Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

’Løp slik at dere kan vinne den’

’Løp slik at dere kan vinne den’

’Løp slik at dere kan vinne den’

«Løp på en slik måte at dere kan vinne den.» – 1. KOR 9:24.

1, 2. (a) Hva gjorde Paulus for å oppmuntre de kristne hebreerne? (b) Hva blir Guds tjenere oppfordret til å gjøre?

I BREVET til hebreerne brukte apostelen Paulus et virkningsfullt språkbilde for å oppmuntre sine kristne trosfeller. Han minnet dem om at de ikke var alene i løpet for livet. De var omgitt av en ’stor sky av vitner’, som hadde fullført løpet. Når de kristne hebreerne tenkte på disse løpernes trofaste gjerninger og iherdige anstrengelser, ville det oppmuntre dem til å fortsette løpet og ikke gi opp.

2 I den forrige artikkelen så vi nærmere på noen av dem som er en del av den store «sky av vitner». Den urokkelige tro de viste, hjalp dem til å forbli lojale mot Gud, som om de fortsatte å løpe helt til de kom i mål. Vi kan lære av dem. Som det framgikk av den forrige artikkelen, kom Paulus med denne oppfordringen til sine trosfeller, deriblant oss: «La også oss avlegge alt som tynger, og den synd som lett vikler seg om oss, og la oss med utholdenhet løpe det løp som er lagt foran oss.» – Hebr 12:1.

3. Hva kan vi lære av Paulus’ illustrasjon om løperne?

3 I forbindelse med konkurranser i løp, som var blant de populære idrettsgrenene på den tiden, fortelles det at «grekerne var nakne når de trente og konkurrerte». (Backgrounds of Early Christianity) * Løperne tok av seg alt som tynget – alt som kunne sinke dem. Selv om vi ville synes at dette var uanstendig og usømmelig, løp de slik ene og alene for å vinne seiersprisen. Paulus’ poeng var at hvis man skal vinne prisen i løpet for livet, er det nødvendig å fjerne alle slags hindringer. Dette var et godt råd for de kristne på den tiden, og det er et godt råd for oss i dag. Hvilke byrder kan hindre oss i å oppnå seiersprisen i løpet for livet?

Avlegg «alt som tynger»

4. Hva var folk på Noahs tid opptatt med?

4 Paulus råder oss til å «avlegge alt som tynger». Det omfatter alt som kan hindre oss i å konsentrere oss fullt ut og gjøre vårt beste i det løpet vi deltar i. Hva er noe av det som kan ’tynge’? Jesus hjelper oss til å finne svaret. Han nevnte Noah, som Paulus også nevnte, og sa: «Akkurat som det gikk til i Noahs dager, slik skal det også være i Menneskesønnens dager.» (Luk 17:26) Jesus snakket ikke først og fremst om den enorme ødeleggelsen som kommer til å finne sted; nei, han siktet til folks levemåte. (Les Matteus 24:37–39.) De fleste på Noahs tid var ikke interessert i Gud, og de gikk i hvert fall ikke inn for å glede ham. Hva var det de var opptatt med? Ikke noe usedvanlig. De spiste, drakk og giftet seg – ting som er helt normale. Men problemet var, som Jesus sa: «De gav ikke akt.»

5. Hva kan hjelpe oss til å fullføre løpet?

5 I likhet med Noah og hans familie har vi mye å gjøre hver eneste dag. Vi må tjene til livets opphold og ta vare på oss selv og vår familie. Det kan legge beslag på mye av vår tid, våre krefter og våre midler. Spesielt når det er økonomiske nedgangstider, er det lett å bekymre seg for hvordan en skal skaffe seg det nødvendige til livets opphold. Som innviede kristne har vi også viktige teokratiske ansvarsoppgaver. Vi tar del i tjenesten, forbereder oss til møtene og er til stede på dem og holder oss åndelig sterke ved å studere for oss selv og sammen med familien. Noah hadde mye å gjøre i tjenesten for Gud, men Bibelen sier om ham: «Akkurat slik gjorde han.» (1. Mos 6:22) Hvis vi skal klare å fullføre det kristne løp, er det veldig viktig at vi ikke bærer med oss unødige byrder som kan hindre oss på veien.

6, 7. Hvilke viktige råd kom Jesus med?

6 Hva mente Paulus da han sa at vi skulle avlegge «alt som tynger»? Vi kan selvfølgelig ikke frasi oss alle våre ansvarsoppgaver. Men husk det Jesus sa: «Vær derfor aldri bekymret og si: ’Hva skal vi spise?’, eller: ’Hva skal vi drikke?’, eller: ’Hva skal vi kle oss med?’ For det er alt dette nasjonene ivrig jager etter. Deres himmelske Far vet jo at dere trenger alt dette.» (Matt 6:31, 32) Disse ordene viser at selv normale ting som mat og klær kan bli en byrde eller en snublestein hvis de ikke blir holdt på rette plass.

