Hvorfor bør du innvie deg til Jehova?

«I natt stod det en engel hos meg fra den Gud som jeg tilhører.» – APG 27:23.

1. Hvilke skritt har de som framstiller seg for å bli døpt, allerede tatt, og hvilke spørsmål oppstår på bakgrunn av det?

«HAR du, på grunnlag av Jesu Kristi offer, angret dine synder og innviet deg til Jehova for å gjøre hans vilje?» Dette er det ene av de to spørsmålene som dåpskandidatene svarer på etter dåpstalen. Hvorfor trenger de kristne å innvie seg til Jehova? Hvordan er det til gagn for oss å være innviet? Hvorfor er det ikke mulig å tilbe Jehova på en måte som han godkjenner, uten å være innviet til ham? For å få svar på det må vi først se på hva innvielse er.

2. Hva vil det si å innvie seg til Jehova?

² Hva vil det si å innvie seg til Gud? Legg merke til hvordan apostelen Paulus beskrev sitt forhold til Gud. En gang da han var sammen med mange andre om bord i en båt som var i havsnød, omtalte han Jehova som «den Gud som jeg tilhører». (Les Apostlenes gjerninger 27:22–24.) Alle de sanne kristne tilhører Jehova. Verden i sin alminnelighet, derimot, «ligger i den ondes makt». (1. Joh 5:19) De kristne tilhører Jehova fra det tidspunkt da de i bønn innvier seg til ham på en måte han godkjenner. En slik innvielse innebærer at det blir avlagt et personlig løfte. Innvielsen blir etterfulgt av dåp.

3. Hva var Jesu dåp et symbol på, og hvordan kan hans etterfølgere følge hans eksempel?

³ Jesus foregikk med et eksempel for oss da han traff et personlig valg med hensyn til å gjøre Guds vilje. Han var allerede innviet til Gud, for han var født inn i Israels nasjon, som var en innviet nasjon. Men da han lot seg døpe, gjorde han noe mer enn det Loven krevde. Ifølge Guds Ord sa han: «Se, jeg er kommet . . . for å gjøre din vilje, Gud.» (Hebr 10:7; Luk 3:21) Så Jesu dåp var et symbol på at han framstilte seg for sin Far for å gjøre hans vilje. Hans etterfølgere følger hans eksempel når de framstiller seg for å bli døpt. Men i  deres tilfelle er vanndåpen en offentlig tilkjennegivelse av at de har foretatt en personlig innvielse til Gud i bønn.

Hvordan innvielsen er til gagn for oss

4. Hva viser vennskapet mellom David og Jonatan om den forpliktelse venner kan føle overfor hverandre?

⁴ Kristen innvielse er en alvorlig sak. Å innvie seg innebærer mer enn bare å påta seg en forpliktelse. Men hvordan er det til gagn for oss å innvie oss? Vi kan sammenligne det med de godene som forpliktelser mennesker imellom fører til. Ta for eksempel vennskap. For å kunne ha en venn må du påta deg den forpliktelse det er å være en venn. Du føler deg forpliktet til å ha omsorg for din venn. Bibelen forteller om et helt spesielt vennskap, nemlig vennskapet mellom David og Jonatan. De sluttet til og med en vennskapspakt. (Les 1. Samuelsbok 17:57; 18:1, 3.) Det er kanskje ikke så mange venner som går til et slikt skritt, men de fleste vennskap blir sterke når partene føler en viss forpliktelse overfor hverandre. – Ordsp 17:17; 18:24.

