’Jehova har latt sitt ansikt lyse mot dem’

VI MENNESKER har over 30 muskler i ansiktet. Og vi må bruke 14 muskler bare for å smile! Tenk deg hvordan en samtale ville ha foregått uten disse musklene. Tror du den ville ha vært spesielt tiltalende? Neppe. Men for dem som er døve, spiller ansiktsmusklene en mye større rolle enn bare å gjøre en samtale levende. Når man bruker disse musklene sammen med håndbevegelser, har de en stor betydning for å formidle tanker og begreper. Mange er blitt forundret over at man kan uttrykke selv kompliserte og sammensatte tanker på tegnspråk og samtidig formidle alle slags nyanser.

I den senere tid har døve over hele verden fått mulighet til å se et ansikt som er mer uttrykksfullt og levende enn det noe menneske har. Billedlig talt har de fått se «Jehovas ansikt». (Klag 2:19) Det har ikke skjedd ved en tilfeldighet. Jehova har i lang tid vist stor kjærlighet til de døve. Han gjorde det til og med så langt tilbake som på det gamle Israels tid. (3. Mos 19:14) I vår tid kan vi også tydelig se hans kjærlighet til de døve. «[Gud] vil at alle slags mennesker skal bli frelst og komme til nøyaktig kunnskap om sannheten.» (1. Tim 2:4) Mange døve har tatt til seg nøyaktig kunnskap om sannheten om Gud, og det er på den måten de billedlig talt har fått se hans ansikt. Hvordan har dette foregått uten at man har brukt det talte ord? Før vi svarer på det spørsmålet, skal vi se på hvorfor tegnspråk er så viktig for de døve.

Å se er å høre

Det finnes mange misoppfatninger når det gjelder døve og tegnspråk. La oss oppklare noen av dem. Døve kan kjøre bil. Det er veldig vanskelig for døve å munnavlese andre. Tegnspråk har ikke noe med blindeskrift å gjøre, og det er ikke det samme som pantomime. Det finnes ikke noe internasjonalt tegnspråk. Døve har faktisk forskjellige dialekter i sitt språk.

Kan døve lese? Noen leser godt, men de fleste døve har faktisk vanskeligheter med å lese. Hvorfor? Fordi det som står på en trykt side, skriver seg fra et talt språk. Tenk over hvordan et hørende barn lærer et språk. Helt fra barnet blir født, er det omgitt av personer som snakker det lokale språket. Etter kort tid kan det sette sammen ord og danne setninger. Det gjør barnet naturlig bare ved å høre språket. Så når hørende barn begynner å lese, er det egentlig bare snakk om å lære at de svarte tegnene på siden tilsvarer de lydene og ordene som de kan fra før.

Forestill deg så at du er i et fremmed land og i et lydtett rom laget av glass. Du har aldri hørt det lokale språket. Hver dag kommer lokalbefolkningen til deg og prøver å snakke til deg gjennom glasset. Du hører ikke hva de sier. Du ser bare at leppene deres beveger  seg. De forstår at du ikke skjønner noe av hva de sier, så de skriver de samme ordene på et papir og viser det til deg gjennom glasset. De regner med at du greier å forstå det. Hvor mye tror du at du ville forstått? Du hadde nok funnet ut at det ville vært nesten umulig å kommunisere i en slik situasjon. Hvorfor? Fordi det som er skrevet, representerer et språk som du aldri har hørt. Slik er også situasjonen for de fleste døve.

Tegnspråk er en perfekt kommunikasjonsform for de døve. En person bruker tegn i området foran sin egen kropp for å presentere tanker og begreper. Hans bevegelser i dette området kombinert med ansiktsuttrykk følger de grammatikalske reglene for tegnspråk. På den måten oppstår det et visuelt språk som gjør det mulig å overbringe informasjon gjennom øynene.

Ja, nesten alle de bevegelsene en døv gjør med hendene, kroppen og ansiktet mens han framfører tegn, har en mening. Ansiktsuttrykkene blir ikke brukt bare for å dramatisere. De er en nødvendig del av grammatikken på tegnspråk. La oss illustrere det: Hvis man stiller et spørsmål med øyenbrynene hevet, kan det enten bety at spørsmålet er retorisk, eller at det kan besvares med ja eller nei. Hvis øyenbrynene er senket, kan det være et hvem-, hva-, hvor-, når-, hvorfor- eller hvordan-spørsmål. Noen munnbevegelser antyder hvor stort noe er, eller hvor intenst en handling utføres. Alt etter hvordan en døv beveger på hodet, løfter på skuldrene, beveger på kinnene og blunker med øynene, kan han få fram en betydningsnyanse i tanken som overbringes.

