Hvorfor forkastet de Messias?

DA Jesus var her på jorden, ble folkeskarene grepet av det han sa, og forbløffet over de miraklene han utførte. Som følge av det var det mange som «trodde på ham» og forstod at han var den forutsagte Messias, eller Kristus. De resonnerte som så: «Når Kristus kommer, skal han vel ikke gjøre flere tegn enn denne mannen har gjort?» – Johannes 7:31.

De fleste av dem som så og hørte Jesus, trodde ikke på ham, til tross for de overbevisende vitnesbyrdene om at han var Messias. Dessverre var det også noen av dem som til å begynne med trodde, som senere vendte ham ryggen. Hvorfor var det så mange som, trass i de sterke bevisene, forkastet Jesus som Messias? La oss se på noen grunner, og i den forbindelse er det fint at vi stiller oss selv spørsmålet: Er det fare for at jeg kan komme til å gjøre en lignende feil i dag?

Forventninger som ikke ble innfridd

I tiden omkring Jesu fødsel var det mange jøder som ventet på at Messias skulle stå fram. Da Jesus som spedbarn ble tatt med til templet, ble han møtt av dem som «ventet på Jerusalems utfrielse» ved den lovte Messias. (Lukas 2:38) Mange av dem som senere så den gjerning døperen Johannes utførte, tenkte: «Kan  han kanskje være Kristus?» (Lukas 3:15) Men hvilke forventninger hadde jødene i det første århundre til hva Messias skulle gjøre?

Den vanlige oppfatningen blant jødene på den tiden var at Messias skulle komme og befri dem fra romernes undertrykkende åk og gjenopprette Israels jordiske rike. Før Jesus begynte sin tjeneste, hadde det stått fram mange karismatiske ledere som talte for voldelig motstand mot det eksisterende politiske styret. Disse mennene hadde sannsynligvis påvirket folks forventninger til Messias.

Jesus skilte seg sterkt ut fra slike falske messiaser. Istedenfor å oppmuntre til vold lærte han sine tilhørere at de skulle elske sine fiender og underordne seg myndighetene. (Matteus 5:41–44) Han avviste folkets forsøk på å gjøre ham til konge. Han sa isteden at hans rike ’ikke skulle være en del av denne verden’. (Johannes 6:15; 18:36) Men forutfattede meninger om Messias hadde sterk innflytelse på folket.

Døperen Johannes så og hørte selv mirakuløse vitnesbyrd som fastslo at Jesus var Guds Sønn. Men da Johannes satt i fengsel, sendte han sine disipler av sted for å spørre Jesus: «Er du Den som skal komme, eller skal vi vente en annen?» (Matteus 11:3) Kanskje Johannes lurte på om Jesus virkelig var den lovte Befrier, den som skulle oppfylle jødenes forventninger.

Jesu apostler syntes det var vanskelig å forstå at Jesus skulle bli drept og så oppreist til liv. En gang da Jesus forklarte at det ville bli nødvendig for Messias å lide og dø, tok Peter «ham til side og begynte å refse ham». (Markus 8:31, 32) Peter kunne ennå ikke forstå hvorfor Jesus måtte dø, og hvordan det passet inn med Jesu rolle som Messias.

Da Jesus kom til Jerusalem kort tid før påsken i år 33, ble han hilst velkommen av begeistrede folkeskarer som hyllet ham som Konge. (Johannes 12:12, 13) Situasjonen forandret seg imidlertid fort. Samme uke ble Jesus arrestert og henrettet. Da Jesus var død, var det to av hans disipler som skuffet sa: «Vi håpet at han var den som skulle utfri Israel.» (Lukas 24:21) Da Jesus etter sin oppstandelse viste seg for disiplene, hadde de faktisk fortsatt forventninger om at Messias skulle opprette et rike på jorden. De spurte: «Herre, gjenoppretter du riket for Israel på denne tiden?» Det er tydelig at feilaktige forventninger til Messias var dypt rotfestet i Jesu tilhøreres sinn og hjerte. – Apostlenes gjerninger 1:6.