5. Hva kunne en slave gjøre for å ha varig gagn av å tilhøre en god herre?

⁵ Den loven Gud gav Israel, beskriver en annen situasjon hvor det var til gagn for noen å komme inn i et forpliktende forhold. Hvis en slave ville ha den trygghet som det innebar å tilhøre en god herre for bestandig, kunne han inngå en varig og bindende avtale med ham. Loven sa: «Hvis slaven sier bestemt: ’Jeg elsker virkelig min herre, min hustru og mine sønner; jeg vil ikke dra bort som frigitt’, da skal hans herre føre ham fram for den sanne Gud og stille ham opp mot døren eller dørstolpen; og hans herre skal gjennombore øret hans med en syl, og han skal være hans slave til uavgrenset tid.» – 2. Mos 21:5, 6.

6, 7. (a) Hvilke fordeler er det ved å inngå bindende avtaler? (b) Hva viser det når det gjelder vårt forhold til Jehova?

⁶ Et ekteskap er en bindende avtale. Man påtar seg visse forpliktelser overfor et annet menneske. To som bare lever sammen uten å være gift, kan aldri føle seg helt trygge, og det kan heller ikke barna deres. Men to som har inngått et ærbart ekteskap, og som derved har påtatt seg visse forpliktelser overfor hverandre, har en sterkt motiverende bibelsk grunn til å gå inn for å løse problemer som oppstår, i kjærlighet. – Matt 19:5, 6; 1. Kor 13:7, 8; Hebr 13:4.

⁷ I bibelsk tid var det en fordel å inngå bindende avtaler i forretningssaker og ansettelsesforhold. (Matt 20:1, 2, 8) Det er det også i dag. Vi inngår for eksempel en bindende skriftlig avtale før vi starter et forretningsforetagende, spesielt et som er forbundet med en viss risiko, og før vi begynner å arbeide som ansatt i et firma. Og hvis det er til gagn for oss å føle visse forpliktelser når det gjelder vennskap, ekteskap og arbeid, hvor mye mer vil ikke en uforbeholden innvielse gagne vårt forhold til Jehova! La oss nå se på hvordan det har vært godt for mennesker i tidligere tider å være innviet til Jehova Gud, og hvordan deres innvielse var langt mer enn et forpliktende løfte.

Hvordan det var til gagn for Israel å være innviet til Gud

8. Hva innebar det for Israel at de var innviet til Jehova?

⁸ Hele Israels nasjon ble innviet til Jehova da de avla et løfte til ham. Jehova fikk dem til å samle seg i nærheten av Sinai-fjellet og sa til dem: «Hvis dere nå nøye vil adlyde min røst og holde min pakt, da skal dere i sannhet bli min spesielle eiendom blant alle andre folk.» Og folket svarte alle som én: «Alt det Jehova har sagt, vil vi gjøre.» (2. Mos 19:4–8) Å være innviet innebar langt mer for  Israel enn bare det at de hadde forpliktet seg til å gjøre noe. Det innebar at de tilhørte Jehova, og Jehova behandlet dem som sin «spesielle eiendom».

9. Hvilke fordeler hadde Israel av å være innviet til Jehova?

⁹ Israelittene hadde store fordeler av å tilhøre Jehova. Han var lojal og sørget for dem, slik en kjærlig forelder sørger for barna sine. Han sa til Israel: «Kan en hustru glemme sitt diebarn, så hun ikke skulle ha medlidenhet med sitt morslivs sønn? Selv disse kvinnene kan glemme, men jeg – jeg skal ikke glemme deg.» (Jes 49:15) Jehova gav dem veiledning gjennom Loven, oppmuntring gjennom profetene og beskyttelse ved englene. En av salmistene skrev: «Han kunngjør sitt ord for Jakob, sine forordninger og sine rettslige avgjørelser for Israel. Slik har han ikke gjort for noen annen nasjon.» (Sal 147:19, 20; les Salme 34:7, 19; 48:14.) Akkurat som Jehova hadde omsorg for den nasjonen som tilhørte ham i gammel tid, vil han ha omsorg for dem som innvier seg til ham i dag.

Hvorfor vi bør innvie oss til Gud

10, 11. Tilhører vi Guds universelle familie fra fødselen av? Forklar.

