Skip to content

Skip to table of contents

Moba Blakerreng el Kirel a Mera el Omengull

Moba Blakerreng el Kirel a Mera el Omengull

Moba Blakerreng el Kirel a Mera el Omengull

“A sim a klou, e ar chad el oureor a mekesai.”​—MATTEUS 9:37.

1. Ngmekerang a omosaod er a tekoi el orechudel?

 OLEKO ngngar ngii a babier el mobang el kmal orechudel el kirel a chad el menguiu er ngii er a uchei er a lengelt a sils. Ke mo mekerang? Ke ulterekokl el luchesii a ikrel el kmo, “ORECHUDEL!” Me a lechub e ke ngar er a omerollem el mo er a kmal klou a ultutelel el miting, e melechesukau el kmal meudang. Ke mo mekerang? Ke ulterekokl el melekoi er ngike el omekall el kmo: “Morechedau; ak kmal mla mo meoud e kmal ORECHUDEL A MITING EL KBO ER NGII!” Nguaisei, sel sekum kede meruul er a tekoi el orechudel e meudang, e kede ulterekokl el kmal mo orreched a rengud me a uldesued el leko di lengerang me le mereched el meketmokl a tekoi. Ngngar ngii a klekedall er a bedenged el ‘adrenaline’ el sel taem el bocha lorreched a rengud el meruul a tekoi, e ngomuchel el mo mereched el loureor el meruul er kau el di mo orreched el meruul a tekoi. Ngar tiaikid el omeruul e ke mocha melechesuar el kmo ngorechudel!

2. Ngera el ureor a kmal orechudel el kirir a remera el Kristiano er chelechang?

2 A kot el klou e orechudel el ureor el mla moterekokl er a remera el Kristiano er chelechang, a berkel a ungil chais el kirel a Renged me a omeruul er a rechad el mo disaiplo er a bek el renged. (Matteus 24:14; 28:19, 20) A disaiplo el Markus er a loluches e ngulemelekl a tekingel a Jesus el kmo tia el ureor a kmal kirel el mo “kot” el meketmokl e sola e ngmochu ulebongel. (Markus 13:10) Me ngbleketakl el kmo ngkmal kirel el omuchel el meketmokl tia el ureor. A Jesus a dilu el kmo: “A sim a klou, e ar chad el oureor a mekesai.” Me ngkmal kirel a ureor er a omeridm el meketmokl er a uchei er a bo lemerek a temel a sim.​—Matteus 9:37.

3. Ngera te mla remuul a rebetok el kirel tia el kmal orechudel el ureor er a berkel a klumech er a Renged?

3 E le tia el ureor er a berkel a klumech a kmal klou a ultutelel el kired a uchul, me ngkired el mengoit er a klou el temed me a klisichel a bedenged me a dirrek el mo oba blakerreng el meruul er ngii. E ngkmal dmeu a rengud e le te betok el rudam me a rudos a meruul el uaisei. A rebebil a mla omekbeot a rolel a klengar er tir me bo el sebechir el mo soiseb er a mui el taem el omesiou el ua pioneer me a lechub e te mo missionari me a lechub e te mo teloi er a telungalek er a Bethel el meliuekl er a beluulechad el rokir. Te kmal mechesang el meruul er tia el ureor. Te dirrek el chiloit a betok el tekoi er a klengar er tir e dirrek el mlo chelebangel a betok el omelsemai. Me nguaisei, a Jehovah a omekngeltengat er tir el kirel a urerir. Me kid el rokui a kmal dmeu a rengud el kirel a ducherreng er tir. (Monguiu er a Lukas 18:28-30.) A rebebil alta e ngdimlak el sebechir el soiseb er aike el mui el taem el ureor, engdi te melenget aike el sebechir el teloi er tia el ureor el olsobel a klengar er a rechad, el uldimukl er a lolengeseu er a rengeleked el mo suobel.​—Duteronomi 6:6, 7.

