Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Et fredelig folk forsvarer sitt gode navn og rykte

Et fredelig folk forsvarer sitt gode navn og rykte

EN OPPLYSNING TIL INNBYGGERNE I RUSSLAND: I og med publiseringen av denne artikkelen vil titalls millioner av mennesker i over 230 land og områder få kjennskap til en helt uberettiget undertrykkelse av religionsfriheten i Russland. Bladet Vakttårnet er verdens mest oversatte og utbredte tidsskrift. Denne artikkelen vil bli trykt på 188 språk i et opplag på over 40 millioner. Noen myndighetspersoner ønsker nok ikke at det internasjonale samfunn skal vite hva som skjer med Jehovas vitner i Russland. Men Jesu ord vil vise seg å holde stikk: «Det er ikke noe som er omhyggelig skjult, som ikke skal bli åpenbart, og ikke noe hemmelig som ikke skal bli kjent.» – LUKAS 12:2.

I DESEMBER 2009 og januar 2010 stemplet to av Russlands høyeste domstoler Jehovas vitners religiøse tro som ekstremistisk. Historien så ut til å gjenta seg. I Sovjet-tiden ble tusener av Jehovas vitner med urette anklaget for å være fiender av folket. De ble deportert, fengslet og plassert i arbeidsleirer. Etter kommunistregimets fall fikk Jehovas vitner oppreisning. Den nye regjeringen sørget offisielt for at deres navn ble renvasket. * Nå ser det igjen ut til at noen har bestemt seg for å sverte vitnene.

Tidlig i 2009 satte myndighetene i gang et angrep mot Jehovas vitners religionsfrihet. Bare i februar iverksatte påtalemyndighetene mer enn 500 undersøkelser rundt om i landet. Hva var formålet med denne kampanjen? Å påvise angivelige lovbrudd begått av vitnene. I de etterfølgende månedene foretok politiet razziaer mot fredelige religiøse møter som ble holdt i Rikets saler og private hjem. De konfiskerte litteratur og personlige eiendeler. Myndighetene utviste utenlandske advokater som hjalp til med vitnenes forsvar, og de forbød dem å reise inn i landet igjen.

Den 5. oktober 2009 holdt tollbetjenter tilbake en forsendelse med bibelsk litteratur ved grensen i nærheten av St. Petersburg. Litteraturen var trykt i Tyskland og skulle til en rekke menigheter i Russland. En spesialenhet innen det russiske tollvesenet som håndterer farlige smuglervarer, undersøkte forsendelsen. Hvorfor? I et offisielt dokument stod det at forsendelsen kunne «inneholde materiale beregnet på å skape religiøse stridigheter».

Bølgen av trakassering nådde snart et kritisk punkt. Høyesterett både i Den russiske føderasjon og i republikken Altaj (en del av Russland) stemplet en rekke av vitnenes publikasjoner, deriblant det bladet du nå leser, som ekstremistiske. Jehovas vitner anket sakene, og det internasjonale samfunn gav uttrykk for bekymring, men til ingen nytte. Rettsavgjørelsene står fremdeles ved lag og gjør det ulovlig i Russland å importere eller distribuere disse bibelske publikasjonene.

Hvordan reagerte Jehovas vitner på disse forsøkene på å sverte deres omdømme og begrense deres virksomhet? Og hva betyr domstolenes avgjørelser for religionsfriheten for alle russiske borgere?

En rask reaksjon på den voksende trusselen

Vladimir Litvin (81) ble deportert til Krasnojarsk-distriktet da han var 14 år. Tidlig om morgenen den fredagen kampanjen begynte, ledet han en gruppe Jehovas vitner som delte ut den spesielle traktaten

Fredag den 26. februar 2010 begynte omkring 160 000 Jehovas vitner rundt om i hele Russland å distribuere 12 millioner eksemplarer av en spesiell traktat med tittelen «Kunne det skje igjen? Et spørsmål til innbyggerne i Russland». I byen Usolje-Sibirskoje i Sibir var det for eksempel flere hundre Jehovas vitner som var ute på gatene kl. 5.30 om morgenen. Noen av dem var blitt deportert til Sibir i 1951 på grunn av sin tro. De trosset 40 kuldegrader for å dele ut sin kvote på 20 000 traktater.

