Må du være ærlig til enhver tid?

ALLE er ærlige til en viss grad, og mange er det kanskje stort sett. Men hvor mange kjenner du som bestreber seg på å være ærlige til enhver tid?

Mangel på ærlighet gjør seg i dag gjeldende på mange områder i livet. Hvilket syn Gud har på det å opptre ærlig, er imidlertid godt kjent. De fleste kjenner sikkert ordlyden i det åttende av De ti bud: «Du skal ikke stjele.» (2. Mosebok 20:15) Mange synes likevel at tyveri og andre former for uærlighet kan forsvares under visse omstendigheter. La oss se på tre former for tyveri som vanligvis blir unnskyldt.

Kan fattigdom rettferdiggjøre tyveri?

En romersk statsmann sa en gang: «Fattigdom er kriminalitetens mor.» En som er fattig, kan føle at tyveri kan rettferdiggjøres. Utenforstående er kanskje enige i det. Hvilket syn hadde Jesus på dette? Han hadde stor forståelse for de fattige. «Han [følte] medlidenhet med dem.» (Matteus 9:36) Likevel så han aldri, ikke under noen omstendigheter, gjennom fingrene med tyveri. Hva bør så en som er fattig, gjøre?

Gud har medfølelse med dem som oppriktig prøver å være lydige mot ham, og han vil velsigne de anstrengelsene de gjør seg for å skaffe seg det de trenger. (Salme 37:25) Bibelen lover: «Jehova skal ikke la den rettferdiges sjel sulte, men de ondes begjær skal han støte bort.» (Ordspråkene 10:3) Kan en som er fattig, stole på dette? Victorine gjør det.

Victorine, som er enke og har fem barn i skolealderen, har det ikke lett. Hun bor i et u-land med begrensede sosiale goder. I det daglige er hun for det meste utendørs, hvor mulighetene til å stjele er mange. Men Victorine føler seg ikke fristet til å stjele. I stedet forsøker hun å få endene til å møtes som ærlig gateselger. Hvorfor ønsker hun å opptre ærlig?

«For det første tror jeg at Gud er ærlig, og at han vil være ærlig overfor meg hvis jeg etterligner ham. For det andre kan barna mine lære å være ærlige bare hvis de ser at jeg er det.»

Hvordan har hun klart seg? «Vi har mat, klær og tak over hodet. Men til tider har jeg vært nødt til å be venner om hjelp – for å kunne betale uventede legeregninger for  eksempel. Jeg har alltid fått det jeg har hatt behov for. Hvorfor? Fordi vennene mine vet at jeg har beskrevet situasjonen slik den er, og ikke prøver å få mer enn jeg trenger.

Barna vokser opp til å bli ærlige mennesker. En nabo så nylig at det lå noen mynter på bordet vårt, og spurte meg om jeg ikke var redd for at barna skulle ta dem. Hun hadde vanskelig for å tro meg da jeg sa at barna mine aldri ville gjøre det. Uten at jeg visste det, bestemte hun seg for å sette dem på prøve. Hun la i all hemmelighet igjen to 100-francmynter i huset vårt på et sted der barna lett kunne finne dem. Da hun kom innom dagen etter, ble hun overrasket over å se at myntene fortsatt lå der. Å ha ærlige barn er mer verdifullt enn å ha mange materielle ting.»

«Alle gjør det»

Tyveri på arbeidsplassen er svært vanlig. Derfor tenker mange: «Alle gjør det, så hvorfor skulle ikke jeg?» Bibelen sier derimot: «Du skal ikke følge etter mengden mot onde mål.» (2. Mosebok 23:2) Victoire har fulgt dette rådet. Har det gitt gode resultater?

Da Victoire var 19, fikk hun jobb på en palmeoljefabrikk. Hun la snart merke til at de 40 andre kvinnene som var ansatt der, brukte kurvene sine for å smugle palmekjerner ut av fabrikken. Hver weekend solgte de palmekjerner for et beløp som tilsvarte tre–fire daglønner. Victoire forteller: «Bokstavelig talt alle gjorde det. De forventet at jeg også skulle gjøre det, men jeg ville ikke, for jeg sa at for meg er ærlighet en levemåte. De gjorde narr av meg og sa at det var jeg som ville tape på det.

En dag vi var på vei ut av fabrikken, dukket plutselig sjefen opp. Han gjennomsøkte alle kurvene våre og fant palmekjerner i alle kurvene bortsett fra i min. Alle de som ble tatt, måtte enten gå på dagen eller arbeide to uker uten lønn. I løpet av de to ukene ble kvinnene overbevist om at det ikke var jeg som hadde tapt på det.»

«Finneren er vinneren»

Hvordan reagerer du når du finner noe verdifullt som en eller annen har mistet? Mange tenker straks at det de finner, er deres, og fortrenger enhver tanke om å levere det til eieren. De synes at det er helt i orden å beholde slike ting. Noen mener kanskje at ingen skade er skjedd. De resonnerer som så at eieren utvilsomt anser det som tapt. Andre sier at det ikke er deres ansvar å finne vedkommende – noe som kanskje vil koste dem store anstrengelser.

