Sommerstevner i Russland bringer stor glede

HVER sommer forlater mange russiske naturelskere sine leiligheter i byen og drar ut på landet for å bo i sommerhus, som kalles datsjaer. For dem er sommeren en tid da de kan komme bort fra det hektiske livet i byen. De siste somrene har Jehovas vitner i Russland også dratt ut på landet i store antall – men av en annen grunn.

Trass i at Jehovas vitners forkynnelsesarbeid er underlagt restriksjoner i noen byer i Russland, kommer vitnene fortsatt åpent sammen til møter og stevner og benytter på den måten sin grunnlovsfestede rett til religionsfrihet. Men i noen tilfeller har motstand og press fra feilinformerte myndighetspersoner eller lokale russisk-ortodokse prester gjort det vanskelig for dem å få leie egnede lokaler og stadioner til sine områdestevner, som de har hver sommer. Vitnene har derfor organisert utendørsstevner i skogen eller på åpen mark. Fra 2007 til 2009 ble det arrangert omkring 40 slike åndelige «pikniker» utendørs på 25 steder rundt om i Russland.

Et vitne som har overvært stevner i Russland i mange år, sier: «Før om årene, da vi leide stadioner og bygninger i store byer, kunne mange oppriktige mennesker og  lokale myndighetspersoner gjøre seg opp sin egen mening om vår organisasjon når de så at alt var så rent og ordentlig. Nå er vi nødt til å komme sammen i skogen, hvor det bare er ville dyr som ser oss. Det er synd at folk ikke får se disse enestående sammenkomstene der mennesker med forskjellig bakgrunn, etnisk tilhørighet og religion er til stede.»

Dette er glederike sammenkomster, men ett vitne kommer likevel med denne innrømmelsen: «Det er en glede å se hvordan mine trosfeller er selvoppofrende og lojale og tilpasser seg forskjellige omstendigheter. Men for å si det som det er: Når myndighetene gjør det vanskelig for oss å arrangere stevner, kan det være en belastning både fysisk og følelsesmessig. Det begrenser også vår frihet til å tilbe Den Allmektige Gud på en verdig måte.» Hvordan har Jehovas vitner i Russland taklet denne utfordringen?

Skogsstevner over hele landet

Når leieavtaler blir annullert i siste liten, betyr det ofte at de som organiserer stevnene, bare har noen få dager på seg til å finne alternativer for flere tusen stevnedeltakere. I 2008 måtte Jehovas vitner i Tsjeboksary i republikken Tsjuvasjia arrangere områdestevnet på en stor campingplass omgitt av bjørketrær og med utsikt mot elven Volga. Det var en enorm oppgave. Av de vel 1900 som var ventet til stevnet, måtte 1700 overnatte på campingplassen. De trengte dusjer og vasker med varmt og kaldt vann, toaletter og elektrisitet. Og alle trengte mat.

Brødrene gikk løs på oppgaven. De fikk tak i snekkere, elektrikere og rørleggere. En gruppe på 350 vitner meldte seg for å hjelpe til, og 14 av dem bodde på stevnestedet i ti dager. De slo gress og fraktet det bort, skar til planker og satte opp telt, dusjer og toaletter. En annen gruppe brødre reiste flere ganger inn til byen og kjøpte forsyninger. Siden det ikke var noe sted man kunne lagre kjølevarer, bestemte brødrene seg for å sørge for at alle stevnedeltakerne skulle få tre varme måltider hver dag, tilberedt på stedet. Ledelsen ved campingplassen samarbeidet ved å leie inn noen som kunne tilberede maten. Da stevnedeltakerne kom, hadde 500 med seg eget telt, 150 leide seg et sted å bo i nærheten av campingplassen, 15 sov glade og fornøyde i høyet i en stall, og resten overnattet i telt som brødrene hadde satt opp.

På selve stevneplassen fikk de se et hav av fargerike plaststoler, pent oppstilt i rekker. Foran var det satt opp to enkle podier, dekorert med blomster – ett for det russiske programmet og ett for det tsjuvasjiske. Alle gledet seg over det åndelige programmet og satte stor pris på det harde arbeidet de frivillige hadde utført. En av dem som laget mat, utbrøt: «Hvis jeg ikke hadde sett dette med egne øyne, ville jeg aldri ha trodd at det kunne finnes en så effektiv og disiplinert organisasjon som deres!» Noen sammenlignet stevnearrangementet med løvhyttehøytiden, som israelittene feiret i bibelsk tid.

I andre byer har vitnene ofte hatt bare én dag på seg til å finne og sette i stand et alternativt stevnested. Det var tilfellet i Nizjnij Novgorod, hvor frivillige jobbet i skift hele døgnet på et privat jordstykke. De måtte  hogge ned trær og busker, slå gresset og bli kvitt flått og maur. Da stevnedeltakerne kom fredag formiddag, hadde de frivillige hentet 2000 plaststoler og ti mobile toaletter, sørget for vanntilførsel, satt opp vasker, bygd en scene og satt opp et strømaggregat og et lydanlegg. En bror fortalte: «Det som gjorde sterkest inntrykk, var at de brødrene som hadde jobbet hele døgnet, ikke så på seg selv som helter. De fortsatte ydmykt å tjene andre under stevnet. De gav av seg selv for at deres brødre og søstre skulle ha det bra og glede seg over den åndelige veiledningen.»

