Be ka se isịnede

Be ka se isịnede

Ifịk Ifịk Adausụn̄ Nnyịn Mfịn

Ifịk Ifịk Adausụn̄ Nnyịn Mfịn

San̄asan̄a Ubịnikọt ke Bulgaria Okụt Unecn

“Idọk okpon, edi mme anamutom iwakke. Mmọdo, ẹben̄e Enyene idọk ẹte osio mme anamutom ọnọ ẹdi ke idọk esie.”—MATT. 9:37, 38.

IKỌ Jesus emi enen̄ede odot ye Bulgaria, ediye obio emi odude ke Balkan ke usụk n̄kan̄ usiahautịn Europe! Ẹnen̄ede ẹyom mbon emi ẹdikwọrọde eti mbụk ẹnọ se iwakde ibe owo miliọn itiaba emi ẹdụn̄de ke obio oro. Mme asuanetop 1,700 ẹdu ke Bulgaria, edi mmọ ikemeke ndikwọrọ ofụri efakutom mmọ mma. Otu Ukara ẹma ẹdọhọ ẹkot mme Ntiense oro ẹsemde usem Bulgarian ke mme idụt emi ẹdude ke Europe ẹka san̄asan̄a ubịnikọt ke Bulgaria ke 2009. Ẹkeyom ndida urua itiaba nnam ubịnikọt emi. Ndien ẹma ẹda enye ẹkeberi ke ini Mbono District “Ẹdu ke Ukpeme!” ke Sofia ke August 14-16, 2009.

Ata Ediwak Owo Ẹyere Ikot

Nditọete emi ẹnamde utom ke n̄kọk itieutom ke Sofia ẹma ẹkere m̀mê owo ifan̄ ke France, Germany, Greece, Italy, Poland, ye Spain ẹdiyere ikot emi, koro akana mbon emi ẹyomde ndika Bulgaria ẹkpe usụn̄ idemmọ ẹnyụn̄ ẹda ini nduọkodudu mmọ ẹkekwọrọ ikọ. Ama enen̄ede enem mmọ ndikụt nte ibat mbon emi ẹyomde ndidi ọtọtde kpukpru usen tutu ẹwak ẹsịm owo 292. Mme owo ndiwak ntem ama anam ẹkeme ndibahade mmọ nnọ ẹka obio ita ke Bulgaria. Ẹkenọ mmọ ẹka Kazanlak, Sandanski, ye Silistra. Mme esenyịn circuit ke Bulgaria ẹma ẹsịn udọn̄ ẹnọ mme asiakusụn̄ ye mme asuanetop ke Bulgaria ẹte ẹtiene ẹn̄wam ke ubịnikọt emi. Ntre ke akpatre, owo 382 ẹkekwọrọ ikọ ke mme efakutom emi owo mîsiwakke ndikwọrọ eti mbụk mi.

Ẹma ẹdọhọ nditọete emi ẹdude ke mme efakutom oro ẹkeyom ufọk ẹnọ mbon oro ẹkeyomde ndidi do. Mmọ ẹma ẹbọ ufọk ye mme ufọkisen emi mîsọn̄ke urua. Nditọete emi ẹma ẹnam utom ọkpọsọn̄ man ẹkụt ẹte ke mme anamutom unyịmesịt emi ẹnyene ebiet emi mmọ ẹdude ye mme n̄kpọ emi mmọ ẹyomde. Ẹma ẹnyụn̄ ẹbọ mme ebiet emi mmọ ẹdisopde idem ke obio ita emi. Ẹma ẹnyụn̄ ẹnam ndutịm man nditọete emi ẹtode mme idụt en̄wen ẹdi ẹnịm mme mbono esop. Ama enen̄ede eye ndikụt mme asuanetop 50 ẹsopde idem ọtọkiet ẹtoro Jehovah ke obio emi Ntiense ndomokiet mîdụhe.

