Xpring tsu was too trin is

Hal alkohool ketrenk unich kontrol

Hal alkohool ketrenk unich kontrol

Hal alkohool ketrenk unich kontrol

ANTÔNIO, woo um khom is in een auto unfal wayl tee tsu fiil ketrunk hat, hët khene een kans anerst leepe hon — wën tee hët alkohool ketrenk unich kontrol kehal. Awer wayls aus kesiin hon tas se khont fiil trinke oone pesof wëre, hot tee keklaapt tas tee sayn leepe unich kontrol hët. Warom khont tee sich selepst soo hiner keen?

Wayl tee soo fiil alkohool ketrunk hot, hot tee net ti woerheet kesiin. Op tee tas wust orer net, sayn kehërn khont net mee tsayche wii tee waar in fiisix, mentaal un emotsyonaal aat. Soo fiil mee wii tee ketrunk hot, khonte weeniche traue uf sayn aychne ferxtant.

Een anert uersache woo kemacht hot Antônio sich soo hiner keen, waar sayn wunx fer foran trinke. Carlos, woo xon kenënt is woer, hot am aanfang ap kextrit tas eyer propleem mit alkohool hët. Tee saat: “Ich hon ferxtekelt tas ich tsu fiil ketrunk hon. Ich hon ausreete kep un net kroos weyert kep iwich wii fiil ich trinke teet. Mayn opjetiiw waar — net noo lose tsu trinke.” Ale tëm woo anere layt kesiin hon tas Antônio un Carlos tsu fiil trinke teete, hon se foran tsu sich selepst kesaat tas es weyer normaal. Awer ti tswaay hëte mise etwas mache fer iire sauferay unich kontrol hale. Awer was mache?

Mach etwas!

Fiil woo noo kelos hon tsu saufe, hon Yeesus sayn aanreete aan kenom: “Wën tich tayn rechts au tsum xlechtes fiirt, tan rop es aus un wërf es wech. Tas is peser tas tuu een teel fom khërper ferliirst, als tas tayne kanse khërper in te Xehena keworeft wërt.” (Matheus 5:29)

Sicher hot Yeesus net kesaat tas te mënx solt sich fiisix wee mache. Xtats tas, was tee kesaat hot waar fer tsayche tas mer miste wilich sin fer ap xnayte fon unser leepe ales was khent uns spirituaale xaate mache. Sicher, was mer mache mise khan net laycht sin, awer tas wërt uns xitse fon tinge un situatsyoone woo khene mache tas mer tsu fiil trinke tuun. a Soo, wën anere sich ketanke mache tas tuu tsu fiil trinkst, tan trink weeniche. Wëns tuu mërkst tas tuu tich net phake khanst, tan los kans noo tsu trinke. Tas khan xweer sin, awer is peser wii tayn kans leepe fersaue.

Wëns tuu aach khee sifer pist, awer host tich aan keween tsu fiil trinke? Wën yaa, was mus tuu mache fer alkohool ketrenk unich kontrol hale?

Woo hilef fine

1. Klaap aan ti kraft woo hërtsliche kepeete tich kepe khene. Ti Piipel kept ti aanreet fer ale woo Yeehoowa Kot kefale wole: “In yeete situatsyoon, ferlangt Kot sayn hilef torich peete, aan hale un tanke; un Kot sayn friit, woo keet iwer ales woo ti mënxe ferxteen khene, tuut ayre hërtse un ketanke torich Yeesus Kristus xitse.” (Filiper 4:6, 7) Was khanst tuu in tayn kepeete saan tas tuu inerlich friit kriist?

Nëm uf richtich aan tas tuu een propleem mit ketrenk host, un tuu selepst must am ën mache too mit. Kot fertseele was tuu mache wilst iwich tas, wërt mache tas tee seechent tayn aanxtrengunge fer sich laychte xpiire un tich wech hale fon noch xlimere propleeme. “Es keet net kuut fer tee woo sayn sinte ferxtekelt, awer tee woo se erkhënt un im xtich lost, wërt parmhërtslich pehantelt.” (Xpriiche 28:13) Yeesus hot aach kesaat mer sole soo peete: “Pring uns net in fersuuchung, awer mach uns fom Xlechter fray.” (Matheus 6:13) Awer, wii khanst tuu tich aan xtele tëm noo wiis tuu kepeet host, un woo khanst tuu antworte fine fer tayn kepeete?