4. Ngera uchul me a rebebil a mo oridii a uldasu el kmo ngorechudel el taem er chelechang?

4 Kede medengei el kmo sel dosaod er a tekoi el orechudel e tiang a belkul a kmo ngar ngii a telkael el taem me a ulebongel er a tekoi el kirel orechudel el ketmekill. Kid a kiei er a taem er a ulebongel, e tiang a kmal betok a bleketakl el ochotel el sebeched el metik el okiu a Bades me a dirrek el tekoi er a reksi. (Matteus 24:3, 33; 2 Timoteus 3:1-5) Me nguaisei, engdi ngme lmuut er chelechang me ngdirkak a chad el mo medengei el kmo ngkmal oingerang e ngmei sel ulebongel. Engdi sel bo dekerekikl el omes aike el “olangch” el mesaod el kirel a “ullebongel ra taem ra belulechad,” e kede mo medengelii a belkul a bleketakl el tekingel a Jesus el kmo: “Ngdiak a medengelii sel sils malechub e ngsikang, el ka le anghel ra eanged, ma ka le ngiil Ngalek, ngdi Chedam a medengelii.” (Matteus 24:36) Me ngoeak tia el uldasu e a rebebil a mo melechesuar el meringel er tir el mo oumerang el kmo ngorechudel el taem, el ileakl a lsekum e te mla meruul er tia el ureor el kmal kemanget el taem. (Osisechakl 13:12) Kau, ke dirrek el mo omdasu el uaisei a lebebil er a taem? Ngngerang a sebechel el ngosukid el mo melemolem el melatk el kmo ngorechudel el taem el kired el kutmeklii a ureor el Jehovah me a Jesus Kristus a sorir a deketmeklii er chelechang?

Molatk er a Kot el Ungil Kerebai, el Jesus

5. Nguleak a ngera el rolel e a Jesus a ulechotii el kmo a ureor er a berkel a klumech a kmal orechudel?

5 Ngar er a delongelir tirke el ullecholt el kmo ngorechudel el taem el kirel a omesiungir el mo er a Dios, e a Jesus a kot el mle ungil el kerebai el kirel tia el tekoi. A ta er a uchul a ngii el kiltmokl a kmal betok el tekoi el kirel a omesiungel er a chelsel a edei el rak me a tedobech. Me nguaisei, a Jesus a kiltmokl a lmuut el betok el tekoi er a ngii di el chad el kirel a mera el omengull. Ngulechotii a ngklel a Demal me a moktek er ngii, e ulemerk er a ungil chais el kirel a Renged, e ulecholt a blulekngir me a klsuul el osisecheklir a remengeteklel a klechelid, e dirrek el milengebkall er a omengederederel a Jehovah el mo lmuut er a kodellel. Ngmera el tilengetengii a cherrungel el klengar er ngii el meliuekl er a beluu el olisechakl, e olengeseu e dirrek el ulemekungil er a rechad. (Matteus 9:35) Ngkmal dirkak a chad el uai ngii el di mle chelsel a kesai el taem e ngremuul a kmal betok el tekoi. A Jesus a mera el mirruul er a omesiungel el ngar sel kot el tkurrebab el klisichel.​—Johanes 18:37.

6. Ngerang a mle kot el klou a ultutelel el tekoi er a klengar er a Jesus?

6 Ngera el tekoi a rirellii a Jesus el mo meruul er a omesiungel el ngar sel tkurrebab el klisichel? Ngokiu a ulochel a Daniel, e a Jesus a mle medengei el kmo ngousbech er a uangera ildisel el taem el meruul er a omesiungel el mo er a Jehovah. (Daniel 9:27) Me ngsebeched el mesang el kmo a omesiungel er tia el chutem a mle kirel el mo tmurk er a di chelsel a “euid el rak” me a lechub “edei ma tedobech el rak.” Telkib er a uriul er a bo lesiseb er a Jerusalem er a 33 el rak er a taem er kid, e a Jesus a dilu el kmo: “Ngmla me blsechel a le mukebkall a Ngelekel a chad.” (Johanes 12:23) Me alta e a Jesus a mle medengei el kmo ngdi kmedu el mad, engdi ngdimlak el becherei tia el tekoi me bo luchul e longesang er ngii. Ngbai uluusbech a bek el techellel el meruul a soal a Demal e dirrek el ullecholt er a klou el bltikerreng el mo er a rechad. Tiaikid el bltikerreng a uldbechii el mo mengideb e olisechakl er a redisaiplo er ngii, e dirrek el uleldurech er tir el mo tuobed el mo omerk er a klumech el mo er a rechad. Ngmirruul er tiang me bo el sebechir el melemolem el meruul er a ureor el ngii a miluchelii, e dirrek el mo sebechir redisaiplo er ngii el kutmokl a lmuut el meklou el ureor.​—Monguiu er a Johanes 14:12.

