Døpt i «Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn»

«Gå derfor og gjør disipler . . . , idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn.» – MATT 28:19.

1, 2. (a) Hva skjedde i Jerusalem på pinsedagen i år 33? (b) Hva var grunnen til at så mange lot seg døpe?

DET var et yrende folkeliv i Jerusalem på pinsedagen i år 33. Folk hadde strømmet til byen fra mange land og områder for å delta i feiringen av den viktige pinsehøytiden. Men så skjedde det noe helt spesielt, og deretter holdt apostelen Peter en oppildnende tale som hadde en oppsiktsvekkende virkning. Omkring 3000 jøder og proselytter ble grepet av det han sa, angret sine synder og lot seg døpe i vann. Derved ble de lagt til den nyopprettede kristne menighet. (Apg 2:41) Det at så mange ble døpt i dammene og reservoarene i eller i nærheten av Jerusalem, må ha skapt betydelig liv og røre!

² Hva var bakgrunnen for at så mange ble døpt? Tidligere den samme dagen hadde det kommet «fra himmelen en lyd liksom av en framfarende sterk vind». Omkring 120 av Jesu disipler, som var samlet i et hus i et rom ovenpå, ble fylt med hellig ånd. Deretter kom gudfryktige menn og kvinner sammen og hørte til sin forbauselse disse disiplene «tale med andre tunger». Da de hørte det Peter sa, blant annet hans åpenhjertige uttalelser om Jesu død, «stakk det dem i hjertet». Hva skulle de gjøre? Peter sa: «Vis anger, og la dere døpe, hver og én av dere, i Jesu Kristi navn . . . , og dere skal få den hellige ånds frie gave.» – Apg 2:1–4, 36–38.

3. Hva måtte angrende jøder og proselytter gjøre på pinsedagen?

³ Tenk på hvordan det forholdt seg religiøst sett med de jødene og proselyttene som hørte Peter. De hadde allerede tatt imot Jehova som sin Gud. Og gjennom De hebraiske  skrifter hadde de lært om den hellige ånd, Guds virksomme kraft, som var blitt brukt under skapelsen og senere. (1. Mos 1:2; Dom 14:5, 6; 1. Sam 10:6; Sal 33:6) Men det var noe mer som var helt nødvendig. De måtte forstå at det var Messias, Jesus, som var Guds middel til frelse, og godta ham. Peter understreket derfor at de måtte la seg døpe «i Jesu Kristi navn». Noen dager tidligere hadde den oppstandne Jesus gitt Peter og andre befaling om å døpe folk i «Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn». (Matt 28:19, 20) Det betydde noe helt spesielt i det første århundre, og det gjør det fortsatt. Hva da?

I Faderens navn

4. Hvilken forandring hadde skjedd med hensyn til forholdet mellom mennesker og Jehova?

⁴ Som vi har sett, var det slik at de som reagerte positivt på Peters tale, allerede tilbad Jehova, og de hadde tidligere stått i et nært forhold til ham. De hadde forsøkt å holde hans lov. Det var derfor mange hadde kommet til Jerusalem fra andre land og områder. (Apg 2:5–11) Men Jehova hadde nettopp begynt å handle med menneskene på en helt ny måte. Han hadde forkastet jødene som sitt spesielle folk; de kunne ikke lenger oppnå hans godkjennelse ved å holde Loven. (Matt 21:43; Kol 2:14) Hvis de som hørte Peters tale, ønsket å komme i et varig forhold til Jehova, måtte de gjøre noe annet.

5, 6. Hva gjorde mange jøder og proselytter i det første århundre for å kunne stå i et godkjent forhold til Gud?

⁵ De måtte absolutt ikke vende seg bort fra Jehova, deres Livgiver. (Apg 4:24) Nei, de som godtok Peters forklaring, forstod nå tydeligere enn noen gang at Jehova er en kjærlig Far. Han sendte Messias for å utfri dem, og han var til og med villig til å tilgi dem som Peter sa følgende til: «La derfor hele Israels hus vite for visst at Gud har gjort ham til både Herre og Kristus, denne Jesus som dere pælfestet.» De som gav akt på Peters ord, hadde nå i virkeligheten enda større grunn til å verdsette det Faderen hadde gjort for alle som ønsket å stå i et godkjent forhold til ham! – Les Apostlenes gjerninger 2:30–36.

