Evig liv på jorden – et håp som Kristus forkynte?
Evig liv på jorden – et håp som Kristus forkynte?
«[Gud] skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer.» – ÅP 21:4.
1, 2. Hvordan vet vi at mange jøder i det første århundre hadde håp om å leve evig på jorden?
EN RIK og framstående ung mann løp bort til Jesus, falt på kne for ham og spurte: «Gode Lærer, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» (Mark 10:17) Den unge mannen spurte om å arve evig liv – evig liv hvor? Som vi drøftet i den forrige artikkelen, hadde Gud flere hundre år tidligere gitt jødene håp om en oppstandelse og evig liv på jorden. Mange av jødene i det første århundre hadde fremdeles det håpet.
2 Marta, en av Jesu venner, hadde oppstandelse til liv på jorden i tankene da hun sa om sin avdøde bror: «Jeg vet at han skal oppstå i oppstandelsen på den siste dag.» (Joh 11:24) Saddukeerne på den tiden trodde riktignok ikke på oppstandelsen. (Mark 12:18) Historikeren George Foot Moore skriver imidlertid: «Skrifter . . . fra det andre og det første århundre før vår tidsregning bekrefter troen på at de døde fra tidligere generasjoner skal bli brakt tilbake til liv igjen på jorden ved det forventede vendepunkt i verdenshistorien.» (Judaism in the First Centuries of the Christian Era) Den rike mannen som kom til Jesus, ønsket altså å oppnå evig liv på jorden.
3. Hvilke spørsmål skal vi se nærmere på i denne artikkelen?
3 I dag er det mange religionssamfunn og teologer som mener at håpet om å leve evig på jorden ikke er en kristen lære. De fleste mennesker håper at de skal leve videre i åndeverdenen etter døden. Så når de støter på uttrykket «evig liv» i De kristne greske skrifter, tror mange at det alltid sikter til liv i himmelen. Men er dette riktig? Hva mente Jesus da han snakket om evig liv? Hva trodde disiplene? Holder De kristne greske skrifter fram håpet om evig liv på jorden?
Evig liv «i gjenskapelsen»
4. Hva skal skje «i gjenskapelsen»?
4 Bibelen lærer at salvede kristne skal bli oppreist for å herske over jorden fra himmelen. (Luk 12:32; Åp 5:9, 10; 14:1–3) Men da Jesus snakket om evig liv, hadde han ikke alltid bare den gruppen i tankene. Tenk på det Jesus sa til disiplene etter at den rike unge mannen hadde gått bedrøvet bort da han var blitt oppfordret til å forlate det han eide, og bli en etterfølger av Jesus. (Les Matteus 19:28, 29.) Jesus sa til apostlene at de skulle være blant dem som skulle regjere som konger og dømme «Israels tolv stammer», det vil si, den verden av mennesker som ikke skal regjere i himmelen. (1. Kor 6:2) I tillegg sa han at «enhver» som følger ham, skal «arve evig liv». Alt dette skal skje «i gjenskapelsen».
5. Hvordan vil du definere «gjenskapelsen»?
5 Hva mente Jesus med «gjenskapelsen»? Det greske uttrykket er oversatt med «den nye verden» i en fotnote i bibeloversettelsen Bibelen – Guds Ord (1997). Andre oversettelser gjengir det med «da alt blir gjort nytt» (The Jerusalem Bible) og «når alt fornyes». (The Holy Bible–New International Version) Siden Jesus brukte uttrykket uten å gi noen nærmere forklaring, siktet han tydeligvis til det som jødene hadde håpet på i århundrer – at det skulle finne sted en gjenskapelse av forholdene på jorden, slik de hadde vært i Edens hage før Adam og Eva syndet. Gjenskapelsen vil finne sted som en oppfyllelse av Guds løfte: «Jeg skaper nye himler og en ny jord.» – Jes 65:17.
6. Hva kan lignelsen om sauene og geitene lære oss om håpet om evig liv?
6 Jesus nevnte også evig liv da han snakket om avslutningen på tingenes ordning. (Matt 24:1–3) Han sa: «Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sette seg på sin herlige trone. Og alle nasjonene skal bli samlet framfor ham, og han skal skille menneskene fra hverandre, liksom en hyrde skiller sauene fra geitene.» De som får en ugunstig dom, «skal gå bort til evig avskjærelse, men de rettferdige til evig liv». «De rettferdige», som får evig liv, er de som lojalt støtter Kristi åndssalvede «brødre». (Matt 25:31–34, 40, 41, 45, 46) Siden de salvede er utvalgt til å regjere i det himmelske rike, må «de rettferdige» være dette rikets jordiske undersåtter. Bibelen forutsa: «[Jehovas Konge] skal ha undersåtter fra hav til hav og fra Elven til jordens ender.» (Sal 72:8) Disse undersåttene vil kunne glede seg over evig liv på jorden.