7, 8. Te milekerang a redisaiplo er a Jesus er a lomes er ngii el mengikiid er a templo, e ngera uchul me a Jesus a mirruul er tia el tekoi?

7 A ta el tekoi el dilubech er a chelsel a klengar er a Jesus a olechotel a klou el blakerreng er ngii. Tiang a dilubech er a uchelel a omesiungel er a temel a Baskua er a 30 el rak er a taem er kid. Ngii el Jesus a mlei er a Jerusalem el obengterir a redisaiplo er ngii, “e milseterir ar ulterau a karbou, ma sib, ma belochel, mar kerukem a udoud el dengchokl ra mekesokes ra templo.” Me ngngerang ngmirruul a Jesus, e mlo uangerang a osengir a redisaiplo el bedul ngii?​—Monguiu er a Johanes 2:13-17.

8 A omerellel a Jesus me a dirrek el tekingel er sel taem a kmal rirelleterir a redisaiplo er ngii el mo melatk a ulaoch el ngar er a ta er a cheliteklel a David el kmo: “A blakerreng er ngak el kirel a Templo er kau a kmard er a chelsek el ua ngau.” (Psalm 69:9) E ngera uchul? E le a omerellel a Jesus a mle sebechel el mo uchul a kdekudel el tekoi el kirel a klengar er ngii. E le tirke el ngarbab el chad er a templo el prist, me a rechellimosk er a llach me a relmuut el bebil, a mle teloi er tia el oterullel a klalo er a medal a templo. Me a omerellel a Jesus el mle sebechel el melemall a chisir, a kmal ulemtok a uldesuir tirke el mengeteklel a klechelid er sel taem. Me a blakerreng er a Jesus a mera el ulebeketakl er a osengir a redisaiplo er ngii el uchul me te melekoi el kmo ‘ngblak a rengul el mo er a blil a Dios’ me a lechub e ngblak a rengul el kirel a mera el omengull. Me a leuaisei, e ngngerang a blakerreng? Tiang kuk ngodech er a tekoi el orechudel?

Orechudel Me a Blakerreng a Osisiu

9. Ngmekerang a dosaod er a belkul a blakerreng?

9 A ta el dictionary a mesaod er a belkul a “blakerreng” el “mesisiich el klemeriarreng er a chad el soal el meruul er a tekoi” e dirrek el ocholt a bebil er a tekoi el sebechel el mo osisiu a belkul, el ua mesisiich el urungulel a chad. Me ngbleketakl el kmo ngar er a omesiungel a Jesus e ngsebeched el omekesiu a omerellel el kmo ngmirruul chouaika el blekeradel. Me nguaisei, a Today’s English Version a oleiuid er a belkul tia el bades el kmo: “A blakerreng er ngak el kirel a blim e Dios, a kmard er a chelsek el ua ngau.” Ngar er a bebil el beluu er a ongos e a belkul a tekoi el “blakerreng” a mengai er a eru el tekoi el dmak el belkul ngii el tekoi a kmo “mekeald el rengul a chad,” el ua le belkul a kmo a rengul a chad a medelong. Me ngdiak el mechas a rengud a lsekum a redisaiplo er a Jesus a mlo melatk er sel tekingel a David er sera lomes aike el omerellel a Jesus el kirel a templo er a Demal. Me ngngera el tekoi a rirellii a rengul a Jesus el kmard el ua ngau el urremelii el mo omitech a tebelir tirke el ulelterau a klalo er a templo?

