Skip to content

Skip to table of contents

Ngera Uchul me a Klengar a Ua Lak a Mera el Belkul?

Ngera Uchul me a Klengar a Ua Lak a Mera el Belkul?

Ngera Uchul me a Klengar a Ua Lak a Mera el Belkul?

NGERA uchul me ke oumerang el kmo a klengar a diak el kirel el “di kedeb e diak a ultutelel” e dirrek el di “ua chuu” el losaod er ngii a King Salomon? (Olisechakl 6:12) A mlukrael el Tekingel a Dios el Biblia, a meskid a ulterekokl el tekoi el kirel, e ngii el tekoi a tibir el kmo a klengar er a ngar medad el klebesei a mera el mo er ngii a belkul.​—2 Timoteus 3:16, 17.

A Biblia a ouchais er kid er sel dimla moktek er a Dios el kirel tia el beluulechad. Ngdirrek el smodii sel uchul me tia el beluulechad a kmal mui er a chelebirukel, ringel me a ongarm. Me ngngera uchul me ngklou a ultutelel el bo dodengei aika el tekoi? Sel kot el uchul me a rechad a omdasu el kmo a klengar a diak a belkul, e le tir el diak lodengelii a mera el moktek er a Dios el kirel a beluulechad me a lechub e te di okor el mengemikr er a moktek er a Dios el kirel a beluulechad me a dirrek el klechad.

Ngerang a Moktek er a Dios el kirel a Beluulechad?

A Jehovah el Dios * a rirellii tia el beluulechad el cherrungel e klebokel el paradis el belurir a rechad. Ngbasio el kirir a resechal me a redil el kiei er a chelsel el dmeu a rengrir er a cherrungel el klengar el diak a ulebengelel. Me tia el klemerang el tekoi a kmal kakebosech ngii me sel diak a uchetemel er a Bades el klaumerang er a rechad el kmo a Dios a rirellii tia el beluulechad el mo uchul me lsebechel el melasem a klaumerang er a rechad e lolilt el kmo te rredemelel a mo kiei el ngar er ngii a belkul a klengar er tir me a lechub e ngdiak.​—Momes er a baks el dai er ngii a kmo “ Ngsebechel el Mo er Ngii a Mera el Belkul a Klengar er Kid a Bo Decheroid er a Beluulechad?” el ngar er a 6 el llel.

A Dios a milebii a sechal me a redil el Okesiul, e milsterir a duch er tir el oltirakl aike el kot el ungil el Blekerdelel. (Genesis 1:26, 27) Ngulemeob er tir el mle cherrungel. Ngmilsterir a rokui el tekoi el luluusbech el mo uchul a deurreng me a ngar er ngii a belkul el klengar er tir el diak a ulebengelel. E aikang a dirrek el mle uldimukl er a techellir el mo omechell el omekeek er a beluulechad e kiei er a chelsel e mengetmokl er ngii el mo klebokel el paradis el di ua sers er a Eden.​—Genesis 1:28-​31; 2:8, 9.

E Ngera Dilubech?

Ngdi ngbleketakl el kmo ngngar er ngii a dilubech el mlo uchul me tia el tekoi a mlo diak el meketmokl. A klechad a kmal dimlak loltirakl aike el kot el ungil el blekerdelel a Dios. Me a beluulechad er chelechang a diak el paradis. Me ngngera dilubech? Tirke el kot el chedam me a chedil el Adam me a Eba a mle meterekakl er a techellir el di tir el melilt a tekoi el loruul. Te mlo oureng el “mo ua ingii [el Dios]” el di mo tir el melilt a “ungil ma mekngit.” Me a omerellir a ulebeketakl el omtok er a Dios e bai mlo merael er a rolel a Satan el Diabelong.​—Genesis 3:1-6.

Me a mekngit el tekoi a dimlak di lengii el duubech me a lechub e ble lemoktek er a Dios el soal a lebo er ngii. Ngbai ulemuchel er sel taem er a bo lomtok a Satan e a uriul e a Adam me a Eba a dirrek el mlo omtok er a llemeltel a Dios el mengedereder. Me tia el omtok el omerellel a kot el demad me a delad, a mlo uchul e te urridii a paradis el delengcheklir me a cherrungel el klechad er tir, e mildebeakl e ngiluu a klengit me a kodall el osisebii el dimlak el di lebo er tir e ngdirrek el mlo er a ruldidellel a rsechir el tir a rokui el telungalek er a klechad. (Genesis 3:17-19; Rom 5:12) Me tia el omeruul a mlo uchul me a klechad me a dirrek el blekeradel er chelecha el taem a rullii a klengar el mo ua lak a mera el belkul.

