Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Hvordan Jesus opphøyer Guds rettferdighet

Hvordan Jesus opphøyer Guds rettferdighet

Hvordan Jesus opphøyer Guds rettferdighet

«Gud framstilte [Kristus] som et offer til forsoning ved tro på hans blod. Dette gjorde Gud for å vise sin egen rettferdighet.» – ROM 3:25.

1, 2. (a) Hva lærer Bibelen oss om menneskehetens tilstand? (b) Hvilke spørsmål blir drøftet i denne artikkelen?

DEN bibelske beretningen om opprøret i Edens hage er godt kjent. Alle mennesker merker virkningene av Adams synd, slik det blir beskrevet med disse ordene: «Synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden . . . spredte seg til alle mennesker fordi de alle hadde syndet.» (Rom 5:12) Uansett hvor hardt vi anstrenger oss for å gjøre det som er rett, begår vi feil, og vi trenger derfor Guds tilgivelse. Apostelen Paulus sa: «For det gode som jeg ønsker, det gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke ønsker, det praktiserer jeg. Jeg elendige menneske!» – Rom 7:19, 24.

2 I denne artikkelen skal vi se nærmere på disse viktige spørsmålene: Siden vi alle er syndere, hvordan kunne da Jesus fra Nasaret bli født uten arvesynd? Hvorfor ble han døpt? Hvordan opphøyde Jesus Jehovas rettferdighet? Og viktigst av alt: Hva var det Jesu død fullbyrdet?

Guds rettferdighet dratt i tvil

3. Hvordan klarte Satan å bedra Eva?

3 Våre første foreldre, Adam og Eva, forkastet Guds overherredømme og valgte heller å bli styrt av «den opprinnelige slange, han som kalles Djevelen og Satan». (Åp 12:9) Tenk over hvordan det skjedde. Satan reiste tvil om hvorvidt Jehova Guds styre var rettferdig. Det gjorde han ved å spørre Eva: «Har Gud virkelig sagt at dere ikke får spise av ethvert tre i hagen?» Eva gjentok Guds klare påbud om at det var et bestemt tre de ikke måtte røre; hvis de gjorde det, ville de dø. Satan anklaget da Gud for å lyve. «Dere skal visselig ikke dø», sa han. Han bedrog Eva og fikk henne til å tro at Gud holdt noe godt tilbake. Han sa at hvis hun spiste av frukten, kom hun til å bli som Gud og oppnå moralsk uavhengighet. – 1. Mos 3:1–5.

4. Hvordan ble menneskeheten underlagt Satans rivaliserende herredømme?

4 Satan hevdet i virkeligheten at menneskene ville bli lykkeligere hvis de levde uavhengig av Gud. I stedet for å støtte Guds overherredømme og vise at det var rettferdig, hørte Adam på sin kone og spiste av den forbudte frukt sammen med henne. Adam gav avkall på sitt fullkomne forhold til Jehova og førte oss inn under syndens og dødens grusomme åk. Samtidig ble menneskeheten underlagt det rivaliserende herredømmet til Satan, «denne verdens gud». – 2. Kor 4:4, NO 1978/85; Rom 7:14.

5. (a) Hva gjorde Jehova, i samsvar med sitt ord? (b) Hvilket håp gav Jehova Adam og Evas etterkommere?

5 I samsvar med sitt ufeilbarlige ord uttalte Jehova dødsdommen over Adam og Eva. (1. Mos 3:16–19) Men betydde det at hans hensikt hadde slått feil? Slett ikke! Da Jehova uttalte dommen over Adam og Eva, gav han også deres framtidige etterkommere et sterkt glimt av håp. Han gjorde det da han kunngjorde at det var hans hensikt å oppreise en «ætt» som skulle få sin hæl knust av Satan. Den lovte Ætts hæl skulle imidlertid bli leget, og Ætten skulle «knuse [Satans] hode». (1. Mos 3:15) Bibelen utdyper dette nærmere ved å si om Jesus Kristus: «I denne hensikt ble Guds Sønn tilkjennegitt: for å gjøre ende på Djevelens gjerninger.» (1. Joh 3:8) Men hvordan var Jesu oppførsel og død noe som opphøyde Guds rettferdighet?