⁶ Disse jødene og proselyttene kunne nå forstå at hvis de ønsket å stå i et godkjent forhold til Jehova, måtte de anerkjenne Ham som den som skaffer til veie midlet til frelse, Jesus. Vi skjønner derfor hvorfor de angret sine synder, blant annet det at de enten med overlegg eller i uvitenhet hadde vært med på å drepe Jesus. Og vi skjønner også hvorfor de i dagene som fulgte, «fortsatte å vie seg til apostlenes lære». (Apg 2:42) De kunne, og hadde også et ønske om, «med frimodighet i tale [å] tre fram for den ufortjente godhets trone». – Hebr 4:16.

7. Hvorfor har mange i vår tid forandret syn på Gud og latt seg døpe i Faderens navn?

⁷ I vår tid har millioner av mennesker med ulik bakgrunn lært sannheten om Jehova ut fra Bibelen. (Jes 2:2, 3) Noen var tidligere ateister eller deister *, men er blitt overbevist om at det finnes en Skaper som de kan ha et meningsfylt forhold til. Andre tilbad en treenig gud eller dyrket avguder. De fikk lære at Jehova alene er Den Allmektige Gud, og nå bruker de hans personlige navn når de vender seg til ham i bønn. Det er i tråd med Jesu ord om at hans disipler skulle la seg døpe i Faderens navn.

8. Hva måtte de som ikke hadde noe begrep om Adams synd, innse med hensyn til Faderen?

⁸ De har også lært at de har arvet synden fra Adam. (Rom 5:12) Det var noe nytt som de måtte godta som sannhet. Slike mennesker kan sammenlignes med en syk mann som ikke er klar over at det feiler ham noe. Han har kanskje hatt visse symptomer,  kanskje kjent noe smerte av og til. Men det er ikke blitt konstatert at han lider av en bestemt sykdom, så han har kanskje tenkt at han har alminnelig god helse. Men de faktiske forhold viser noe annet. (Jevnfør 1. Korinter 4:4.) Sett at det blir stilt en riktig diagnose, og at han får vite at han er syk. Vil det ikke da være klokt av ham å søke og ta imot en kjent, utprøvd og virkningsfull behandling? Mange som har fått vite sannheten om arvesynden, har på lignende måte godtatt Bibelens «diagnose» og har forstått at Gud tilbyr det som er botemidlet. Ja, alle som er fremmedgjort for Faderen, må se hen til Ham, som kan gjøre dem friske. – Ef 4:17–19.

9. Hva har Jehova gjort for at vi skal kunne stå i et godt forhold til ham?

⁹ Hvis du allerede har innviet deg til Jehova Gud og er blitt en døpt kristen, vet du hvor godt det er å stå i et godkjent forhold til ham. Du kan virkelig verdsette hvilken kjærlig Far Jehova er. (Les Romerne 5:8.) Selv om Adam og Eva hadde syndet mot ham, tok han initiativet til at deres etterkommere – også vi – skulle få mulighet til å komme i et godt forhold til ham. Det innebar at han måtte føle den smerte det var å se sin kjære Sønn lide og dø. Når vi vet dette, vil vi ikke da anerkjenne Guds myndighet og av kjærlighet adlyde hans bud? Hvis du ennå ikke har innviet deg til Gud og latt deg døpe, har du gode grunner til å gjøre det.

I Sønnens navn

10, 11. (a) Hvor stor takknemlighetsgjeld står du i til Jesus? (b) Hva synes du om det at Jesus gav sitt liv som en løsepenge?

