Ser du bevisene for Guds ledelse?

VERKEN israelittene eller egypterne hadde sett noe lignende. Da israelittene gikk ut av Egypt, ble de ledet av en ild- og skystøtte hele veien. Den så ut som en sky om dagen og som ild om natten. Så ærefryktinngytende det må ha vært! Men hvor kom støtten fra? Hva var hensikten med den? Og hva kan vi, omkring 3500 år senere, lære av israelittenes syn på «ild- og skystøtten»? – 2. Mos 14:24.

Bibelen viser hvem som stod bak denne støtten, og hva som var hensikten med den. Den sier: «Jehova gikk foran dem – om dagen i en skystøtte for å lede dem på veien, og om natten i en ildstøtte for å gi dem lys, så de kunne gå om dagen og om natten.» (2. Mos 13:21, 22) Jehova Gud brukte ild- og skystøtten for å lede sitt folk ut av Egypt og gjennom ødemarken. De måtte være parat til å følge den. Da den egyptiske hæren som forfulgte israelittene, skulle til å angripe dem, flyttet støtten seg mellom de to gruppene, slik at Guds folk ble beskyttet. (2. Mos 14:19, 20) Selv om støtten ikke fulgte den mest direkte ruten, var israelittene nødt til å la seg lede av den for å komme fram til det lovte land.

Støtten var en forsikring om at Jehova var med sitt folk. Den representerte ham, og noen ganger talte han ut fra den. (4. Mos 14:14; Sal 99:7) Skyen gjorde det også tydelig at Moses var den Jehova hadde valgt til å lede nasjonen. (2. Mos 33:9) Den siste gangen skyen ifølge beretningen viste seg, ble det derved stadfestet at Jehova hadde utnevnt Josva til å være Moses’ etterfølger. (5. Mos 31:14, 15) For at utgangen av Egypt skulle gå bra, måtte israelittene se og forstå beviset for Guds ledelse og så la seg lede av ild- og skystøtten.

De glemte hvem som stod bak

Første gang israelittene så støtten, må de ha blitt slått av ærefrykt. Men dette miraklet, som de hele tiden kunne se, gjorde sørgelig nok ikke så sterkt inntrykk på dem at de ble fylt med vedvarende tillit til Jehova. Flere ganger utfordret de hans ledelse. Da den egyptiske hæren forfulgte dem, stolte de ikke på Jehovas makt til å frelse. I stedet anklaget de Guds tjener Moses for å ha ført dem ut i ødemarken for at de skulle dø der. (2. Mos 14:10–12) Etter at de var blitt utfridd gjennom Rødehavet, murret de mot Moses, Aron og Jehova. De mente at de hadde for lite mat og vann. (2. Mos 15:22–24; 16:1–3; 17:1–3, 7) Og noen uker senere presset de Aron til å lage en gullkalv. Tenk på det! I én del av leiren så israelittene ild- og skystøtten – det majestetiske beviset for hvem det var som hadde ført dem ut av Egypt – og ikke langt derfra begynte de å tilbe en livløs avgud og sa: «Dette, Israel, er din Gud, som førte deg opp fra Egypts land.» For noen «meget respektløse handlinger»! – 2. Mos 32:4; Neh 9:18.

Israels opprørske handlinger viser hvor tydelig de ringeaktet Jehovas ledelse. Det var ikke deres bokstavelige syn som var problemet; det var deres åndelige syn, deres  innstilling. De så støtten, men de tenkte ikke lenger på at den representerte Jehovas ledelse. Selv om det de gjorde, ’voldte Israels Hellige smerte’, fortsatte Jehova i sin barmhjertighet å lede dem ved hjelp av støtten, helt til de kom fram til det lovte land. – Sal 78:40–42, 52–54; Neh 9:19.

Se bevisene for Guds ledelse i dag

Heller ikke i dag har Jehova latt sitt folk være uten klar ledelse. Akkurat som han ikke ventet at israelittene skulle finne fram til det lovte land på egen hånd, forventer han ikke at vi skal finne veien til den lovte, nye verden ved egen hjelp. Jesus Kristus er utnevnt til Leder for menigheten. (Matt 23:10; Ef 5:23) Han har delegert noe myndighet til en trofast slaveklasse, som består av trofaste, åndssalvede kristne. Denne slaveklassen utnevner tilsynsmenn i den kristne menighet. – Matt 24:45–47; Tit 1:5–9.

Hvordan kan vi vite hvem denne trofaste slaveklassen, eller forvalterklassen, er? Legg merke til hvordan Jesus selv beskriver den: «Hvem er egentlig den trofaste forvalter, den kloke, som hans herre skal sette over sin tjenerstab for stadig å gi dem deres tilmålte mat i rette tid? Lykkelig er den slaven hvis hans herre, når han kommer, finner ham i ferd med å gjøre dette!» – Luk 12:42, 43.