Hvordan ser Gud på saken? Det ble sagt til israelittene at en person som fant noe, ikke bare kunne beholde det han hadde funnet. Femte Mosebok 22:1–3 sier: «Det skal bli hos deg inntil din bror [eieren] spør etter det. Og du skal gi det tilbake til ham.» Hvis finneren ikke gjorde andre kjent med det han hadde funnet, kunne han bli anklaget for tyveri. (2. Mosebok 22:9) Er dette praktisk gjennomførlig i dag? Christine er overbevist om det.

Christine er rektor på en privatskole. En onsdag fikk hun utbetalt månedslønnen sin i kontanter. På typisk vestafrikansk vis buntet hun pengesedlene sammen og puttet dem i vesken. Så praiet hun en motorsykkeldrosje og drog av gårde til et møte. Vel framme rotet hun i vesken etter mynter til å betale sjåføren med. I mørket falt pengesedlene ut av vesken og ned på bakken uten at hun la merke til det.

Noen minutter senere kom den 19 år gamle Blaise, som ikke var kjent i området, gående nedover gaten. Han hadde avtalt å møte en kamerat på det samme møtet som Christine skulle på. Han fikk øye på  pengesedlene og puttet dem i lommen. Etter møtet fortalte han kameraten sin at han hadde funnet noe utenfor, og at de som eventuelt hadde mistet noe, kunne ringe ham og si hva de hadde mistet.

Da Christine kom hjem den kvelden, ble hun sjokkert over å oppdage at hele månedslønnen var borte. En uke senere, da hun fortalte sin venninne Josephine om de pengene hun hadde mistet, fikk hun vite at en som hadde vært på møtet, hadde funnet noe. Christine ringte Blaise og fortalte hva hun hadde mistet. Hun var overlykkelig da Blaise gav henne pengene tilbake. Og hva med Blaise? Han hadde hatt pengene en uke, men han sa: «Gleden over å kunne levere pengene tilbake var større enn gleden over å ha dem.»

Hvorfor de bestreber seg på å være ærlige til enhver tid

Victorine, Victoire og Blaise bor på forskjellige steder og kjenner ikke hverandre. Men de har noe til felles. De er Jehovas vitner, som følger det Bibelen sier om ærlighet. De venter på at Gud skal oppfylle sitt løfte om en ny verden. «Vi venter i samsvar med hans løfte nye himler og en ny jord, og der skal rettferdighet bo.» Alle som lever da, kommer til å være rettferdige – og ærlige. – 2. Peter 3:13.

Victorine har ikke store forhåpninger om at hennes økonomiske situasjon vil bli noe særlig bedre før Gud gjør forandringer. Hun er ikke desto mindre rik åndelig sett, og det er noe som ikke kan kjøpes for penger. Barna hennes er ærlige og veloppdragne. Hver søndag ’sprudler de over’ når de snakker med sine medmennesker om Guds godhet og forteller dem at Gud skal sørge for «alle som påkaller ham i sannferdighet», og vokte «alle som elsker ham». – Salme 145:7, 18, 20.

Victoire sluttet med tiden på palmeoljefabrikken. Hun startet sin egen bedrift og begynte å selge garri (en slags gryn som er laget av kassava) på markedet. Hennes ærlighet førte til at hun fikk mange kunder. Ja, det ble snart mulig for henne å redusere den tiden hun arbeidet på markedet, og heller bruke mer tid til å snakke med andre om utsiktene til å få leve i en verden uten uærlighet. Senere giftet hun seg, og hun og mannen tjener nå som heltidsforkynnere.

Christine mistet pengene sine utenfor en av Jehovas vitners Rikets saler. Blaise kjente få av dem som var på møtet, men han visste at de var hans kristne brødre og søstre, som bestreber seg på alltid å være ærlige.

Hvor mange kjenner du som oppriktig bestreber seg på å være ærlige til enhver tid? Tenk deg å kunne være sammen med 50, 100 eller 200 mennesker som er det. Det er nettopp det Jehovas vitner erfarer i sine Rikets saler. Hvorfor ikke ta deg en tur dit og bli kjent med dem?

[Uthevet tekst på side 12]

«Å ha ærlige barn er mer verdifullt enn å ha mange materielle ting.» – VICTORINE

[Ramme på side 14]

Rettferdiggjør Ordspråkene 6:30 tyveri?

Ordspråkene 6:30 sier: «Folk forakter ikke en tyv for at han stjeler for å fylle sin sjel når han er sulten.» Rettferdiggjør denne uttalelsen tyveri? Overhodet ikke. Sammenhengen viser at Gud holder en tyv ansvarlig for det gale han har gjort. Det etterfølgende verset sier: «Men når han blir grepet, skal han godtgjøre det med sju ganger så mye; alle verdisakene i sitt hus skal han gi.» (Ordspråkene 6:31) En tyv som stjeler fordi han er sulten, kan kanskje ikke klandres i like høy grad som en som stjeler på grunn av grådighet eller et ønske om å skade noen. Men han er like fullt forpliktet til å «godtgjøre», eller betale tilbake, det han har tatt. De som ønsker å oppnå Guds godkjennelse, bør ikke under noen omstendigheter gjøre seg skyldig i tyveri.