Hva viser Johannesevangeliet?
7, 8. Hvilke to forskjellige håp snakket Jesus med Nikodemus om?
7 I Matteus’, Markus’ og Lukas’ evangelium bruker Jesus uttrykket «evig liv» ved de anledningene som er nevnt. Johannes’ evangelium siterer Jesu ord om evig liv 17 ganger. La oss se litt nærmere på noen av de stedene hvor uttrykket er brukt, for å se hva Jesus sa om håpet om evig liv på jorden.
8 Ifølge Johannesevangeliet var fariseeren Nikodemus den første som fikk høre Jesus snakke om evig liv. Jesus sa til ham: «Uten at noen blir født av vann og ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike.» De som kommer inn i det himmelske rike, må bli «født på ny». (Joh 3:3–5) Men Jesus stoppet ikke med det. Han fortsatte å snakke om et håp som blir holdt fram for hele verden. (Les Johannes 3:16.) Jesus tenkte på håpet om evig liv i himmelen for sine salvede etterfølgere og håpet om evig liv på jorden for andre.
9. Hvilket håp snakket Jesus om med den samaritanske kvinnen?
9 Etter at Jesus hadde snakket med Nikodemus i Jerusalem, drog han nordover til Galilea. På veien dit traff han en kvinne ved Jakobs kilde, i byen Sykar i Samaria. Han sa til henne: «Hver den som drikker av det vann som jeg vil gi ham, skal aldri noensinne bli tørst, men det vann som jeg vil gi ham, skal i ham bli en kilde med vann som veller fram for å gi evig liv.» (Joh 4:5, 6, 14) Dette vannet står for det Gud gjør for å gjenreise menneskeheten, innbefattet dem som skal bo på jorden, til evig liv. I Åpenbaringen sier Gud selv: «Enhver som tørster, vil jeg gi av kilden med livets vann for intet.» (Åp 21:5, 6; 22:17) Da Jesus snakket med den samaritanske kvinnen, snakket han derfor ikke bare om evig liv for de salvede Rikets arvinger, men også for troende mennesker som har et jordisk håp.
10. Hva sa Jesus om evig liv til sine religiøse motstandere etter at han hadde helbredet en mann ved Betsata-dammen?
10 Året etter var Jesus tilbake i Jerusalem. Der helbredet han en syk mann ved Betsata-dammen. Da noen av jødene kritiserte det han gjorde, svarte han: «Sønnen kan ikke gjøre noe som helst på eget initiativ, men bare det han ser Faderen gjøre.» Etter at Jesus hadde sagt at Faderen «har overgitt all dom til Sønnen», sa han: «Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt meg, har evig liv.» Han sa også: «Den time kommer da alle de som er i minnegravene, skal høre [Menneskesønnens] røst og komme ut – de som har gjort gode ting, til en livets oppstandelse, de som har praktisert onde ting, til en dommens oppstandelse.» (Joh 5:1–9, 19, 22, 24–29) Jesus forklarte derved de jødene som forfulgte ham, at han var den som Gud hadde utnevnt til å oppfylle jødenes håp om evig liv på jorden, og at han skulle gjøre det ved å oppreise de døde.
11. Hvordan vet vi at håpet om evig liv på jorden er innbefattet i det Jesus sa i Johannes 6:48–51?
11 Tusener av mennesker i Galilea som ville at Jesus skulle skaffe dem brød på mirakuløst vis, begynte å følge ham. Jesus talte imidlertid til dem om en annen type brød – «livets brød». (Les Johannes 6:40, 48–51.) Han sa: «Det brød som jeg skal gi, ja, det er mitt kjød». Jesus gav sitt liv, ikke bare for dem som skal regjere sammen med ham i det himmelske rike, men også «for verdens liv». Han siktet da til den menneskeverden som det er mulig å gjenløse. «Hvis noen spiser av dette brød», det vil si, viser tro på den gjenløsende kraft Jesu offer har, vil han ha håp om evig liv. Ja, det Jesus sa om å «leve evig», innbefattet det håpet jødene hadde hatt i lang tid om å leve evig på jorden under Messias’ styre.
