt og aktivt liv, som hjelper meg til å unngå ensomhet. Jeg føler meg tilfreds ved slutten av hver dag fordi jeg kan se at min tjeneste virkelig er til hjelp for folk. Det gir meg stor glede.»

Mange søstre har kunnet lære seg et nytt språk og utvide sin tjeneste ved å forkynne for fremmedspråklige. «I den byen jeg bor i, finnes det tusenvis av utlendinger,» sier Ana, som ble nevnt tidligere. Hun liker å forkynne for personer som snakker fransk. «Etter at jeg lærte meg fransk, slik at jeg kan få samtaler med mange av dem, har det åpnet seg et nytt felt for meg, og forkynnelsesarbeidet er blitt veldig interessant.»

Ettersom det å være enslig ofte innebærer færre forpliktelser, har noen dratt nytte av situasjonen ved å tjene der behovet er større. «Jeg tror fullt og fast at jo mer vi gjør i tjenesten for Jehova, desto lettere blir det å få nære venner og føle at andre bryr seg om oss,» sier Lidiana, en enslig søster i midten av 30-årene som har tjent i andre land på steder med større behov. «Jeg har fått mange nære venner som har forskjellig bakgrunn og nasjonalitet, og disse vennskapene har gjort livet mitt mye rikere.»

Bibelen forteller at evangelisten Filip hadde fire ugifte døtre som profeterte. (Apg 21:8, 9) De må ha hatt den samme nidkjære innstilling som sin far. Kan det være at de brukte sin evne til å profetere til gagn for andre kristne i Cæsarea? (1. Kor 14:1, 3) I vår tid er det også mange enslige søstre som er til oppmuntring for andre ved å være regelmessig til stede på kristne møter og delta i dem.

Lydia var en kristen i Filippi i det første århundre som får rosende omtale i Bibelen for sin gjestfrihet. (Apg 16:14, 15, 40) Lydia – som muligens var enslig eller enke – hadde en gavmild innstilling som førte til at hun fikk del i oppbyggende samvær med slike reisende tilsynsmenn som Paulus, Silas og Lukas. Å ha en slik innstilling bringer lignende velsignelser i vår tid.

Behovet for å bli vist kjærlighet

Ved siden av at vi alle ønsker å fylle livet med meningsfylt virksomhet, har vi et behov for å bli vist kjærlighet og hengivenhet. Hvordan kan enslige få dekket dette behovet? For det første er Jehova alltid rede til å vise oss kjærlighet, gi oss styrke og lytte til oss. Kong David følte seg til tider «ensom og nødstilt», men han visste at han alltid kunne vende seg til Jehova for å få støtte. (Sal 25:16; 55:22) «Hvis min egen far og min egen mor forlot meg, ja, da ville Jehova selv ta meg opp,» skrev han. (Sal 27:10) Gud innbyr alle sine tjenere til å nærme seg ham og bli hans fortrolige venner. – Sal 25:14; Jak 2:23; 4:8.

Innenfor det verdensomfattende brorskapet kan vi i tillegg finne åndelige fedre, mødre, brødre og søstre som vil berike livet vårt ved å vise oss kjærlighet. (Matt 19:29; 1. Pet 2:17) Mange enslige kristne finner stor tilfredshet i å følge eksemplet til Dorkas, som «var rik på gode gjerninger og gav mange barmhjertighetsgaver». (Apg  9:36, 39) «Uansett hvor jeg kommer, ser jeg etter sanne venner i menigheten som vil være glad i meg og støtte meg når jeg føler meg nede,» forteller Loli. «For å styrke slike vennskap prøver jeg å vise andre kjærlighet og interesse. Jeg har tjent i åtte forskjellige menigheter og har alltid funnet sanne venner. I mange tilfeller er de ikke søstre på min egen alder – noen av dem er bestemødre, andre er tenåringer.» I alle menigheter finnes det noen som trenger å bli vist hengivenhet og føle fellesskap. Det at vi viser oppriktig interesse for slike personer, kan være til stor hjelp for dem og kan dekke vårt eget behov for å vise og bli vist kjærlighet. – Luk 6:38.

Gud glemmer ikke

Bibelen viser at alle kristne må bringe ofre av et eller annet slag fordi vi lever i vanskelige tider. (1. Kor 7:29–31) De som forblir enslige fordi de er fast bestemt på å adlyde Guds bud om at man bare skal gifte seg i Herren, fortjener virkelig å bli vist spesiell respekt og omtanke. (Matt 19:12) Men dette rosverdige offeret betyr ikke at de ikke kan glede seg fullt ut over livet.

«Jeg lever et tilfredsstillende liv som er basert på mitt forhold til Jehova og min tjeneste for ham,» sier Lidiana. «Jeg kjenner ektepar som er lykkelige, og andre som er ulykkelige. Den kjensgjerningen overbeviser meg om at min lykke ikke er avhengig av om jeg noen gang blir gift eller ikke.» Som Jesus påpekte, kommer lykke først og fremst av at man gir av seg selv og tjener andre, noe alle kristne kan gjøre. – Joh 13:14–17; Apg 20:35.

Vår fremste kilde til glede er uten tvil vår visshet om at Jehova vil velsigne oss for ethvert offer vi bringer for å kunne gjøre hans vilje. Bibelen forsikrer oss: «Gud er ikke urettferdig, så han skulle glemme deres arbeid og den kjærlighet dere har vist mot hans navn.» – Hebr 6:10.

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 25]

«Jeg setter pris på det jeg har, og lar være å drømme om det jeg ikke har.» – Carmen

[Bilde på side 26]

Loli og Lidiana gleder seg over å tjene der behovet er større

[Bilde på side 27]

Gud innbyr alle sine tjenere til å nærme seg ham