Hva Jesus lærte andre om Gud

«Den eneste som virkelig kjenner Faderen, er Sønnen. Men Sønnen ønsker å fortelle andre om Faderen, så de også kan kjenne ham.» – LUKAS 10:22, CONTEMPORARY ENGLISH VERSION.

I SIN førmenneskelige tilværelse hadde Guds førstefødte Sønn et nært forhold til sin Far i uminnelige tider. (Kolosserne 1:15) Slik ble Guds Sønn kjent med sin Fars tanker, følelser og væremåte. Da Sønnen senere kom til jorden som mennesket Jesus, var han ivrig etter å lære andre sannheten om sin Far. Vi kan lære mye om Gud ved å høre hva hans Sønn hadde å si.

Guds navn Guds navn, Jehova, var av største betydning for Jesus. Guds elskede Sønn ønsket at andre skulle bli kjent med hans Fars navn og bruke det. Jesu eget navn betyr «Jehova er frelse». Kvelden før sin død kunne Jesus si i bønn til Jehova: «Jeg har gjort ditt navn kjent.» (Johannes 17:26) Det er ikke overraskende at Jesus brukte Guds navn og gjorde det kjent for andre. Hvordan skulle vel Jesu tilhørere kunne forstå sannheten om Jehova hvis de ikke engang kjente Hans navn og visste hva det står for? *

Guds store kjærlighet Jesus sa en gang i bønn til Gud: «Far, . . . du elsket meg før verdens grunnleggelse.» (Johannes 17:24) Ettersom Jesus hadde erfart Guds kjærlighet i himmelen, søkte han, da han var på jorden, å åpenbare de mange vakre sidene ved Guds kjærlighet.

Jesus viste at Jehovas kjærlighet er vidtfavnende. Jesus sa: «Gud elsket verden så høyt at han gav sin enbårne Sønn, for at enhver som viser tro på ham, ikke skal bli tilintetgjort, men ha evig liv.» (Johannes 3:16) Det greske ordet som er gjengitt med «verden», sikter ikke til «jorden». Slik ordet er brukt her, sikter det til mennesker – ja til hele menneskeheten. Så stor er Guds kjærlighet til menneskeslekten at han gav sin elskede Sønn for at trofaste mennesker skal kunne bli utfridd av syndens og dødens grep og ha utsikter til å leve evig. Vi kan ikke måle bredden og dybden av en slik stor kjærlighet. – Romerne 8:38, 39.

Jesus slo fast en svært oppmuntrende sannhet: Jehova har dyp kjærlighet til sine tilbedere som enkeltpersoner. Jesus lærte andre at Jehova er som en hyrde som betrakter alle sauene sine som forskjellige og verdifulle individer. (Matteus 18:12–14) Jesus sa at ikke en eneste spurv faller til jorden uten Jehovas viten. Dessuten sa han: «Selv hårene på deres hode er telt alle sammen.» (Matteus 10:29–31) Hvis Jehova har evne til å legge merke til at en spurv mangler i et bestemt rede, hvor mye mer må han ikke da legge merke til og bry seg om hver enkelt av sine tilbedere på jorden? Hvis Jehova kan telle og legge merke til hvert eneste hår på vårt hode, kan det da være noen detalj i livet vårt – våre behov, vårt slit og strev og våre bekymringer – som han ikke vet om?

Himmelsk Far Som vi så i den forrige artikkelen, er Jesus Guds enbårne Sønn. Det er derfor ikke overraskende at han vanligvis tiltalte og omtalte Gud som sin Far. I de første ordene av Jesus som står nedtegnet i Bibelen,  og som han uttalte i templet da han var bare tolv år, kalte han Jehova sin Far. (Lukas 2:49) Forskjellige former av ordet «Far» forekommer nesten 190 ganger i evangeliene. Jesus omtalte Jehova som «deres Far», «vår Far» og «min Far». (Matteus 5:16; 6:9; 10:32) Ved å bruke denne betegnelsen så ofte formidlet Jesus at det er mulig for syndige og ufullkomne mennesker å få et varmt og fortrolig forhold til Jehova.

Barmhjertig og villig til å tilgi Jesus visste at ufullkomne mennesker trenger Jehovas store barmhjertighet. I lignelsen om den bortkomne sønn sammenlignet Jesus Jehova med en medfølende, tilgivende far som med åpne armer tar imot en angrende sønn. (Lukas 15:11–32) Jesu ord forsikrer oss derfor om at Jehova ser etter enhver forandring i et syndig menneskes hjerte som kan gi ham et grunnlag for å vise barmhjertighet. Jehova tilgir gjerne en angrende synder. Jesus sa: «Jeg sier dere at på samme måte vil det være større glede i himmelen over én synder som angrer, enn over nittini rettferdige som ikke trenger å angre.» (Lukas 15:7) Hvem føler seg vel ikke tiltrukket av en slik barmhjertig Gud?

Hører bønner Mens Jesus var i himmelen, før han kom til jorden, så han med egne øyne at Jehova er den som «hører bønner», og at Han finner behag i de bønnene hans trofaste tilbedere ber. (Salme 65:2) I løpet av sin tjeneste lærte derfor Jesus sine tilhørere hvordan de skulle be, og hva de skulle be om. «Si . . . ikke det samme om og om igjen», sa han. Han oppfordret sine tilhørere til å be om at Guds vilje må «skje, som i himmelen, så også på jorden». Vi kan også be om det vi trenger til livets opphold hver dag, om tilgivelse for våre synder og om hjelp til å motstå fristelser. (Matteus 6:5–13) Jesus framholdt at Jehova reagerer på en faderlig måte på sine tjeneres bønner ved å besvare oppriktige bønner som blir bedt i tro. – Matteus 7:7–11.

Jesus gikk virkelig inn for å lære andre sannheten om Jehova og om hva slags Gud han er. Men det var også noe annet Jesus var ivrig etter å lære andre om Jehova, nemlig hvordan han skal innføre forandringer verden over for å gjennomføre sin hensikt med jorden og menneskene på den. Ja, det var dette som var temaet for Jesu forkynnelse.

[Fotnote]