Ta imot med takknemlighet – gi helhjertet

JEHOVA, vår kjærlige, himmelske Far, viser oss personlig interesse. Guds Ord forsikrer oss om at han har stor omsorg for alle sine tjenere. (1. Pet 5:7) Én ting Jehova gjør for å vise omsorg, er å gi oss forskjellige former for støtte for å hjelpe oss til å tjene ham trofast. (Jes 48:17) Særlig når vi møter problemer som gjør oss frustrert, ønsker Jehova at vi skal gjøre bruk av den hjelpen han skaffer til veie. Moseloven illustrerer denne sannheten.

Under ordningen med Loven sørget Jehova for kjærlig hjelp til «den nødstilte», for eksempel foreldreløse, enker og fastboende utlendinger. (3. Mos 19:9, 10; 5. Mos 14:29) Han vet at noen av hans tjenere kan ha behov for å få hjelp fra sine trosfeller. (Jak 1:27) Så ingen av hans tjenere behøver å nøle med å ta imot hjelp fra dem som Jehova ansporer til å gi slik støtte. Men når vi tar imot hjelp, ønsker vi å gjøre det i den rette ånd.

Guds Ord framhever også at Guds folk har anledning til å gi. Tenk på beretningen om den fattige enken som Jesus så i templet i Jerusalem. (Luk 21:1–4) Hun drog sannsynligvis nytte av de kjærlige ordningene for enker som var beskrevet i Jehovas lov. Men selv om denne enken var fattig, blir hun ikke husket som en som tok imot, men som en som gav. Hennes gavmilde innstilling må ha gjort henne lykkelig, for som Jesus sa, er det «større lykke ved å gi enn ved å få». (Apg 20:35) Hvordan kan du med denne sannheten i tankene ’gjøre det til en vane å gi’ og erfare den lykke dette medfører? – Luk 6:38.

«Hva skal jeg gi Jehova til gjengjeld?»

Salmisten spurte seg selv: «Hva skal jeg gi Jehova til gjengjeld for alle hans velgjerninger mot meg?» (Sal 116:12) Hvilke velgjerninger hadde han nytt godt av? Jehova hadde holdt ham oppe i en tid med «trengsel og sorg». Han hadde dessuten «reddet [hans] sjel fra døden». Nå ønsket salmisten å gi Jehova noe til gjengjeld. Hva kunne han gjøre? Han sa: «Mine løfter skal jeg innfri til Jehova.» (Sal 116:3, 4, 8, 10–14) Han bestemte seg for å holde alle de høytidelige løftene han hadde gitt Jehova, og oppfylle alle sine forpliktelser overfor ham.

Du kan gjøre det samme. Hvordan? Ved å følge en kurs i livet som til alle tider er i samsvar med Guds lover og prinsipper. Forviss deg derfor om at din tilbedelse av Jehova alltid er det viktigste i livet ditt, og at du lar Guds ånd lede deg i alt du gjør. (Fork 12:13; Gal 5:16–18) Du kan selvfølgelig aldri gjengjelde Jehova fullt ut for alt han har gjort for deg. Likevel ’gleder det Jehovas hjerte’ å se at du gir helhjertet av deg selv i tjenesten for ham. (Ordsp 27:11) For et enestående  privilegium det er å glede Jehova på denne måten!

Gjør det som er til beste for menigheten

Du er utvilsomt enig i at den kristne menighet har vært til nytte for deg på mange måter. Gjennom menigheten har Jehova gitt deg en overflod av åndelig føde. Du ble kjent med den sannhet som frigjorde deg fra religiøs villfarelse og åndelig mørke. (Joh 8:32) På menighetsmøter og stevner som ble arrangert av «den tro og kloke slave», fikk du den kunnskap som fører til evig liv på en paradisisk jord uten smerte og lidelse. (Matt 24:45–47) Kan du overhodet begynne å telle alle de velsignelsene du har fått – og kommer til å få – gjennom Guds menighet? Hva kan du gi menigheten til gjengjeld?

Apostelen Paulus skrev: «Hele legemet [bidrar] til legemets vekst – ved å være harmonisk sammenføyd og bli brakt til å samarbeide gjennom hvert ledd som gir det som trengs, i samsvar med den funksjon hvert enkelt lem fyller i tilbørlig mål – så det kan bygge seg selv opp i kjærlighet.» (Ef 4:15, 16) Selv om dette skriftstedet først og fremst gjelder de salvede kristne, beskriver det et prinsipp som kan anvendes på alle kristne i dag. Ja, hvert medlem av menigheten kan bidra til menighetens velferd og framgang. På hvilke måter?

