Skjulte skatter blir oppdaget

HAR du noen gang funnet en skjult skatt på et sted der du ikke hadde ventet det? Det opplevde Ivo Laud, et av Jehovas vitner i Estland, den 27. mars 2005. Han hjalp Alma Vardja, et eldre Jehovas vitne, med å rive et gammelt skur. Da de fjernet ytterveggen, la de merke til en planke som dekket den ene siden av en stolpe. Da de fjernet planken, fant de en fordypning som var cirka 10 centimeter bred, 1,2 meter lang og 10 centimeter dyp, og som var dekket med en tilpasset treplate. (1) Et gjemmested for skjulte skatter! Hva bestod skattene av? Og hvem hadde gjemt dem der?

I det hemmelige rommet var det flere pakker som var omhyggelig pakket inn i tykt papir. (2) Pakkene  inneholdt litteratur utgitt av Jehovas vitner, stort sett studieartikler fra Vakttårnet, blant annet noen fra 1947. (3) De var pertentlig håndskrevet på estisk. Noen av pakkene inneholdt ledetråder med hensyn til hvem som hadde gjemt dem der, ettersom man der fant opptegnelser i forbindelse med forhør av Almas mann, Villem Vardja. Man fant også informasjon om de årene han satt i fengsel. Hvorfor var han blitt fengslet?

Villem Vardja hadde ansvarsoppgaver blant vitnene i Tartu menighet og senere i Otepää menighet i Estland. Det ser ut til at han ble kjent med sannheten en tid før den annen verdenskrig. Noen år senere, den 24. desember 1948, ble bror Vardja arrestert av kommunistregimet på grunn av sin religiøse virksomhet. Han ble avhørt og utsatt for hard behandling av det hemmelige politi, som prøvde å tvinge ham til å oppgi navnene på hans trosfeller. Etter at han var blitt nektet muligheten til å forsvare seg i retten, ble han dømt til å sone ti år i sovjetiske leirer.

Villem Vardja var trofast mot Jehova helt til han døde 6. mars 1990. Hans kone hadde ingen anelse om at denne litteraturforsyningen fantes. Han må ha ønsket å beskytte henne i tilfelle hun skulle bli forhørt. Hvorfor måtte han gjemme litteraturen? Han gjemte den fordi den sovjetiske Komiteen for statens sikkerhet, KGB, ofte helt uventet foretok ransakinger hjemme hos Jehovas vitner for å lete etter religiøse publikasjoner. Bror Vardja gjemte sannsynligvis litteraturen for å sikre at hans trosfeller hadde tilgang på åndelig føde i tilfelle KGB beslagla all annen litteratur. Man hadde tidligere, sommeren 1990, funnet andre skjulesteder med litteratur. Et av disse ble oppdaget i Tartu, i Sør-Estland. Det var Villem Vardja som hadde gjemt litteratur der også.

Hvorfor kaller vi disse funnene for skatter? Fordi disse nøyaktig håndskrevne eksemplarene som ble gjemt så grundig, tydelig viser hvor høyt vitnene verdsatte den åndelige føden som var tilgjengelig på den tiden. (Matt 24:45) Verdsetter du de åndelige gavene som er tilgjengelige i ditt nærmiljø? Blant dem er Vakttårnet på estisk og på over 170 andre språk.