Ifịk oro nditọete emi ẹketode mme idụt en̄wen ẹdi ẹkesịnde ama enen̄ede akpa owo idem. Eyo esifiop etieti ke Bulgaria ke ini ndaeyo. Edi emi ikakpanke mmọ ndisịn ifịk n̄kwọrọ ikọ. Mmọ ẹma ẹda urua ita ẹkwọrọ ikọ ke ofụri obio Silistra emi odude ke Akpa Danube, emi se iwakde ibe owo 50,000 ẹdụn̄de. Ntre, mmọ ẹma ẹbe ẹdụk mme obio emi ẹdude ẹkpere ẹkwọrọ ikọ, ẹnyụn̄ ẹsan̄a tutu ẹkesịm Tutrakan emi odude ke edem usoputịn Silistra; ndien to ke Tutrakan sịm Silistra edi kilomita 55. Mmọ ẹsiwak nditọn̄ọ ukwọrọikọ ke ebe usụkkiet usenubọk. Ndien ke ẹma ẹkedia udia uwemeyo ẹnyụn̄ ẹduọk odudu, mmọ ẹsifiak ẹka tutu itiaba mbubreyo m̀mê ebịghide akan oro. Ntre n̄ko ke nditọete emi ẹkekade Kazanlak ye Sandanski ẹkesịn ifịk ẹkwọrọ ikọ tutu ẹbe ẹdụk mme obio eken oro ẹdude ẹkpere.

Nso Ikedi Utịp?

Ẹma ẹnen̄ede ẹnọ ikọ ntiense ke urua itiaba oro. Mbon Bulgaria ẹkeme nditịn̄ se mbon eyo mme apostle ẹketịn̄de, ẹte: ‘Mbufo ẹmeda ukpepn̄kpọ mbufo ẹyọhọ obio nnyịn.’ (Utom 5:28) Nditọete emi ẹkekade do ẹma ẹnịm magazine 50,000 ẹnyụn̄ ẹtọn̄ọ ukpepn̄kpọ Bible ye owo 482. Ẹma ẹsiak esop ke Silistra ke September 1, 2009, ẹnyụn̄ ẹnyene mme otu oro ẹsidụkde mme mbono esop ke Kazanlak ye Sandanski. Enen̄ede edi ata n̄kpọ inemesịt ndikụt mbon emi ẹkekopde eti mbụk ke akpa ini ke ini ubịnikọt oro ẹkọride ke n̄kan̄ eke spirit.

Ke akpa urua ubịnikọt oro, akpan asiakusụn̄ emi otode Spain, emi onyụn̄ esemde usem Bulgarian, ama ọkwọrọ ikọ ọnọ Karina, eyenan̄wan kiet ke Silistra emi esinyamde n̄wedmbụk n̄kpọntịbe ke efak. Karina ama ama se enye okokopde onyụn̄ etiene odụk mbono esop. Enye ama ọsọsọp enyịme ẹkpep imọ Bible. Enye ọkọdọhọ ẹsikpep imọ Bible ke itie nduọkodudu ke ntak emi ebe imọ mînịmke ke Abasi odu. Ẹsitiene ẹkpep nditọ esie iban iba n̄kpọ. Daniela adiaha esie enen̄ede ama akpanikọ oro enye ekpepde ke Bible. Enye ama okot n̄wed Bible Ekpep ama ke urua kiet kpọt onyụn̄ etre ndikama ndisọi mbiet nte Bible ekpepde. Ekem enye ama ọtọn̄ọ ndikwọrọ ikọ nnọ mme ufan esie. Ke urua ita ama ekebe tọn̄ọ enye okodụk akpa mbono esop, enye ama ọdọhọ eyenete an̄wan emi esikpepde enye n̄kpọ ete: “Editie mi ke idem nte ndi kiet ke otu Mme Ntiense Jehovah. Nso ke n̄kpanam man ndot nditọn̄ọ ukwọrọikọ?” Daniela ye eka esie ye ekpri eyeneka esie an̄wan ke ẹnam n̄kọri.