Ngera Uchul Me Ngdimlak Lokngemedii a Mekngit?

A rebebil a mo oker el kmo, ‘Ngera uchul me a Dios a dimlak lemereched el okngemedii a Satan me tirke el rokui el omtok er ngii e lluut el omuchel er a beches el klengar?’ Omomdasu e tia ngmelemalt el tekoi? Ngmo ua ngerang a uldesuem sel omrenges el kmo a ta el mesisiich el kabelment a di mereched el omekoad er a ngii di el chad el mo omtok er a omengederederel? A chouaika el omeruul ngdiak bai lolechotel a kmo a kabelment a diak loltaut a ungil el kerebai el kirel a melemalt e tabesul el dereder el kirel a ungil me a mekngit el omeruul?

A Dios a tilbir el diak lemereched el omals er tirke el omtok er ngii. Nguleak a llemesel, e ngmilecherei a kemanget el taem el mo sebechel a mekngit el tekoi el dilubech er a sers er a Eden, el di ngii el meketeklii a llemeltel el mengedereder e dirrek el ochotii el kmo ngii a di ta el mera el Dios el ngar er ngii a llemeltel el mengedereder e merekong.

A Okngemedel a Rokui el Mekngit

A kot el klou a ultutelel el tekoi el kired el mo medengelii a kmo: A Dios a msang a telkael el temel a mekngit el tekoi me ngmelemolem. Ngmirruul er tia el tekoi el medengei el kmo ngsebechel el di ta el taem e ngmo sumecheklii a tellemall el mlukdubech el ulekiu a ultok el kirel a omengederederel.

A Dios a dirkak lobes er a moktek er ngii el kirel a beluulechad me a dirrek el klechad. Nguleak a profet el Isaia, e a Jehovah a mengelaod er kid el oterekeklii el kmo Ngii a ngike el Ulemeob er a chutem, “ng dimlak le rellii el di bechachau el beluu, ng bai basio el kirir a re chad el kiei er ngii.” (Isaia 45:18) Ngkmal di kmedung e ngmo rullii tia el chutem el lmuut el mo ua smechel el cherrungel a blekeradel er a chelsel el oltirakl er sel di mla moktek er ngii. Me a uriul er a lebeketeklii el kmo ngii a mera el ngar er ngii a llemeltel el mengedereder, e ngmo melemalt el oukerrekeriil el ousbech er sel mesisiich el oureor el klisichel e okngemed a rokui el mekngit. (Isaia 55:10, 11) Ngar er sel nglunguchel a Jesus Kristus e ngullengit er a Dios me lemereched el rullii tia el tekoi. Me ngii el Jesus a olisechakl er kid el mo meluluuch el kmo: “Ma uldesuel a rengum le meruul Ra belulechad el ua chomerellel ra eanged.” (Matteus 6:9, 10) Me tia nguldimukl er a ngerang?

A Uldesuel a Dios el kirel a Beluulechad

Uldimukl er aikang, e “ngdi tirkel medemedemek a mo ungilbesrir el kiei el ngar a [beluulechad].” (Psalm 37:9-11, 29; Osisechakl 2:21, 22) Me a Jesus Kristus a mo “olsobel er a re mechebuul el tirkel omekedong er ngii, me tirkel metacherbesrir.” Ngmo “olsobel er tir er a ulecheracheb ma mekngit el bekeu el omeruul.” (Psalm 72:12-14) Ngmo diak a mekemad me a kodall me a langel me a ringel me a dirrek el ongarm. (Psalm 46:9; Chocholt 21:1-4) A rebetok el chad el tir a mlad er a uchei er a lokngemedii a mekngit a Dios, a mo mekiis er a kodall e mo kiei er tia el chutem, e mo er ngii a techellir el mo ngmai a klungiolir er aika el tekoi me a lmuut el bebil er a klengeltengat.​—Johanes 5:28, 29.

