Skip to content

Skip to table of contents

Ngar er Ngii a Ungil el Chais el Kid el Rokui a Ousbech er Ngii

Ngar er Ngii a Ungil el Chais el Kid el Rokui a Ousbech er Ngii

Ngar er Ngii a Ungil el Chais el Kid el Rokui a Ousbech er Ngii

“A [ungil chais a] klisichel a Dios . . . el olsobel.”​—ROM 1:16.

1, 2. Ngera uchul me kede omerk er a ‘ungil chais ra rengedel a Dios,’ e ngera el tekoi el kirel tia el ungil el chais a blechoel el dosaod er ngii?

K E ULTEREKOKL el mla ta el momdasu me a lechub e ke melekoi el kmo: ‘Ngkmal dmeu a renguk el omerk er a ungil el chais er a bek el sils.’ Kid el blak a rengud el Sioning er a Jehovah a medengelii a klungel a ultutelel a ureor el omerk er a “[ungil el chais] ra rengedel a Dios.” Kede locha dirrek el kmal medengelii a ulochel a Jesus el kirel a doruul er tiang.​—Matteus 24:14.

2 Sel domerk er a ‘ungil chais ra rengedel a Dios,’ e kede melemolem el meruul er tia el ureor el Jesus a miluchelii. (Monguiu er a Lukas 4:43.) Ke locha di blechoel el mesaod a tekoi el kirel a taem el di kmedu el mei el Dios a mo sumechokl a rokui el tekoi el kirir a rechad. Ngoeak a “kloul ringel” e ngmo okngemedii a klsuul el klechelid e dirrek el mo kikidii a beluulechad er a rokui el mekngit. (Matteus 24:21) Ke locha dirrek el blechoel el mesaod el kirel a Rengedel a Dios el ngii a mo toketekii a Paradis er a beluulechad me lolemolem el ngar er ngii a budech me a deurreng el diak a ulebengelel. Ngmera el tekoi, a ‘ungil chais ra rengedel a Dios’ a tedebechel a tekoi el mlo er a Abraham el kmo: “A bek el renged a mukngeltengat loeak kau.”​—Galatia 3:8.

3. Ngera uchul me ngsebeched el melekoi el kmo a apostol el Paulus a millisiich er a ‘ungil chais’ er a chelsel a babier er a Rom?

3 Ngera uldesuem, omomdasu e ngdi kesai a taem el dongoit er ngii el mesaod er a klou a ultutelel el tekoi er tia el ‘ungil chais’ el lousbech er ngii a rechad? Ngar er a babilengel el mo er a rechad er a Rom, e a apostol el Paulus a uluusbech er a tekoi el ‘renged’ el di ta el taem, engdi nguluusbech er a tekoi el ‘ungil chais’ el 12 el taem. (Monguiu er a Rom 14:17.) Ngera el telengtengil a ‘ungil chais’ a lulsaod er ngii a Paulus el betok el taem er a chelsel a babilengel? Ngera uchul me tia el ‘ungil chais’ a kmal klou a ultutelel? E ngera uchul me ngkired el melatk er ngii sel domerk er a ‘ungil chais ra Dios’ el mo er a rechad el ngar er a beluad?​—Markus 1:14; Rom 15:16; 1 Thesalonika 2:2.

Aike el Tekoi el Luluusbech a Rechad er a Rom

4. A Paulus ngullisechakl a ngera el tekoi er sera lekot el mo mekelebus er a beluu er a Rom?

4 Ngkmal klou a ultutelel el dolatk aike el tekoi el lulsaod a Paulus er sera lekot el mo mekelebus er a Rom. Kede menguiu el kmo sera be loldingel er ngii a rechad er a Judea, e “ngulemeketakl lolecholt (1) ra rengedel a Dios el mengeluch er tir ra tekoi ra (2) Jesus.Me ngngera dilubech? “Ar bebil a mlo oumera ngiil tekoi el lullekoi, e ar bebil a dimlak bo loumerang.” Me a uriul e a Paulus a “ngiliiteterir tirikel rokui el mler ngii, . . . el omerk ra (1) rengedel a Dios el olisechakl a tekoi ra (2) Rubak el Jesus Kristus.” (Rellir 28:17, 23-​31) Me tia belkul a kmo a Paulus a millisiich a tekoi el kirel a Rengedel a Dios. Engdi ngdirrek el millisiich er a ngera el tekoi? Ngmillisiich er sel kot el klou a ultutelel el tekoi el kirel a Renged el ngii a ngerechelel a Jesus er a chelsel a moktek er a Dios.