10. Me ngngerang a belkul a “blakerreng” el luluusbech er ngii er a chelsel a Biblia?

10 A tekoi el “blakerreng” el medung er a cheliteklel a David el ngar er a Psalm a mengai er a tekoi er a Hebru el leblechoel el oleiuid er ngii el “bechecherirs” el ngar er a bebil el bades er a Biblia. A New World Translation a lebebil er a taem e ngoleiuid er ngii el “bechecherirs.” (Monguiu er a Exodus 20:5; 34:14; Josua 24:19.) E a ta el dictionary er a Biblia a mesaod er tia el tekoi el kmo: “Tia el tekoi a leblechoel el lousbech er ngii sel losaod el kirel a deleuill er a chebechiil . . . El ua chellechingel a bechiil el sechal me a lechub e ngredil el mesisiich el mesaod er a llemeltel, me ngdi osisiu, a Dios a kmal mesisiich a tekingel el kirel aike el tekoi el longedereder e dirrek el blak a rengul el mesebechakl er tirke el chederedellel el chad.” Me a blakerreng el medung er a Biblia a lmuut el dmolech a belkul er a di soad el tekoi me a lechub e kede semeriar er ngii el tekoi, el uaike el klemeriarreng er a rechad el mo er tirke el lousekool a mubi me a tekoi er a sports. A blakerreng er a David a mle ua mesisiich el chelechei el ngar er a ungil el rolel e le ngdimlak el kengei a ngii di el otuub el mo er a ngklel a Jehovah, e dirrek el mle semeriar el mo sumecheklii a telemall.

11. Ngera el tekoi a rirellii a Jesus el mo olecholt er a klou el blakerreng er ngii?

11 A redisaiplo er a Jesus a dimlak el cheleuid el kirel a tekingel a David er sera lomes aike el omerellel a Jesus er a chelsel a templo. Ngkmal mle mesisiich a omerellel a Jesus, el diak el belkul a kmo ngmle kedeb a temel el meruul a urerel, e ngbai sel bliochel el blakerreng er ngii me a lechub e ngcherresel el mle soal el mengikiid er a ngklel a Demal me sel bliochel el omengull. Me sera leues a omerellir tirke el chad el kmal uleltuub e dirrek el dimlak lolecholt er a omengull el mo er a Demal, e ngkmal mle melemalt a omerellel el ulechotii a blakerreng me a lechub e ngcherresel er a losmechokl er tia el blekeradel. Me sera lomes er a remechebuul el chad el kmal chilarm er a mekngit el omerellir me a blulekngir tirka el mengeteklel a klechelid, e sel blakerreng er ngii a rirellii el kmal mo soal el mengelaod er a rechad, e dirrek el millebeakl er tirke el mengeteklel a klechelid el kirel aike el mekngit el omerellir me a blulekngir.​—Matteus 9:36; 23:2, 4, 27, 28, 33.

Bo Leblak a Rengum el Kirel a Mera el Omengull

12, 13. Tirke el mengeteklel a Klsuul Klekristiano er chelechang, ngera te mla remuul el kirel (a) a ngklel a Dios? (b) me a Rengedel a Dios?

