«Religiøse bilder var ukjent i de første kristnes tilbedelse . . . Bruken av bilder i kirken ble introdusert på 300- og 400-tallet og ble forsvart ut fra den teori at det var lettere for uvitende mennesker å lære hva kristendommen gikk ut på, ved hjelp av bilder enn ved hjelp av prekener eller bøker.» – McClintock og Strongs Cyclopedia of Biblical, Theological, and Ecclesiastical Literature, bind 4, sidene 503 og 504.

«Du skal ikke lage deg et utskåret bilde eller noe som er formet som noe oppe i himlene eller nede på jorden eller i vannene under jorden. Du skal ikke bøye deg for dem og ikke la deg forlede til å tjene dem.» (2. Mosebok 20:4, 5) Apostelen Johannes skrev til de kristne i det første århundre: «Små barn, vokt dere for avguder.» – 1. Johannes 5:21.

Er religiøse bilder, slik kirken hevder, bare et hjelpemiddel til å nærme seg og ære det bildene representerer? «Til å begynne med kan bildene hovedsakelig ha blitt brukt i undervisnings- og dekorasjonsøyemed; det var i hvert fall et argument som ble brukt for å forsvare bruken av dem. Men snart kom de til å tjene et religiøst formål. Det var spesielt tilfellet når det gjaldt ikoner, som ble et fremtredende trekk i den ortodokse kirke,» sies det i The Encyclopedia of Religion. Men profeten Jesaja spurte med rette: «Hvem vil dere da ligne Gud med? Hva for et bilde vil dere sette ved siden av ham?» – Jesaja 40:18, Norsk Bibel 88/07.

Sammenlign disse bibelversene: Jesaja 44:13–19; Apostlenes gjerninger 10:25, 26; 17:29; 2. Korinter 5:7