5. Ngera el tekoi el ngii a kmal usbechall a lulsaod er ngii a Paulus er a chelsel a babier er a Rom?

5 A rokui el chad a kmal kirir el mo medengelii a Jesus e mo ultuil a klaumerang er tir er ngii. Ngar er a babier er a Rom, e a Paulus a ulemeketakl er tia el usbechall el tekoi. A uchei er itiang, e ngmilluches el kirel “a Dios el kuba [renguk] el mesiou er ngii ra evangkelio ra Ngelekel.E dirrek el dilechelii el kmo: “Le ngdiak kmerur ra evangkelio, le ngklisichel a Dios el mesterir cholsobel tirikel rokui loumerang.” Me a uriul e ngmilsaod el kirel “sel sils el bo loukerrekeriil a ikel berrotel rar chad a Dios loeak a Kristus Jesus, el ua ikel ngara evangkelio er ngak.” Ngdirrek el uluuchais el kmo: “Omuchel ra Jerusalem el meliuekl el mo lmuut ra Illirikum el mengerrungel ra berekel a evangkelio ra Kristus.”  * (Rom 1:9, 16; 2:16; 15:19) Omomdasu, e ngera uchul me a Paulus a ulemeketakl el kirel a Jesus Kristus el mo er a Rekristiano er a Rom?

6, 7. Ngera sebeched el dmung el kirel a uchelel me a teketekel a ongdibel er a Rekristiano er a beluu er a Rom?

6 Ngdiak dodengei el kmo ngmlekerang e omuchel a ongdibel er a Rom. A Rechijudea me a rulebult el Chisentail el mla er a Pentekost er a rak er a 33 er a taem er kid, te liluut el mo remei er a Rom el mla mo Kristiano? (Rellir 2:10) Me a Rekristiano el chad er a siobai me tirke el ulemais a beluu, te ulemerk er a klemerang er a chelsel a beluu er a Rom? Ngdiak dodengei el kmo ngmle ua ngerang a blekeradel, engdi sel taem er a loluches er tia el babier a Paulus, er a bekord el rak er a 56 er a taem er kid, e a ongdibel er a Rekristiano a kmal meketeketang er a lemeteketek. (Rom 1:8) Ngmle ua ngerang a blekerdelir a rechad el mle chedal tia el ongdibel?

7 A rebebil a mle chad er a Judea. A Paulus a uluuetkeu er a Andronikus me a Junias el melekoi el kirir el kmo “kim tal kebliil” el belkul a kmo te mle kauchad el chad er a Judea. Me a Akuila me a bechil el Prissilla, a dirrek el mle chad er a Judea, el urerir er a Rom a mle omeruul el tento. (Rom 4:1; 9:3, 4; 16:3, 7; Rellir 18:2) Engdi rebetok el odam me a rudos el Paulus a uldurokl a yorosku er ngii el mo er tir a locha mle Rechisentail. A rebebil a locha mle “ngara blil a kaiser” el belkul a kmo te mle sibai er a Kaiser me a remengeteklel a ureor er a blil.​—Filipi 4:22; Rom 1:6; 11:13.

8. Ngera el chetituokel el blekeradel a ble el chelebangel er ngii tirke el ngar er a Rom?

8 A rokui el Kristiano er a Rom a chillebangel er a chetituokel el blekeradel el dechelebangel er ngii er chelechang. A Paulus a milsaod er ngii el ua tiang el kmo: “Le rokuil chad a mlora klengit, ma uchul e ngdiak el sebechir el nguu a klebkellel a Dios.” (Rom 3:23) Me ngbleketakl el kmo, tirke el rokui el chad el Paulus a milluches el mo er tir a mle kirir el mo medengei el kmo te uldiukes er a klengit e mle kirir el mo oumerang er sel rolel el bo lousbech er ngii a Dios el mo mesterir a ngeso.

A Rechad a Kirir el Mo Medengei el Kmo Te Urrebet er a Klengit

9. A Paulus ngmilsaod el kirel a ngera el klungiaol el mo er ngii el okiu a “evangkelio”?

9 Ngar er a uchelel a babilengel el mo er a rechad er a Rom, e a Paulus a millutk el kirel a klungiaol el mo er ngii el okiu a ungil el chais el ngii a di blechoel el mesaod er ngii el kmo: “Le ngdiak kmerur ra evangkelio, le ngklisichel a Dios el mesterir cholsobel tirikel rokui loumerang, el omuchel rar Chijudea e dirrek el morar Chigriik.” Nguaisei, ngmera el ngar er ngii a techellir a rechad el mo nguu a osobel. Engdi ngusbechall a klaumerang, el oltirakl er sel klemerang el tekoi el medung er a Habakuk 2:4, New World Translation el kmo: “Ngdi tirkel melemalt a mo ngar ele ng klaumerang er tir el mo er a Dios a uchul.” (Rom 1:16, 17; Galatia 3:11; Hebru 10:38) Engdi ngoeak a ngera el rolel e a “evangkelio” el ngii a mo uchul a osobel a ngar er ngii a lerellii er a tekoi el kmo a “rokuil chad a mlora klengit”?