Etter at Jesus hadde steget opp til himmelen og den hellige ånd var blitt utøst over disiplene, ble det klart for dem at Messias skulle herske som en himmelsk Konge. (Apostlenes gjerninger 2:1–4, 32–36) Apostlene Peter og Johannes forkynte frimodig om Jesu oppstandelse, og de miraklene de utførte, viste tydelig at de hadde Guds støtte. (Apostlenes gjerninger 3:1–9, 13–15) Flere tusen i Jerusalem reagerte positivt og ble troende. Men dette var til stor irritasjon for de jødiske myndighetene. På samme måte som de hadde motarbeidet Jesus, motarbeidet de nå hans apostler og disipler. Hvorfor møtte Jesus så sterk motstand fra de jødiske religiøse lederne?

Forkastet av de religiøse lederne

Da Jesus kom til jorden, hadde de jødiske religiøse forestillingene og skikkene avveket langt fra det som stod i de inspirerte Skriftene. Datidens religiøse ledere – saddukeerne, fariseerne og de skriftlærde – holdt fast ved menneskelagde tradisjoner og satte dem høyere enn Guds skrevne Ord. Gjentatte ganger anklaget de Jesus for å bryte Loven fordi han utførte mirakuløse helbredelser på sabbaten. Med ugjendrivelige argumenter mot deres ubibelske lære utfordret Jesus både deres myndighet og deres påstander om at de stod i et godkjent forhold til Gud. Jesus kom til forskjell fra de religiøse lederne fra beskjedne kår og hadde ikke den formelle religiøse utdannelsen som de hadde. Det er ikke rart at det var så vanskelig for disse stolte mennene å innrømme at Jesus  var Messias. Konfrontasjonene gjorde dem så rasende at de «la opp råd mot [Jesus], så de kunne ta livet av ham». – Matteus 12:1–8, 14; 15:1–9.

Men hvordan kunne de religiøse lederne bortforklare Jesu evne til å utføre mirakler? De benektet ikke at miraklene skjedde. Isteden prøvde de å undergrave troen på Jesus ved blasfemisk å hevde at han hadde sin kraft fra Satan. De sa: «Denne mannen driver ikke ut demonene uten ved hjelp av Beelsebub, demonenes hersker.» – Matteus 12:24.

Det var også en annen dyptliggende årsak til at de så hardnakket nektet å anerkjenne Jesus som Messias. Etter at Jesus hadde oppreist Lasarus fra de døde, rådslo ledere av forskjellige religiøse fraksjoner med hverandre og sa: «Hva skal vi gjøre, for dette mennesket gjør mange tegn? Hvis vi lar ham holde på slik, kommer de alle til å tro på ham, og romerne vil komme og ta bort både vårt sted og vår nasjon.» Av frykt for å miste sin makt og posisjon planla de religiøse lederne å drepe både Jesus og Lasarus! – Johannes 11:45–53; 12:9–11.

Fordommer og forfølgelse fra resten av samfunnet

Den holdningen de jødiske religiøse lederne i det første århundre hadde, skapte en atmosfære i samfunnet som var fiendtlig innstilt til alle som godtok Jesus som Messias. Stolte som de religiøse lederne var over sine fremtredende stillinger, så de ned på alle som trodde på Jesus. De sa: «Har vel en eneste av styresmennene eller av fariseerne trodd på ham?» (Johannes 7:13, 48) Noen jødiske ledere, som Nikodemus og Josef fra Arimatea, ble faktisk disipler av Jesus, men de holdt sin tro hemmelig på grunn av frykt. (Johannes 3:1, 2; 12:42; 19:38, 39) De jødiske lederne hadde bestemt at «hvis noen bekjente [Jesus] som Kristus, skulle han bli utstøtt av synagogen». (Johannes 9:22) Folk ville sky og forakte en slik person og betrakte ham som et sosialt utskudd.