¹⁰ Tenk en gang til på det Peter sa til folkemengden. Han la vekt på at de måtte ta imot Jesus, noe som er direkte knyttet til det å bli døpt ’i Sønnens navn’. Hvorfor var det så nødvendig den gang, og hvorfor er det så nødvendig i dag? Å ta imot Jesus og bli døpt i hans navn vil si å anerkjenne den rollen han har i vårt forhold til Skaperen. Jesus måtte bli hengt på en torturpæl for å kjøpe jødene fri fra Lovens forbannelse. (Gal 3:13) Hans død førte imidlertid til et større gode. Han skaffet til veie det gjenløsningsofferet som hele menneskeheten hadde behov for. (Ef 2:15, 16; Kol 1:20; 1. Joh 2:1, 2) For å kunne gjøre det utholdt han urettferdighet, utskjelling, tortur og til slutt døden. Hvor høyt verdsetter du det offeret han brakte? Forestill deg at du er en tolv år gammel gutt som er passasjer om bord på «Titanic» i 1912. Skipet støter på et isfjell og begynner å synke. Du forsøker å komme deg om bord i en livbåt, men den er full. Da er det en mann i livbåten som gir sin kone et avskjedskyss, hopper tilbake på dekk og løfter deg over i livbåten. Hva føler du? Du er naturligvis veldig takknemlig. Du kan sikkert forestille deg hva den gutten som faktisk opplevde dette, må ha følt. * Men Jesus gjorde mye mer for deg. Han døde for at du skulle kunne oppnå evig liv.

¹¹ Hvordan reagerte du da du fikk lære hva Guds Sønn har gjort for deg? (Les 2. Korinter 5:14, 15.) Du følte sikkert dyp takknemlighet. Det fikk deg til å innvie ditt liv til Gud og ’ikke lenger leve for deg selv, men for ham som døde for deg’. Å bli døpt i Sønnens navn vil si å forstå hva Jesus har gjort for deg, og å godta hans myndighet som «livets Hovedformidler». (Apg 3:15; 5:31) Før stod du ikke i noe forhold til Skaperen, og du hadde i virkeligheten ikke noe reelt håp. Men fordi du har vist tro på Jesu Kristi utgytte blod og er blitt døpt, står du nå i et godt forhold til Faderen. (Ef 2:12, 13) Apostelen Paulus skrev: «Dere som en gang var fremmedgjort og fiender fordi deres sinn var rettet mot de gjerninger som var onde, har [Gud] nå forlikt med seg selv igjen ved hjelp av [Jesu]  kjødelige legeme ved hans død, for å stille dere fram for seg som hellige og lytefrie.» – Kol 1:21, 22.

12, 13. (a) Hvordan bør det at du er døpt i Sønnens navn, virke på den måten du reagerer på hvis noen fornærmer deg? (b) Hvilken forpliktelse hviler på deg som en kristen som er døpt i Jesu navn?

¹² Selv om du er blitt døpt i Sønnens navn, er du absolutt oppmerksom på dine egne syndige tilbøyeligheter. Det at du er det, kan hjelpe deg hver eneste dag. Hvis noen for eksempel fornærmer deg, husker du da på at dere begge er syndere? Dere har begge behov for å bli tilgitt av Gud, og dere bør begge være villig til å tilgi. (Mark 11:25) Jesus kom med en illustrasjon for å understreke dette: En slave ble ettergitt en gjeld på ti tusen talenter (60 millioner denarer) av sin herre. Men senere var denne slaven ikke villig til å ettergi en av sine medslaver en gjeld på 100 denarer. Poenget var: Jehova vil ikke tilgi en som ikke tilgir sin bror. (Matt 18:23–35) Ja, det å bli døpt i Sønnens navn vil si å anerkjenne Jesu myndighet og bestrebe seg på å følge hans eksempel og hans lære, blant annet ved å være villig til å tilgi andre. – 1. Pet 2:21; 1. Joh 2:6.

¹³ Fordi vi er ufullkomne, klarer vi ikke å etterligne Jesus fullt ut. Men fordi vi av hele vårt hjerte har innviet oss til Gud, ønsker vi å etterligne Jesus så godt vi kan. Det innebærer at vi fortsetter å arbeide med å avlegge den gamle personlighet og ikle oss den nye. (Les Efeserne 4:20–24.) Når du har en venn som du respekterer, prøver du sannsynligvis å lære av hans eksempel og hans gode egenskaper. På lignende måte ønsker du å lære av Kristus og etterligne ham.