Betydningen av Jesu dåp

6. Hvordan vet vi at Jesus ikke arvet synd fra Adam?

6 Som en fullvoksen mann skulle Jesus svare nøyaktig til den fullkomne Adam. (Rom 5:14; 1. Kor 15:45) Det betydde at han måtte bli født som et fullkomment menneske. Hvordan var det mulig? Engelen Gabriel sa til hans mor, Maria: «Hellig ånd skal komme over deg, og kraft fra Den Høyeste skal overskygge deg. Derfor skal også det som blir født, kalles hellig, Guds Sønn.» (Luk 1:35) Allerede da Jesus var liten, fortalte sikkert Maria ham forskjellige detaljer omkring hans fødsel. En gang da Maria og Josef, Jesu adoptivfar, fant Jesus i Guds tempel, spurte han derfor: «Visste dere ikke at jeg måtte være i min Fars hus?» (Luk 2:49) Helt fra Jesus var barn, var han tydeligvis klar over at han var Guds Sønn. Det å opphøye Guds rettferdighet var derfor noe som var veldig viktig for ham.

7. Hva var det Jesus hadde som var av stor verdi?

7 Jesus viste at han var sterkt interessert i åndelige ting, ved at han regelmessig var til stede på møter i synagogen. Med sitt fullkomne sinn må han ha sugd til seg alt han hørte og leste fra De hebraiske skrifter. (Luk 4:16) Han hadde også noe annet svært verdifullt – et fullkomment legeme, som kunne ofres til gagn for menneskeheten. Da han ble døpt, bad han til Jehova, kanskje med de profetiske ordene i Salme 40:6–8 i tankene. – Luk 3:21; les Hebreerne 10:5–10. *

8. Hvorfor forsøkte døperen Johannes å hindre Jesus i å bli døpt?

8 Døperen Johannes ville først hindre Jesus i å bli døpt. Hvorfor? Fordi Johannes døpte jøder som symbol på at de angret sine synder mot Loven. Johannes, som var en nær slektning av Jesus, må ha visst at Jesus var rettferdig og derfor ikke trengte å angre. Jesus forsikret Johannes om at det var riktig av Ham å la seg døpe. Han sa: «På den måten passer det seg for oss å fullbyrde alt som er rettferdig.» – Matt 3:15.

9. Hva symboliserte Jesu dåp?

9 Som et fullkomment menneske kunne Jesus ha tenkt at han, i likhet med Adam, hadde mulighet til å bli far til en fullkommen menneskeslekt. Men Jesus hadde ikke noe ønske om en slik framtid, for det var ikke Jehovas vilje for ham. Jehova hadde sendt ham til jorden for at han skulle fylle rollen som den lovte Ætt, eller Messias. Det innebar at han måtte ofre sitt fullkomne menneskeliv. (Les Jesaja 53:5, 6, 12.) Jesu dåp betydde naturligvis ikke det samme som vår dåp betyr. Hans dåp var ikke et symbol på at han innviet seg til Jehova, for han tilhørte Israels nasjon, som allerede var innviet. Jesu dåp var snarere et symbol på at han framstilte seg for å gjøre Guds vilje, slik Skriftene hadde forutsagt at Messias skulle gjøre.

10. Hva innebar det at Messias skulle gjøre Guds vilje, og hvilken innstilling hadde Jesus til dette?

10 Jehovas vilje i Jesu tilfelle innebar at han skulle forkynne det gode budskap om Guds rike, gjøre disipler og forberede disse på det framtidige arbeidet med å gjøre disipler. Det at Jesus framstilte seg selv, innebar at han var villig til å utholde forfølgelse og en grusom død for å støtte Jehova Guds rettferdige overherredømme. Fordi Jesus virkelig elsket sin himmelske Far, var han glad for å kunne gjøre hans vilje og framstille sitt legeme som et offer. (Joh 14:31) Noe annet som gledet ham, var å vite at verdien av hans fullkomne liv kunne bli framstilt for Gud som en løsepenge for å kjøpe oss tilbake fra slaveriet under synd og død. Godkjente Jehova det at Jesus framstilte seg selv for å påta seg dette store ansvaret? I aller høyeste grad!