Orlin oto Bulgaria, edi odụn̄ ke Italy. Enye ama etiene aka ubịnikọt emi ke Kazanlak. Ke usụn̄ unyọn̄ ukwọrọikọ, enye ama ọnọ n̄kparawa iba oro ẹketiede ke itie nduọkodudu ikọ ntiense. Enye ama ọnọ mmọ n̄wed Bible Ekpep kiet onyụn̄ anam ndutịm ndifiak nsobo ye mmọ ke ndan̄nsiere. Orlin ama ọkọtọn̄ọ ukpepn̄kpọ Bible ye Svetomir ke ndan̄nsiere onyụn̄ afiak ekpep ke ndan̄nsiere. Orlin ama ada usen usụkkiet ekpep Svetomir n̄kpọ utịm ikatiaita. Svetomir ọdọhọ ete: “Usen iba mbemiso ikosobode, mma mbọn̄ akam mben̄e Abasi nte an̄wam mi ndiọn̄ọ enye. Mma nnyụn̄ n̄n̄wọn̄ọ nnọ enye nte ke edieke enye edinamde mi ndiọn̄ọ enye, ke nyayak uwem mi nnọ enye.” Ke Orlin ama ọkọnyọn̄ Italy, nditọete edem mme Svetomir ẹma ẹka iso ẹkpep Svetomir Bible, ndien enye ke ekpep ndima Abasi ke ofụri esịt.

Ẹdiọn̄ Mbon Emi Ẹnyịmede Ndiwa Idem

Mbon emi ẹkedade ini nduọkodudu mmọ ye okụk mmọ ẹkpe usụn̄ ẹka idụt en̄wen ẹkekwọrọ eti mbụk ẹdọhọ ke eketie mmimọ didie ke idem? Ebiowo kiet emi odude ke Spain ekewet ete: “Ubịnikọt emi ama anam nditọete emi ẹsemde usem Bulgarian ke Spain ẹnen̄ede ẹdiana kiet. Nditọete oro ẹketienede ẹka ubịnikọt emi ẹma ẹnen̄ede ẹbọ ufọn.” N̄wan ye ebe kiet ke Italy ẹkewet ẹte: “Ọfiọn̄ oro ekedi ata akpan ọfiọn̄ ke uwem nnyịn!” Mmọ ẹma ẹdian do ẹte: “Ubịnikọt emi okpụhọde uwem nnyịn! Ididi mbufa owo idahaemi.” N̄wan ye ebe emi ke ẹkere ndika n̄kodụn̄ ke ebiet emi ẹnen̄erede ẹyom mme ọkwọrọikọ ke Bulgaria. Carina edi asiakusụn̄ ofụri ini emi mîdọhọ ebe, emi okotode Spain aka ubịnikọt oro ke Silistra. Ke ubịnikọt oro ama okokụre, enye ama ekesịn n̄wed ọkpọn̄ utom onyụn̄ aka okodụn̄ ke Bulgaria man an̄wam obufa esop emi ẹkesiakde ke Silistra. Enye ama enịm okụk emi edikemde enye ndida nse mban̄a idem esie ke Bulgaria ke isua kiet. Carina ọdọhọ ete: “Esịt enen̄ede enem mi nte Jehovah ayakde mi ndinam utom ke Bulgaria, mmekere ke nyekeme ndidụn̄ mi mbịghi. Mmenyene nditọ ukpepn̄kpọ ition, ndien ita ke otu mmọ ẹsidụk mbono esop.”

Eyenete an̄wan emi otode Italy ama aduak nditiene n̄ka ubịnikọt emi edi ikenyeneke ini nduọkodudu sia ikebịghike enye ọkọtọn̄ọ utom. Enye ama ọdọhọ ẹnọ imọ nduọkodudu ọfiọn̄ kiet ẹkûnyụn̄ ẹkpe imọ okụk, onyụn̄ eben̄e idem ndikpọn̄ utom edieke owo mînyịmeke. Idem ama enen̄ede akpa enye ke ini eteutom esie ọkọdọhọde enye ete: “Mmenyịme aka, edi ana anam n̄kpọ kiet ọnọ mi: Ana ọnọ ndise Bulgaria ẹsọk mi.” Eyenete emi ama okụt ke Jehovah ọbọrọ akam imọ.