14. Hvordan kan du vise at du anerkjenner Jesu myndighet som Konge i himmelen?

¹⁴ Det er også noe annet du kan gjøre for å vise at du forstår hva det innebærer at du er blitt døpt i Sønnens navn. Gud «la også alt under [Jesu] føtter og gjorde ham til hode over alle ting for menigheten». (Ef 1:22) Du må derfor respektere den måten Jesus går fram på når han leder dem som er innviet til Jehova. Han bruker ufullkomne mennesker i menigheten, spesielt åndelig modne menn, de utnevnte eldste. Han har utnevnt dem «for å bringe de hellige i den rette tilstand, . . . til oppbyggelse av Kristi legeme». (Ef 4:11, 12) Selv om mennesker gjør feil, er Jesus, Kongen i det himmelske rike, i stand til å ta seg av saken på sin måte og når hans tid er inne til det. Tror du det?

15. Hvilke velsignelser kan man se fram til etter dåpen?

¹⁵ Som vi har vært inne på, er det noen som ennå ikke har innviet seg til Jehova og latt seg døpe. Er du en av dem? Forstår du da på bakgrunn av det vi her har drøftet, at det vil være fornuftig av deg å anerkjenne Sønnen, og at det vil være et uttrykk for din takknemlighet? Når du blir døpt i Sønnens navn, vil du ha store velsignelser i vente. – Les Johannes 10:9–11.

I den hellige ånds navn

16, 17. Hva betyr det for deg å bli døpt i den hellige ånds navn?

¹⁶ Hva vil det si å bli døpt i den hellige ånds navn? De som hørte Peters tale på pinsedagen, hadde som nevnt lært om den hellige  ånd. Og de kunne med egne øyne se at Gud fortsatte å bruke den hellige ånd. Peter var en av dem som var blitt «fylt med hellig ånd og [hadde begynt] å tale med andre tunger». (Apg 2:4, 8) Når det gjelder det å bli døpt i den hellige ånds navn, må vi huske at et «navn» kan bety noe annet enn et egennavn. Vi sier gjerne at noe blir gjort «i lovens navn», men loven er ikke en person. Uttrykket sikter til det loven står for, dens myndighet. En som blir døpt i den hellige ånds navn, erkjenner at den hellige ånd ikke er en person, men Jehovas virksomme kraft. Og dåpen betyr at en anerkjenner den rolle den hellige ånd spiller i Jehovas hensikt.

¹⁷ Er det ikke ved å studere Bibelen du har lært om den hellige ånd? Du forstår for eksempel at Bibelen ble skrevet under inspirasjon av den hellige ånd. (2. Tim 3:16) Etter hvert som du gjorde åndelige framskritt, fikk du trolig en dypere forståelse av det at ’Faderen i himmelen gir hellig ånd til dem som ber ham’, også til deg. (Luk 11:13) Du har sannsynligvis opplevd at den hellige ånd har virket i ditt liv. Hvis du ennå ikke er blitt døpt i den hellige ånds navn, men ønsker å bli det, har du store velsignelser i vente, i samsvar med Jesu forsikring om at Faderen gir hellig ånd til dem som ber ham.

18. Hvilke velsignelser oppnår de som blir døpt i den hellige ånds navn?

¹⁸ Det er tydelig at Jehova også i dag leder den kristne menighet ved sin ånd. Ånden hjelper oss også som enkeltpersoner i det daglige liv. Det at vi er blitt døpt i den hellige ånds navn, innebærer at vi anerkjenner dens rolle i vårt liv og i takknemlighet samarbeider med den. Men noen lurer kanskje på hvordan vi kan klare å leve opp til vår innvielse til Jehova, og hvilken rolle den hellige ånd spiller i den forbindelse. Det er det neste vi skal drøfte.

[Fotnoter]

Husker du dette?

• Hva innebærer det for deg å bli døpt i Faderens navn?

• Hva vil det si å bli døpt i Sønnens navn?

• Hvordan kan du vise at du forstår hva det vil si å bli døpt i Faderens og i Sønnens navn?

• Hva vil det si å bli døpt i den hellige ånds navn?

[Studiespørsmål]

[Bilder på side 10]

Hvilket forhold til Faderen kom de nye disiplene i etter pinsedagen i år 33?

[Rettigheter]

Med tillatelse av Israel Museum, Jerusalem