2. Fin kraft aan Kot sayn Wort. “Kot sayn wort is lepeentich un xtark . . . un es khan ti ketanke un tas was tas hërts pleent foer pringe.” (Hepreeyer 4:12) Fiil layt woo tsu fiil ketrunk hon sin keholef woer wayl se yeete taach piiplixe wërse keleest hon un too traan ketacht. “Froo is te mënx woo net noom aanreet fon te xlechte keet,” hot een salmist woo Kot ketiint hot kexrip. “Awer tee frayt sich mit Yeehoowa sayn kesets, un tee tuut Sayn kesets taach un nacht mit layse xtim leese. . . . Ales was eyer macht wërt eyer kuut hin kriin.” (Psalm 1:1-3)

Carlos, woo ti Piipel xtutiirt hot mit Yeehoowa sayn Tsayer, hot kraft kriit fer te propleem mit alkohool phake. Tee saat: “Ich sin mich sicher tas wëns net weyer weeche ti Piipel un ti piiplixe oryentiirunge, woo mich keholef hon fer noo lose tsu saufe, weyere ich xon kextorep.”

3. Lërn selepst kontrol hon. In ti Piipel xteet tas in ti kristlich kemaynt etliche waare sifer awer sin sauwer kewext woer “mim kayst fon unser Kot”. (1 Korinter 6:9-11) Wii soo? Etwas woo tëne keholef hot noo lose tsu saufe un uf fëste keen waar selepst kontrol hon, een kwaliteet woo khomt torich Kot sayn hayliche kayst. “Macht aych net pesof mit wayn, woo macht tas yemant sich oone xaam aan xtelt, awer lost aych fol mit kayst wëre.” (Ëfeser 5:18; Kalater 5:21-23) Yeesus Kristus hot ferxproch tas ‘te Fater, im himel, hayliche kayst kept fer tii woo iim ferlange’. Tan, “tuut wayter ferlange un es wërt fer aych kep”. (Lukas 11:9, 13)

Tii woo wole Kot aan peete in een aat woo Tee aan nëmt khene lërne selepst kontrol hon torich ti Piipel leese un xtutiire un oft hërtslich peete. Xtats uf kepe, nëm aan was Kot sayn Wort ferxprecht: “Tee woo seeye tuut fer te wunx fom kayst erfiile, tuut fon tas eewiche leepe ërnte. Soo, wole mer net noo lose tas kuutes se mache, wayl, wën mer net uf kepe, tuun mer in te richtich tsayt ërnte.” (Kalater 6:8, 9)

4. Suuch tich kuute fraaynte raus. “Weer mit kluuche layt um keet, wërt kluuch, awer weer sich mit te tume halt, keets xlecht.” (Xpriiche 13:20) Xprech mit tayn fraaynte iwich ti ëntxlus woos tuu kemacht host fer alkohool ketrenk unich kontrol hale. Ti Piipel saat wëns tuu noo lost mit ‘tsu fiil trinke, ausferxeemte fëste un sauferay’ wëre etliche fon tayn friier fraaynte xlecht xpreche iwich tich. (1 Pheeter 4:3, 4) Mach am ën fraayntxafte mit tëne woo tich net helfe wole fer tayn ëntxlus in hale.

5. Xtel fest klaar krënse. “Lost net tiise welt aych wayter mustere; xtats tas, ferënert aych un macht ayre ferxtant nay. Soo, khent teyer fer aych selepst pewayse was Kot sayn kuut, xeen un perfekte wile is.” (Romaaner 12:2) Wëns tuu lost tas ti piiplixe oryentiirunge tich helfe tayn aychne krense xtele xtats lose tas tayn fraaynte orer te sisteem tas mache, tan wërst tuu een sort leepe hon woo Kot aan nëmt. Awer wii khanst tuu wise wii wayt tuu keen khanst?

Laycht — wën tayne ferxtant triip wërt un tuu tuust net mee klaar tenke tan host tuu xon tsu fiil ketrunk. Soo, wëns tuu trinke wilst, xtel fest wii fiil. Wëns tuu aach tenkst tas tuu khee propleem mit alkohool host, say eerlich mit tich selepst un xtel feste krënse woo tich tsurik hale fon tsu fiil trinke.

