Skip to content

Skip to table of contents

Kau Ke Mui el Oltirakl er a Kristus?

Kau Ke Mui el Oltirakl er a Kristus?

Kau Ke Mui el Oltirakl er a Kristus?

“Mengal melemolem er sel mngarngii er chelechang.”—1 THESALONIKA 4:1.

1, 2. (a) Ngera el meklou el tekoi a mle sebechir el omes tirke el kiliei er a taem er a Jesus? (b) Ngera uchul me a taem el dekiei er ngii a dirrek el klou a ultutelel?

 NGMLA ta el molatk el kmo ngmle ua ngera el ungil a oble mchad er sel taem er a lengar er tia el chutem a Jesus? E le alta e ke omdasu er a techall el Jesus a sebechel el omekungil er kau er a meringel el secherel a bedengem. Me kid a dirrek el soad el mesang e orrenges er a Jesus me​—bo el sebeched el suub a betok el tekoi er ngii e mesang el meruul a mengasireng el tekoi. (Markus 4:​1, 2; Lukas 5:​3-9; 9:​11) Tiang a ulterekokl el kmal mle klou el techall el kired omko kede mle chad er sel taem el Jesus a mirruul a ngar er ngii a klisichel el ureor! (Lukas 19:37) Ngdirkak a ta el telecheroll el mla mes a chouaika el tekoi, me aike el leriruul a Jesus er a lengar er tia el chutem er sera “le be ldum el odersii el tenget,” a diak el lluut el mo er ngii.​—Hebru 9:​26; Johanes 14:19.

2 Tia el taem el dekiei er ngii a dirrek el klou a ultutelel. E ngera uchul? E le kid el kiei er a chelsel aike el “taem er a ulebongel” me a “ikel uriul sils” el ua lolekoi a Bades. (Daniel 12:​1-4, 9; 2 Timoteus 3:1) Ngar tiaikid el taem e a Satan a mlodik er a eanged. E di kmedung e ngmo merenged e obidokl er a “diak a btil deliobech.” (Chocholt 12:​7-9, 12; 20:​1-3) Ngdirrek el ngar tiaikid el taem, e ngngar er ngii a klou el techelled el mo omerk er a “evangkelio ra rengedel a Dios” er a beluulechad el rokir, el ouchais er a rechad el kirel a omelatk el kirel a merekung el Paradis​—el ngii a ureor el diak el lluut el mo er ngii.​—Matteus 24:14.

3. A uchei er a lengasech el mo er a eanged, e a Jesus ngerang dilung el mo er a rulebengkel, e tiang ngera nguldimukl er ngii?

3 A Jesus er a uchei er a lengasech el mo er a eanged, e ngdilu er a rulebengkel el kmo: “Ko mo ochotek ra Jerusalem, ma Judea el rokir, ma Samaria el mo lmuut ra bek lullebongel ra belulechad.” (Rellir 1:8) Tia el ureor a mo meketmokl el oeak a osisechakl el meliuekl er a beluulechad. Ngerang a turrekong er tia el ureor? Ngmo meruul er a lmuut el betok el disaiplo el kirir el mo oltirakl er a Kristus⁠—er a uchei er a lemei a ulebongel. (Matteus 28:19, 20) Ngera kired el meruul er ngii a lsekum e ngsoad el mo oltaut er tia el ngerecheled el lebilskid a Kristus?

4. (a) A tekoi el ngar er a 2 Petrus 3:​11, 12 ngmelisiich a ngera el tekoi? (b) Ngkired el mo kerekikl er a ngerang?

4 Momtab er a tekingel a apostol el Petrus el kmo: “E ngkol uangera chedaol blekeradel ma chomeluu ra Dios el kiriu lobang, el mengiil a le me klsel a Dios!” (2 Petrus 3:​11, 12) A tekingel a Petrus a melisiich er a klungel a ultutelel a dolemolem el mekar er aika el uriul el sils me bo el sebechel a tekoi el doruul el olecholt a omeluu er kid el mo er a Dios. A chouaika el tekoi a uldimukl er a berkel a ungil el chais er a Renged. Ngkmal uchul a klou el deurreng sel desa blakerreng er a rudam me a rudos er kid er a beluulechad el rokir, el oltaut er tia el ngerachel el lebilskid a Kristus el mo omerk er a klumech er a Renged! Osisiu el taem, e ngkired el mo kerekikl me ngdiak debechei a orrimel er tia el beluulechad er a Satan me a dirrek el chelitechetul a klechad er kid me lechoitechetur a blakerreng er kid el oltaut er a omesiunged el mo er a Dios. Mada, me bo dosaod a rolel e ngsebeched el melemolem el oltirakl er a Kristus.