Nikolaj Jasinskij (73) deltok ivrig i kampanjen. Han spurte: «Er det virkelig slik at de igjen vil forfølge oss og frata oss vår rett til å tilbe Jehova?»

For å bekjentgjøre den tre dager lange kampanjen holdt Jehovas vitner en pressekonferanse i Moskva. Blant dem som var invitert til å tale, var Lev Levinson, en sakkyndig fra Institutt for menneskerettigheter. Han fortalte om den meningsløse trakasseringen og forfølgelsen Jehovas vitner opplevde i Nazi-Tyskland og Sovjetunionen, og om hvordan vitnene senere fikk offentlig oppreisning. Han sa også: «Ifølge president Jeltsins dekret skulle alle trossamfunn som ble forfulgt i Sovjet-tiden, få oppreisning. Og de skulle få tilbake alt de hadde mistet. Jehovas vitner hadde ingen spesiell eiendom i Sovjet-tiden, men de fikk tilbake sitt gode navn og rykte.»

Vitnenes gode navn og rykte er nok en gang truet. Levinson sa: «I det samme landet som gav uttrykk for sin beklagelse, blir disse menneskene nå utsatt for en fullstendig grunnløs forfølgelse.»

En vellykket kampanje

Ble målet med traktatkampanjen nådd? Levinson sa: «På vei til [presse]konferansen så jeg folk på metroen sitte og lese en liten trykksak som Jehovas vitner deler ut over hele Russland i dag. . . . Folk sitter og leser den, og de er oppslukt av det de leser.» * Her følger noen opplevelser.

En eldre kvinne i en overveiende muslimsk region i det sentrale Russland tok imot en traktat og spurte hva den handlet om. Da hun fikk høre at den handlet om menneskerettigheter og grunnleggende friheter i Russland, utbrøt hun: «Endelig er det noen som tar opp disse spørsmålene! På dette området har Russland vendt tilbake til forholdene i Sovjet-tiden. Tusen takk. Dere gjør en god jobb!»

En kvinne i Tsjeljabinsk som ble tilbudt en traktat, sa: «Jeg har allerede fått denne traktaten, og jeg har lest den. Jeg støtter dere fullt ut. Jeg vet ikke om noe annet religionssamfunn som ville forsvare sin tro på en så organisert måte. Jeg liker den måten dere kler dere på, og dere er alltid taktfulle. Det er tydelig at dere har en sterk overbevisning. Jeg tror at Gud er med dere.»

En mann i St. Petersburg som sa at han allerede hadde fått traktaten, ble spurt om han likte det han hadde lest. «Ja», svarte han. «Jeg fikk gåsehud og ble rørt til tårer da jeg leste den. Min bestemor ble undertrykt [i Sovjet-tiden] og fortalte meg mye om dem hun satt i fengsel sammen med. Mange var kriminelle, men det var også noen som var uskyldige, og som satt i fengsel på grunn av sin tro. Jeg mener at alle bør vite hva som skjedde, så det dere gjør, er helt riktig.»

Hva vil skje i Russland i tiden framover?

Stepan Levitskij (85) og hans kone, Jelena. Han satt ti år i fengsel for å ha vært i besittelse av et eneste eksemplar av Vakttårnet

Jehovas vitner setter pris på den grad av frihet de har hatt i Russland i de siste to tiårene. Men de vet bare så altfor godt hvor lett man kan miste friheten. Tiden vil vise om all den bakvaskelsen som nylig er blitt rettet mot dem, er et tegn på at Russland igjen er på vei inn i en mørk tid med undertrykkelse.

Jehovas vitner er imidlertid fast bestemt på å fortsette å forkynne Bibelens budskap om fred og håp, uansett hva som måtte skje. Den spesielle traktaten sammenfatter deres beslutning: «Undertrykkelse vil aldri føre fram. Vi kommer aldri til å slutte med å snakke taktfullt og respektfullt om Jehova Gud og hans Ord, Bibelen. (1. Peter 3:15) Vi sluttet ikke da vi ble utsatt for Nazi-Tysklands grusomheter, vi sluttet ikke i den mørkeste perioden med undertrykkelse i vårt land, og vi kommer ikke til å slutte nå. – Apostlenes gjerninger 4:18–20

^ avsn. 13 Jehovas vitners menigheter i Moskva begynte å dele ut traktaten noen timer før pressekonferansen.