6. Lërn nee saan. “Wën teyer “yaa” saat, tas sol “yaa” petayte; un wën teyer “nee” saat, tas sol “nee” petayte.” (Matheus 5:37) Wën yemant imer wiiter tich was aan piit fer trinke, wën eyer aach net xlechte pleen hot, saat tas ap mit kexik. “Ayre wërter sole imer xeen sin, kesalst, tas teyer weest wii teyer yeete eene antworte solt.” (Koloser 4:6)

7. Ferlang hilef. Ferlang hilef fon fraaynte woo tich ferxteen, woo khene tich helfe alkohool ketrenk unich kontrol hale un woo khene tich spirituaal hilef kepe. “Tswaay sin peser wii ploos eene, wayl se een kuut loon fon iire xweyer aarwayt kriin. Wayl, wën eene fon tëne falt, te aner khan sayn mithelfer uf xtaye helfe.” (Eklesyastes 4:9, 10; Tyako 5:14, 16) Te Natsyoonal Instituut woo xaft keeche tsu fiil alkohool trinke un alkoliismus fon Nort Amërika, saat: “Tas khan etliche situatsyoone kepe woos net laycht is alkohool ketrenk unich kontrol hale. Ferlang fer tayn familye un fraaynte tich helfe net uf kepe.”

8. Kep net uf. “Tuut tas wort aan wëne, net ploos horiche; wën net, tuut teyer aych mit falxe aanunge hiner keen. Awer tee woo mit acht noo kukt tas perfekt kesets, woo frayheet pringt, un sich aan tëm halt, tuut net tas horiche un klaych ferkese, awer tuut ti aarwayt mache; un eyer wërt froo weeche tas.” (Tyako 1:22, 25)

Fray wëre fon te aankeweenung

Net yeete persoon woo tsu fiil trinkt wërt een sifer. Awer etliche fange aan tsu fiil trinke un tsu oft tas se sich tas aan keweene. Awer wën yemant tsu fiil un tsu oft trinkt, khan eyer sich soo traan keweene tas tas een fiisix un psikoloxik neetichkheet wërt un fer tas phake mus te persoon mee hon wii ploos kraft un spirituaal hilef. Carlos erinert sich: “Wii ich fersuuch hon noo lose tsu trinke, hon ich een kroos fiisix phayn kexpiirt. Tan hon ich kemërekt tas ich mist mee wii ploos spirituaal hilef hon, ich mist een tratamënt mit een tokter mache.”

Fiil layt woo saufe mise tratamënt mit tokter mache fer ferxtërke ti spirituaal khampf keeche te aankeweenung un helfe tas se khee rik fal kriin. b Etliche mise in een klinika plaype fer um keen mit te feele woo te khërper xpiirt fom alkohool, fer tratament mache fer net soo een kroos lust hon fer trinke un aach tas se keholef wëre fer khee rik fal kriin. Kot sayne Soon woo wunere kemacht hot, saat: “Ti kesunter prayche khee tokter, awer toch ti kranker.” (Markus 2:17)

Kuute uersache fer Kot aan heere

Ti kuute aanreete woo ti Piipel kept iwich alkohool ketrenk khome fom woere Kot, woo tas peste wil fer unser leepe — net ploos tas mer hayt uns kuut xpiire, awer aach fer unser eewiche nuts. Noo fier un tswansich yoore woo Carlos noo kelos hot tsu trinke, erinert tee sich: “Tas waar wunerlich wise tas ich khent anerste sin, lërne tas Yeehoowa wolt mich helfe mayn leepe in ortnung xtele, tas tee . . .” (Carlos lost noo tsu xpreche fer sich peruyche un net aan fange tsu prile, tëm noo ti erinerunge in sayn ketanke khome.) “Hmm, . . . wise tas Yeehoowa ferxteet, sich khimert un ti neetich hilef kept — tas is aynfach wunerlich.”

Wëns tuu tsu fiil trinkst orer host tich aan keween saufe, tenk net klaych tas tuu khanst net noo lose un host khee hofnung. Carlos un fiil anere hon tas aach mit kemacht. Tii hon kephakt weeniche trinke orer soo kaar kans noo lose. Tii tuun sich net peroye tes weeche; un tuu wërst tich aach net peroye.

Ekaal eeps tuu ëntxlist weeniche trinke orer kaar niks trinke, nëm aan Kot sayn liipliche wërter: “Es weyer kuut wëns tuu aan mayn kesetse acht kepe teest! Tan teet tayn friit wii een flus wëre un tayn kerechtichkheet wii ti weele fons meer.” (Isayas 48:18)

[Noote]

b Tas kept fiile tratamente, krankehayser un klinika woo helfe khene. Ti Sentinela pexraypt khee sort tratament. Yeete persoon mus yeete sort tratament kuut uner suuche un tan raus suuche tee woo peser is fer iim un woo net keeche piiplixe oryentiirunge keet.