¹⁰ Noen som tenker på om de skal innvie seg og la seg døpe, spør kanskje: Hvorfor kan jeg ikke tjene Gud uten å innvie meg til ham? Svaret blir innlysende når vi tenker på hvilket forhold vi mennesker i utgangspunktet står i til Gud. Husk at som følge av Adams synd er det ingen av oss som har tilhørt Guds familie fra fødselen av. (Rom 3:23; 5:12) For å bli tatt inn i Guds universelle familie er det nødvendig at vi innvier oss til Gud. La oss se hvorfor.

¹¹ Ingen av oss har en kjødelig far som kunne gi oss liv slik livet skulle være – fullkomment liv. (1. Tim 6:19) Vi ble ikke født som Guds sønner, for da det første menneskepar syndet, ble menneskeslekten skilt fra sin kjærlige Far og Skaper. (Jevnfør 5. Mosebok 32:5.) Fra da av har menneskeheten levd utenfor Jehovas universelle familie, fremmedgjort for ham.

12. (a) Hvordan kan ufullkomne mennesker bli medlemmer av Guds familie? (b) Hvilke skritt må vi ta før vi blir døpt?

¹² Som enkeltpersoner kan vi imidlertid be om at Gud må ta oss inn i sin familie av godkjente tjenere. * Hvordan er det mulig for syndere som oss? Apostelen Paulus skrev: «Da vi var fiender, ble [vi] forlikt med Gud ved hans Sønns død.» (Rom 5:10) Ved dåpen anmoder vi Gud om en god samvittighet, slik at han kan godkjenne oss. (1. Pet 3:21) Men det er visse skritt vi må ta før vi blir døpt. Vi må lære Gud å kjenne, lære å stole på ham, angre og forandre oss. (Joh 17:3; Apg 3:19; Hebr 11:6) Og det er også noe annet vi må gjøre før vi kan bli tatt inn i Guds familie. Hva er det?

13. Hvorfor er det på sin plass at en som ønsker å bli medlem av Guds familie av godkjente tjenere, avlegger et innvielsesløfte?

¹³ Før en som er fremmedgjort for Gud, kan bli medlem av hans familie av godkjente tjenere, må han avlegge et høytidelig løfte overfor ham. Vi kan illustrere det på denne måten: Forestill deg en vel ansett far som viser en foreldreløs gutt vennlig interesse og ønsker å adoptere ham. Mannen er kjent som et godt menneske. Men før han godkjenner gutten som sin sønn, vil han at han skal avlegge et løfte. Så mannen sier: «Før jeg godkjenner deg som min sønn, må jeg vite at du vil elske og respektere meg som din far.» Bare hvis gutten er villig til å avlegge et høytidelig løfte, vil mannen ta ham inn i  sin familie. Er ikke det rimelig? På lignende måte er det bare de som er villig til å avlegge et løfte og innvie seg til Jehova, som blir tatt inn i hans familie. Bibelen sier: «[Framstill] dere selv for ham: et levende offer, innviet og skikket til å bli godtatt av ham.» – Rom 12:1, The New English Bible.

Et uttrykk for kjærlighet og tro

14. På hvilken måte er vårt innvielsesløfte et uttrykk for kjærlighet?

¹⁴ Vårt innvielsesløfte er et uttrykk for vår inderlige kjærlighet til Jehova. Det kan på noen måter sammenlignes med et ekteskapsløfte. En kristen brudgom gir uttrykk for sin kjærlighet til sin brud ved å love å være trofast mot henne, uansett hva som skjer. Det er et høytidelig, bindende løfte til et annet menneske, ikke bare et løfte om å gjøre et eller annet. En kristen brudgom forstår at han ikke kan få det privilegium å leve sammen med sin brud hvis han ikke avlegger et ekteskapsløfte. På lignende måte kan heller ikke vi fullt ut få del i de gleder og velsignelser som følger med det å tilhøre Jehovas familie, uten å avlegge et innvielsesløfte. Så vi innvier oss til Gud fordi vi, til tross for vår ufullkommenhet, ønsker å tilhøre ham og er fast besluttet på å være lojale mot ham, uansett hva som skjer. – Matt 22:37.