12 A uldesuir me a omerellir a rechad el tir a melekoi el kmo te mengull er a Dios er chelechang, a di osisiu me a lechub e nglmuut el mekngit er a taem er a Jesus. El ua tiang, a kot el tekoi el Jesus a ullisechakl er a rulebengkel el mo meruul er ngii, a mo meluluuch el kirel a ngklel a Dios el kmo: “Le mechedaol a ngklem.” (Matteus 6:9) Me chelechang e a ker a kmo, a remengeteklel a klechelid el ileakl tirke el mengeteklel a Klsuul Klekristiano, te olisechakl er a rechad el mo medengelii a ngklel a Dios e mo mengebkall me a lechub e te mengedaol er ngii el ngakl? Ngkmal diak, ngbai kmal cheleuid a osisecheklir el kirel a Dios el ousbech a klsuul el osisechakl el ua osisecheklel a Trinidad, me a klengar er a chad el diak el lemad, me a osisecheklel a beluu er a ngau, el rokui el osisechakl el rullii a Dios el mo mekngit a omerellel, e meringel a tekingel, e dirrek el diak el sebeched el mo medengelii. Te dirrek el mla otubii a ngklel a Dios el oeak a mekngit el omerellir me a blulekngir. (Monguiu er a Rom 2:21-24.) Me a lmuut el tang, te melasem er a tkurrebab el klisichir el omart er a ileakl el ngklel a Dios, e mesuld er ngii el ngakl er a chelsel aike el oidel a Biblia. Me ngoeak aikaikid el omerellir e te mla rulleterir a rechad el mo meringel er tir el mo kmeed er a Dios e lomekeroul er a kmes el deleuill er tir lobengkel.​—Jakobus 4:7, 8.

13 A Jesus a dirrek el ullisechakl er a rulebengkel el mo meluluuch el kirel a Rengedel a Dios el kmo: “A rengedem le mei, ma uldesuel a rengum le meruul ra belulechad el ua chomerellel ra eanged.” (Matteus 6:10) Alta e tirke el mengeteklel a Klsuul Klekristiano a blechoel el omelekl er tia el nglunguuch, engdi te bai melisiich er a rechad el mo teloi a tekoi er a balatiks me a dirrek el bebil er a rolel a omengederedel. Me a lmuut el tang, te dirrek el mededenguul er tirke el blak a rengrir el olisechakl e ouchais el kirel tiaikid el Renged. Me ngoeak aika el mekngit el omerellir e te mla rulleterir a rebetok el melekoi el kmo te Kristiano el mo diak losaod me a lechub e loumerang el kmo ngmera el ngar ngii a Rengedel a Dios.

14. Te milekerang a remengeteklel a Klsuul Klekristiano e mengitechut a Tekingel a Dios?

14 Ngar er a nglunguchel a Jesus el mo er a Dios e ngdilu el kmo: “A tikingem a klemerang.” (Johanes 17:17) Sel taem er a dirk el ngar tia el chutem a Jesus, e ngulechotii el kmo ngmo melilt er a “blak a rengul e mellomes a rengul mesiou” el mo mengetmokl e oltobed a suobel el kirel a klemedengei er a Dios el mo er a rechedal. (Matteus 24:45) Me a leuaisei, e tirka el mengeteklel a Klsuul Klekristiano el tir a melekoi el kmo te omerk a Tekingel a Dios, te mera el olecholt el kmo te meruul er a ureor el Mastang a ulterekeklii er tir? Ngkmal diak. Te bai olisechakl el melisiich er a uldasu el kmo a Biblia a di ta er a babier el kirel a cheldecheduch el chelid. Me a osisecheklir a bai diak el losisecheklterir a rechad me a lechub e longelaod er tir, e te bai kmal melisiich er a rechad el mo oumerang aike el di uldesuir me a klaumerang er a rechad. Me a lmuut el tang, te kmal mla choitechetur a klisichel a tekingel a Dios el kirel a tekoi er a kldung e bai melisiich a di osisecheklir.​—2 Timoteus 4:3, 4.

15. Nguangerang a uldesuem el kirel aike el rokui el tekoi el bla leruul a remengeteklel a klechelid el kirel a ngklel a Dios?

