Vær nidkjær for den sanne tilbedelse
Vær nidkjær for den sanne tilbedelse
«Høsten er stor, men arbeiderne få.» – MATT 9:37.
1. Hvordan reagerer vi når noe haster?
DU HAR et dokument som noen må ta stilling til før dagen er omme. Hva gjør du? Du skriver «HASTER!» på det. Du er på vei til en viktig avtale, men du er sent ute. Hva gjør du? Du sier til sjåføren: «Kan du kjøre litt fortere? Det HASTER!» Ja, når du har en oppgave å utføre og tiden er i ferd med å løpe ut, er du intens og energisk. Adrenalinet stiger, og du arbeider så fort og så hardt du kan. Det er tydelig at det haster!
2. Hva er den mest presserende oppgaven de sanne kristne har i dag?
2 For de sanne kristne i dag er det ingenting som haster mer enn å forkynne det gode budskap om Riket og gjøre disipler av mennesker av alle nasjoner. (Matt 24:14; 28:19, 20) Disippelen Markus siterte noe Jesus hadde sagt, da han skrev at dette arbeidet måtte bli utført «først», det vil si før enden kommer. (Mark 13:10) Det er naturligvis i den rekkefølgen det må skje. Jesus sa: «Høsten er stor, men arbeiderne få.» En innhøstning kan ikke vente; den må utføres før høsttiden er over. – Matt 9:37.
3. Hvordan har mange engasjert seg i det viktige forkynnelsesarbeidet?
3 Fordi forkynnelsen er så viktig, bør vi vie dette arbeidet så mye av vår tid, energi og oppmerksomhet som mulig. Det er mange som gjør nettopp det, og de fortjener ros. Noen har lagt om til en enklere livsstil for å begynne i heltidstjenesten som pionerer eller misjonærer eller for å tjene på et av Betel-hjemmene rundt om i verden. De lever et travelt liv. De har kanskje brakt store ofre, og de møter mange utfordringer. Men de blir rikelig velsignet av Jehova, og vi er glad på deres vegne. (Les Lukas 18:28–30.) Andre, som ikke kan være heltidsforkynnere, bruker så mye tid de kan, i dette livreddende arbeidet, som innbefatter å hjelpe barna sine til å bli frelst. – 5. Mos 6:6, 7.
4. Hvorfor kan noen miste følelsen av at det haster?
4 Som vi har sett, er følelsen av at noe haster, vanligvis knyttet til en tidsfrist, en ende. Vi lever i endens tid, og det finnes rikelig med beviser for det, både bibelske og historiske. (Matt 24:3, 33; 2. Tim 3:1–5) Men det er ikke noe menneske som vet nøyaktig når enden kommer. Da Jesus fortalte hva som skulle være tegnet på «avslutningen på tingenes ordning», sa han uttrykkelig: «Om den dag og time vet ingen, verken himlenes engler eller Sønnen, men bare Faderen.» (Matt 24:36) Av den grunn kan det være at noen synes det er vanskelig å bevare følelsen av at det haster, år etter år, spesielt hvis de har holdt ut i lang tid. (Ordsp 13:12) Føler du det slik noen ganger? Hva kan hjelpe oss til å utvikle eller bevare en følelse av at det haster å utføre det oppdraget Jehova Gud og Jesus Kristus vil at vi skal utføre i dag?
Jesus – vårt eksempel
5. Hvordan viste Jesus at tjenesten for Gud hastet?
5 Vårt fremste eksempel med hensyn til å vise at vår tjeneste for Gud haster, er helt klart Jesus Kristus. Én grunn til at han følte at det hastet, var at han hadde mye som skulle gjøres i en periode på bare tre og et halvt år. Likevel utrettet Jesus mer med hensyn til den sanne tilbedelse enn noen annen har utrettet. Han gjorde kjent sin Fars navn og hensikt, forkynte det gode budskap om Riket, avslørte de religiøse ledernes hykleri og falske lære og forsvarte Jehovas overherredømme like til døden. Han gjorde seg store anstrengelser og drog på kryss og tvers i landet for å undervise, hjelpe og helbrede mennesker. (Matt 9:35) Ingen annen har utrettet så mye på så kort tid. Jesus arbeidet så hardt som det overhodet var mulig. – Joh 18:37.
6. Hva var Jesus mest opptatt av?
6 Hva var det som motiverte Jesus til å arbeide utrettelig hele den tiden han utførte sin tjeneste her på jorden? På bakgrunn av Daniels profeti kan Jesus ha visst hvor han befant seg i forhold til Jehovas tidsskjema. (Dan 9:27) Som det framgikk av profetien, skulle hans tjeneste avsluttes «halvveis i uken», etter tre og et halvt år. Kort tid etter at Jesus i triumf red inn i Jerusalem om våren i år 33, sa han: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort.» (Joh 12:23) Selv om Jesus visste at hans død var nær forestående, var det ikke det han tenkte mest på; det var ikke det som var den viktigste grunnen til at han gjorde seg så store anstrengelser. Nei, det han var mest opptatt av, var å benytte enhver anledning til å gjøre sin Fars vilje og til å vise sine medmennesker kjærlighet. Denne kjærligheten fikk ham til å gjøre disipler, lære dem opp og sende dem ut i forkynnelseskampanjer. Han gjorde det for at de skulle kunne fortsette det arbeidet han hadde startet, slik at de til og med kunne gjøre større gjerninger enn han hadde gjort. – Les Johannes 14:12.
