Den 128. klassen ved Gilead

Misjonærer blir sendt ut for å ’gjøre disipler’

«FOR at alle nasjoner skal få mulighet til å høre det gode budskap, må noen kristne være villige til å forlate sin familie og sitt hjem for å forkynne det gode budskap i et fremmed land.» David Splane, som er medlem av Jehovas vitners styrende råd, slo med disse ordene an tonen for en spennende, åndelig begivenhet.

Den 13. mars 2010 var nesten 8000 mennesker samlet til avslutningshøytideligheten for den 128. klassen ved Vakttårnets bibelskole Gilead. Venner, familiemedlemmer og gjester fra 27 land overvar programmet.

«Disiplene kunne ikke bare bli hjemme»

Bror Splane, som var ordstyrer, innledet programmet med å drøfte Jesu befaling: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle nasjonene.» (Matteus 28:19, 20) Han understreket at Jesus sendte disiplene sine ut til folket. På pinsedagen i år 33 evt. kom det riktignok mennesker fra Mesopotamia, Nord-Afrika og mange deler av Romerriket til Jerusalem, og disse fikk høre det gode budskap. Men «disiplene kunne ikke bare bli hjemme og vente på at folk fra alle nasjoner skulle oppsøke dem», sa taleren. «De måtte dra til den fjerneste del av jorden for å finne dem.» – Apostlenes gjerninger 1:8.

«Jesus sa ikke bare til disiplene sine hva de skulle gjøre», sa bror Splane. «Han lærte dem hvordan de skulle gjøre det. Han sa ikke bare at de skulle be; han lærte dem hvordan de skulle be. Han sa ikke bare at de skulle forkynne; han viste dem hvordan de skulle forkynne. Han sa ikke bare at de skulle være gode lærere; han lærte dem gode, effektive undervisningsmetoder.»

Ordstyreren henvendte seg til elevenes foreldre ved å sitere Jesu forsikring til sine disipler: «Se, jeg er med dere alle dager inntil avslutningen på tingenes ordning.» (Matteus 28:20) Bror Splane forsikret tilhørerne om at Jesus også vil dra omsorg for de nye misjonærene når de tjener i fremmede land.

«Ros dere i Jehova»

Anthony Morris i det styrende råd oppfordret klassen til å «rose seg i Jehova». Han sa at det finnes både passende og upassende ros. Upassende ros bringer tanken hen på skryt av seg og sitt. Passende ros, derimot, blir beskrevet slik i 1. Korinter 1:31: «Den som roser seg, la ham rose seg i Jehova.» Bror Morris sa: «Det er virkelig noe å rose seg av – at en har innsikt og kunnskap om Jehova Gud. Både deres og mitt største privilegium er faktisk det at vi kan bære dette hellige navnet, at vi kan være Jehovas vitner.» – Jeremia 9:24.

For å understreke betydningen av å gjøre Jehovas navn kjent fortalte taleren så en opplevelse om en misjonær i Afrika. Misjonæren, som var sammen med sin kone, var på vei til et sted for å holde et bibelsk foredrag. Ved en kontrollpost rettet en ung soldat et skytevåpen mot broren og spurte hvem han var. Brorens kone, som kom til å tenke på noe de hadde lært på Gilead, lente seg mot mannen sin og hvisket: «Fortell at du er et av Jehovas vitner, og at du er på vei for å holde et bibelsk foredrag.» Han fulgte rådet hennes, og de slapp gjennom kontrollposten. Dagen etter hørte dette ekteparet på radioen at presidenten hadde bedt soldatene sine om å holde utkikk etter attentatmenn som kalte  seg misjonærer! Dette ekteparet ble spart for mye hjertesorg ved å fortelle at de var Jehovas vitner, framfor å si at de var misjonærer. Bror Morris avsluttet sin tale slik: «Når dere kommer til deres tildelte distrikt, så gå i gang med å rose dere – ros dere i alt det Jehova skal utrette mens han bruker dere, til sin evige ære.»

«Vil du fullføre ditt oppdrag?»

Geoffrey Jackson, som er medlem av det styrende råd og selv har vært misjonær, hjalp elevene til å tenke over spørsmålet ovenfor. Han spurte: «Hva mener vi når vi sier at en person er misjonær?» Han forklarte at ordet «misjonær» kommer fra et latinsk uttrykk som sikter til en person eller en gruppe personer som har fått et spesielt oppdrag. Som Jehovas vitner er vårt oppdrag å forkynne det gode budskap og å hjelpe andre i åndelig henseende. I dette arbeidet etterligner vi Jesus Kristus, som alltid hadde sitt oppdrag på jorden klart for seg. Jesus sa til den romerske stattholderen Pontius Pilatus: «Til dette er jeg kommet til verden: at jeg skulle vitne om sannheten.» – Johannes 18:37.