Me ngdi telkib kung e a Jehovah a mo sumechokl aike el tellemall el mlo er ngii el ultekengel a Satan a uchul. Ngmo cherrungel el okngemed aike el mekngit me a “di mla ngar ngii el chelebuul [el ngii a rokui el ongarm me a ringel er chelecha el taem me ngmo] diak e diak a melatk.” (Isaia 65:16-19) E tiang a kmal ulterekokl el tekoi. A Dios a kmal diak el oumulak. Me a rokui el telbilel a mo tmaut. A klengar a diak el lluut el mo ua lak a ultutelel el “ua doltoir a eolt.” (Olisechakl 2:17) Ngbai mo er ngii a mera el belkul.

E kuk mekerang er chelecha el taem? Ngsebechel a klemedengei er kid er a tekoi el lolisechakl a Biblia me a dirrek el klemedengei er kid er a moktek er a Dios el kirel a beluulechad el rullii a klengar er kid el mo er ngii a mera el belkul? A mo ullebongel el suobel er tia el babier a mo smaod e onger er tia el ker.

[Footnote]

^ par. 5 A Jehovah a ileakl el ngklel a Dios el ngar er a Biblia.

[Baks el ngar er a 6 el llel]

 Ngsebechel el Mo er Ngii a Mera el Belkul a Klengar er Kid a Bo Decheroid er a Beluulechad?

Ngar er a chelsel aika el mereko el betok el rak, e a rechad el diak a klemedengei er tir el kirel a moktek er a Dios a olisechakl er a rechad el kmo, ngsebechel el mo er ngii a mera el belkul a klengar er tir a bo lecheroid er a beluulechad.

A rekuk bebil a melekoi el kmo a diak el ngemed el klengar er a chad a “uleldeu a rengul er a kuk ta er a rolel a klengar el melemolem el kiei el ua kuk ta er a chad.” (New Dictionary of Theology) A rebebil a melekoi el kmo a diak el ngemed el klengar er a chad a “mo mekelebus el kirel a klengit el lurruul, e tiang a mo meketmokl er a eanged.”​—Cyclopedia of Biblical, Theological, and Ecclesiastical Literature.

Tirke el chad er a Grik el mesuub el kirel a uldasu el Socrates me a Plato, a millisiich er a tekoi el kmo: Ngdi sel taem el sel diak el ngemed el klengar er a chad a mo er ngii a techellel el chemiis er a bedengel er a klechad, e seikid e ngmo “mengubet er a ngii di el rraurreng me a dakt me a rokui el urungulel me a secherel me a chelitechetul a klechad er ngii,” e bai mo kiei el “teloi er a rebetok el chelid el diak a ulebengelel.”​—Plato’s Phaedo, 81, A.

Me bo domes a kakebosech el tekoi er a delongelel aika el uldasu me a edei el klemerang el tekoi el sebeched el metik er a chelsel a Biblia:

1. A moktek er a Dios a soal tia el beluulechad a bo el ulterekokl el basio er a klechad, el diak el basio el kirel a skeng el olterekokl el kmo te rua techang a rredemelel a mo kiei er a eanged el obengkel. Oleko a Adam me a Eba a millemolem el olengesenges a llechul a Dios, e te dirk kiei er tia el paradis el beluulechad.​—Genesis 1:27, 28; Psalm 115:16.

2. Alta e a oumesingd el klechelid a olisechakl el kmo a chad a ngar er ngii a ileakl el klengar er ngii er a uriul er a lemad, engdi a osisecheklel a Biblia a bai lmuut el kmal bleketakl a omesodel. A chad a ngike el “outeliil” el ngii a dirk ngar el Dios a “milebii” el ousbech a chutem.”(Genesis 2:7) A Biblia a kmal diak a ta el taem el losaod er a chad el kmo ngsebechel el melemolem a klengar er ngii er a uriul er a kodall. Ngbai melekoi el kmo a chad a sebechel el mad me a lechub e ngmetemall me a lechub e nguemed. (Psalm 146:4; Olisechakl 9:5, 10; Esekiel 18:4, 20) Ngike el kot el chad el Adam a liluut el mo chutem el ngii a lemlengai er ngii. Me ngmlo nguemed.​—Genesis 2:17; 3:19.

3. Me a klengar er a chad er a ngar medal el klebesei, a diak el ultuil er a klaumerang el kmo ngmelemolem a klengar er ngii er a uriul er a kodall, e ngbai ultuil er a telbilel a Dios el kirel a okiis er a rulekoad el lmuut el mo nguu a klengar el ngar er a paradis el chutem.​—Daniel 12:13; Johanes 11:24-​26; Rellir 24:15.