Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Følger du kjærlighetens «langt bedre vei»?

Følger du kjærlighetens «langt bedre vei»?

Følger du kjærlighetens «langt bedre vei»?

«GUD er kjærlighet.» Disse ordene av apostelen Johannes viser hva som er Guds mest fremtredende egenskap. (1. Joh 4:8) Det er Guds kjærlighet til menneskene som gjør det mulig for oss å nærme oss ham og ha et personlig forhold til ham. Hvordan blir vi ellers berørt av Guds kjærlighet? Det er blitt sagt: «Vi blir formet av det vi elsker.» Det er sant. Men det er også sant at vi blir formet av dem vi elsker, og av dem som elsker oss. Ettersom vi er skapt i Guds bilde, kan vi gjenspeile Guds kjærlighet i vårt eget liv. (1. Mos 1:27) Apostelen Johannes skrev i tråd med dette at vi elsker Gud «fordi han elsket oss først». – 1. Joh 4:19.

Fire ord som beskriver kjærlighet

Apostelen Paulus kalte kjærligheten den «langt bedre vei». (1. Kor 12:31) Hvorfor beskrev han kjærlighet på den måten? Hva slags kjærlighet var det Paulus siktet til? For å finne ut av det skal vi se litt nærmere på ordet «kjærlighet».

Grekerne i gammel tid hadde fire grunnleggende ord, brukt i forskjellige former, for å beskrive kjærlighet, nemlig storgẹ, ẹros, filịa og agạpe. Av disse er det ordet agạpe som blir brukt for å beskrive den Gud som «er kjærlighet». * Professor William Barclay skriver om denne kjærligheten: «Agạpe har med sinnet å gjøre; det er ikke bare en følelse som oppstår av seg selv i vårt hjerte; det er et prinsipp som vi bevisst lever etter. Agạpe har i høyeste grad med viljen å gjøre.» (New Testament Words) I denne sammenheng er agạpe den kjærlighet som er styrt av eller basert på prinsipper, men den blir likevel ofte knyttet til sterke følelser. Det finnes både gode og dårlige prinsipper, og det er opplagt at de kristne bør la seg lede av gode prinsipper. Slike prinsipper har Jehova Gud selv latt nedskrive i Bibelen. Når vi sammenligner Bibelens beskrivelser av agạpe med de andre ordene Bibelen bruker for å beskrive kjærlighet, vil vi bedre forstå den kjærlighet vi bør vise.

Kjærlighet innenfor familien

Det føles godt å tilhøre en varm og sammensveiset familie. Storgẹ var det greske ordet som ofte ble brukt om den naturlige hengivenhet som medlemmer av samme familie ofte føler for hverandre. De kristne bestreber seg på å vise kjærlighet overfor medlemmer av sin familie. Paulus forutsa at folk flest i de siste dager skulle være «uten naturlig hengivenhet». * – 2. Tim 3:1, 3.

Den naturlige kjærlighet som burde finnes mellom familiemedlemmer, er dessverre ofte ikke til stede i dagens verden. Hvorfor er det så mange vordende mødre som får framkalt abort? Hvorfor er det så mange familier som ikke bryr seg om sine aldrende foreldre? Hvorfor er det stadig flere som skiller seg? Jo, fordi de mangler naturlig hengivenhet.

Bibelen lærer dessuten at «hjertet er mer forrædersk enn noe annet». (Jer 17:9) Kjærlighet innenfor familien har forbindelse med vårt hjerte og våre følelser. Interessant nok brukte Paulus ordet agạpe for å beskrive den kjærlighet en mann bør vise sin kone. Paulus sammenlignet denne kjærligheten med den kjærlighet Kristus viser menigheten. (Ef 5:28, 29) Denne kjærligheten er basert på prinsipper som er fastsatt av Jehova, han som er opphavet til familieordningen.

Oppriktig kjærlighet til familiemedlemmer motiverer oss til å bry oss om våre tilårskomne foreldre, og foreldre blir motivert til å påta seg sitt ansvar overfor barna sine. Foreldre blir også motivert til å gi barna kjærlig rettledning når det trengs, og de unngår å la seg lede av sentimentale følelser, noe som ofte resulterer i en altfor ettergivende holdning overfor barna. – Ef 6:1–4.

Romantisk kjærlighet og bibelske prinsipper

Den fysiske kjærligheten mellom en mann og en kvinne i et ekteskap er virkelig en gave fra Gud. (Ordsp 5:15–17) Men ordet ẹros, som betegner romantisk kjærlighet, ble ikke brukt av dem som ble inspirert av Gud til å nedskrive Bibelen. Hvorfor ikke? For en del år siden stod det i Vakttårnet: «I vår tid synes hele verden å begå den samme feil som de gamle grekere. De tilba Eros som gud, bøyde seg ned for hans alter og ofret til ham. . . . Historien viser imidlertid at en slik tilbedelse av sanselig kjærlighet bare førte til forfall, utsvevelser og oppløsning. Dette er kanskje grunnen til at Bibelens skribenter ikke brukte dette ordet.» For at vi skal kunne unngå å bli involvert i et forhold som utelukkende er basert på fysisk tiltrekning, må vi holde romantiske følelser under kontroll ved hjelp av bibelske prinsipper. Spør deg selv: Er det likevekt mellom mine romantiske følelser og den sanne kjærlighet jeg har til den jeg har et forhold til?