Mkengei a Ngerachel el Lomeskid a Dios

5, 6. (a) A Paulus ngchilat er a rekldemel el ngar er a Jerusalem el kirel a ngerang, e ulemeklatk er tir el mo kerekikl er a ngerang? (b) Ngera uchul me ngkired el blechoel el oltaut aike el ngerecheled el lebeskid a Dios?

5 Ngar er a babilengel el mo er a Rekristiano el ngar er a Jerusalem, e a apostol el Paulus a chilat er a rekldemel el kirel a blakerreng er tir el mle sebechir el outekangel er a chelsel a meringel el odechelakl. Ngdilu el kmo: “Bo molatk a ikel mlamemol sils el muluutekangel ra ringel el kloul telekangel er uriul er ser cho mnguu a llomes.” Nguaisei, a Jehovah dimlak el obes er a blakerreng er tir. (Hebru 6:​10; 10:32-​34) Aika el kmal el ungil el tekingel a Paulus a ulterekokl el kmal millisiich er tirka el Rechijudea el mlo Kristiano. Engdi ngar tia el osisiu el babilengel, e a Paulus a dirrek el ulemeklatk el kirel a blekerdelir a rechad el lak el kerekikl er ngii, e ngsebechel el choitechetur a blakerreng er tir el kirel a omesiungir el mo er a Dios. Ngdilu el kmo a Rekristiano a kirir el kerekikl me lak ‘loltngakl,’ me a lechub e loleiub er tir er a llechul a Dios.​—Hebru 12:25.

6 Sel uleklatk el kirel a blekeradel el ‘oltngakl’ a ngerachel el lebilskid a Dios a dirrek el melutk er a Rekristiano er a chelechang. A leuaisei e ngkirel el mo ulterekokl a rengud el blechoel el oltaut aika el ngerecheled a Rekristiano e mo blak a rengud er a omesiuged el mo er a Dios. (Hebru 10:39) Tia el chedaol el omesiou a sebechel el mo uchul a klengar me a lechub a kodall el kirir a rechad.—1 Timoteus 4:​16.

7, 8. (a) Ngera mo ngosukid el melemolem el blak a rengud er a omesiunged el mo er a Dios? (b) A lsekum e ngmla mo diak el blak a rengud er a omesiunged, e ngera kired el melatk er ngii el kirel a Jehovah me a Jesus?

7 Ngera mo ngosukid me lak doleiub er kid el oltaut a ngerecheled el mo er a Dios? A ta er a klou a ultutelel el rolel a bo demesisiich er tia el blekeradel a oeak a deblechoel el melebedebek er sel uchul e kede rirellii a telbiled. Me kede tilbir el mo er a Jehovah el kmo kede mo nguu a soal el mo kot er a klengar er kid, me ngkired el otireklii tia el telbiled. (Matteus 16:24) Me a leuaisei, e ngungil a di el kid el oker er kid el kmo: ‘Ngak ak dirk oba ulterekokl el reng el kirel sel telbilek el mo er a Dios el kuleba er sera kmetecholb? Me a lechub e ngmla mo beot a renguk er a omesiungek er aika el mereko el rak?’

8 A lsekum kede merriter er kid e metik el kmo ngmla mo diak el blak a rengud er a omesiunged el mo er a Jehovah, e ngungil a bo dolatk a tekingel a profet el Sefania el dilu el kmo: “Lak bechei a chimam me di le chelirarou! Ele RUBAK el Dios er kau a obengkem, a klisichel a meskau a klisiich er a mekemad. A RUBAK a mo dmeu a rengul er kau.” (Sefania 3:​16, 17) Aika el tekoi a mildung el mo er a rechad er a Israel er a irechar er sera letobed er a klsibai er a Babilon e lluut el mo remei er a Jerusalem. Nguaisei, tia el tekoi a dirrek el melutk el mo er a rechedal a Dios er a chelechang. Tia el ureor el doruul er ngii a urerel a Jehovah, me ngkired el melatk el kmo a Jehovah me a Ngelekel a sebechir el mo ngosukid e smisichid el mo churungel aike el ngerecheled el lebeskid a Dios. (Matteus 28:20; Filipi 4:​13) Me a lsekum e kede melemolem el blak a rengud el meruul er a urerel a Dios, e ngmo omekngeltengat er kid e ngosukid el olengeriakl er a tekoi er a klereng.

