Å oppnå Guds godkjennelse fører til evig liv

«Du, Jehova, skal velsigne den rettferdige; som med et stort skjold skal du omgi ham med godkjennelse.» – SAL 5:12.

1, 2. Hva bad Elia enken i Sarefat om, og hvilken forsikring kom han med?

KVINNEN og sønnen hennes var sultne, og det var Guds profet også. Idet denne enken i Sarefat sanket ved for å gjøre opp ild, slik at hun kunne lage mat, bad profeten Elia henne om å gi ham vann og brød. Hun var villig til å gi ham noe å drikke, men sa: «Jeg har . . . bare en håndfull mel i den store krukken og litt olje i den lille krukken.» Det var alt hun hadde å lage mat av. Hun syntes ikke hun hadde nok til å dele med profeten, og det sa hun til ham. – 1. Kong 17:8–12.

² «Lag først en liten rund kake til meg av det som er der», insisterte Elia, «og du skal bringe den ut til meg, og for deg selv og sønnen din kan du lage til noe etterpå. For dette er hva Jehova, Israels Gud, har sagt: ’Den store krukken med mel skal ikke bli tom, og den lille krukken skal ikke mangle olje.’» – 1. Kong 17:13, 14.

3. Hvilket viktig spørsmål må vi ta stilling til?

³ Det enken måtte ta stilling til, var ikke først og fremst hva hun skulle gjøre med det siste hun hadde igjen å spise. Spørsmålet var: Ville hun stole på at Jehova ville frelse henne og sønnen hennes, eller ville hun sette sine materielle behov foran hans godkjennelse og vennskapet med ham? Vi må alle ta stilling til et lignende spørsmål. Vil vi være mer opptatt av å oppnå Jehovas godkjennelse enn av å oppnå materiell trygghet? Vi har all grunn til å stole på Jehova og tjene ham. Og det er visse skritt vi kan ta for å søke og oppnå hans godkjennelse.

 ’Du er verdig til å bli tilbedt’

4. Hvorfor er Jehova verdig til å bli tilbedt?

⁴ Jehova har rett til å vente at vi skal tjene ham på den måten han godkjenner. En gruppe av hans tjenere i himmelen bekreftet det da de med én røst sa: «Du er verdig, Jehova, ja vår Gud, til å få herligheten og æren og makten, for du har skapt alle ting, og på grunn av din vilje var de til og ble de skapt.» (Åp 4:11) Fordi Jehova er Skaperen, er han verdig til å bli tilbedt.

5. Hvorfor bør Guds kjærlighet gi oss et ønske om å tjene ham?

⁵ En annen grunn til at vi ønsker å tjene Jehova, er hans store kjærlighet til oss. Bibelen sier: «Gud gikk i gang med å skape mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det; til mann og kvinne skapte han dem.» (1. Mos 1:27) Mennesket er skapt med en fri vilje; Gud har gitt oss evnen til å tenke selv og treffe egne avgjørelser. Ved å gi oss livet ble han menneskehetens Far. (Luk 3:38) Som enhver god far har han gjort alt for at hans sønner og døtre skal ha det de trenger for å glede seg over livet. «Han lar sin sol gå opp» og «lar det regne», slik at jorden frambringer rikelig med føde i et vakkert miljø. – Matt 5:45.

6, 7. (a) Hva førte Adams synd til for alle hans etterkommere? (b) Hva kommer Kristi offer til å utrette til gagn for dem som søker Guds godkjennelse?

⁶ Jehova har også reddet oss fra de forferdelige følgene av synden. Da Adam syndet, ble han som en mann som stjeler fra familien sin ved å gamble. Ved at han gjorde opprør mot Jehova, berøvet han sine barn utsiktene til evig lykke. Hans egeninteresse førte til at menneskeheten ble slaver under en grusom herre – ufullkommenheten. Alle mennesker blir syke og opplever triste ting, og til slutt dør de. For å befri en slave må man betale noe, og Jehova har betalt det som kan frelse oss fra de forferdelige følgene av synden. (Les Romerne 5:21.) I samsvar med sin Fars vilje gav Jesus Kristus «sin sjel som en løsepenge i bytte for mange». (Matt 20:28) De som oppnår Guds godkjennelse, vil om kort tid dra full nytte av denne løsepengen.