10, 11. Ngera uchul me sel tekoi el medung er a Rom 3:23 a diak el beches el tekoi el kirir a rebebil er a rechad, engdi ngkuk beches el kirir a rebebil?

10 Uchei er a bo el sebechel a chad el mekurulii a klaumerang er ngii el mo uchul a osebelel, e ngkirel el di me a kot el kongei el kmo ngii a urrebet er a klengit. A chouaitia el uldasu a diak el beches el tekoi er a uldesuir a rechad el mlukeroul el oumerang er a Dios me ngngar er ngii a telkib el klemedengei er tir er a Biblia. (Monguiu er a Olisechakl 7:20.) Me alta e te kongei me a lechub e ngdiak, engdi ngngar er ngii a telkib el klemedengei er tir el kirel a belkul a tekingel a Paulus er a ledu el kmo: “Rokuil chad a mlora klengit.” (Rom 3:23) Nguaisei, engdi sel doldingel a obliil, e ngsebeched el metik er a rechad el diak lodengelii a belkul tia el tekoi.

11 Ngar er a bebil er a beluu, e a rechad a mukeroul el diak el omdasu el kmo te di milechell e uldiukes er a klengit. Tirkaikid el chad a melechesuar el kmo te meruul a cheleuid el tekoi, e ngar er ngii a mekngit el blekerdelir, e dirrek el mla remuul a bebil el mekngit el tekoi. E omes er a rebebil er a rechad el uaisei a blekerdelir. Engdi a blekerdelel a klengar er tir a rulleterir me ngmo diak lodengelii a uchul me tir me a rebebil a urrebet er a klengit. Nguaisei, ngar er a bebil er a omelekoi, e a lsekum ke melekoi el kirel a chad el kmo ngngar er a klengit, e a rebebil a mo omdasu el kmo ngii a kmal mekngit el chad me a lechub e ngmla tomall a bebil er a llach er a beluu. Me a leuaisei, a chad el mukeroul er a chelsel a chouaisei el blekeradel a diak el sebechel el mo omdasu el kmo ngii a urrebet er sel klengit el lulsaod er ngii a Paulus.

12. Ngera uchul me a rebetok el chad a diak loumerang el kmo kid a di mlechell e uldiukes er a klengit?

12 Ngmo lmuut er aike el beluu el ngar er ngii a Klsuul el Klekristiano er a chelsel, me a ruumesingd el chad a diak loumerang el kmo a rechad a uldiukes er a klengit. E ngera uchul? E le alta te mo er a ikelesia er tir a lebebil er a taem, engdi te omdasu el kmo sel cheldecheduch er a Biblia el kirel a Adam me a Eba a di delbochel el cheldecheduch. A rebebil a mukeroul er aike el beluu el diak loumerang er a Dios. Me te oumededenger el kmo ngngar er ngii a Dios el ngii a Chimong el Kedidai el mla remuul a llach el kirir a rechad el mo oltirakl, e a lak loltirakl e ngbelkul a kmo te mla ruebet er a klengit. Me te di uai tirke el chad er a kot el dart el rak el Paulus a milsaod el kirir el kmo ng ‘diak chomeltkir’ e dirrek el ‘diak a Dios er tir.’​—Efesus 2:12.

13, 14. (a) Ngera ta er a uchul me tirke el diak el loumerang er a Dios e dirrek el diak el loumerang el kmo kede uldiukes er a klengit a diak a cheldechulel e lsodeterir? (b) Ngera el tekoi a mla duubech el mo er tirke el diak loumerang er a Dios?

13 Ngar er a babilengel el mo er a rechad er a Rom, e a Paulus a milsaod a eru el uchul me ngdiak el kirel a blekerdelel a klengar er a rechad el mo uchul e lak loumerang er a Dios er sel taem me chelechang. Sel kot el uchul a kmo a rokui el blebelel a Dios a olecholt el kmo ngngar er ngii a Ulemeob. (Monguiu er a Rom 1:19, 20.) Tiang a oltirakl er sel tekingel a Paulus el lulluches er ngii er a lengar er a Rom el mo er a Rechijudea el kmo: “Ele bek el blai a ngarngii a merruul, e ngikel riruul a rokuil tekoi a Dios.” (Hebru 3:4) Me nguaisei a tekingel a dirrek el mesaod er ngike el Ulemeob el mileob a rokui el tekoi er a eanged me a chutem.