Unge mennesker som holder fast ved bibelske prinsipper, vil kunne holde seg moralsk rene i «ungdommens blomstring», når de seksuelle drifter ofte er svært sterke. (1. Kor 7:36; Kol 3:5) Vi betrakter ekteskapet som en hellig gave fra Jehova. Jesus sa om dem som er gift: «Det som Gud har forent i samme åk, skal ikke noe menneske skille.» (Matt 19:6) Ektefeller holder ikke sammen bare så lenge de føler seg tiltrukket av hverandre. De tar sitt ekteskapsløfte alvorlig. Når vi får problemer i ekteskapet, forsøker vi ikke å finne en lettvint måte å komme ut av det på, men vi bestreber oss oppriktig på å legge kristne egenskaper for dagen for å få et lykkelig familieliv. Slike anstrengelser bringer varig lykke. – Ef 5:33; Hebr 13:4.

Kjærlighet blant venner

Livet ville ha vært kjedelig uten venner! Et bibelsk ordspråk sier: «Det finnes en venn som henger fastere ved enn en bror.» (Ordsp 18:24) Jehova vil at vi skal ha sanne venner. David og Jonatan var som kjent nær knyttet til hverandre. (1. Sam 18:1) Og Bibelen sier at Jesus «nærte hengivenhet» for apostelen Johannes. (Joh 20:2) Det greske ordet som blir gjengitt med «hengivenhet» eller «vennskap», er filịa. Det er ikke noe galt i å ha en nær venn i menigheten. Men i 2. Peter 1:7 blir vi oppfordret til å føye kjærlighet (agạpe) til vår «broderlige hengivenhet» (filadelfịa, et ord som er sammensatt av ordet fịlos, det greske ordet for «venn», og ordet adelfọs, det greske ordet for «bror»). For å kunne bevare et godt vennskap må vi følge denne veiledningen. Vi bør spørre oss selv: Er det likevekt mellom den hengivenhet jeg nærer for venner, og bibelske prinsipper?

Guds Ord hjelper oss til å unngå å være partiske når vi har med våre venner å gjøre. Vi kan ikke ha to sett normer: ett som er relativt overbærende når det gjelder våre venner, og et annet som er strengere når det gjelder dem som ikke er våre venner. Vi benytter oss heller ikke av smiger for å få venner. Det aller viktigste er at vi ved å anvende bibelske prinsipper får den skjelneevne vi trenger for å kunne være selektive i vårt valg av venner, og for å kunne unngå dårlig omgang, som ødelegger gode vaner. – 1. Kor 15:33.

Et unikt kjærlighetens bånd!

Det bånd som forener de kristne, er virkelig unikt! Apostelen Paulus skrev: «La deres kjærlighet være uten hykleri. . . . Ha i broderkjærlighet inderlig hengivenhet for hverandre.» (Rom 12:9, 10) De kristne viser virkelig ’kjærlighet (agạpe) uten hykleri’. Denne kjærligheten er ikke bare en følelse som veller opp i våre hjerter. Den er fast forankret i bibelske prinsipper. Paulus snakker imidlertid også om «broderkjærlighet» (filadelfịa) og «inderlig hengivenhet» (filọstorgos, et ord som er sammensatt av fịlos og storgẹ). Med ordet «broderkjærlighet» siktes det ifølge en greskkyndig til «hengiven kjærlighet, å vise godhet, medfølelse, å tilby hjelp». En kombinasjon av denne formen for kjærlighet og agạpe fremmer et nært fellesskap mellom Jehovas tilbedere. (1. Tess 4:9, 10) Det andre uttrykket, som er gjengitt med «inderlig hengivenhet», forekommer bare én gang i Bibelen på gresk og viser til et nært, fortrolig forhold, som i en familie. *

Det bånd som forener de sanne kristne, er en kombinasjon av kjærlighet innenfor familien, hengivenhet for sanne venner og kjærlighet basert på bibelske prinsipper. Den kristne menighet er ikke en selskapsklubb eller en verdslig organisasjon, men en sammensveiset familie som er forent i tilbedelsen av Jehova Gud. Vi kaller våre trosfeller brødre og søstre og betrakter dem også som det. De er en del av vår åndelige familie, vi er glad i dem som venner, og den måten vi oppfører oss på overfor hverandre, er alltid i harmoni med bibelske prinsipper. Måtte vi alle fortsette å styrke det kjærlighetens bånd som forener og kjennetegner den sanne kristne menighet. – Joh 13:35.

[Fotnoter]

^ avsn. 5 Agạpe eller det tilhørende verbet blir også brukt i negative sammenhenger. – Joh 3:19; 12:43; 2. Tim 4:10; 1. Joh 2:15–17.

^ avsn. 7 Uttrykket «uten naturlig hengivenhet» er en gjengivelse av en form av ordet storgẹ med det negative prefikset a, som betyr «uten». – Se også Romerne 1:31.

^ avsn. 18 I Ny verden-oversettelsen er det også andre greske ord som blir gjengitt med «inderlig hengivenhet». I denne oversettelsen forekommer derfor uttrykket «inderlig hengivenhet» ikke bare i Romerne 12:10, men også i Filipperne 1:8 og i 1. Tessaloniker 2:8.

[Uthevet tekst på side 12]

Hvordan bidrar du til å styrke det kjærlighetens bånd som forener oss?