⁷ Vår Skaper, Jehova, har gjort mer enn noen annen for at vi skal kunne leve et lykkelig og meningsfylt liv. Når vi har hans godkjennelse, vil vi kunne se hvordan han går fram for å rette opp igjen all den skade menneskeheten er blitt påført. Og når det gjelder oss som enkeltpersoner, vil han fortsette å vise oss hvordan han «skal lønne dem som oppriktig søker ham». – Hebr 11:6.

«Ditt folk skal møte villig fram»

8. Hva lærer vi om det å tjene Jehova av det Jesaja opplevde?

⁸ For å oppnå Jehovas godkjennelse må vi bruke vår frie vilje på rette måte. Jehova tvinger nemlig ingen til å tjene ham. En gang på Jesajas tid spurte han: «Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?» Han hedret profeten ved å anerkjenne hans rett til å treffe sin egen avgjørelse. Tenk på hvor tilfredsstillende det må ha vært for Jesaja å kunne svare: «Her er jeg! Send meg!» – Jes 6:8.

9, 10. (a) Med hvilken innstilling bør vi tjene Gud? (b) Hvorfor bør vi tjene Jehova på en helhjertet måte?

⁹ Vi mennesker har frihet til å tjene Jehova eller til å la det være. Han vil at vi skal tjene ham med et villig hjerte. (Les Josva 24:15.) Hvis noen tilber ham motvillig, kan de ikke behage ham. Det kan heller ikke de som tilber ham for å tekkes mennesker. (Kol 3:22) Hvis vi ’gir nølende’ når det gjelder det å yte hellig tjeneste, ved å la verdslige interesser gripe forstyrrende inn i vår tilbedelse, oppnår vi ikke hans godkjennelse.  (2. Mos 22:29) Jehova vet at det er godt for oss å tjene ham på en helhjertet måte. Moses oppfordret israelittene til å velge livet ’ved å elske Jehova sin Gud, ved å lytte til hans røst og ved å holde seg til ham’. – 5. Mos 30:19, 20.

¹⁰ Kong David sang til Jehova: «Ditt folk skal møte villig fram på din militære styrkes dag. I hellighets prakt, fra daggryets skjød, har du ditt unge mannskap som duggdråper.» (Sal 110:3) Mange i dag lever og ånder for å ha økonomisk trygghet og leve et behagelig liv. Men for dem som elsker Jehova, kommer deres hellige tjeneste foran alt annet. Deres iver i forkynnelsen av det gode budskap viser hva de prioriterer. De har full tillit til at Jehova kan dekke deres daglige behov. – Matt 6:33, 34.

Ofre som har Guds godkjennelse

11. Hva håpet israelittene å oppnå ved å frambære ofre for Jehova?

¹¹ Under lovpakten frambar Guds folk antagelige ofre for å oppnå hans godkjennelse. I 3. Mosebok 19:5 står det: «Hvis dere nå ofrer et fellesskapsoffer til Jehova, skal dere ofre det slik at dere oppnår godkjennelse.» I den samme bibelske boken leser vi: «Dersom dere ofrer et takkoffer til Jehova, skal dere ofre det så dere kan oppnå godkjennelse.» (3. Mos 22:29) Når israelittene frambar de foreskrevne dyreofrene på Jehovas alter, var den røyken som steg opp, som «en formildende duft» for den sanne Gud. (3. Mos 1:9, 13) Slike uttrykk for kjærlighet fra hans folks side behaget ham. (1. Mos 8:21) I disse lovbestemmelsene finner vi et prinsipp som også gjelder i dag. De som frambærer antagelige ofre for Jehova, oppnår hans godkjennelse. Hva slags ofre er det som behager ham? La oss se på to områder: vår oppførsel og vår tale.