14 Me a Paulus a mla er ngii a ulterekokl el uchetemel a tekoi el lulluches el mo er a Rekristiano er a Rom el kmo a ngii di el chad el uldimukl er a rechad er a Israel er a irechar el milengull a bleob el chelid a “diak a cheldechulir e lsodeterir.” A osisiu el tekoi a sebechel el medung el kirir tirke el meruul a demerur er ngii el tekoi er a deleboes el melodech er a rolel a durs el kirir a resechal me a redil. (Rom 1:22-​27) Me ngoeak tia el omesaod, e a Paulus a mle sebechel el melekoi el kmo “ar Chijudea mar Chigriik me te di rokui el ngar cheungel a klengit.”​—Rom 3:9.

A ‘Ocholt’

15. Te rua techang a ngar er ngii a ukltkir, e tiang ngerang rullii?

15 A babier er a Rom a dirrek el omeketakl er a uchul me a rechad a kirir el mo medengei el kmo te ngar er a klengit me te ousbech a ngeso el ngii a sebechel el ngubeteterir er tia el chelebuul. Me a lolekoi el kirel aike el llechul a Dios el lengilai el mesterir a rechad er a Israel er a ngar er a mong, e a Paulus a milluches el kmo: “Tirikel rokui el ngar cheungel a llach e mlora klengit a mukerrekeriil ra llach.” (Rom 2:12) Me a lolemolem er a omesodel, e ngmelekoi el kmo a rechad er a bek el renged me a lechub e ngkakerous el bliongel er a rechad el diak lodengelii a llechul a Dios a blechoel el “di ngar sel dbechir e meruul a ikel lolekoi a llach.” Ngera uchul me tirka el chad a kmal ouketui a delemumuu el omeruul me a koadelchad me a omerechorech? A Paulus a milsaod er a uchul tiang el kmo: E le tir el ngar er ngii a ukltkir.​—Monguiu er a Rom 2:14, 15.

16. Ngera uchul me a lengar er ngii a ukltked e ngdiak el belkul a kmo ngdiak derebet er a klengit?

16 Me nguaisei, engdi kede ulterekokl el medengei el kmo a lengar er ngii a ukltkel a chad e ngdiak el belkul a kmo a chad a blechoel el blak a rengul el oltirakl er a ukltkel. A omerellir a Rengalek er a Israel er a ngar er a mong a olecholt er tiang. Me alta e ngmla er ngii a ukltkir el lebilsterir a Dios me a ileakl el llach el kirel a omerechorech me a laokreng, engdi te mle blechoel el omtok er a ukltkir me a Llechul a Jehovah. (Rom 2:21-​23) Misei e te kmal mle rredemelel a mo obals e dirrek el mle urrebet er a klengit, e le tir el dimlak el loltirakl a llechul a Dios e lolemolem el meruul aike el soal. Tiang a mera el tilemellii a ungil el deleuill er tir me ngike el Ulemeob er tir.​—Levitikus 19:11; 20:10; Rom 3:20.

17. Ngera el rolel a omelisiich a debetik er ngii er a babier er a Rom?

17 Aika el tekoi el bla desaod el ngar er a babier er a Rom a sebechel el ua louchais er a mekngit el blekeradel el lechelebangel er ngii a rechad er medal a di Chimo el Kedidai, el uldimukl er kid. Engdi a Paulus a liluut el mo ungil el meketeklii tia el tekoi, er a lolekoi aike el tekingel a David el ngar er a Psalm 32:1, 2 el kmo: “Te ngeltengat tirikei el mluusubes a chelebirekelir, e meldekedek a kngterir; ngeltengat ngikel chad el [Jehovah] a diak le besechii a kngtil.” (Rom 4:7, 8) Me ngbleketakl el kmo a Dios a mla kutmeklii a rolel e ngsebechir a rechad el musubes a kngterir el diak bo el temall aike el mla meketmokl el llechul.

Ungil el Chais el Kirel a Jesus

18, 19. (a) Ngera el tekoi el kirel a ungil el chais a lulemeketakl er ngii a Paulus er a babier er a Rom? (b) A lsoad el mo ngmai a klengeltengat er a Renged, e ngkired el mo medengelii a ngera el tekoi?