Til sammen blir disse elementene til en språklig fryd for øynene. Når en døv som kan tegnspråk godt, bruker disse mangfoldige uttrykksformene, er han godt utrustet til å overbringe alle slags begreper – fra poetiske til tekniske, fra romantiske til humoristiske, fra konkrete til abstrakte.

Publikasjoner på tegnspråk har stor betydning

Når kunnskapen om Jehova blir presentert visuelt på tegnspråk, kan en døv forstå budskapet og «komme til tro» på Ham som står bak budskapet. Jehovas vitner har derfor gjort seg store anstrengelser for å forkynne for døve verden over og for å utgi materiale som de døve kan ha nytte av. (Rom 10:14) For tiden finnes det 58 oversetterteam rundt om i verden som oversetter til tegnspråk, og publikasjoner på DVD er tilgjengelige på 40 tegnspråk. Har alt dette arbeidet gitt gode resultater?

Jeremy, som har døve foreldre, sier: «Jeg kan huske at pappa var på soverommet i flere timer mens han nøye studerte noen få avsnitt i en Vakttårn-artikkel for å prøve å forstå dem. Plutselig kom han styrtende ut  og utbrøt begeistret: ’Jeg forstår det! Jeg forstår det!’ Han begynte så å forklare meningen i avsnittene for meg. Jeg var bare tolv år på den tiden. Jeg leste raskt over avsnittene og sa: ’Pappa, jeg tror ikke det er den riktige meningen. Det er . . . ’ Han gjorde en bevegelse for å få meg til å stoppe og gikk tilbake til rommet for å finne meningen i den skriftlige teksten selv. Jeg kommer aldri til å glemme skuffelsen i ansiktet hans og hvor mye jeg beundret ham da han gikk tilbake til soverommet. Men siden vi nå har publikasjoner på DVD på tegnspråk, er det blitt mye lettere for ham å forstå informasjonen. Det at jeg kan se hvordan ansiktet hans lyser opp når han gir uttrykk for sine følelser overfor Jehova, er noe jeg ikke tar for gitt.»

Tenk også over noe som et ektepar som er Jehovas vitner, opplevde. De snakket med en døv ung jente i Chile som heter Jessenia. De spurte moren til Jessenia om de fikk lov til å vise henne Min bok med fortellinger fra Bibelen på DVD på chilensk tegnspråk, og det sa hun ja til. Etterpå kunne de fortelle: «Da Jessenia fikk se en av fortellingene, begynte hun å le og så gråte. Da moren hennes spurte hvorfor hun gråt, svarte hun at det var fordi hun likte det hun så. Moren hennes forstod da at hun oppfattet alt som ble vist på DVD-en.»

En døv kvinne som bor ute på landet i Venezuela, hadde ett barn og ventet ett til. Hun og hennes mann følte at de ikke hadde råd til å ta seg av et barn til, så de ønsket å få foretatt en abort. Jehovas vitner kom så på besøk, og uten å være klar over ekteparets planer viste de dem leksjon 12 på DVD-en Hva krever Gud av oss? på venezuelansk tegnspråk. Denne leksjonen forteller hvilket syn Gud har på abort og mord. Senere fortalte kvinnen til forkynnerne hvor takknemlig hun var for at hun hadde fått studert den leksjonen. Hun sa at det førte til at de bestemte seg for ikke å ta abort. Et liv ble spart takket være en tegnspråkpublikasjon på DVD.

Lorraine, et av Jehovas vitner som er døv, forteller: «Det å lære om Bibelen har vært som å legge et stort puslespill. Det var hull – manglende brikker – i min forståelse av hele bildet. Men da sannheter fra Bibelen ble forklart i publikasjoner på tegnspråk, falt brikkene på plass.» George, som er døv og har vært et Jehovas vitne i 38 år, sier: «Det er helt klart at når man selv kan oppfatte og forstå noe, så får man et visst mål av selvrespekt og selvtillit. Jeg mener at DVD-ene på tegnspråk har hjulpet meg mest når det gjelder min åndelige vekst.»

«Et møte på mitt eget språk!»