12. Hva slags handlinger ville gjøre en persons offer frastøtende i Jehovas øyne?

¹² I brevet til romerne skrev Paulus: «[Framstill] deres legemer som et levende, hellig offer som er antagelig for Gud – en hellig tjeneste med deres fornuft.» (Rom 12:1) For at en person skal oppnå Guds godkjennelse, må hans legeme være antagelig for Gud. Hvis han besmitter kroppen med tobakk, betelnøtter, narkotika eller for mye alkohol, har offeret ingen verdi. (2. Kor 7:1) Og umoralsk oppførsel av ethvert slag gjør offeret frastøtende i Jehovas øyne, for «den som praktiserer utukt, synder mot sitt eget legeme». (1. Kor 6:18) For å behage Gud må en ’bli hellig i all sin ferd’. – 1. Pet 1:14–16.

13. Hvorfor er det på sin plass at vi lovpriser Jehova?

¹³ Et annet offer som Jehova har behag  i, har med vår tale å gjøre. De som elsker Jehova, har alltid talt vel om ham både offentlig og privat. (Les Salme 34:1–3.) Les Salmene 148 til 150 og se hvor ofte disse tre salmene oppfordrer oss til å lovprise Jehova. Ja, «for de rettskafne sømmer det seg med lovprisning». (Sal 33:1) Og vårt store Forbilde, Jesus Kristus, understreket at det er viktig å lovprise Jehova ved å forkynne det gode budskap. – Luk 4:18, 43, 44.

14, 15. Hva slags ofre oppfordret Hosea israelittene til å frambære, og hvordan reagerte Jehova?

¹⁴ Når vi forkynner med iver, viser vi at vi elsker Jehova og ønsker å oppnå hans godkjennelse. Tenk for eksempel på hva profeten Hosea sa til de israelittene som hadde begynt å utøve falsk tilbedelse og hadde mistet Jehovas gunst. (Hos 13:1–3) Han oppfordret dem til å bønnfalle Jehova: «Måtte du tilgi misgjerning; og ta imot det som er godt, og vi skal til gjengjeld frambære våre leppers unge okser.» – Hos 14:1, 2.

¹⁵ En okse var det mest verdifulle dyret en israelitt kunne frambære for Jehova. «Våre leppers unge okser» siktet derfor til oppriktige, gjennomtenkte ord som ble talt til pris for den sanne Gud. Hvordan ville Jehova reagere hvis de frambar slike ofre? Han sa: «Jeg skal elske dem av egen fri vilje.» (Hos 14:4) De som frambar slike lovprisningsofre, fikk Jehovas tilgivelse og oppnådde hans godkjennelse og vennskap.

16, 17. Hvordan reagerer Jehova når en persons tro får ham til å forkynne det gode budskap?

¹⁶ Offentlig lovprisning av Jehova har alltid vært en viktig del av den sanne tilbedelse. Det å lovprise den sanne Gud betydde så mye for salmisten at han bad inntrengende: «Jeg ber deg, finn behag i min munns frivillige offergaver, Jehova.» (Sal 119:108) Hvordan er det i dag? Jesaja profeterte om en stor skare mennesker i vår tid: «Jehovas pris skal de kunngjøre. . . . Med godkjennelse skal de [gavene deres] komme opp på mitt [Jehovas] alter.» (Jes 60:6, 7) Dette blir oppfylt ved at millioner frambærer «et lovprisningsoffer for Gud, det vil si frukt av lepper som offentlig kunngjør hans navn». – Hebr 13:15.

¹⁷ Hva med deg? Frambærer du antagelige ofre for Jehova? Hvis ikke, ønsker du da å gjøre de nødvendige forandringer og begynne å lovprise Jehova offentlig? Når din tro får deg til å begynne å forkynne det gode budskap, vil ditt offer «være mer velbehagelig for Jehova enn en okse». (Les Salme 69:30, 31.) Du kan være forvisset om at «den formildende duften» av ditt lovprisningsoffer vil stige opp til Jehova, og at han vil godkjenne deg. (Esek 20:41) Den gleden du da vil føle, savner sidestykke.