7, 8. Hvorfor renset Jesus templet, og hva husket disiplene da han gjorde det?
7 Vi skal nå se på en hendelse i Jesu liv som tydelig viser hvor nidkjær han var. Det var noe som skjedde tidlig i hans tjeneste, i påsken i år 30. Jesus og disiplene var kommet til Jerusalem, og i templet så de «dem som solgte kveg og sauer og duer, og myntvekslerne som satt på plassene sine». Hvordan reagerte Jesus på dette, og hvilken virkning hadde det på disiplene? – Les Johannes 2:13–17.
8 Det Jesus sa og gjorde den gangen, fikk disiplene til å huske de profetiske ordene i en av Davids salmer: «Nidkjærhet for ditt hus har fortært meg.» (Sal 69:9) Hvorfor? Fordi det Jesus gjorde, var risikabelt. Det var tross alt de ansvarlige ved templet – prestene, de skriftlærde og andre – som stod bak den vanærende handelsvirksomheten som fant sted der. Da Jesus avslørte og grep inn i det de holdt på med, gjorde han seg til en fiende av de religiøse lederne på den tiden. Som disiplene med rette hadde lagt merke til, var det tydelig at Jesus hadde «nidkjærhet for [Guds] hus», eller nidkjærhet for den sanne tilbedelse. Men hva er nidkjærhet?
Hva nidkjærhet er
9. Hvordan vil du beskrive nidkjærhet?
9 Ordet «nidkjærhet» kan bety iherdighet, iver og samvittighetsfullhet i utførelsen av en gjerning, det å vise glødende interesse for noe, å være brennende opptatt av noe. Alt dette kjennetegnet virkelig Jesu tjeneste. En annen bibeloversettelse gjengir Davids ord slik: «Brennende iver for ditt hus har fortært meg.» (Sal 69:10, NO 1978/85) På noen orientalske språk er ordet for «nidkjærhet» satt sammen av to ledd som bokstavelig betyr «hett hjerte», som om hjertet stod i brann. Det er ikke rart at disiplene husket Davids ord da de så det Jesus gjorde i templet. Men hva var det som billedlig talt fikk Jesu hjerte til å brenne, ja som fikk ham til å handle på denne måten?
10. Hva betyr «nidkjærhet», slik det blir brukt i Bibelen?
10 Det hebraiske ordet for «nidkjærhet» som David brukte, er et ord som har et bredt betydningsinnhold og blir brukt mange steder i Bibelen. Ny verden-oversettelsen gjengir det noen ganger med «krever udelt hengivenhet». (Les 2. Mosebok 20:5; 34:14; Josva 24:19.) Dette hebraiske ordet blir ofte brukt i forbindelse med ekteskapet. Akkurat som en gift mann eller kvinne med rette venter at ektefellen skal være trofast, krever Gud udelt hengivenhet av dem som tilhører ham, og håndhever denne retten. Når ordet «nidkjærhet» blir brukt i Bibelen, innebærer det noe mer enn stor iver eller begeistring for et eller annet, som man for eksempel ofte ser hos supportere under et idrettsarrangement. Når det står at David var nidkjær, betyr det at han ikke tolererte noen rivalisering med Jehova eller at Hans navn ble vanæret. En som viser en slik form for nidkjærhet, har et sterkt ønske om å beskytte en annens gode navn og rykte eller å rette opp en urett som er blitt begått mot vedkommende.
11. Hva var det som motiverte Jesus til å gjøre seg store anstrengelser?
11 Disiplene hadde god grunn til å knytte Davids ord til det de så Jesus gjøre i templet. Jesus gjorde seg ikke store anstrengelser bare fordi han hadde en tidsfrist, men fordi han var nidkjær for sin Fars navn og den rene tilbedelse. Da han så den spott og vanære som ble påført Guds navn, ble han med rette nidkjær og gikk til handling for å gjøre noe med situasjonen. Da Jesus så ydmyke mennesker bli undertrykt og utnyttet av de religiøse lederne, ble han motivert av nidkjærhet til å gjøre noe for dem og til å fordømme de undertrykkende religiøse lederne i kraftige ordelag. – Matt 9:36; 23:2, 4, 27, 28, 33.
Vær nidkjær for den sanne tilbedelse
12, 13. Hva har kristenhetens religiøse ledere i dag gjort med hensyn til (a) Guds navn? (b) Guds rike?