15. Hvordan kan vi si at innvielse er en troshandling?

¹⁵ Det at vi innvier oss til Jehova, er en troshandling. Hvordan? Vår tro på ham overbeviser oss om at det er godt for oss å nærme oss ham. (Sal 73:28) Vi vet at det ikke alltid vil være så lett å vandre med ham «midt i en uredelig og vrang generasjon», men vi stoler på hans løfte om å støtte oss. (Fil 2:15; 4:13) Vi vet at vi er ufullkomne, men vi har tillit til at han vil vise oss barmhjertighet også når vi gjør feil. (Les Salme 103:13, 14; Romerne 7:21–25.) Vi tror at han vil lønne oss for vår beslutning om å bevare vår ulastelighet. – Job 27:5.

Det fører til lykke å innvie seg til Gud

16, 17. Hvordan vet vi at det fører til lykke å innvie seg til Jehova?

¹⁶ Det at vi er innviet til Jehova, fører til lykke, for det innebærer at vi gir av oss selv. Jesus uttrykte en grunnleggende sannhet da han sa: «Det er større lykke ved å gi enn ved å få.» (Apg 20:35) Jesus erfarte i fullt monn den lykke det er å gi, da han tjente her på jorden. Når det var nødvendig, gav han avkall på hvile, mat og komfort for å kunne hjelpe andre til å finne veien til livet. (Joh 4:34) Han frydet seg over å kunne glede sin Fars hjerte. Han sa: «Jeg gjør alltid de ting som behager ham.» – Joh 8:29; Ordsp 27:11.

¹⁷ Det var derfor et godt og tilfredsstillende liv Jesus viste til da han sa til sine etterfølgere:  «Hvis noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv.» (Matt 16:24) Når vi gjør det, kommer vi i et nærere forhold til Jehova. Er det noen annen vi kunne overgi oss til som kunne ta hånd om oss på en kjærligere måte?

18. Hvorfor bringer det at vi lever i harmoni med vår innvielse til Jehova, større lykke enn alt annet?

¹⁸ Det at vi innvier oss til Jehova og deretter lever i harmoni med vår innvielse ved å gjøre hans vilje, bringer større lykke enn å vie seg til noe eller nære hengivenhet overfor en annen. Mange vier for eksempel livet sitt til å trakte etter materiell velstand uten å oppnå sann lykke og ekte tilfredshet. Men de som innvier seg til Jehova, oppnår varig lykke. (Matt 6:24) Den ære å være «Guds medarbeidere» gjør dem lykkelige, men likevel har de ikke innviet seg til et arbeid, men til Gud, som verdsetter det hans tjenere gjør. (1. Kor 3:9) Det er ingen som setter større pris på deres selvoppofrelse enn han. Han skal til og med gi sine lojale tjenere ungdommen tilbake, slik at de i all evighet vil kunne glede seg over hans omsorg. – Job 33:25; les Hebreerne 6:10.

19. Hvilket privilegium har de som er innviet til Jehova?

¹⁹ Når du innvier ditt liv til Jehova, kommer du i et nært forhold til ham. Bibelen sier: «Nærm dere Gud, og han skal nærme seg dere.» (Jak 4:8; Sal 25:14) I den neste artikkelen skal vi se på hvorfor vi tillitsfullt kan velge å tilhøre Jehova.

[Fotnote]

Hva svarer du?

• Hva vil det si å innvie seg til Gud?

• Hvilke goder oppnår vi ved å være innviet til Gud?

• Hvorfor må de kristne være innviet til Gud?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 6]

Å leve i harmoni med vår innvielse fører til varig lykke