Blak a Rengud el “Omuchel Losiik ra Rengedel a Dios”

9, 10. Ngera klou a ultutelel el tekoi er a okesiu er a Jesus el kirel a klou el mur, e ngera sebeched el suubii er ngii?

9 Sera lomengur er a blil a merredel er a Refarisee, e a Jesus a ulechotii a okesiu el kirel a klou el mur. Ngar tia el okesiu, e ngmilsaod el kirel a techall el mo er a rekakerous el chad el tir a mo ngmai a dikesir er a Rengedel a eanged. Ngdirrek el silodii a belkul a tekoi el ‘oltngakl.’ (Monguiu er a Lukas 14:16-​21.) Ngar tia el okesiu er a Jesus, e tirke el mlokedong el mo er a mur a mellasem el oleiub er tir er ngii. A ta er tir a dilu el kmo ngmle kirel el mo omes er a sersel el lebilecherar. A kuk tang a milechar a kerebou e mle soal el mo omes. E ngike el kuk tang a dilu el kmo: ‘Ngdiak el sebechek el ekong e le ak dirk mlo bechiil.’ Aika el tekingir a dimlak el ungil el uchul e lak el bo er tia el mur. A chad el omechar a sers me a lechub a kerebou a blechoel el omes aikang er a uchei er a lomechar, me ngdiak a ultutelel a bo lomes er a uriul. E ngera me a chad el dirk mlo bechiil a diak el sebechel el kongei er tia el klou a ultutelel el okedong? Sei a uchul me ngkmal mlo kesib a rengul ngika el oungerachel er tia el mur.

10 A rokui el chedal a Dios a sebechir el ngmai a klubelir er tia el okesiu er a Jesus. Ngera el suobel? Ngdiak el kired el mechei a chelsengud, el ua aike el ngar er a okesiu er a Jesus, me bo el meklou a ultutelel el tekoi el kuk mo ngar er a uchei er a omesiunged el mo er a Dios. A lsekum a Kristiano a diak el bechei a chelsengul me lengar er a olsechelel, e a blakerreng er ngii el kirel a omesiungel a di merael el mo diak. (Monguiu er a Lukas 8:​14.) A lak el soad tia el tekoi a leduubech, e ngkired el kiei el oltirakl er a tekingel a Jesus el kmo: “Mo momuchel losiik ra rengedel a Dios ma llemeltel.” (Matteus 6:​33) Ngkmal melisiich er kid sel domes er a remesiungel a Dios, el mekekerei me a remeklou el oltaut er tia el ulekrael! Nguaisei, a rebetok a mla omekbeot er a rolel a klengar er tir me bo el sebechir el menglou er a omesiungir. Te mesuub el oeak aike el tekoi el dilubech el mo er tir el kmo sel leblak a rengrir el lomuchel el losiik er a rRengedel a Dios e ngmo uchul a mera el deurreng er a klengar er tir.

11. Ngera el cheldecheduch er a Biblia a ochotii a klungel a ultutelel a bo leblak a rengud el mesiou er a Dios el oba rengud el rokir?

11 A dosaod er a klungel a ultutelel a blakerreng el ngar er a omesiunged el mo er a Dios, e me bo desa tekoi el dilubech er a klengar er a King el Jehoas er a Israel. A Jehoas a lilangel el mo er a Elisa e le ngmle suebek a rengul el kmo a Siria a mo mesisiich er a Israel. Ngika el profet a dilu er ngii me lebo er a mado e lomalech el bedul a Siria, el olecholt el kmo a rechad er a Israel a mo mesisiich er a Siria el oeak a chimal a Jehovah. Tia el tekoi a mle sebechel el smisichii a king. E a uriul, e a Elisa a dilu er a Jehoas me lengai a kelel a belechel el olab el mengelebed er a chutem. Me a king a milengelebed er a chutem el edei el taem e merekong. A Elisa a kmal ngilasech a rengul er tiang, e le oleko ngmilengelebed er a chutem el eim me a lechub e ngelolem el taem, e ‘ng mo sebechel el nguu a cherrungel klisiich er a re chad er a Siria.’ Engdi chelechang e ngdi mo edei el taem el bo el mesisiich er tir e le ngii el dimlak el olecholt a blakerreng. (2 King 13:14-​19) Ngera el suobel a sebeched el nguu er tia el cheldecheduch? A Jehovah a mo omekngeltengat er kid a bo leblak a rengud el meruul er a urerel el oba rengud el rokir.

