Nærm deg Gud

Han ser etter det gode

1. KONGEBOK 14:13

JEHOVA ransaker alle hjerter, og enhver tilbøyelighet i tankene legger han merke til.» (1. Krønikebok 28:9) Hensikten med disse ordene er å fylle oss med verdsettelse av den store interesse Jehova viser oss. Selv om vi er langt fra fullkomne, ser han etter det gode i vårt hjerte. Det framgår tydelig av det han sa om Abija i 1. Kongebok 14:13.

Abija tilhørte en ond familie. Hans far, Jeroboam, var overhode for et frafallent kongehus. * Jehova bestemte seg for å «feie rent bak», eller tilintetgjøre, Jeroboams hus, «slik som en feier bort møkk». (1. Kongebok 14:10) Men Jehova gav befaling om at én person i Jeroboams husstand, Abija – som var alvorlig syk – skulle få en ærefull begravelse. * Hvorfor? Jehova sa: «Ettersom det hos ham er blitt funnet noe godt overfor Jehova, Israels Gud, i Jeroboams hus.» (1. Kongebok 14:1, 12, 13) Hva forteller disse ordene om Abija?

Bibelen sier ikke at Abija var en trofast tilbeder av Jehova. Det var likevel noe godt hos ham. Dette var noe godt «overfor Jehova», noe som kanskje hadde med tilbedelsen av ham å gjøre. Rabbinske skribenter mener at Abija foretok en pilegrimsreise til templet i Jerusalem, eller at han fjernet de vaktene som hans far hadde stilt opp for å hindre israelittene i å dra til Jerusalem.

Selv om vi ikke vet nøyaktig hva dette gode var, er det tydelig at Abija hadde noe godt i seg som det var verdt å merke seg. For det første var dette gode noe ekte. Det var «hos ham» – i hans hjerte. For det andre var det gode hos ham noe som skilte seg ut. Det var noe godt hos Abija trass i at han var «i Jeroboams hus». En religiøs forfatter sier: «Det er virkelig rosverdig at noen bevarer sin godhet når de lever i et fordervet miljø og tilhører en ond familie.» En annen sier at Abijas godhet var «iøynefallende . . . , akkurat som stjernene lyser klarest når himmelen er mørk, og sedertrærne er vakrest når de andre trærne mangler bladverk».

Første Kongebok 14:13 lærer oss framfor alt noe vakkert om Jehova og om det han ser etter hos oss. Husk at det ble «funnet» noe godt hos Abija. Det ser ut til at Jehova ransaket Abijas hjerte til han fant noe godt. Sammenlignet med de andre i sin familie var Abija en ensom perle «i en haug med småstein», som en forfatter uttrykte det. Jehova satte pris på det gode han fant, og lønnet Abija ved å vise dette ene medlemmet av en ond familie en viss barmhjertighet.

Er det ikke betryggende å vite at Jehova ser etter og verdsetter det gode i oss, til tross for våre ufullkommenheter? (Salme 130:3) Det at vi vet at han gjør det, bør få oss til å nærme oss ham, den Gud som ransaker vårt hjerte for å lete etter selv det minste snev av godhet.

[Fotnoter]