Taleren oppfordret elevene til å tenke over den bibelske beretningen om slaget ved Jeriko. I seks dager stod de israelittiske soldatene opp tidlig om morgenen, væpnet seg til kamp og marsjerte rundt Jeriko, for deretter bare å vende tilbake til leiren. «Fra et menneskelig synspunkt», sa taleren, «virket oppdraget meningsløst og merkelig.» Han sa at noen soldater kan ha tenkt: «Dette er bortkastet tid!» Den sjuende dagen fikk israelittene imidlertid beskjed om å gå rundt byen sju ganger og deretter sette i et høyt krigsrop. Hva ble resultatet? Jerikos murer falt sammen! – Josva 6:13–15, 20.

Bror Jackson trakk fram fire ting vi kan lære av beretningen om Jeriko. (1) Lydighet er helt nødvendig. Vi må gjøre ting på Jehovas måte og ikke føle at vår måte er bedre. (2) Tro på Jehova og tillit til ham er viktig. «Ved tro falt Jerikos murer», ikke ved bruk av rambukker. (Hebreerne 11:30) (3) Vi må være tålmodige. Med tiden kommer Jehovas velsignelse til å «nå deg». (5. Mosebok 28:2) (4) Gi ikke opp. Glem aldri ditt oppdrag. Bror Jackson sammenfattet drøftelsen ved å si: «Hvis dere husker på disse punktene, vil dere fullføre deres oppdrag til pris og ære for Jehova.»

Andre høydepunkter

«Ha kjærlighet til Bibelen og dens Forfatter.» Dette var temaet for en tale som ble holdt av Maxwell Lloyd, som er medlem av utvalget ved avdelingskontoret i USA. Han sa til elevene: «Bibelen må være en levende bok for dere.» Så kom han med følgende oppfordring: La aldri deres kjærlighet til Jehova Gud bli svekket. Ta det ikke for gitt at alle forstår det dere prøver å lære dem. Lær dere å forklare bibelske sannheter på en enkel måte for å nå hjertet til dem dere studerer med. Vær ydmyke. Gi aldri inntrykk av at dere vet mer enn andre. Undervis ved å være gode eksempler. Måtte de dere studerer med, se at dere har dyp kjærlighet til Bibelen.

«Legg nøye merke til ravnene.» Michael Burnett, som tidligere har vært misjonær og nå er lærer ved Gilead-skolen, holdt en tale med dette temaet. Han sa at vi av og til vil komme til å bekymre oss. Men husk Jesu råd: «Legg nøye merke til at ravnene verken sår eller høster, . . . og Gud før dem likevel.» (Lukas 12:24) Ifølge lovpakten var ravnene urene fugler, som var uegnet til føde. De skulle betraktes som vemmelige. (3. Mosebok 11:13, 15) Men Gud fødde dem likevel. «Så hvis du skulle bli overmannet av bekymringer i framtiden», sa bror Burnett, «så tenk på ravnene. Hvis Gud drog omsorg for en fugl som ble betraktet som uren og vemmelig, hvor mye større omsorg vil han ikke da ha for deg som er ren i hans øyne?»

 «Jeg gjør deg ikke urett.» Mark Noumair, en annen av Gilead-lærerne, henledet tilhørernes oppmerksomhet på Jesu illustrasjon om vingårdsarbeiderne. Noen av arbeiderne arbeidet hardt hele dagen. Andre utførte bare én times arbeid. Likevel fikk alle lik lønn! De som hadde arbeidet lengst, begynte å murre. Til en av dem sa vingårdens herre: «Jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en denar? Ta det som er ditt, og gå.» (Matteus 20:13, 14) Hva lærer vi av dette? Ikke sammenlign deg med andre. «Negative sammenligninger vil bare berøve deg gleden», sa bror Noumair. «Og enda verre, det kunne få deg til å forlate ditt tildelte distrikt og gi avkall på et verdifullt tjenesteprivilegium.» Taleren minnet elevene om at Jesus leder det åndelige høstarbeidet i vår tid og kan behandle sine etterfølgere slik han ønsker. Hvis Jehova og Jesus bestemmer seg for å gjøre noe ekstra for andre, gjør de ingen urett mot deg. Konsentrer deg om det som er ditt, og la aldri andres «lønn» få distrahere deg i det arbeidet Jehova har gitt deg.

