Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Kong David og musikk

Kong David og musikk

Kong David og musikk

HVIS det er ett navn som får en til å tenke på musikk i bibelsk tid, må det være David. Han levde for cirka 3000 år siden. Mye av det vi vet om datidens musikk, har vi fra det Bibelen forteller om ting denne bemerkelsesverdige mannen gjorde – fra han var gjetergutt, til han ble konge og en dyktig organisator.

Det er mye vi kan lære om musikken i bibelsk tid gjennom David. For eksempel: Hva slags instrumenter spilte man på, og hva slags sanger sang man? Hvilken rolle spilte musikk i Davids liv og, i større målestokk, i Israel?

Musikkens plass i det gamle Israel

Når man sier ordene i en sang, dukker gjerne også melodien opp i tankene. Bibelen inneholder teksten til en rekke sanger, men musikken til dem er dessverre ukjent. Den må ha vært vakker, ja praktfull. Poesien i Salmenes bok ligger på et høyt nivå, og det tyder på at melodiene også var svært vakre.

Når det gjelder instrumentene, gir ikke Bibelen noen omfattende beskrivelse av dem. (Se rammen  «Instrumenter i bibelsk tid».) Man vet ikke engang med sikkerhet hva slags harpe David brukte. Men uansett er det verdt å merke seg at israelittene oppfant en rekke instrumenter, for eksempel harper laget av sjeldent og utsøkt tre. – 2. Krønikebok 9:11; Amos 6:5.

Én ting er imidlertid sikkert: Musikken hadde en viktig plass i hebreernes liv, særlig i deres tilbedelse av Gud. Musikk spilte en rolle i forbindelse med kroninger, religiøse seremonier og krig. Musikk skapte dessuten begeistring ved hoffet, livet opp brylluper og familiesammenkomster og skapte en stemningsfull ramme rundt høytidene for innhøstingen av druer og korn. Dessverre ble musikk også satt i forbindelse med steder som hadde et dårlig rykte. Og når det inntraff et dødsfall, var musikk til trøst for de sørgende pårørende.

I Israel spilte musikk en rolle også i andre sammenhenger. Musikk var kjent for å ha en oppbyggelig virkning og for å gjøre profeter mottagelige for Guds ånds påvirkning. Det var ved lyden av et strengeinstrument at Elisja ble inspirert av Gud til å komme med et budskap fra ham. (2. Kongebok 3:15) Man brukte også musikk til å kunngjøre begivenheter som fulgte kalenderen. Nymåner og høytider ble kunngjort ved at det ble blåst i to sølvtrompeter. Den dagen jubelåret begynte, ble det blåst i horn for å markere at slavene skulle frigis, og at jordeiendommer og hus som var solgt, skulle gis tilbake til eierne. Så glade de fattige må ha blitt da de hørte musikk som innvarslet at de skulle få tilbake friheten eller eiendommene sine! – 3. Mosebok 25:9; 4. Mosebok 10:10.

Noen israelitter må ha vært usedvanlig dyktige musikere eller sangere. På et assyrisk basrelieff kan man faktisk se kong Sankerib kreve en tributt av kong Hiskia i form av mannlige og kvinnelige musikere. De var øyensynlig førsteklasses utøvere. Men den som virkelig skilte seg ut blant alle virtuoser, var David.

En fremragende musiker

Noe som var spesielt ved David, var at han både var musiker og poet. Over halvparten av salmene tilskrives ham. Som gutt var han gjeter, og hans følsomme og mottagelige sinn sugde til seg inntrykk fra hyrdescenene på markene rundt Betlehem. Han hadde erfart de enkle gledene ved å lytte til klukkende bekker og brekingen fra lam som svarte når han ropte på dem. Denne vakre «musikken» rundt ham fikk ham til å ta fram harpen og bruke sin stemme til å lovprise Gud. Så gripende det må ha vært å høre den musikken som David komponerte til Salme 23!

Som ung mann spilte David så vakkert på harpe at Saul, kongen, ble anbefalt å la ham spille for seg, og Saul tok ham i sin tjeneste. Når Saul var urolig til sinns, kom David til ham og spilte de melodiøse og fredfylte refrengene som hadde en beroligende virkning på kongen. De mørke tankene som plaget Saul, forsvant, og han ble rolig. – 1. Samuelsbok 16:16.