12. Hvilket håp viste Jesus til da han fortalte sine motstandere at ’han ville gi sine sauer evig liv’?
12 Senere, under innvielseshøytiden i Jerusalem, sa Jesus til sine motstandere: «Dere tror ikke, for dere er ikke av mine sauer. Mine sauer hører min røst, og jeg kjenner dem, og de følger meg. Og jeg gir dem evig liv.» (Joh 10:26–28) Snakket Jesus bare om liv i himmelen, eller hadde han også evig liv i et jordisk paradis i tankene? Jesus hadde nylig trøstet sine etterfølgere med ordene: «Frykt ikke, du lille hjord, for det har behaget deres Far å gi dere riket.» (Luk 12:32) Under den samme innvielseshøytiden sa Jesus imidlertid: «Jeg har andre sauer, som ikke er av denne kveen; også dem må jeg føre.» (Joh 10:16) Så det Jesus sa til disse motstanderne, gjaldt både håpet om himmelsk liv for den «lille hjord» og håpet om evig liv på jorden for millioner av «andre sauer».
Et håp som ikke trengte noen nærmere forklaring
13. Hva mente Jesus da han sa: «Du skal være med meg i Paradiset»?
13 Da Jesus hang på torturpælen med store smerter, kom han med en ugjendrivelig stadfestelse av menneskenes håp. Den ene ugjerningsmannen som var pælfestet ved siden av ham, sa: «Jesus, husk meg når du kommer i ditt rike.» Jesus lovte ham: «I sannhet sier jeg deg i dag: Du skal være med meg i Paradiset.» (Luk 23:42, 43) Ettersom denne mannen etter alt å dømme var jøde, trengte han ikke noen nærmere forklaring med hensyn til hva paradiset var. Han var kjent med håpet om evig liv på jorden i framtiden.
14. (a) Hva er det som viser at det var vanskelig for apostlene å forstå det som ble sagt om et himmelsk håp? (b) Når fikk Jesu etterfølgere en klar forståelse av det himmelske håp?
14 Det som derimot krevde en forklaring, var det Jesus sa om det himmelske håp. Da han snakket med disiplene om at han skulle til himmelen for å berede et sted for dem, forstod de ikke hva han mente. (Les Johannes 14:2–5.) «Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå,» sa han senere til dem. «Men når denne kommer, sannhetens ånd, skal han lede dere til hele sannheten.» (Joh 16:12, 13) Det var først etter pinsedagen i år 33, da Jesu etterfølgere ble salvet med Guds ånd for å bli konger i framtiden, at de forstod at deres troner skulle være i himmelen. (1. Kor 15:49; Kol 1:5; 1. Pet 1:3, 4) Håpet om en himmelsk arv var noe som ble åpenbart, og det fikk en fremtredende plass i de inspirerte brevene i De kristne greske skrifter. Men hvordan var det med menneskenes håp om evig liv på jorden? Stadfester disse brevene det?
Hva står det i de inspirerte brevene?
15, 16. Hvordan framhever brevet til hebreerne og Peters ord håpet om evig liv på jorden?
15 I Hebreerbrevet omtaler Paulus sine trosfeller som «hellige brødre, som har del i det himmelske kall». Han skriver imidlertid også at Gud har lagt «den kommende bebodde jord» under Jesus. (Hebr 2:3, 5; 3:1) «Den kommende bebodde jord» må derfor være en framtidig verdensordning på jorden under Jesu Kristi styre. Når den kommer, skal Jesus oppfylle Guds løfte: «De rettferdige skal ta jorden i eie, og de skal bo på den for evig.» – Sal 37:29.
16 Apostelen Peter ble også inspirert til å skrive om menneskenes framtid. Han skrev: «De himler og den jord som nå er, [er] spart til ild og blir holdt i forvaring til den dag da de ugudelige menneskene skal dømmes og tilintetgjøres.» (2. Pet 3:7) Hva er det som skal erstatte de regjerende himlene og det onde menneskesamfunnet som finnes nå? (Les 2. Peter 3:13.) De vil bli erstattet av «nye himler» – Guds messianske rike – og «en ny jord» – et rettferdig menneskesamfunn som består av sanne tilbedere.
17. Hvordan blir menneskehetens håp beskrevet i Åpenbaringen 21:1–4?
17 Den siste boken i Bibelen inneholder et gripende syn av menneskeheten som er blitt løftet opp til fullkommenhet. (Les Åpenbaringen 21:1–4.) Dette har vært troende menneskers håp helt siden syndefallet i Edens hage. Rettskafne mennesker kommer til å leve evig i et paradis på jorden, uten å eldes. Dette håpet er solid forankret i både De hebraiske skrifter og De kristne greske skrifter, og det styrker trofaste tjenere for Jehova den dag i dag. – Åp 22:1, 2.
Kan du forklare dette?
• Hva mente Jesus med «gjenskapelsen»?
• Hva snakket Jesus med Nikodemus om?
• Hvilket løfte gav Jesus til den ene ugjerningsmannen som var pælfestet ved siden av ham?
• Hvordan støtter Hebreerbrevet og Peters ord håpet om evig liv på jorden?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 8]
Sauelignende mennesker vil få leve evig på jorden
[Bilder på side 10]
Jesus snakket med andre om evig liv