Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Skapte Gud Djevelen?

Skapte Gud Djevelen?

Våre lesere spør . . .

Skapte Gud Djevelen?

▪ Ettersom Bibelen sier at Gud «har skapt alle ting», har noen trukket den slutning at Gud også må ha skapt Djevelen. (Efeserne 3:9; Åpenbaringen 4:11) Men Bibelen viser tydelig at han ikke gjorde det.

Jehova skapte den personen som ble Satan Djevelen. Så denne Guds hovedmotstanders eksistens må ses i lys av det Bibelen åpenbarer om Jehova som Skaper. Om ham sies det: «Fullkomment er hans verk, for alle hans veier er rettvishet. En trofasthetens Gud, hos hvem det ikke er urett; rettferdig og rettskaffen er han.» (5. Mosebok 32:3–5) På bakgrunn av denne uttalelsen kan vi trekke den slutning at han som ble Satan, til å begynne med hadde vært fullkommen og rettferdig, ja en av Guds englesønner. I Johannes 8:44 sa Jesus om Djevelen: «Han stod ikke fast i sannheten.» Jesus viste på den måten at Djevelen en gang hadde vært sannferdig og skyldfri.

Men i likhet med resten av Jehovas intelligente skapninger hadde den engelen som ble Satan, frihet til å velge mellom rett og galt. Ved å velge å slå inn på en kurs som var i opposisjon til Gud, og påvirke det første menneskepar til å gjøre det samme gjorde han seg selv til Satan, som betyr «motstander». – 1. Mosebok 3:1–5.

Denne onde åndeskapningen gjorde seg også til Djevelen, som betyr «baktaleren». Han var den usynlige bedrageren som stod bak slangen og på en utspekulert måte brukte løgn for å forlede Eva til å være ulydig mot Skaperens klart uttrykte lov. Det er grunnen til at Jesus sa at Djevelen var «løgnens far». – Johannes 8:44.

Hvordan kunne så en fullkommen åndeskapning – som verken hadde egne svakheter eller ble utsatt for ond påvirkning fra andre – få en uriktig innstilling? Han ønsket åpenbart å bli tilbedt, enda det bare var Gud som skulle tilbes, og han så en mulighet til å få mennesker til å underordne seg hans styre i stedet for Jehovas styre. Han fortsatte å dvele ved tanken på å oppnå herredømme i stedet for å avvise den. På den måten lot han denne tanken få slå rot i sitt hjerte, og han handlet til slutt i samsvar med den. Denne prosessen blir beskrevet i Jakobs brev: «Enhver blir prøvd ved at han blir dratt og lokket av sitt eget begjær. Deretter, når begjæret er blitt fruktbart, føder det synd.» – Jakob 1:14, 15; 1. Timoteus 3:6.

La oss illustrere det: Tenk deg at en regnskapsfører ser en mulighet til å stjele fra et firma ved å trikse med regnskapet. Han kan raskt avvise den urette tanken. Men hvis han i stedet dveler ved tanken, vil den bli mer og mer fristende, og det kan tenkes at han setter den ut i livet. Hvis han gjør det, har han i virkeligheten gjort seg selv til en tyv. Hvis han lyver om forbrytelsen, blir han en løgner også. På lignende måte framelsket den engelen som Gud hadde skapt, urette ønsker og handlet i samsvar med dem. Han brukte sin frie vilje til å gjøre seg skyldig i bedrag og gjorde opprør mot sin Far. Dermed gjorde han seg selv til Satan Djevelen.

Satan Djevelen kommer heldigvis til å bli tilintetgjort når Guds tid er inne til det. (Romerne 16:20) I mellomtiden får tjenere for Jehova Gud vite om Satans planer, og de blir beskyttet mot hans listige anslag. (2. Korinter 2:11; Efeserne 6:11) Følg derfor dette rådet: «Stå Djevelen imot, og han skal flykte fra dere.» – Jakob 4:7.

[Uthevet tekst på side 21]

En fullkommen åndeskapning gjorde seg selv til Satan ved å velge å slå inn på en kurs som var i opposisjon til Gud