Musikk, som David elsket så høyt, og som gav ham så stor glede, var noen ganger årsak til problemer. En dag da David og Saul vendte tilbake etter å ha vunnet et slag mot filisterne, hørte kongen at det ble spilt glad seiersmusikk. Kvinnene sang: «Saul har slått sine tusener og David sine titusener.» Da ble Saul så sint og sjalu at han «fra den dagen av . . . stadig [så] med mistenksomhet på David». – 1. Samuelsbok 18:7–9.

Et sterkt forhold til musikk

De sangene David ble inspirert av Gud til å lage, overgikk andre sanger på mange måter. De innbefatter både salmer som vitner om dyp ettertanke, og salmer som er hyrdedikt. De spenner fra lovprisninger til historiske skildringer, fra gledene ved druehøsten til feststemningen ved innvielsen av palasset, fra erindringer til forhåpninger, fra anmodninger til inntrengende bønner. (Se Salmene 32, 23, 145, 8, 30, 38, 72, 51, 86 og overskriftene til dem.) Da Saul og hans sønn Jonatan døde, komponerte David en klagesang som het «Buen», og som begynte med ordene: «Din pryd, Israel, ligger slagen på dine høyder.» Tonen i teksten var melankolsk. David visste hvordan han skulle uttrykke en rekke forskjellige følelser, både i ord og i toner på harpen. – 2. Samuelsbok 1:17–19.

Med sin livsglade personlighet elsket David munter, livlig musikk som var svært rytmisk. Da han førte den hellige paktens ark opp til Sion, hoppet og danset han av all sin kraft for å feire begivenheten. Beretningen i Bibelen tyder på at musikken var veldig fengende. Kan du se situasjonen for deg? Davids kone, Mikal, kritiserte ham sterkt for det han gjorde. Men David brydde seg ikke om det. Han elsket Jehova, og denne musikken, som fylte ham med slik glede, fikk ham til å hoppe og danse for sin Guds ansikt. – 2. Samuelsbok 6:14, 16, 21.

Som om ikke alt dette var nok, utmerket David seg også ved å utvikle nye musikkinstrumenter. (2. Krønikebok 7:6) Det ser i det hele tatt ut til at David var en usedvanlig begavet kunstner, for han var både instrumentmaker, poet, komponist og utøver. Men David gjorde også noe som var enda større.

Sang og musikk og templet

En arv etter David var ordningen med sang og musikk i Jehovas hus. David satte Asaf, Heman og Jedutun (som åpenbart også ble kalt Etan) til å lede 4000 sangere og musikere. Han sørget for at 288 av dem, som omtales som «kyndige», lærte opp resten av gruppen og hadde oppsyn med den. Alle de 4000 sangerne og musikerne var til stede ved templet under de tre store årlige høytidene. Prøv å forestille deg den mektige korsangen! – 1. Krønikebok 23:5; 25:1, 6, 7.

Det var bare menn som sang i templet. Det at det i overskriften til Salme 46 står «på ’De unge pikene’», kan bety at sangen skulle synges eller spilles i et høyt toneleie. Andre Krønikebok 5:13 antyder at sangerne sang unisont, for det sies at de sang «som én mann». Det ble ofte spilt musikk til sangene. Det gjaldt for eksempel Salme 3 og mange andre salmer av David. Noen sanger hadde refreng, som refrenget i Salme 42:5, 11 og 43:5. Vekselsang mellom kor og/eller solister ble også høyt verdsatt. Salme 24 ble sunget slik. Den ble uten tvil komponert til den anledningen da David førte paktens ark til Sion. – 2. Samuelsbok 6:11–17.

Det var imidlertid ikke bare de som tjente ved templet, som sang. Folket sang når de drog opp til Jerusalem til de årlige høytidene. Det er kanskje dette det siktes til med overskriftene «En sang ved oppstigningene». (Salmene 120 til 134) I Salme 133 priser David det brorskapet som israelittene gledet seg over ved disse anledningene. Han åpner med ordene: «Se, hvor godt og hvor velbehagelig det er at brødre bor sammen i enhet!» Prøv å forestille deg musikken til denne sangen!