Motstanden mot Jesu apostler og disipler brøt til slutt ut i voldelig forfølgelse. Apostlenes frimodige forkynnelse førte til at de ble påført lidelser av Sanhedrinet, den høyeste jødiske domstol. (Apostlenes gjerninger 5:40) Motstandere diktet opp falske anklager mot disippelen Stefanus om at han hadde talt bespottelig. Han ble dømt av Sanhedrinet og steinet til døde. Deretter «brøt det ut stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem; alle bortsett fra apostlene ble spredt omkring i Judeas og Samarias områder». (Apostlenes gjerninger 6:8–14; 7:54 til 8:1) Saulus, som senere ble apostelen Paulus, var med på en forfølgelseskampanje som øverstepresten og «hele forsamlingen av eldste» offisielt støttet. – Apostlenes gjerninger 9:1, 2; 22:4, 5.

Til tross for slike vanskelige forhold hadde kristendommen rask vekst i årene etter Jesu død. Men selv om det var flere tusen som ble troende, fortsatte de kristne å være en minoritet i Palestina i det første århundre. En som offentlig stod fram som en etterfølger av Kristus, risikerte å bli frosset ut og også møtt med vold.

Ta lærdom av dem som forkastet Jesus

Som vi har sett, var feilaktige oppfatninger, press fra samfunnet og forfølgelse faktorer som hindret mange i det første århundre i å tro på Jesus. I dag kan feilaktige forestillinger om Jesus og hans lære ha lignende virkning. Mange har for eksempel lært at Guds rike er noe man har i hjertet, eller at det er et resultat av menneskelig innsats. Andre er blitt påvirket til å tro at det er vitenskapen eller teknologien som har løsningene på menneskenes problemer, og dermed fjernes behovet for å tro på Messias. Mange kritikere i vår tid hevder at  de hendelsene i forbindelse med Jesu tjeneste som det står om i Bibelen, ikke er historiske fakta, og på den måten undergraver de troen på Jesus som Messias.

Slike oppfatninger og teorier har ført til at mange er forvirret med hensyn til hvilken rolle Messias har, eller til at de ikke ser behovet for å tenke over saken. Men de som er villige til å undersøke bevisene, vil oppdage at det i dag faktisk finnes flere beviser for at Jesus er Messias, enn det som fantes i det første århundre. Vi har De hebraiske skrifter i sin helhet, som inneholder mange profetier om hva Messias skulle gjøre, og i de fire evangelieberetningene i Bibelen kan vi lese om hvordan Jesus oppfylte disse profetiene. *

Det finnes i virkeligheten nok beviser til at hver enkelt av oss kan treffe et informert valg i dette spørsmålet. Og det er viktig at vi ikke utsetter å treffe dette valget. Hvorfor? Fordi Bibelen viser at Jesus, som Guds rikes messianske Konge, snart skal gå til handling for å fjerne alle dem som ødelegger jorden, og innføre et rettferdig styre som vil gjøre det mulig for alle dem som retter seg etter Guds vilje, å leve evig på jorden under paradisiske forhold. (Daniel 2:44; Åpenbaringen 11:15, 18; 21:3–5) Du kan få oppleve disse strålende framtidsutsiktene hvis du går inn for å lære om Jesus og viser tro på ham nå. Legg deg på hjertet det som Jesus selv sa: «Gud elsket verden så høyt at han gav sin enbårne Sønn, for at enhver som viser tro på ham, ikke skal bli tilintetgjort, men ha evig liv.» – Johannes 3:16.

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 20]

Ville du ha forstått at Jesus var Messias, hvis du hadde levd på den tiden?

[Bilde på side 21]

La ikke forutfattede oppfatninger hindre deg i å lære sannheten om Jesus