Vi kan gå inn for at vi alltid skal være en kilde til oppmuntring og åndelig styrke for andre. (Rom 14:19) Vi kan også bidra til «legemets vekst» ved å framelske Guds ånds frukt i all vår omgang med våre trosfeller. (Gal 5:22, 23) Og vi kan se etter anledninger til å «gjøre det som er godt, mot alle, men særlig mot dem som er beslektet med oss i troen». (Gal 6:10; Hebr 13:16) Alle i menigheten – brødre og søstre, unge og gamle – kan være med på å ’bygge opp legemet i kjærlighet’.

I tillegg kan vi bruke våre evner, krefter og ressurser på å delta i det livreddende arbeidet som menigheten utfører. «Dere har fått det for intet,» sa Jesus Kristus. Hvordan bør vi reagere på det? «Gi det for intet,» sa han. (Matt 10:8) Delta derfor fullt ut i det viktige arbeidet med å forkynne om Riket og gjøre disipler. (Matt 24:14; 28:19, 20) Har du begrensede muligheter til å gjøre dette? Husk den fattige enken som Jesus omtalte. Det hun gav, var svært begrenset. Likevel sa Jesus at hun gjorde mer enn alle de andre. Hun gav alt det hun kunne i sin livssituasjon. – 2. Kor 8:1–5, 12.

Ta imot i den rette ånd

Det kan imidlertid forekomme at du har behov for å få støtte fra menigheten. Nøl aldri med å ta imot den hjelp menigheten kan tilby, når du sliter med de problemene denne ordning bringer med seg. Jehova har sørget for at det finnes kvalifiserte og omsorgsfulle menn som er ’hyrder for menigheten’, og som kan hjelpe deg når du gjennomgår prøvelser og trengsler. (Apg 20:28) De eldste og andre i menigheten vil gjerne trøste, støtte og beskytte deg i vanskelige tider. – Gal 6:2; 1. Tess 5:14.

Pass imidlertid på at du tar imot nødvendig hjelp i den rette ånd. Vær alltid takknemlig for den støtten du får. Se på slik hjelp fra trosfeller som et uttrykk for Guds ufortjente godhet. (1. Pet 4:10) Hvorfor er dette så viktig? Fordi vi ikke ønsker å ta imot hjelp på den måten mange i verden gjør det – uten å vise noen takknemlighet.

Vær likevektig og rimelig

I sitt brev til menigheten i Filippi skrev Paulus dette om Timoteus: «Jeg har ingen som har et slikt sinnelag som han, ingen  som så oppriktig vil ha omsorg for det som angår dere.» Men så tilføyde han: «Alle de andre søker sine egne interesser, ikke dem som hører Kristus Jesus til.» (Fil 2:20, 21) Ettersom Paulus kom med en slik alvorlig betraktning, kan vi spørre: Hvordan kan vi i vår tid unngå å bli for opptatt av våre «egne interesser»?

Vi må aldri være forlangende når vi ber andre i menigheten om å bruke tid og krefter på å hjelpe oss til å takle våre problemer. Hvorfor ikke? Tenk over dette: Vi ville utvilsomt bli dypt takknemlige hvis en bror gav oss materiell støtte for å hjelpe oss i en kritisk situasjon. Men ville vi forlange å få slik materiell hjelp fra ham? Selvsagt ikke. Dette kan vi overføre på den hjelp vi får ved at andre gir av sin tid. Selv om våre kjærlige brødre alltid er glad for å kunne hjelpe oss, må vi være likevektige og rimelige med hensyn til hva vi venter av dem. Alt det våre trosfeller gjør for å hjelpe oss gjennom en vanskelig tid, ønsker vi jo at de skal gjøre villig.

Det er ingen tvil om at dine kristne brødre og søstre alltid vil være rede og villig til å hjelpe deg. Likevel kan det hende at de simpelthen ikke er i stand til å dekke alle dine behov. Hvis det skulle skje, kan du være sikker på at Jehova vil holde deg oppe under enhver form for prøvelse du måtte gjennomgå, akkurat som han holdt salmisten oppe. – Sal 116:1, 2; Fil 4:10–13.

Du bør altså ikke nøle med å ta takknemlig imot all den hjelp Jehova sørger for at du får – særlig i vanskelige tider. (Sal 55:22) Han ønsker at du skal gjøre det. Men han ønsker også at du skal være «en glad giver». Vær derfor fast «besluttet i [ditt] hjerte» på å støtte den sanne tilbedelse ved å gi det du kan i din livssituasjon. (2. Kor 9:6, 7) På den måten kan du gjøre begge deler – ta imot med takknemlighet og gi helhjertet.

[Ramme/bilder på side 31]

«Hva skal jeg gi Jehova til gjengjeld for alle hans velgjerninger mot meg?» – Sal 116:12

▪ Skap anledninger til å «gjøre det som er godt, mot alle»

▪ Vær en kilde til oppmuntring og åndelig styrke for andre

▪ Delta i arbeidet med å gjøre disipler i den grad du kan i din livssituasjon