Jehova «skal velsigne den rettferdige»

18, 19. (a) Hvordan ser mange i dag på det å tjene Gud? (b) Hva fører det til å miste Guds gunst?

¹⁸ Mange i vår tid trekker den samme slutning som noen på Malakis tid: «Det har ingen verdi å tjene Gud. Og hvilken vinning har vi av å ha oppfylt forpliktelsen overfor ham?» (Mal 3:14) De lar seg lede av sine materialistiske ønsker, og de betrakter Guds hensikt som uoppnåelig og mener at det ikke går an å følge hans lover i dag.  I deres øyne er det å forkynne det gode budskap bortkastet tid og noe som skaper irritasjon.

¹⁹ Det var i Edens hage slike holdninger oppstod. Satan overtalte Eva til ikke å verdsette det vidunderlige livet Jehova hadde gitt henne, og forakte Hans godkjennelse. I dag forsøker Satan å overbevise folk om at man ikke oppnår noe ved å gjøre Guds vilje. Men Eva og hennes mann oppdaget at det å miste Guds gunst var ensbetydende med å miste livet. De som følger deres dårlige eksempel, kommer snart til å gjøre den samme bitre erfaringen. – 1. Mos 3:1–7, 17–19.

20, 21. (a) Hva gjorde enken i Sarefat, og hvordan gikk det med henne? (b) Hvordan og hvorfor bør vi etterligne enken i Sarefat?

²⁰ Som en kontrast til hvordan det gikk med Adam og Eva, kan vi tenke på det som ble utfallet av de hendelsene som vi nevnte tidligere, i forbindelse med Elia og enken i Sarefat. Etter at denne kvinnen hadde hørt Elias oppmuntrende ord, begynte hun å bake og serverte først profeten litt brød. Da oppfylte Jehova det løftet han hadde gitt gjennom Elia. Beretningen lyder: «Hun fortsatte å spise, hun sammen med ham og hennes husstand, i mange dager. Den store krukken med mel ble ikke tom, og den lille krukken manglet ikke olje, i samsvar med Jehovas ord, det som han hadde talt ved Elia.» – 1. Kong 17:15, 16.

²¹ Enken i Sarefat gjorde noe som få av de milliarder av mennesker som nå lever, er villige til å gjøre. Hun stolte helt og fullt på frelsens Gud, og han sviktet henne ikke. Denne og andre bibelske beretninger bekrefter at Jehova er verdig vår tillit. (Les Josva 21:43–45; 23:14.) Mange Jehovas vitner i nyere tid kan også bekrefte at han aldri forlater dem som har hans godkjennelse. – Sal 34:6, 7, 17–19. *

22. Hvorfor er det så viktig at vi uten å nøle søker Jehovas godkjennelse?

²² Dommens dag fra Jehova, den dag da «alle som bor på hele jordens overflate», skal dømmes, nærmer seg raskt. (Luk 21:34, 35) Ingen kan unnslippe den. Verken rikdom eller materiell komfort vil kunne måle seg med verdien av å høre Guds utnevnte Dommer si: «Kom, dere som er blitt velsignet av min Far, arv det rike som har vært beredt for dere.» (Matt 25:34) Ja, Jehova «skal velsigne den rettferdige; som med et stort skjold skal [han] omgi ham med godkjennelse». (Sal 5:12) Bør vi ikke da søke Jehovas godkjennelse?

[Fotnote]

Husker du dette?

• Hvorfor fortjener Jehova at vi er helhjertet i vår tilbedelse?

• Hvilke ofre godtar Jehova i dag?

• Hva sikter uttrykket «våre leppers unge okser» til, og hvorfor bør vi frambære dem for Jehova?

• Hvorfor bør vi søke Guds godkjennelse?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 13]

Hva måtte en fattig og sulten mor ta stilling til?

[Bilde på side 15]

Hva oppnår vi ved å frambære lovprisnings- ofre for Jehova?

[Bilde på side 17]

Du vil aldri bli skuffet når du stoler helt og fullt på Jehova