Stanislava edi ekpri eyenete an̄wan emi otode Varna ke Bulgaria. Enye akanam utom emi ẹkpede eti okụk. Edi enye ama ekeben̄e ke itieutom ete ẹnọ imọ nduọkodudu man itiene ika ubịnikọt ke Silistra. Mmọn̄eyet ama asiaha enye ke ini enye okokụtde nte mme asiakusụn̄ oro ẹketode idụt en̄wen ẹdikwọrọ ikọ ke obio mmimọ ẹkopde inemesịt. Enye ama ọtọn̄ọ ndikere m̀mê nso ke imọ ida uwem imọ inam ke nditie n̄n̄wana okụk. Ke enye ama ọkọnyọn̄ ufọk ke urua iba ẹma ẹkebe, enye ama esịn n̄wed ọkpọn̄ utom onyụn̄ ọtọn̄ọ usiakusụn̄ ofụri ini. Idahaemi, enye enen̄ede okop inemesịt nditi Andibot ke ini uyen.—Eccl. 12:1.

Nso akwa ifet ke edi ntem ndisịn ifịk nnam utom Jehovah! Idụhe se ifọnde nte owo ndida ini ye odudu esie nnam akpan utom emi, oro edi, edikwọrọ ikọ nnyụn̄ n̄kpep mme owo n̄kpọ. Ndi usụn̄ ndomokiet odu emi afo ekemede ndinen̄ede nsịn idem ke utom unyan̄a uwem emi? Ekeme ndidi enyene mme ebiet ke idụt mbufo emi ẹnen̄erede ẹyom mme ọkwọrọikọ. Ndi emekeme ndika n̄kodụn̄ do? Mîdịghe emekeme ndikpep usem en̄wen man ekeme ndikwọrọ ikọ nnọ mbon idụt mbufo emi itọn̄ akpanikọ Bible asatde. Jehovah eyenen̄ede ọdiọn̄ fi ke se ededi ukpụhọde oro anamde man ekeme ndinen̄ede nsịn idem ke utom ukwọrọikọ.—N̄ke 10:22.

[Ekebe/Ndise ke page 32]

Usen Emi Owo Mîdifreke

Ata ediwak mbon emi ẹketode mme idụt en̄wen ke Europe ẹka akpan ubịnikọt emi ke Bulgaria ẹkeduak ndidụk Mbono District “Ẹdu ke Ukpeme!” ke Sofia. Ama enen̄ede enem nditọete ke Bulgaria ndisobo ye ediwak isenowo emi ẹtode nsio nsio idụt. Esịt ama enen̄ede enem owo 2,039 emi ẹkedụkde mbono oro ke ini Geoffrey Jackson emi edide owo Otu Ukara okosiode New World Translation of the Holy Scriptures ke usem Bulgarian. Kpukpru owo ẹma ẹkop inemesịt ẹnyụn̄ ẹkwak ubọk ke ata anyan ini ke Friday oro. Mmọn̄eyet idatesịt ama asiaha ediwak owo. Nnennen edikabade emi ẹkabarede ke usụn̄ emi ọsọpde an̄wan̄a owo mi ayan̄wam mbon Bulgaria emi ẹnyenede esịt akpanikọ ẹdiọn̄ọ Jehovah.

[Ndise obio ke page 30, 31]

(Ama oyom ndikụt nte enye enen̄erede etie, se idem n̄wed)

BULGARIA

SOFIA

Sandanski

Silistra

Kazanlak

[Mme ndise ke page 31]

Ẹma ẹnen̄ede ẹnọ ikọ ntiense ke urua itiaba oro