En annen bror skriver: «Vi følte en ekte lagånd. Selv om det var første gang brødrene arrangerte et utendørsstevne og tiden var knapp, tenkte de på alt, slik at det skulle bli minst mulig som distraherte under programmet. Vi følte oss ikke slitne etterpå. Det var som om Jehova gav oss vinger!»

Guds ånd i virksomhet

Det at vitnene på forskjellige steder måtte håndtere problemer i forbindelse med stevnene, førte dem på mange måter nærmere hverandre og viste at Guds ånd var i virksomhet. I Smolensk ble mange av avtalene om innlosjering annullert kvelden før stevnet. En eldste rapporterer: «Da en mengde stevnedeltakere ankom med busser klokken ett om natten, hadde vi ikke noe sted å innlosjere dem. Jeg begynte å gråte fordi jeg ikke kunne gjøre noe for dem. Jeg vendte meg til Jehova og bønnfalt ham om å gjøre noe med problemet. En time senere hadde vi til min store glede funnet alternativ innlosjering til alle sammen! Det var helt enestående – det var tydelig at Jehova ikke lar den rettferdige i stikken.» I forbindelse med et annet skogsstevne henvendte brødrene seg til folk i en landsby i nærheten for å få hjelp til innlosjeringen, og på grunn av det gode omdømmet vitnene har i området, gav landsbyboerne med glede husly til 2000 stevnedeltakere.

«Det at stevnet kunne gjennomføres, var et overbevisende vitnesbyrd om hvor viktig det er å stole på Jehova under alle forhold», sier et vitne. Dette kom særlig tydelig til uttrykk da ubudne gjester dukket opp for å avbryte et stevne. I Novosjakhtinsk kom det en gruppe russisk-ortodokse prester og demonstranter og sang salmer og messet i mikrofoner i et forsøk på å overdøve stevnetaleren. Men politiet hindret dem i å avbryte programmet. Da en av demonstrantene, en ortodoks kvinne, besvimte på grunn av varmen, tok brødrene henne med seg til førstehjelpsavdelingen på stevnet og gav henne medisinsk hjelp. Hun ble veldig overrasket.

Forundret over det de så

I Russland får store forsamlinger ofte oppmerksomhet fra nysgjerrige, men på grunn av økt terrorfrykt er det gjerne slik at også politiet dukker opp. På et skogsstevne i Volzjskij  var medlemmer av en politienhet som bekjemper ekstremisme, til stede. En av politimennene mistet mobiltelefonen sin under programmet, og brødrene hjalp ham med å finne den igjen i avdelingen for tapt og funnet. Like etterpå ble han oppringt av sin overordnede, som ville vite om det ble hisset til vold eller ekstremisme på stevnet. Politimannen svarte: «Alt går bra. Her er det 5000 mennesker, og alt går lovlig for seg. Ekstremisme, hvordan da? Dette gir en noe å tenke på. Jeg mistet telefonen, og de fant den og returnerte den til meg!»

En vaktmann ble imponert over hvor rent og ordentlig det var på stevnestedet, og ble overrasket over at han ikke kunne finne så mye som et eneste dropspapir, enda det var mange barn der. Eieren av en campingplass hvor et annet stevne ble holdt, møtte politiet, som var blitt varslet om at det foregikk et stort religiøst arrangement. Han tok med seg politiinspektøren opp på en balkong i tredje etasje i en bygning hvor det var utsikt over campingplassen, og sa: «Se på dem! Du ser selv. For en orden!» Eieren var forbløffet over at vitnene ikke drakk eller røykte, og over at de forlot stedet uten å etterlate seg noen skjemmende spor. De tok også med seg alt søppelet sitt. Han utbrøt: «Det var som et paradis!»

Guds folks enhet gjør inntrykk

Etter et skogsstevne sa en leder i en landsby i nærheten: «Jeg forstår at dere er beskjedne mennesker, men dere er virkelig sterke. Mens vi trekker oss inn i hvert vårt skall, klarer dere å forene folk!» Fra Kaliningrad til Kamtsjatka fortsetter innbyggere i dette enorme landet å bli imponert over den enhet som preger Guds folk på deres store åndelige sammenkomster. Uansett hvor hurtig og uventet de må forandre sine planer, er det én ting som ikke forandrer seg – den respektfulle holdning de har til verdslige myndigheter og sine medmennesker.

Vi vet ikke hvordan Jehovas vitners situasjon vil utvikle seg i Russland, men vitnene fortsetter å komme sammen for å få åndelig opplæring og gleder seg over det. De ber «angående konger og alle som er i høye stillinger, for at [de] skal kunne fortsette å føre et stille og rolig liv med fullstendig gudhengivenhet og alvor». – 1. Timoteus 2:2.

[Uthevet tekst på side 27]

Et Jehovas vitne som hjalp til med å rigge til et utendørsstevne

[Uthevet tekst på side 29]

Jehovas vitner i Russland fortsetter å føre «et stille og rolig liv med fullstendig gudhengivenhet»

[Bilder på side 28]

Frivillige samarbeidet om å rydde området før stevnet og lage mat til flere tusen stevnedeltakere

[Bilder på side 29]

Alle satte stor pris på det åndelige programmet og det harde arbeidet de frivillige hadde utført