Opplevelser og intervjuer

Når Gilead-elevene ikke er på skolen eller gjør hjemmearbeid, samarbeider de med lokale menigheter av Jehovas vitner i forkynnelsesarbeidet. Sam Roberson, en av Gilead-lærerne, intervjuet en rekke elever for å høre hva de hadde opplevd. Søster Alessandra Kirchler, for eksempel, traff en kvinne som var svært bekymret på grunn av sønnens røykevaner. Alessandra gikk senere tilbake til henne med en artikkel i bladet Våkn opp! om dette emnet. Det var ingen hjemme, men hun la likevel igjen bladet. Til slutt traff Alessandra kvinnen hjemme og ble bedt inn. Kvinnen var glad for artikkelen og sa: «Jeg har ofte lurt på hva Gud prøver å lære meg med alle de problemene han gir meg.» Alessandra viste henne ut fra Bibelen at Gud ikke er ansvarlig for onde ting som hender oss. (Jakob 1:13) Nå studerer både kvinnen og sønnen hennes Bibelen.

Melvin Jones fra tjenesteavdelingen intervjuet tre tidligere elever ved Gilead-skolen: Jon Sommerud, som tjener i Albania, Mark Anderson, som tjener i Kenya, og James Hinderer, som tjener i avdelingen for teokratiske skoler. Alle tre var enige om at Gilead-skolen ikke bare lærer elevene grunnleggende bibelske sannheter, men også hvordan de skal anvende disse sannhetene, uansett hvem elevene er, eller hvor de tjener.

En av elevene leste så opp et rørende takkebrev fra klassen. John Barr, som er 96 år og det eldste medlemmet av det styrende råd, avsluttet programmet med en bønn om at Jehova må velsigne det arbeid som den 128. klassen ved Gilead kommer til å utføre.

 [Oversikt/kart på side 31]

STATISTIKK OVER KLASSEN

8 land representert

54 elever

27 ektepar

35,2 gjennomsnittsalder

19,1 gjennomsnittlig antall år siden dåpen

13,8 gjennomsnittlig antall år i heltidstjenesten

[Kart]

(Se den trykte publikasjonen)

Elevene ble sendt til de 25 stedene som er vist nedenfor:

DISTRIKTSTILDELINGER

HONDURAS

GUATEMALA

NICARAGUA

DEN DOMINIKANSKE REPUBLIKK

ARUBA

GUYANA

ECUADOR

BOLIVIA

PARAGUAY

LATVIA

ROMANIA

KOSOVO

SERBIA

ALBANIA

GUINEA

LIBERIA

ELFENBENSKYSTEN

GHANA

NAMIBIA

RWANDA

MADAGASKAR

MONGOLIA

TAIWAN

KAMBODSJA

INDONESIA

(DISTRIKT UNDER TILSYN AV AVDELINGSKONTORET I AUSTRALIA)

[Bilde på side 30]

Gilead-elever rekonstruerer en av opplevelsene fra forkynnelsesarbeidet

[Bilde på side 31]

Den 128. klassen ved Vakttårnets bibelskole Gilead

På listen under er rekkene nummerert fra den forreste til den bakerste, og i hver rekke er navnene ført opp fra venstre.

(1) E. Keller, I. Ostopowich, S. Jacobsen, M. Arias, Y. Dieckmann, J. Tanaka, K. Harada.

(2) L. Camacho, A. Kirchler, S. Rodríguez, B. Ward, K. Trenalone, V. Victoria, F. Oxley, K. Nguyen.

(3) O. Oxley, A. De Dios, C. Lindström, J. Allen, T. Meads, J. Waddington, E. Victoria.

(4) H. Harada, A. Lindström, E. Orsini, D. Logue, T. Missud, S. Bergeron, G. Camacho, T. Ward.

(5) W. Kirchler, H. Nguyen, E. Kremer, C. Burgaud, N. Titmas, C. De Dios, A. Rodríguez, M. Waddington.

(6) J. Dieckmann, C. Allen, R. Titmas, J. Arias, E. Bergeron, J. Keller, F. Ostopowich, F. Burgaud.

(7) K. Tanaka, J. Kremer, R. Jacobsen, J. Trenalone, J. Logue, D. Meads, D. Missud, A. Orsini.