18 Ke locha mo melekoi el kmo, “Tiang a mera el ungil el chais!” E mera el uaisei, e le nglmuut el ngoikid el mo er sel tekoi el kirel a ungil el chais el lulsaod er ngii a Paulus el ngar er a babier er a Rom. A Paulus a milluches el kmo: “Le ngdiak kmerur ra evangkelio, le ngklisichel a Dios el mesterir cholsobel tirikel rokui loumerang.”​—Rom 1:15, 16.

19 Sel ungil el chais el kirel a Jesus a milsaod el kirel sel ngerechelel el mo oltaut er a moktek er a Dios. A Paulus a mle sebechel el omes el bedul sel “sils el bo loukerrekeriil a ikel berrotel rar chad a Dios loeak a Kristus Jesus, el ua ikel ngara evangkelio.” (Rom 2:16) Sera lolekoi aika el tekoi, e ngdimlak el longitechut er a “rengedel a Kristus ma Dios” me a lechub aike el tekoi el bo loruul a Dios el okiu a Rengedel. (Efesus 5:5) Ngbai ulemeketakl er ngii el kmo a lsoad el kiei el dmeu a rengud el melai a klengeltengat el chederedall er cheungel a Rengedel a Dios, e ngkmal kired el diak dobes el kmo (1) ngar er a osengel a Dios e kid a urrebet er a klengit e a (2) ngkmal kired el mo mui el oumerang er a Jesus Kristus me bo el sebechel el musubes a kngtid. Me a chad sel bo lodengei e bo loumerang aika el tekoi el kirel a moktek er a Dios e bo loba ungil el omelatk er a ngar medal el klebesei, e ngmo sebechel el melekoi el kmo, “Chochoi, tia mera el ungil el chais!”

20, 21. Ngar er a omesiunged, e ngera uchul me ngkired el melatk er a ungil el chais el losaod er ngii a babier er a Rom, e tiang sebechel el mo uchul a ngera el tekoi?

20 Ngkired el blechoel el melatk er tia el telengtengil a ungil el chais sel doruul er a omesiunged el Kristiano. A Paulus a uluusbech er a tekingel a Isaia el melutk el kirel a Jesus el kmo: “Tirikel rokui loumera er ngii a diak bo le merur.” (Rom 10:11; Isaia 28:16) A klumech el kirel a Jesus a diak el beches el tekoi el kirir tirke el ngar er ngii a klemedengei er tir er aike el lolekoi a Biblia el kirel a klengit. Engdi te dirrek el ngar er ngii a rebebil el ketengir el rongesii tia el klumech el kirel a Jesus me ngdiak lodengelii e diak loumerang er ngii. Me tirke el uaisei el chad sel bo loumerang er a Dios e lotuil a klaumerang er tir er a Bades, e ngmo kired el mesaod er a ngerechelel a Jesus er a chelsel a moktek er a Dios el mo er tir. A ongingil el suobel a mo mesaod er a rolel e a 5 el klou el bliongel er a Rom a meketeklii tia el telengtengil a ungil el chais. Kau a ulterekokl el mo sebechem el ousbech er tia el suobel el ngar er a omesiungem.

21 Ngmera el ungil el tekoi sel bo el sebeched el ngosuir a melemalt a rengul el chad el mo medengelii a ungil el chais el blechoel el losaod er ngii a babier er a Rom, “le ngklisichel a Dios el mesterir cholsobel tirikel rokui loumerang.” (Rom 1:16) E a lmuut el klou el omeksaul el bo denguu a sel desterir a rebebil el mo kongei er a tekingel a Paulus el ngar er a Rom 10:15 el kmo: “O, ngmeral klebokel chocherir tirikel omerk ra ungil klumech!”​—Isaia 52:7.

[Footnote]

^ par. 5 A osisiu el tekoi a sebeched el mes er a bebil er a mlukrael el babier er a Biblia.​—Markus 1:1; Rellir 5:42; 1 Korinth 9:12; Filipi 1:27.

Ke Dirk Melatk?

• A babier er a Rom ngomeketakl er a ngera el tekoi el kirel a ungil el chais?

• Ngera el klemerang el tekoi a kired el ngosuterir a rechad el mo medengelii?

• Ngmekerang a “evangkelio ra Kristus” a mo uchul a klengeltengat el mei er kid me a rebebil?

[Aike el Ker er a Suobel]

[Blurb el ngar er a 12 el llel]

A ungil el chais el ngar er a babier er a Rom a omeketakl er a ngerechelel a Jesus er a chelsel a moktek er a Dios

[Siasing el ngar er a 13 el llel]

Kid el rokui a mlechell el ngar er ngii a klou el chelitechetud​—el klengit!