11. Hvordan viste Jehova at han godkjente Jesus som den lovte Messias, eller Kristus?

11 Alle de fire evangelieskribentene bekrefter at Jehova Gud på en klar og tydelig måte gav uttrykk for sin godkjennelse da Jesus steg opp av Jordan. «Jeg så ånden komme ned som en due fra himmelen», sa døperen Johannes, «og den ble over [Jesus] . . . Og jeg har sett det, og jeg har vitnet at han er Guds Sønn.» (Joh 1:32–34) Ved den samme anledningen erklærte Jehova: «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har godkjent.» – Matt 3:17; Mark 1:11; Luk 3:22.

Trofast inntil døden

12. Hva gjorde Jesus i tre og et halvt år etter at han var blitt døpt?

12 I de neste tre og et halvt årene var Jesus opptatt med å lære andre om sin Far og å vise at Guds overherredømme er rettferdig. Han reiste rundt i hele det lovte land til fots. Selv om han ble sliten, var det ikke noe som kunne hindre ham i å avlegge et grundig vitnesbyrd om sannheten. (Joh 4:6, 34; 18:37) Han lærte andre om Guds rike. Når han utførte mirakuløse helbredelser, mettet sultne folkeskarer og til og med oppreiste døde, viste han hva dette riket skal gjøre for menneskene. – Matt 11:4, 5.

13. Hva lærte Jesus oss om bønn?

13 Jesus tok ikke selv æren for sine helbredelsesgjerninger og det han lærte. Nei, han var et enestående eksempel ved at han ydmykt gav all ære til Jehova. (Joh 5:19; 11:41–44) Han viste også hva vi først og fremst bør be om. Våre bønner bør inneholde anmodninger om at Guds navn, Jehova, må «bli behandlet som hellig», og at Guds rettferdige overherredømme må tre i stedet for Satans onde styre, slik at Hans «vilje [kan] skje, som i himmelen, så også på jorden». (Matt 6:9, 10; fotn.) Jesus oppfordret oss også til å handle i samsvar med slike bønner ved å «søke først riket og [Guds] rettferdighet». – Matt 6:33.

14. Hvorfor krevde det mye av Jesus å fylle sin rolle i Guds hensikt, selv om han var fullkommen?

14 Da den tiden nærmet seg da Jesus skulle lide offerdøden, ble han stadig mer oppmerksom på det store ansvaret som hvilte på ham. Hans Fars hensikt og omdømme var avhengig av at han utholdt en urettferdig rettergang og led en grusom død. Fem dager før sin død bad Jesus: «Nå er min sjel urolig, og hva skal jeg si? Far, frels meg ut av denne time.» Etter at han hadde gitt uttrykk for disse naturlige, menneskelige følelsene, skiftet han uselvisk fokus til det som var av større betydning, og sa: «Men det er derfor jeg er kommet til denne time. Far, herliggjør ditt navn.» Jehova svarte umiddelbart: «Jeg både har herliggjort det og vil herliggjøre det igjen.» (Joh 12:27, 28) Ja, Jesus var villig til å gjennomgå den største prøve på sin ulastelighet som et menneske noen gang har stått overfor. Men det at han hørte sin himmelske Far si dette, gav ham utvilsomt sterk tillit til at han ville klare å opphøye og rettferdiggjøre Jehovas overherredømme. Og det klarte han virkelig!