12. (a) Ngera sebechel el ngosukid el mo melemolem er a omesiunged el mo er a Dios el oba blakerreng er a chelsel a meringel el klengar? (b) Mosaod el kmo ke mekerang e mla mukngeltengat e le kau el mechesang er a omesiungem.

12 A meringel el tekoi er a klengar a sebechel el melasem er a blakerreng me a omeluu er kid el kirel a omesiunged el mo er a Dios. Te betok el rudam me a rudos er kid a outekangel a meringel el tekoi er a keizai er a belurir. A rebebil a seselk a rengrir e le secherir a uchul e ngdiak el sebechir el menglou er a omesiungir el mo er a Jehovah. Me nguaisei, a derta me a derta er kid a ngar er ngii a tekoi el sebeched el meruul el mo lomelemii a blakerreng er kid el oltirakl er a Kristus. Moutekangel el omtab a bebil er aika el ulekrael me a bades el llechukl er sel baks el dai er ngii a kmo “Ngera Sebechel el Ngosukau el Mo Melemolem el Oltirakl er a Kristus?” Momtab el kmo ke mekerang e sebechem el oltaut aika el tekoi el mo er sel sebechem. A omoruul el uaisei, e ke mo ngmai a betok el klengeltengat. A dolemolem el mechesang el ngar er a omesiunged e ngsebechel el mo chelellakl a rengud, e churrengelii a klengar er kid, e meskid a klou el budech me a deurreng. (1 Korinth 15:58) Me a lmuut el tang, a dosiou er a Dios el oba rengud el rokir e ngngosukid el mo “mengiil a le me klsel a Dios.”​—2 Petrus 3:​12.

Di el Kau el Merriter er a Blekerdelel a Klengar er Kau

13. Ngmekerang a bo dodengei el kmo ngngera belkul el kired a dosiou er a Dios el oba rengud el rokir?

13 Ngungil a lak dobes el kmo, a dosiou el oba rengud el rokir a diak el ultuil er a ildisel a temed el dongoit el ngar er a omesiunged. Ngkakerous a blekerdelel a klengar er a rechad. A chad el di mengoit a tang me a lechub e ngeru el sikang el oldingel er a bek el buil, a sebechel el odeuir a rengul a Jehovah a lsekum e ngdi seikid a sebechel el rullii, el oltirakl er a klisichel a bedengel. (Momekesiu er a Markus 12:41-​44.) Me a bo dodengei el kmo ngngera belkul el kired a dosiou er a Dios el oba rengud el rokir, e ngkired el di kid el merriter a duch er kid me a blekerdelel a klengar er kid. Kid el oltirakl er a Kristus a uchul, e ngkired el mo oba osengel el kirel a tekoi. (Monguiu er a 1 Korinth 2:​16.) Ngera sel mle klou a ultutelel el tekoi er a klengar er a Jesus? Ngdilu er a seked el ngar er a Kapernaum el kmo: “Ngkirek el mo omerk ra ungil klumech ra rengedel a Dios era ikel kuk bebil ra mats; itiai a uchul ma kmlodurch.” (Lukas 4:​43; Johanes 18:37) Me sel molatk er a blakerreng er a Jesus er a omesiungel, e di el kau el merriter a blekerdelel a klengar er kau e mesa el kmo kele lsebechem el menglou er a omesiungem el mo er a Dios.​—1 Korinth 11:1.

14. Ngoeak a ngera el rolel e ngsebeched el menglou er a omesiunged?

14 A dekerekikl el merriter er a blekerdelel a klengar er kid e ngsebechel el ngosukid el mo menglou er a temed el oldingel a obliil. (Matteus 9:37, 38) El ua tiang, te betok el telael el ngeasek el dirk tilobed er a skuul a mla menglou er a omesiungir el mo mesiou el mui el taem e mla mo melechesuar a klou el deurreng. Ngdiak el soam el mo medengelii a chouaitia el deurreng? A rebebil er a rudam me a rudos a mla merriter er a klengar er tir e mla melukl el mo er a ta er a basio el ngar er a belurir, me a lechub e te mellukl el mo er a cheroid el beluu, el ousbech a klou el ngeso er a ruumerk er a klumech er a Renged. A rekuk bebil a mla suubii a ta er a omelekoi me bo el sebechir el ngosuterir a rechad er a ngodech el beluu. Me alta e ngmeringel a donglou er a omesiunged, engdi ngmeskid a betok el klengeltengat, me kid a sebeched el ngosuterir a rebebil el mo ‘medengelii [a] klemerang.’—1 Timoteus 2:​3, 4; 2 Korinth 9:6.