[Khaste/Pilt]

 “Hot te alkohool kontrol iwich tich?”

Froo tich:

• Trinke ich yets mee alkohool wii friier?

• Trinke ich yets eftas wii friier?

• Is mayn ketrenk yets xtërke?

• Trinke ich fer mit strës un propleeme um keen?

• Hot een fraaynt orer yemant fon mayn familye kesaat teet sich ketanke mache iwich wii fiil ich trinke teet?

• Hot tas ketrenk mich xon propleem kepracht tehëm, in ti aarwayt orer uf een rees?

• Is es xweer een woch plaype oone trinke?

• Ayert mich tas wën anere net trinke?

• Ferxtekele ich fon anere layt wii fiil ich trinke?

Wëns tuu yaa fer een orer mee fon tiise frooche keantwort host, im xtant must tuu etwas mache fer peser kontrol hon iwich wii fiil alkohool tuu trinkst.

[Khaste/Pilt]

Kuute ëntxlise mache iwich alkohool ketrenk

Eeps tuu alkohool trinkst, tenk:

Weyer tas kuut tas ich alkohool trinke teet, orer weyer tas peser kaar niks trinke?

Aanreet: Weer net wees wii fiil tas se trinke khan, weyer es peser wën tee kaar niks trinke teet.

Wii fiil sol ich trinke?

Aanreet: Xtel feste krense, wayl wëns tuu unich alkohool kontrol pist, tuust tuu net mee richtich tenke.

Wën sol ich trinke?

Aanreet: Trink net eeps tuu faare keest orer een aktiwiteet machst woos tuu kroos acht kepe must; trink net eeps tuu relichyeese aktiwiteete machst; trink net wëns tuu xwange pist; trink net wëns tuu etliche sorte metitsiin trinkst.

Woo khan ich trinke?

Aanreet: Uf ferninftiche pletse; net in ferxtekelt, net foer layt woo net mit kuute aue alkohool ketrenk aan siin.

Mit weem sol ich trinke?

Aanreet: Mit fraaynte orer layt fon tayn familye woo kuute influens sin fer tich, un net mit layt woo propleeme hon mit alkohool ketrenk.

[Khaste/Pilt]

Ti Piipel hot een persoon woo tsu fiil ketrunk hot keholef

Supot, in Thaylant, hot tsu fiil ketrunk. Am aanfang, hot tee nuer oomst ketrunk. Lamsam hot tee aan kefang moynts trinke, un nochter aach am mite tsayt. Oft mools hot tee ketrunk ploos fer pesof wëre. Awer tan hot tee aan kefang ti Piipel xtutiire mit Yeehoowa sayn Tsayer. Wii tee kelërnt hot tas Yeehoowa Kot net aan nëmt sauferay, hot Supot noo kelos tsu trinke. Awer een khorts tsayt tëm noo, hot tee wiiter aan kefang. Sayn familye is aarich traurich kewoer.

Awer Supot hot noch Yeehoowa keliipt un wolt iim aan peete uf ti richtich aat. Sayn fraaynte hon tee foran keholef un ti familye uf kemuut fer mee tsayt mit iim rom pringe un tee net im xtich lose. In tiise tsayt, ti wërter woo aus triklich xteen in 1 Korinter 6:10, tas ‘ti sifer net Kot sayn Raych ërpe tuun’, hon Supot keholef siin wii xlim sayn situatsyoon waar. Tee hot kesiin tas neetich weyer ales mache fer noo lose tsu saufe.

Yets, Supot hot pextimt kans noo lose tsu saufe. Tan, mit Kot sayn hayliche kayst un ti oryentiirunge fon te Piipel un ti hilef fon sayn familye un kemaynt, hot tee ti neetich spirituaal kraft kriit un hot te khampf kewun keeche te alkohool. Sayn familye waar soo froo wii se kesiin hon tas tee sich taafe kelos hot wii Yeehoowa sayn Tsayer. Hayt se taach, xpiirt Supot sich ticht pay Kot — soo wii tee imer wolt — un yets penutst tee ti tsayt fer anere helfe ti Piipel ferxteen.