15 Ngoeak aika el tekoi el mla meketmokl el kirel a ngklel a Dios el ngar er a Biblia, e te betok a mla mo rrau a rengrir me a lechub e ngmla mo diak a klaumerang er tir el kirel a Dios me a tekoi el ngar er a chelsel a Biblia. Te dirrek el mla obedikl er a bedeklel a Satan me tia el mekngit el blekeradel er a beluulechad el longedereder er ngii. Ngmo uangerang a uldesuem sel morrenges aika el tekoi el meketmokl er a bek el sils? Kau el mesiungel a Jehovah, sel momes er a ngklel a Jehovah el motuub e dirrek el diak a omengull el kirel, e ke mo ouedikel a rengum el soam el meruul a tekoi el mo sumecheklii tia el omeruul? Sel momes er a remelemalt a rengrir el chad el mecheblad e dirrek el modechelakl, e ngmo soam el osiik er a techellem el mo mengelaod e melisiich er tir? Sel taem er a Jesus e ngulemes er a rechad el “ua ikel diak chomekang el sib, me ngmechitechetong me ngblengkangk,” e ngdimlak di blo lemekngit a rengul er tir. Ngbai “ulemuchel lolisechakl er tir a betok el tekoi.” (Matteus 9:36; Markus 6:34) Me ngkmal ngar ngii a ungil el uchul me ngkired el melemolem el blak a rengud el kirel a mera el omengull el ua omerellel a Jesus.

16, 17. (a) Ngera el tekoi a sebechel el odbechid el mo meringel el oureor el churrengelii a omesiunged? (b) E kede mo mesaod er a ngera el tekoi er a ongingil el suobel?

16 Sel doba blakerreng el meruul er a omesiunged el mo er a Dios e kede melechesuar a dmolech el belkul sel tekingel a Paulus el medung er a 1 Timoteus 2:3, 4. (Monguiu.) Kid el meringel el oureor el meruul er a omesiunged el mo er a Dios el diak el belkul a kmo kede kiei er a taem er a ulebongel, e kede dirrek el medengei el kmo a Dios a soal a rechad a bo lodengelii a klemerang el kirel, me bo el sebechir el mesuub el mo mengull e mesiou er ngii me bo el mukngeltengat. Kede muchelechel el mo oturk a klisiched el churrengelii a omesiunged, el diak el belkul a kmo ngii el dikea taem, e ngbai sel urunguled el soad el mengebkall er a ngklel a Dios, e dirrek el soad el ngosuterir a rechad el mo medengei aike el soal a Dios a doruul. Me tiang a olechotel a blakerreng er kid el kirel a mera el omengull.​—1 Timoteus 4:16.

17 Me kid el chedal a Jehovah a uchul, me kede mukngeltengat el mo medengelii a klemerang el kirel a moktek er a Dios el kirel a klechad me tia el chutem. Ngdirrek el ngar ngii a ungil el uchul me ngsoad el ngosuterir a rechad el mo metik er a mera el deurreng, e mo er ngii a omeltkir el kirel a ngar mederir el klebesei. Ngdirrek el sebeched el ochotii er tir a rolel e ngsebeched el mo kiei el ngar cheungel a ulekerreu sel lemei a telemellel tia el mekngit el blekeradel er a beluulechad el chederedall er a Satan. (2 Thesalonika 1:7-9) Misei a uchul e ngbai ungil a lak di lemekngit a rengud me a lechub e lemechitechut a rengud el omdasu el kmo ngkmal meoud a sils er a Jehovah el loukerrekeriil. Ngbai kirel el mo dmeu a rengud el kmo ngdirk ngar ngii a techelled el olecholt er a blakerreng er kid el kirel a mera el omengull. (Mika 7:7; Habakuk 2:3) Me a ker a kmo, kede mekerang e mekurulii tia el blakerreng? Kede mo onger er tia el ker er a ongingil el suobel.

Ngsebechem el Mesaod?

• Ngera el tekoi a rirellii a Jesus el mo blak a rengul el meruul er a omesiungel?

• Ngera belkul a “blakerreng” el losaod er ngii a Biblia?

• Ngera el tekoi el domes er chelecha el taem a rullid el mo blak a rengud el kirel a mera el omengull?

[Aike el Ker er a Suobel]

[Siasing el ngar er a 10 el llel]

A Jesus a mle kerekikl el meruul a soal a Demal e dirrek el ullecholt er a klou el bltikerreng el mo er a rechad

[Siasing el ngar er a 12 el llel]

Ngngar ngii a kot el ungil el uchul me ngkired el oba blakerreng el kirel a mera el omengull