Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

«Tømmermannen»

«Tømmermannen»

Hvordan livet var for de første kristne

«Tømmermannen»

«Er ikke dette tømmermannens sønn?» – MATTEUS 13:55.

JESUS var ikke bare kjent som «tømmermannens sønn», men også som «tømmermannen». (Markus 6:3) Han lærte antagelig dette yrket av sin adoptivfar, Josef.

Hvilke ferdigheter måtte Jesus ha som tømmermann, og hvilke verktøy måtte han kunne håndtere? Hvilke produkter og tjenester kan han ha tilbudt innbyggerne i Nasaret? Og hvordan kan hans tidlige opplæring som håndverker ha påvirket ham senere i livet?

En familiebedrift Bildet nedenfor viser en far som instruerer sin eldste sønn i hvordan han skal bruke et bor på en effektiv og trygg måte. En yngre sønn følger oppmerksomt med.

Gutter begynte ofte som håndverkslærlinger når de var mellom 12 og 15 år. De gikk vanligvis i lære hos fedrene sine. Læretiden varte i flere år, og guttene måtte gjøre seg iherdige anstrengelser for å utvikle de nødvendige ferdigheter som skulle til for å bli tømmermester. Tenk på de mange glederike stundene Josef må ha tilbrakt sammen med Jesus – når han arbeidet med ham, samtalte med ham og delte sin erfaring med ham. Josef må virkelig ha vært stolt over å se Jesus mestre dette yrket!

Kunnskap, styrke og faglig kompetanse nødvendig En tømmermann måtte vite hva som kjennetegnet de forskjellige tresortene han arbeidet med. Han kunne velge mellom tømmer av trær som vokste i området, for eksempel sypresstrær, eiketrær, sedertrær, morbærfikentrær og oliventrær. Men en tømmermann i det første århundre kunne ikke dra til en trelasthandel for å få tak i materialer i de dimensjoner han trengte. Han måtte dra ut i skogen, se seg ut noen passende trær, felle dem og så få slept de tunge tømmerstokkene med tilbake til snekkerverkstedet.

Hva kunne en tømmermann lage av det tømmeret han hadde skaffet seg? Han tilbrakte kanskje mange timer utendørs for å hjelpe til med husbygging. Han laget takbjelker, trapper til bruk innendørs, dører, vinduer og rammeverk til veggkonstruksjoner.

En tømmermann på den tiden laget også møbler. Illustrasjonene på disse sidene viser noen slike produkter – skap med skuffer eller med hyller og dører (1), skamler (2), stoler (3), bord (4) i forskjellige størrelser og fasonger og dessuten vugger. Som dekor på møbler kunne han felle inn ettertraktet trevirke utskåret i kompliserte mønstre. For å beskytte og forskjønne gjenstandene kunne han sette dem inn med bivoks, ferniss eller olje.

En tømmermann laget også produkter som ble brukt av bøndene – åk (5) i harde tresorter og dessuten høygafler, river og spader (6). De plogene (7) han laget, måtte være kraftige, for plogskjærene av jern skulle lage furer i steinete jord. Han laget trekjerrer (8) og vogner med skivehjul eller eikehjul. Det kan også ha vært hans oppgave å reparere og vedlikeholde møbler, verktøy og kjøretøyer som han hadde laget.

Tror du ikke at Jesu arbeid som tømmermann hadde påvirket hans utseende? Bare tenk på den bronsefargede huden han kanskje hadde som følge av solen i Midtøsten, de sterke musklene han sikkert fikk etter mange års fysisk arbeid, og de herdede hendene han kan ha fått etter alt arbeidet med ubehandlet trevirke og bruken av øks, hammer og sag.

En kilde til illustrasjoner Jesus gjorde på en mesterlig måte bruk av enkle, vanlige gjenstander når han lærte folk dype åndelige sannheter. Benyttet han sin erfaring som tømmermann i noen av illustrasjonene sine? La oss se på noen eksempler. «Hvorfor ser du da på strået i din brors øye, men tenker ikke på bjelken i ditt eget øye?» spurte han sine tilhørere en gang. En tømmermann visste hvor massiv en bjelke var. (Matteus 7:3) Senere sa Jesus til noen andre: «Ingen som har lagt hånden på en plog og ser på de ting som er bak, er velskikket for Guds rike.» Han hadde sikkert selv laget mange ploger. (Lukas 9:62) En av Jesu kjærligste oppfordringer dreier seg om et redskap som ble laget av en tømmermann. «Ta mitt åk på dere og lær av meg», sa Jesus. «Mitt åk er skånsomt, og min byrde er lett.» (Matteus 11:29, 30) Jesus visste uten tvil hvordan han skulle lage et åk som ikke gnagde, men som var «skånsomt», eller godt tilpasset.

Jesu motstandere kan på en nedsettende måte ha omtalt ham som «tømmermannens sønn». Men i likhet med de kristne i det første århundre ser de kristne i dag det som en ære å følge denne ydmyke tidligere tømmermannen.

[Ramme/bilder på side 26]

Tømmermannens verktøykasse

I det første århundre måtte en tømmermann som Jesus vite hvordan han skulle bruke forskjellig slags verktøy. Den sagen (1) han brukte, bestod av en treramme og et jernblad med tenner som var utformet for å sage på tilbakedraget. Han brukte en vinkel (2) når han skulle forberede arbeidet, og en loddsnor (3) til å trekke opp loddrette linjer med. I verktøykassen hans var det også et vater (4), en målestav (5), en høvel (6) med et skarpt, justerbart skjæreblad av jern som han brukte til å høvle grovt tømmer med, og dessuten en øks (7) som han felte trær med.

Når tømmermannen skulle kutte og forme rundstokker, brukte han en dreiebenk (8) og et huljern (9). Oppå lokket på verktøykassen ser du en treklubbe (10), som ble brukt til å slå nagler i sammenføyninger eller til å banke hoggjern med. Du kan også se en liten stikksag (11), en skavkniv (12) til forming av gjenstander og dessuten noen spikrer (13). Foran verktøykassen er det en jernhammer (14) og en skarvøks (15) til bearbeiding av tømmer. På lokket ligger det en kniv (16) og hoggjern (17) i forskjellige bredder. Lent mot verktøykassen står det et bor (18).