500 år med kalvinisme – hva har det ført til?

JEAN CALVIN ble født i Noyon i Frankrike i 1509. Han grunnla en religiøs bevegelse som har spilt en stor rolle i livet til mange mennesker i deler av Europa, Nord-, Sør- og Mellom-Amerika, Sør-Afrika og andre steder. Han regnes som en av de største kirkereformatorer i den vestlige verdens historie.

I dag, omkring 500 år etter Calvins fødsel, lever fortsatt kalvinismen – Calvins tanker og lære – i en eller annen form i slike protestantiske trossamfunn som den reformerte kirke, den presbyterianske kirke, den kongregasjonalistiske kirke og andre puritanske trossamfunn. I september i fjor meldte Verdensalliansen av reformerte kirker at den hadde 75 millioner tilhengere i 107 land.

På kant med katolisismen

Calvins far var advokat og dessuten sekretær for den katolske kirke i Noyon. Gjennom sitt arbeid ble han antagelig vitne til mye av den klanderverdige oppførselen som var så  utbredt blant presteskapet. Om dette førte til at Calvins far og bror kom med innsigelser eller handlet respektløst, kan vi ikke si med sikkerhet, men med tiden ble begge to lyst i bann av kirken. Da faren døde, hadde Jean problemer med å få gitt ham en kristen begravelse. Denne hendelsen bidrog sannsynligvis til å styrke hans mistro til katolisismen.

Det er skrevet lite om Calvin som ung annet enn at han er omtalt som reservert og innesluttet av natur. Også som student i Paris, Orléans og Bourges ser det ut til at han hadde få venner. Men Calvin hadde et kvikt hode og en forbløffende hukommelse. Dette, i tillegg til at han hadde en enorm arbeidskapasitet – han studerte hver dag fra klokken fem om morgenen til midnatt – satte ham i stand til å ta juridisk doktorgrad før han fylte 23 år. Han lærte seg også hebraisk, gresk og latin for å kunne studere Bibelen. Calvin ble imidlertid først og fremst kjent for sin alvorsfulle, disiplinerte arbeidsmoral – et karakteristisk trekk som mange forbinder med kalvinismen også i dag.

I mellomtiden, på den andre siden av grensen, i Tyskland, kritiserte Martin Luther åpenlyst den katolske kirke for dens korrupsjon og ubibelske læresetninger. I 1517 skal han ha slått opp sine 95 protestteser på kirkedøren i Wittenberg og krevd kirkereform. Det var mange som var enige med Luther, og reformasjonen spredte seg raskt over hele Europa. Forståelig nok framkalte dette sterk motstand mange steder, så protestantene framla sine synspunkter med fare for sitt eget liv. I 1533 holdt Calvins venn, Nicolas Cop, en tale i Paris til støtte for Luther, og ettersom Calvin hadde hjulpet ham med å skrive talen, måtte både han og Cop flykte for livet. Calvin kom aldri til å bosette seg i Frankrike igjen.

I 1536 utgav Calvin verket Institutio religionis christianae (Innføring i den kristne religion), som i praksis ble en lærebok i den protestantiske tro. Han stilet det til kong Frans I til forsvar for franske protestanter, etter hvert kjent som hugenottene. Calvin gikk til angrep på katolske læresetninger og forsvarte hjørnesteinen i sin tro – Guds suverenitet. I tillegg til at Calvins Institutio har øvd innflytelse på religiøse spørsmål, er dette verket også kjent for å ha preget det franske språket og den franske litterære stilen. Calvin ble hyllet som en av de fremste reformatorene. Til slutt bosatte han seg i Genève i Sveits, og fra 1541 av gjorde han denne byen til sentrum for reformasjonen.

Reformarbeid i Genève

Calvin øvde en enorm påvirkning på Genève. Drevet av sterk moralfølelse og rettferdighetssans forandret han Genève fra å være «en by med dårlig renommé til en by der en streng morallov regulerte alles liv», sies det i oppslagsverket Encyclopedia of Religion. Det skjedde også andre forandringer. Dr.philos. Sabine Witt, som er konservator ved Deutsches Historisches Museum i Berlin,  forklarer: «Som følge av religionskrigene i Frankrike strømmet tusener av protestantiske flyktninger til [Genève], og folketallet ble fordoblet på få år.» Hugenottene, som hadde samme arbeidsmoral som Calvin, bidrog sterkt til byens økonomiske utvikling og gjorde Genève til et sentrum for trykkerivirksomhet og produksjon av ur.

Det kom også flyktninger til Genève fra andre land, deriblant mange fra England, hvor protestanter ble truet på livet av dronning Maria I. Kalvinistene, som for det meste bestod av minoritetsgrupper i eksil, utviklet derfor noe det religiøse tidsskriftet Christ in der Gegenwart (Kristne i vår tid) omtaler som «de forfulgtes teologi». I 1560 utgav flyktningene Genève-bibelen, den første bibelen på engelsk som hadde nummerert versinndeling. Denne bibelens hendige format gjorde det lettere å foreta et personlig studium av Guds Ord. Dette var sannsynligvis den bibeloversettelsen puritanerne tok med seg da de utvandret til Nord-Amerika i 1620.