7 Legg merke til at Jesus sa: «Deres himmelske Far vet jo at dere trenger alt dette.» I det ligger det at vår himmelske Far, Jehova, vil gjøre sin del for å dekke våre behov. Det at vi skal få «alt dette», betyr ikke at vi skal få alt vi ønsker oss. Men Jesus sa likevel at vi ikke må være bekymret for alt det «nasjonene ivrig jager etter». Hvorfor ikke? Han kom senere med dette rådet: «Gi akt på dere selv, så deres hjerter aldri blir nedtynget av fråtsing og drukkenskap og livets bekymringer og den dagen plutselig, på et øyeblikk, kommer over dere som en snare.» – Luk 21:34, 35.

8. Hvorfor er det spesielt viktig at vi nå avlegger «alt som tynger»?

8 Målstreken er like foran oss. Så dumt det ville være om vi lot oss nedtynge av unødige byrder som kunne sinke oss, nå da vi er så nær målstreken! Vi bør derfor legge oss Paulus’ kloke ord på hjertet: «Den er virkelig et middel til stor vinning, denne gudhengivenheten sammen med viljen til å klare seg med det en har.» (1. Tim 6:6) Når vi gjør det, vil det være lettere for oss å vinne seiersprisen.

«Den synd som lett vikler seg om oss»

9, 10. (a) Hva menes med uttrykket «den synd som lett vikler seg om oss»? (b) Hvordan kan synd vikle seg om oss?

9 Paulus sa at vi i tillegg til å avlegge «alt som tynger», må avlegge «den synd som lett vikler seg om oss». Det greske ordet som er oversatt med «lett vikler seg om», er ikke brukt noen andre steder i Bibelen. Bibelkommentatoren Albert Barnes skrev: «Akkurat som en løper ikke ville ha på seg noe som vinden lett kunne vikle rundt bena hans, og som kunne hindre ham, bør en kristen legge fra seg alt som kan være en hindring.» Hvordan kan en kristen bli offer for «den synd som lett vikler seg om oss», noe som betyr at hans tro blir svekket?

10 En kristen mister ikke troen over natten. Det kan skje gradvis og nesten umerkelig. Tidligere i Hebreerbrevet kom Paulus med en advarsel mot å «drive bort» og utvikle «et ondt hjerte som mangler tro». (Hebr 2:1; 3:12) Når klærne til en løper vikler seg om bena hans, er det nesten ikke til å unngå at han faller. Risikoen for at det skal skje, er spesielt stor hvis løperen ikke bryr seg om hva han har på seg. Hva kan få ham til å ignorere denne faren? Kanskje han er likegyldig eller altfor selvsikker eller tenker på helt andre ting. Hva kan vi lære av Paulus’ veiledning?

11. Hva kan føre til at vi mister troen?

11 Vi bør huske at hvis vi mister troen, skyldes det ting vi har valgt å gjøre over tid. I forbindelse med «den synd som lett vikler seg om oss», sier en annen bibelkommentator at vår personlige situasjon, de menneskene vi er sammen med, og de svakhetene vi har, kan ha veldig sterk innvirkning på oss. Disse faktorene kan svekke vår tro og til og med føre til at vi mister den. – Matt 13:3–9.

12. Hvilke påminnelser bør vi legge oss på hjertet for at vi ikke skal miste troen?

12 I årenes løp har den tro og kloke slave-klasse minnet oss om at vi må være forsiktige med hva vi ser og hører på, med andre ord det vi retter vårt hjerte og sinn mot. Vi er også blitt advart mot å jage etter penger og eiendeler. Det er lett å bli distrahert av underholdningsverdenens glitter og stas eller av den endeløse strømmen av nye apparater og dingser. Vi begår en alvorlig feil hvis vi tror at den veiledningen vi får, er altfor streng, eller at den bare gjelder andre, mens vi selv er immune mot farene. Satans verden prøver på en snedig og listig måte å få oss til å ignorere disse advarslene og derved hindre oss i å fullføre løpet. Noen har mistet troen fordi de er blitt likegyldige eller altfor selvsikre eller distrahert av det denne verden har å tilby. Hvis det skjer med oss, står vi i fare for å miste seiersprisen – det evige liv. – 1. Joh 2:15–17.

13. Hvordan kan vi beskytte oss mot skadelig påvirkning?

13 Dag ut og dag inn blir vi utsatt for påvirkning fra folk som fremmer verdens mål, verdier og tanker. (Les Efeserne 2:1, 2.) Men i hvilken grad vi blir påvirket, avhenger for en stor del av oss selv, av hvordan vi reagerer på det vi blir utsatt for. Den ’luften’ Paulus snakket om, er dødbringende. Vi må hele tiden være på vakt for at vi ikke skal bli kvalt, slik at vi ikke klarer å fullføre løpet. Hva kan hjelpe oss til å fortsette framover? Jesu eksempel. Jesus er det beste eksempel på en som har fullført løpet. (Hebr 12:2) Et annet eksempel er Paulus. Han regnet seg selv blant deltakerne i det kristne løp, og han oppfordret sine trosfeller til å etterligne ham. – 1. Kor 11:1; Fil 3:14.