Kerebai el Ngar er a Biblia el Sebeched el Oltirakl

15, 16. Te rua techang a sebeched el oukerebai er sel blakerreng er tir el oltirakl er a Kristus?

15 Te milekerang a rebebil el tir a mlo apostol e onger er a okedong er a Kristus el mo oltirakl er ngii? A cheldecheduch a mesaod el kirel a Matteus el kmo: “Me ngmileche rokuil tekoi e milekiis el oltirakl er ngii.” (Lukas 5:​27, 28) Kede menguiu el kirel a Petrus me a Andreas, el chad er a omenged el kmo: “Me te dimlemereched el chemoit a ukedir e oltirakl er ngii.” E sola e a Jesus a milsang a Jakobus me a Johanes, el melabek a ukedir el obengkel a demerir. Me te milekerang er a okedongel a Jesus? “Te dimlemereched el mecherei a bos ma demerir, e mo oltirakl er ngii.”​—Matteus 4:​18-​22.

16 A ta er a ungil el kerebai a Saulus, el uriul e ngmlo apostol el Paulus. Alta e ngkmal mle meringel el oldechelakl er a rultirakl er a Kristus, engdi uriul e ngngildechii a blekerdelel e mlo “klekedall er chomerk” er a ngklel a Kristus. “E dimlemereched lomerk ra Jesus ra ikel blil chongdibel el kmo, ‘Ngkaikid el Jesus, ngii a Ngelekel a Dios.’” (Rellir 9:​3-​22) Me alta e a Paulus a uluutekangel a betok el ringel me a odechelakl, engdi ngdimlak loridii a blakerreng er ngii.​—2 Korinth 11:23-​29; 12:15.

17. (a) Ngerang a urungulem a lsoam el mo oltirakl er a Kristus? (b) Ngera el klengeltengat a doldeu a rengud er ngii e le kid el meruul a soal a Jehovah el oba rengud me a klisiched el rokir?

17 Ngulterekokl el soad el oukerebai er tirke el disaiplo el mereched el onger er a okedongel a Kristus. (Hebru 6:​11, 12) Ngera el klengeltengat a doldeu a rengud er ngii a dolemolem el blak a rengud el oltirakl er a Kristus? Kede mo medengelii a klou el deurreng sel doruul er a soal a Dios e dekengei el ngmai a lmuut el bebil er a techall er a omesiou me a ngerachel er a ongdibel. (Psalm 40:8; monguiu er a 1 Thesalonika 4:1.) Nguaisei, a bo leblak a rengud el oltirakl er a Kristus, e ngmo sebeched el ngmai a betok el klengeltengat, me a budech er a rengud, me a deurreng, e mo ungilbesul a rengud er aike el ngar er ngii er kid, e mo oba kengei er a Dios, me a omelatk er a diak a ulebengelel el klengar.​—1 Timoteus 4:​10.

Ke Dirk Melatk?

• Ngera el klou a ultutelel el ureor a bla denguu, e kirel el mo ua ngera osenged el kirel?

• Ngera el blekerdelel a klechad a kired el mo kerekikl er ngii, e ngera uchul?

• Ngera el tekoi a kired el merriter er ngii?

• Ngera sebechel el ngosukid el mo melemolem el oltirakl er a Kristus?

[Aike el Ker er a Suobel]

[Baks/​Siasing el ngar er a 31 el llel]

Ngera Sebechel el Ngosukau el Mo Melemolem el Oltirakl er a Kristus?

▪ Monguiu er a Tekingel a Dios er a bek el sils, e molebedebek aike el tekoi el monguiu.​—Psalm 1:​1-3; 1 Timoteus 4:​15.

▪ Bo blechoel el meluluuch el olengit a ngeso me a ulekrael er a reng er a Dios.​—Sekaria 4:6; Lukas 11:​9, 13.

▪ Mobengterir tirke el chad el olecholt a blakerreng er tir el kirel a omesiungir.​—Osisechakl 13:20; Hebru 10:24, 25.

▪ Bo dodengei el kmo ngorechudel el taem er a chelechang.​—Efesus 5:​15, 16.

▪ Bo modengei a telemellel a ‘doltngakl’ a ulekrael er a Dios.​—Lukas 9:​59-​62.

▪ Bo blechoel el melebedebek er a telbilel a rengum me aike el betok el klengeltengat el bla mngai e le kau el mesiou er a Jehovah e oltirakl er a Kristus el oba rengum el rokir.​—Psalm 116:12-​14; 133:3; Osisechakl 10:22.