Genève var imidlertid ikke et trygt tilfluktssted for alle. Michel Servet, født i Spania i 1511, studerte gresk, latin, hebraisk og medisin og kan ha truffet Calvin mens de begge studerte i Paris. Servet forstod ut fra sitt studium av Bibelen at treenighetslæren var ubibelsk. Han skrev til Calvin om dette spørsmålet, men Calvin betraktet Servet mer som fiende enn som venn. Ettersom Servet ble forfulgt av katolikkene i Frankrike, flyktet han til Calvins by, Genève. I stedet for å bli ønsket velkommen ble han arrestert, anklaget for kjetteri og brent på bålet i 1553. «Henrettelsen av Servet er fortsatt en skamplett på den ellers så store reformatorens [Calvins] liv og virke», sier historikeren Friedrich Oehninger.

Calvin var svært produktiv i sin iver etter å reformere. Det sies at han skrev over 100 oppslagsbøker og 1000 brev og dessuten holdt omkring 4000 prekener i Genève. Calvin framholdt ikke bare sitt syn på hva kristendommen burde være, men gikk også inn for å tvinge folk til å leve slik han mente de kristne burde leve, særlig i Genève, som han forestilte seg som en Guds by. *

Hva har så Calvins utrettelige reformbestrebelser i Genève ført til? Ifølge statistisk sentralbyrå i Sveits var det i år 2000 bare 16 prosent av innbyggerne i Genève som tilhørte den reformerte (kalvinistiske) kirke, og det er flere katolikker enn kalvinister i denne byen.

Religiøs uenighet sprer seg raskt

I reformasjonens kjølvann sverget de enkelte byer og stater troskap til enten katolisismen, Luthers lære eller kalvinismen, og de gjorde dermed Europa til et arnested for religiøs uenighet. Selv om reformatorene var forent i sin kritikk av den katolske kirke, var de uenige seg imellom. Dr.philos. Witt, som er sitert tidligere, skriver: «Også i den protestantiske leir oppstod det uenighet om teologiske spørsmål.» Selv om alle var enige om at Bibelen skulle være grunnlaget for den kristne  tro, var det store meningsforskjeller i trosspørsmål. Det striden stod om til å begynne med, var betydningen av nattverden og Kristi nærvær. Med tiden ble en av kalvinismens mest omstridte læresetninger utformet: læren om forutbestemmelse, predestinasjon.

Det var mye debatt knyttet til definisjonen av forutbestemmelse. Én gruppe kalvinister hevdet at Gud, allerede før menneskene syndet, hadde bestemt at noen få utvalgte skulle ledes til frelse gjennom Kristus, mens alle andre ville bli overlatt til sin egen skjebne. Denne gruppen mente derfor at frelse var en Guds forordning, og at ikke alle mennesker var like. Andre kalvinister hevdet at frelsen var åpen for alle, og at det var opp til hver enkelt om de ville ta imot den eller ikke. Det betydde at frelse var avhengig av menneskenes frie vilje. Lenge etter Calvins død diskuterte kalvinistene fortsatt spørsmål som hadde å gjøre med Guds forordning, menneskenes frie vilje og like muligheter for alle mennesker.

Kalvinismens tilflekkede arv

I det 20. århundre brukte den nederlandske reformerte kirke troen på forutbestemmelse som et grunnlag for rasediskriminering i Sør-Afrika. Nelson Mandela, Sør-Afrikas første svarte president, har skrevet om myndighetenes politikk, som skulle sikre de hvites herredømme: «Denne politikken ble støttet av den nederlandske reformerte kirke, som gav apartheid et religiøst grunnlag ved å si at afrikandere var Guds utvalgte folk, og at svarte var en mindreverdig rase. I afrikanderens verdensanskuelse gikk apartheid og kirken hånd i hånd.»

I 1990-årene kom den nederlandske reformerte kirke med en offentlig unnskyldning for sin støtte til apartheid. I en formell kunngjøring som ble kalt Rustenburg-deklarasjonen, innrømmet kirkeledere: «Noen av oss misbrukte Bibelen for å rettferdiggjøre apartheid, noe som fikk mange til å tro at denne politikken hadde Guds godkjennelse.» Kirkens standpunkt til apartheid i årenes løp bidrog ikke bare til de lidelser som var en følge av rasefordommer, men antydet også at det var Gud som hadde skylden!

Jean Calvin døde i Genève i 1564. Mot slutten av sitt liv skal han ha takket kirkens menn «for at de hadde gitt så mange æresbevisninger til en som opplagt ikke fortjente den slags», og han bad om tilgivelse for sin vedvarende utålmodighet og vrede. Det er likevel ingen tvil om at den protestantiske arbeidsmoral – som er preget av flid, selvdisiplin og plikttroskap – henger nøye sammen med Jean Calvin som person og de verdier han stod for.

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 21]

I reformasjonens kjølvann sverget de enkelte byer og stater troskap til enten katolisismen, Luthers lære eller kalvinismen, og de gjorde dermed Europa til et arnested for religiøs uenighet

[Kart på side 18]

(Se den trykte publikasjonen)

SPANIA

FRANKRIKE

PARIS

Noyon

Orléans

Bourges

SVEITS

GENÈVE

[Bilde på side 19]

Calvins «Institutio» (1536) ble et grunnlag for den protestantiske tro

[Rettigheter]

© INTERFOTO/Alamy

[Bilde på side 20]

Henrettelsen av Servet er fortsatt en skamplett på Calvins liv og virke

[Rettigheter]

© Mary Evans Picture Library

[Bilde på side 21]

Genève-bibelen (1560) var den første bibelen på engelsk som hadde nummerert versinndeling

[Rettigheter]

Courtesy American Bible Society

[Bilderettigheter på side 18]

Fransk by: © Mary Evans Picture Library