Hva Jesu død fullbyrdet

15. Hva mente Jesus da han like før sin død sa: «Det er fullbyrdet»?

15 Da Jesus hang på torturpælen og skulle til å ta sitt siste, smertefulle åndedrag, sa han: «Det er fullbyrdet!» (Joh 19:30) Det var virkelig store ting Jesus var i stand til å fullbyrde med Guds hjelp i de tre og et halvt årene som gikk fra hans dåp til hans død! Da Jesus døde, inntraff det et kraftig jordskjelv, og den romerske offiseren som hadde ansvaret for henrettelsen, sa: «Dette var virkelig Guds Sønn.» (Matt 27:54) Han hadde tydeligvis sett at Jesus ble latterliggjort fordi han sa at han var Guds Sønn. Men til tross for alt det Jesus gjennomgikk, bevarte han sin ulastelighet og beviste at Satan er en ondskapsfull løgner. Satan hadde kommet med følgende påstand i forbindelse med alle som støtter Guds overherredømme: «En mann gir jo gjerne alt han eier for sitt liv.» (Job 2:4, NO 1978/85) Ved sin trofasthet viste Jesus at Adam og Eva kunne ha forblitt trofaste under den mye enklere prøven de ble stilt på. Men viktigst av alt er at Jesus ved sitt liv og sin død forsvarte og opphøyde Jehovas rettferdige overherredømme. (Les Ordspråkene 27:11.) Fullbyrdet Jesu død noe mer? Ja, absolutt!

16, 17. (a) Hvordan var det mulig for førkristne vitner for Jehova å stå i en rettferdig stilling innfor ham? (b) Hvordan ble Guds Sønn lønnet for sin trofasthet, og hva fortsetter han å gjøre?

16 Mange av Jehovas tjenere levde før Jesus kom til jorden. De stod i en rettferdig stilling innfor Gud, og de fikk håp om en oppstandelse. (Jes 25:8; Dan 12:13) Men på hvilket juridisk grunnlag kunne den hellige Gud, Jehova, velsigne syndige mennesker på en slik enestående måte? Bibelen forklarer: «Gud framstilte [Jesus Kristus] som et offer til forsoning ved tro på hans blod. Dette gjorde Gud for å vise sin egen rettferdighet, for han tilgav de synder som ble begått tidligere, mens han viste overbærenhet – for å vise sin egen rettferdighet i den nåværende tidsperiode, så han kunne være rettferdig også når han erklærer det menneske rettferdig som tror på Jesus.» – Rom 3:25, 26. *

17 Jehova lønnet Jesus ved å oppreise ham til en stilling som er høyere enn den han hadde før han kom til jorden. Jesus kan nå glede seg over udødelighet som en herliggjort åndeskapning. (Hebr 1:3) Som Øversteprest og Konge fortsetter Herren Jesus Kristus å hjelpe sine etterfølgere til å opphøye Guds rettferdighet. Og så takknemlige vi er for at vår himmelske Far, Jehova, lønner alle dem som gjør dette og lojalt tjener ham, slik Jesus gjorde! – Les Salme 34:3; Hebreerne 11:6.

18. Hva skal vi se på i den neste studieartikkelen?

18 Trofaste mennesker helt tilbake til Abel stod i et nært forhold til Jehova fordi de viste tro og hadde tillit til at den lovte Ætt ville komme. Jehova visste at hans Sønn kom til å bevare sin ulastelighet, og at hans død ville dekke over «verdens synd» på en fullkommen måte. (Joh 1:29) Jesu død er også til gagn for mennesker som lever i dag. (Rom 3:26) Så hvilke velsignelser kan du få del i på grunnlag av Kristi gjenløsningsoffer? Det skal vi drøfte i den neste studieartikkelen.

[Fotnoter]

^ avsn. 7 Paulus siterer her fra Salme 40:6–8 ifølge den greske oversettelsen Septuaginta, som også inneholder ordene: «Du gjorde i stand et legeme til meg.» Dette uttrykket er ikke funnet i noen av de gamle håndskriftene til De hebraiske skrifter som foreligger.

Hva svarer du?

• Hvordan ble Guds rettferdighet dratt i tvil?

• Hva symboliserte Jesu dåp?

• Hva ble fullbyrdet ved Jesu død?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 9]

Vet du hva Jesu dåp symboliserte?