Musikk og tilbedelsen av Jehova

En tiendedel av Bibelen består av sanger, og Salmenes bok oppfordrer alle mennesker til å lovprise Jehova. (Salme 150) Musikk kan få en til å glemme livets bekymringer, og sang kan være som balsam for et knust hjerte. Men Bibelen anbefaler også dem som er glad til sinns, å synge salmer. – Jakob 5:13.

Gjennom sang kan en også gi uttrykk for sin tro og sin kjærlighet til Gud. Kvelden før Jesus ble henrettet, avsluttet han og apostlene sitt måltid med å synge. (Matteus 26:30) Tenk for en stemme Jesus, Davids sønn, må ha hatt – han som hadde kjennskap til hvor vakkert det blir sunget i Guds himmelske tronsal! Det er sannsynlig at Jesus og apostlene sang hallel-salmene, det vil si Salmene 113 til 118. I så fall sang Jesus, sammen med apostlene, som ikke var klar over alt det som straks skulle skje, disse ordene: «Jeg elsker virkelig, for Jehova hører min røst, mine inntrengende bønner. . . . Dødens reip omspente meg, og Sjeols trengsler, de fant meg. . . . ’Å, Jehova, redd min sjel!’» – Salme 116:1–4.

Det er ikke menneskene som har oppfunnet musikken. Bibelen beskriver musikk og sang i himmelen, der åndeskapninger spiller på billedlige harper og synger lovsanger rundt Jehovas trone. (Åpenbaringen 5:9; 14:3; 15:2, 3) Jehova Gud gav menneskene mulighet til å glede seg over musikk ved å legge i deres hjerte en sans for musikk og en sterk trang til å gi uttrykk for sine følelser ved å spille et instrument eller ved å synge. For dem som tror på Gud, er musikk framfor alt en gave fra ham. – Jakob 1:17.

[Uthevet tekst på side 27]

«På deres gledesdag og i deres festtider . . . skal dere blåse i trompetene.» – 4. MOSEBOK 10:10

[Uthevet tekst på side 28]

«Jehova er min Hyrde. Jeg skal ikke mangle noe. På gressrike beitemarker lar han meg ligge; ved vannrike hvilesteder fører han meg.» – SALME 23:1, 2

[Uthevet tekst på side 29]

«Fire tusen . . . lovpriste Jehova på de instrumentene som David sa dette om: ’Jeg har laget dem til lovprisningen.’» – 1. KRØNIKEBOK 23:4, 5

[Uthevet tekst på side 29]

David gav uttrykk for en rekke forskjellige følelser i både ord og toner

[Uthevet tekst på side 30]

«Lovpris Jah! . . . Lovpris ham med tamburin og ringdans. . . . Alt som puster – la det lovprise Jah.» – SALME 150:1, 4, 6

[Ramme/bilder på side 28]

 Instrumenter i bibelsk tid

Strengeinstrumentene omfattet lutt, harpe og tistrengete instrumenter. (Salme 92:3) De var stemt etter «Alamot» og «Sjeminit», uttrykk som kanskje siktet til høyere og lavere oktaver. (1. Krønikebok 15:20, 21, fotnoter) Av blåseinstrumenter kan vi nevne pipe, fløyte og horn og også trompet, som man «blåste høyt i». (2. Krønikebok 7:6; 1. Samuelsbok 10:5; Salme 150:3, 4) Under tempelinnvielsen lot trompetblåserne og sangerne «én lyd tone ut». (2. Krønikebok 5:12, 13) Det ser ut til at det betyr at de var samstemt, og at det ikke var noen dissonans. Slag- og rasleinstrumentene omfattet tamburin og sistrum og forskjellige «instrumenter av einertre». De hadde også cymbaler – små som var «velklingende», og store som ble kalt «larmende cymbaler». – 2. Samuelsbok 6:5; Salme 150:5.

[Bilder]

Over: Detalj fra Titusbuen i Roma, som skildrer trompeter som var tatt fra templet i Jerusalem i år 70. Mynter datert til omkring år 130, med bilde av jødiske musikkinstrumenter

[Rettigheter]

Mynter: © 2007 by David Hendin. All rights reserved.