I tillegg til å produsere publikasjoner på tegnspråk har Jehovas vitner organisert menigheter der møtene blir holdt i sin helhet  på tegnspråk. For øyeblikket er det over 1100 tegnspråkmenigheter verden over. De døve tilhørerne kan følge med på sitt eget språk, og bibelske sannheter blir presentert slik at de følger de døves tenkemåte – på deres språk. Undervisningen foregår på en måte som viser respekt for deres kultur og livserfaring.

Hvor verdifullt har det vært å opprette tegnspråkmenigheter? Tenk på det Cyril opplevde, som ble døpt som et av Jehovas vitner i 1955. I mange år studerte han de trykte publikasjonene så godt han kunne, og var trofast til stede på møtene. Noen ganger var det tolk til stede, andre ganger var det ingen tolk. Når det ikke var noen som tolket, var han avhengig av andre i menigheten som omsorgsfullt prøvde å hjelpe ham ved å ta notater av det som ble sagt fra talerstolen. Det var ikke før i 1989, da han hadde vært et vitne i 34 år, at den første tegnspråkmenigheten i USA ble opprettet i New York. Hva følte Cyril som et medlem av menigheten? «Det var som å komme ut av en mørk tunnel og inn i lyset. Et møte på mitt eget språk!»

Jehovas vitners tegnspråkmenigheter er steder hvor de døve kan komme sammen regelmessig for å lære om Gud og for å tilbe ham. Der kan Guds folk lære hverandre å kjenne og oppmuntre hverandre. Midt i en verden hvor døve kanskje er isolert språklig og sosialt sett, kan disse menighetene være som et fristed for kommunikasjon og samvær. I et slikt miljø kan de døve lære om Jehova og vokse åndelig sett og gjøre framskritt i tjenesten for ham. Mange døve Jehovas vitner har vært i stand til å tjene som heltidsevangelister. Noen har flyttet til andre land for å hjelpe døve til å lære om Jehova. Kristne menn som er døve, lærer å undervise på en virkningsfull måte, å organisere godt og å være gode hyrder, og mange av dem er dermed kvalifisert til å få ansvarsoppgaver i menigheten.

I USA er det over 100 tegnspråkmenigheter og omkring 80 grupper. I Brasil er det omkring 300 tegnspråkmenigheter og over 400 grupper. Det er nesten 300 tegnspråkmenigheter i Mexico. Russland har over 30 tegnspråkmenigheter og 113 grupper. Dette er bare noen få eksempler på den vekst som foregår over hele verden.

Jehovas vitner har også forskjellige stevner på tegnspråk. I fjor ble det arrangert over 120 områdestevner på forskjellige tegnspråk verden over. Disse arrangementene har ført til at Jehovas vitner som er døve, har fått se at de er en del av et verdensomfattende kristent brorskap, som får åndelig mat i rette tid.

Leonard er døv og har vært et av Jehovas vitner i over 25 år. Han sier: «Jeg har alltid visst at Jehova er den sanne Gud. Likevel forstod jeg aldri helt hvorfor han har tillatt lidelser. Det førte til at jeg noen ganger ble sint på ham. Men under en av talene på et av områdestevnene på tegnspråk forstod jeg endelig de stridsspørsmålene som var inne i bildet. Da talen var ferdig, dyttet min kone meg i siden og spurte: ’Er du fornøyd nå?’ Jeg kunne helt oppriktig si ja! Etter 25 år er jeg takknemlig for at jeg aldri forlot Jehova. Jeg har alltid elsket ham, men jeg forstod ham ikke helt. Nå gjør jeg det!»

Takknemlig av hjertet

Hvilke «uttrykk» kan de døve se i Jehovas ansikt når de lærer om ham? Kjærlighet, barmhjertighet, rettferdighet, lojalitet, kjærlig godhet og mange flere.

Jehovas vitners internasjonale samfunn av døve ser Jehovas ansikt og vil fortsette å se det enda klarere. Som et uttrykk for sin inderlige kjærlighet til de døve har ’Jehova latt sitt ansikt lyse mot dem’. (4. Mos 6:25) Så takknemlige disse døve er for at de har fått lære Jehova å kjenne!

[Bilder på sidene 24 og 25]

Det er over 1100 tegnspråkmenigheter verden over

[Bilder på side 26]

Jehovas ansikt har lyst klart i tegnspråkdistriktet