Forvalterklassen er altså ’trofast’; den vil aldri svikte Jehova, Jesus eller Guds folk eller forkaste Bibelens sannheter. Forvalterklassen er også ’klok’; den viser god dømmekraft når den leder det ytterst viktige arbeidet som går ut på å forkynne det «gode budskap om riket» og gjøre «disipler av mennesker av alle nasjonene». (Matt 24:14; 28:19, 20) Forvalterklassen deler i lydighet ut åndelig mat «i rette tid», mat som er sunn og næringsrik. Jehova viser at han godkjenner det den gjør, ved at han velsigner sitt folk på mange måter. Han gir sitt folk vekst, veiledning når de skal treffe viktige avgjørelser, økt forståelse av bibelske sannheter, beskyttelse mot å bli tilintetgjort av sine fiender og fred i sinn og hjerte. – Jes 54:17; Fil 4:7.

La deg lede av Gud

Hvordan kan vi vise at vi verdsetter Guds ledelse? Paulus sa: «Vær lydige mot dem som tar ledelsen blant dere, og vær føyelige.» (Hebr 13:17) Dette er ikke alltid så enkelt. Vi kan illustrere det: Tenk deg at du er en av israelittene. Se for deg at dere har vært på vandring en tid, og så stanser støtten. Hvor lenge kommer den til å stå stille? En dag? En uke? Flere måneder? Du tenker: «Er det bryet verdt å pakke ut alle sakene mine?» Først pakker du kanskje bare ut det aller mest nødvendige. Men etter noen dager blir du lei av stadig å måtte lete igjennom alle tingene, så du begynner å pakke ut alt sammen. Men så, akkurat idet du er ferdig med å pakke ut, ser du at støtten løfter seg – og du må pakke alt sammen ned igjen! Det ville ikke ha vært så enkelt. Men israelittene måtte bryte opp «straks etterpå». – 4. Mos 9:17–22.

Hvordan reagerer vi når Jehova gir oss veiledning? Prøver vi å anvende den «straks etterpå»? Eller fortsetter vi å gjøre tingene akkurat slik vi alltid har gjort? Kjenner vi til de nyeste retningslinjene, for eksempel dem som gjelder det å lede bibelstudier, forkynne for fremmedspråklige, ha et regelmessig familiestudium, samarbeide med sykehuskontaktutvalgene og ha en rett oppførsel på stevnene? Vi viser også at vi setter pris på Guds ledelse, ved å ta imot råd. Når vi skal treffe viktige avgjørelser, stoler vi ikke på vår egen visdom, men vi vender oss til Jehova og hans organisasjon  for å få veiledning. Og akkurat som et barn søker beskyttelse hos foreldrene sine under et voldsomt uvær, søker vi beskyttelse i Jehovas organisasjon når problemene i denne verden rammer oss som et uvær.

De som tar ledelsen i den jordiske delen av Guds organisasjon, er selvfølgelig ikke fullkomne, men det var ikke Moses heller. Likevel var støtten et vedvarende bevis for at han var utnevnt av Gud og hadde hans godkjennelse. Legg også merke til at det ikke var opp til hver enkelt israelitt å bestemme når de skulle bryte opp. Folket handlet i stedet «på Jehovas befaling ved Moses». (4. Mos 9:23) Det var sannsynligvis Moses, Guds kanal, som gav folket et signal om når de skulle bryte opp.

I dag gir forvalterklassen et tydelig signal om når det er tid for å gå videre. Hvordan gjør forvalteren det? Gjennom artikler i Vakttårnet og Vår tjeneste for Riket, nye publikasjoner og stevneforedrag. Menighetene får også instrukser gjennom reisende tilsynsmenn og brev og ved at brødre som har ansvarsoppgaver, får spesiell undervisning.

Ser du klart og tydelig bevisene for Jehovas ledelse? Han bruker sin organisasjon for å veilede oss, hans folk, gjennom «ødemarken» nå i de siste dager av Satans onde verden. Vi kan derfor glede oss over enhet, kjærlighet og trygghet.

Da Israel var kommet fram til det lovte land, sa Josva: «Dere vet jo av hele deres hjerte og av hele deres sjel at ikke ett ord av alle de gode ord Jehova deres Gud har talt til dere, har slått feil. De har alle gått i oppfyllelse for dere.» (Jos 23:14) Guds løfte om at hans folk skal få komme inn i den lovte, nye verden, er like sikkert. Men om vi personlig kommer til å være der, avhenger for en stor del av at vi ydmykt er villige til å la oss lede av Gud. Måtte vi derfor alle fortsette å se bevisene for Guds ledelse!

[Bilder på side 5]

Vi blir ledet av Jehovas organisasjon i dag

Nye publikasjoner

Teokratiske skoler

Opplæring på frammøtene