12 Det religiøse klima i dag er det samme som det var på Jesu tid, om ikke verre. Tenk for eksempel på det første Jesus lærte sine etterfølgere å be om: «La ditt navn bli helliget.» (Matt 6:9) Er de religiøse lederne, spesielt kristenhetens presteskap, opptatt med å gjøre folk kjent med Guds navn og å hellige og ære det? Nei, de har tvert imot gitt en uriktig framstilling av Gud ved slike falske læresetninger som læren om treenigheten, menneskesjelens udødelighet og et brennende helvete, som framstiller Gud som gåtefull, ubegripelig, ondskapsfull og til og med sadistisk. De har også vanæret Gud ved sin skandaløse oppførsel og sitt hykleri. (Les Romerne 2:21–24.) Dessuten har de gjort alt de kan for å skjule Guds personlige navn, og de har til og med utelatt det i sine bibeloversettelser. De hindrer derved mennesker i å nærme seg Gud og få et personlig forhold til ham. – Jak 4:7, 8.
13 Jesus lærte også sine etterfølgere å be: «La ditt rike komme. La din vilje skje, som i himmelen, så også på jorden.» (Matt 6:10) Selv om kristenhetens religiøse ledere ofte gjentar den bønnen, har de oppfordret folk til å støtte politiske partier og andre menneskelige institusjoner. Og de forakter dem som går inn for å forkynne og avlegge vitnesbyrd om dette riket. Det har ført til at mange som hevder at de er kristne, verken snakker om eller tror på Guds rike.
14. Hvordan har kristenhetens presteskap utvannet Guds Ord?
14 I en bønn til Gud sa Jesus klart og tydelig: «Ditt ord er sannhet.» (Joh 17:17) Og før han forlot jorden, viste han at han skulle utnevne «den tro og kloke slave» for å gi sitt folk åndelig mat. (Matt 24:45) Kristenhetens presteskap hevder at de forvalter Guds Ord, men har de vært trofaste forvaltere for Herren? Nei. De sier gjerne at Bibelen er full av myter og sagn. I stedet for å trøste og opplyse hjorden ved å gi den åndelig mat har presteskapet klødd sine tilhengeres ører med menneskelig filosofi. I tillegg har de utvannet Guds moralnormer for å tilpasse dem den såkalte nye moral. – 2. Tim 4:3, 4.
15. Hva føler du når du tenker på alt det presteskapet har gjort i Guds navn?
15 Alt dette er blitt gjort i Guds navn. Mange er derfor blitt desillusjonert eller har helt mistet troen på Gud og på Bibelen. De er blitt et bytte for Satan og hans onde verden. Hva føler du når du ser og hører at slike ting skjer dag etter dag? Når du ser den vanære som blir brakt over Guds navn, får du da, som en tjener for Jehova, lyst til å gjøre noe med situasjonen? Når du ser oppriktige mennesker bli ført bak lyset og utnyttet, får du da lyst til å trøste disse undertrykte menneskene? Når Jesus så mennesker på hans tid som var «flådd og kastet omkring som sauer uten hyrde», syntes han ikke bare synd på dem. Han «begynte å lære dem mange ting». (Matt 9:36; Mark 6:34) Vi har all grunn til å være nidkjære for den sanne tilbedelse, slik Jesus var.
16, 17. (a) Hva bør motivere oss til å gjøre så godt vi kan i tjenesten? (b) Hva skal vi se på i den neste artikkelen?
16 Når vi er nidkjære i tjenesten, får Paulus’ ord i 1. Timoteus 2:3, 4 en spesiell betydning for oss. (Les.) Vi gjør oss store anstrengelser i tjenesten, ikke bare fordi vi vet at vi lever i de siste dager, men også fordi vi forstår at det er Guds vilje. Han vil at mennesker skal få lære sannheten, slik at de kan lære å tjene og tilbe ham og få hans velsignelse. Vi blir motivert til å gjøre så godt vi kan i tjenesten, ikke først og fremst fordi tiden er kort, men fordi vi ønsker å ære Guds navn og hjelpe mennesker til å bli kjent med hans vilje. Vi er nidkjære for den sanne tilbedelse. – 1. Tim 4:16.
17 Som Jehovas folk er vi så heldige at vi har fått lære sannheten om hans hensikt med jorden og menneskene. Vi har det som skal til for å hjelpe folk til å bli lykkelige og til å få et sikkert håp for framtiden. Vi kan vise hvordan de kan være trygge når Satans verden blir ødelagt. (2. Tess 1:7–9) I stedet for å bli frustrerte eller motløse fordi det virker som om Jehovas dag er forsinket, bør vi være glad for at vi fremdeles har tid til å være nidkjære for den sanne tilbedelse. (Mi 7:7; Hab 2:3) Hvordan kan vi framelske en slik nidkjærhet? Det skal vi se på i den neste artikkelen.
Kan du forklare dette?
• Hva var det som motiverte Jesus til å arbeide utrettelig i hele den tiden han tjente her på jorden?
• Hva betyr «nidkjærhet», slik det blir brukt i Bibelen?
• Hva ser vi skje i dag som bør få oss til å være nidkjære for den sanne tilbedelse?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 8]
Jesus konsentrerte seg om å gjøre sin Fars vilje og å vise sine medmennesker kjærlighet
[Bilde på side 10]
Vi har all grunn til å være nidkjære for den sanne tilbedelse