Hvordan kan vi vinne seiersprisen?

14. Hvor viktig var det for Paulus å fullføre løpet?

14 Hvor viktig var det for Paulus å fullføre løpet? Da han snakket med de eldste fra Efesos for siste gang, sa han: «Jeg regner ikke min sjel som noe som er dyrebart for meg, hvis jeg bare kan fullføre mitt løp og den tjeneste som jeg fikk av Herren Jesus.» (Apg 20:24) Han var villig til å ofre alt, også livet, for å fullføre løpet. Han følte at alt det harde arbeidet han hadde utført i forbindelse med det gode budskap, ville være forgjeves hvis han ikke fullførte løpet. Men han var ikke selvsikker, som om han allerede hadde vunnet seiersprisen. (Les Filipperne 3:12, 13.) Det var først mot slutten av sitt liv han kunne si med en viss grad av sikkerhet: «Jeg har stridd den gode strid, jeg har fullført løpet, jeg har holdt meg til troen.» – 2. Tim 4:7.

15. Hva oppmuntret Paulus de andre løperne til å gjøre?

15 Paulus hadde også et sterkt ønske om å se sine trosfeller fullføre løpet og ikke avbryte underveis. Han oppfordret for eksempel de kristne i Filippi til å arbeide hardt for å bli frelst. De måtte ha «et fast grep om livets ord». Og han fortsatte: «Så jeg på Kristi dag kan ha grunn til å juble over at jeg ikke har løpt forgjeves eller arbeidet hardt forgjeves.» (Fil 2:16) Han kom med en lignende oppfordring til de kristne i Korint: «Løp på en slik måte at dere kan vinne [seiersprisen].» – 1. Kor 9:24.

16. Hvorfor bør målet, eller seiersprisen, være virkelig for oss?

16 En som deltar i et langdistanseløp, for eksempel et maratonløp, ser ikke målstreken før mot slutten. Men han tenker på målet gjennom hele løpet. Og når han nærmer seg målstreken, er han enda mer bestemt på å fullføre. Vi bør føle det på samme måte. Målet, eller seiersprisen, må være virkelig for oss. Det vil hjelpe oss til å fullføre løpet og vinne seiersprisen.

17. Hvilken forbindelse er det mellom tro og det å være fokusert på seiersprisen?

17 «Tro er den sikre forventning om ting en håper på, det tydelige bevis for virkelige ting, enda de ikke ses», skrev Paulus. (Hebr 11:1) Abraham og Sara var villige til å gi avkall på en komfortabel livsstil og leve som «fremmede og midlertidige innbyggere i landet». Hvorfor? «De så [Guds løfter] oppfylt langt borte.» Moses tok avstand fra «den midlertidige nytelse av synd» og gav avkall på «Egypts skatter». Hvordan fikk han den tro og styrke som skulle til for å klare det? Han «så ufravendt fram til utbetalingen av lønnen». (Hebr 11:8–13, 24–26) Paulus begynte sin omtale av hver av disse personene med uttrykket «ved tro». Det var tro som fikk dem til å se forbi de prøvelsene og vanskelighetene de opplevde, og se hva Gud gjorde og skulle gjøre for dem.

18. Hva kan vi gjøre for å avlegge «den synd som lett vikler seg om oss»?

18 Når vi mediterer over det vi leser om alle de troens menn og kvinner som er nevnt i Hebreerne, kapittel 11, og etterligner dem, kan det styrke vår tro og hjelpe oss til å avlegge «den synd som lett vikler seg om oss». (Hebr 12:1) Vi kan også «tenke på hverandre for å oppgløde til kjærlighet og gode gjerninger» ved å komme sammen med andre som går inn for å bygge opp en slik tro. – Hebr 10:24.

19. Hvorfor er det viktig at vi ikke gir opp nå?

19 Vi nærmer oss slutten på vårt løp. Det er som om vi ser målstreken. Når vi har en sterk tro, kan også vi med Jehovas hjelp «avlegge alt som tynger, og den synd som lett vikler seg om oss». Ja, vi kan løpe på en slik måte at vi vinner seiersprisen – de velsignelsene som vår Gud og Far, Jehova, har lovt oss.

[Fotnote]

^ avsn. 3 Jødene i gammel tid syntes dette var støtende. Ifølge den apokryfiske boken 2. Makkabeerbok oppstod det strid da den frafalne øverstepresten Jason foreslo å bygge et gymnasium (et idrettsanlegg) i Jerusalem, som et ledd i helleniseringen. – 2. Makk 4:7–17.

Husker du dette?

• Hva innebærer det å avlegge «alt som tynger»?

• Hva kan føre til at en kristen mister troen?

• Hvorfor må vi ha blikket rettet mot seiersprisen?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 23]

Hva er «den synd som lett vikler seg om oss», og hvordan kan den vikle seg om oss?