Skip to content

Skip to table of contents

“Lak Mulsirs er a Di Llemesel a Rengum”

“Lak Mulsirs er a Di Llemesel a Rengum”

“Lak Mulsirs er a Di Llemesel a Rengum”

“Moumeral ulsirs er a [Jehovah] el oba rengum el rokir. Lak mulsirs er a di llemesel a rengum.”​—OSISECHAKL 3:5.

1, 2. (a) Ngera el tekoi a sebeched el mo chelebangel er ngii? (b) Sel bo dechelebangel a meringel el blekeradel me sel bo dolib a tekoi me a lechub e bo doltngakl a omengetikaik, e ngungil a bo dulsirs er a techang, e ngera uchul?

A MERREDEREL a Cynthia * a milengkekerei er a kombalii er ngii a uchul me a rebetok el chad a mlo diak a urerir. Me a Cynthia a millatk el kmo nglocha dirrek el mo diak a urerel. Me ngmo mekerang a bo lak a urerel? E mekerang a bo longkad a belsir? A ta el odos el ngklel a Pamela a dirk melib er a rengul el kmo, ngmo melukl el mo er a basio el ousbech er a rumerk er a klumech er a Renged me a lechub e ngdiak? A ngeasek el ngklel a Samuel a chelebangel er a kuk ta er a omelsemai. Ngulemes a siasing er a remeau er a ledirk lekekerei el buik. E chelecha el bla bo el 20 me a derengel a rekil, e ngomelechesiu er ngii el soal el lmuut el mo meruul er tia el mekngit el tekoi. Me ngmekerang a bo lemesisiich er tia el omengetikaik?

2 Kede mo ulsirs er a techang sel bo dechelebangel a meringel el blekeradel, me sel bo dolib a meklou a ultutelel el tekoi, me a lechub e bo doltngakl a omengetikaik? Kau ke mo ulsirs er a di uldesuem me a lechub e ke ‘msa [Jehovah] a berredem’? (Psalm 55:22) A Biblia a kmo: “A [Jehovah] a mengkar er a re melemalt e orrenges ongterir.” (Psalm 34:15) Me ngkmal klou a ultutelel a doumerang er a Jehovah er a rengud el rokir e lak dulsirs er a di llemesel a rengud!​—Osisechakl 3:5.

3. (a) Ngera belkul sel dedu el kmo kede oumerang er a Jehovah? (b) Ngera me a rebebil a mo ultuil er a di llemesel a rengrir?

3 A doumerang er a Jehovah er a rengud el rokir a belkul a kmo kede meruul a tekoi el oltirakl er sel soal. Kede meruul el uaisei a deblechoel el meluluuch el mo er ngii e dolengit a ulekrael er ngii. Nguaisei, engdi ngmeringel er a rebebil el mo mui el ultuil er a Jehovah. El ua tiang, a odos el ngklel a Lynn a melekoi el kmo, “Ngkmal meringel er ngak el mo mui el ultuil er a Jehovah.” E ngera uchul? “E le ngdiak a ungil el deleuill er ngak el obengkel a demak, e a delak a dimlak lomekerreu er ngak er aike el kuusbech er a renguk me a bedengek. Me ngmle kirek el di ngak el omekerreu er ngak.” A blekerdelel a klengar er a Lynn a rirellii el mo meringel er ngii el oumerang er a ngii di el chad. A dechal a chad me a ungilbesul el klengar er ngii a sebechel el rullii el di mo ultuil er a di klisichel. A ta er a remechuodel a sebechel el di mo ultuil er a llemesel a rengul el sumechokl a mondai er a ongdibel er a bai lolengit a ulekrael er a Dios.

4. Ngera bo dosaod el ngar tia el suobel?

4 A Jehovah a mengerechir er kid el melasem el oltaut aike el doluluuch el kirel e mo meruul a tekoi el oltirakl er a uldesuel. Me ngmekerang a debsang a Jehovah a berreded e a osisiu el taem e kede melasem el mesmechokl a meringel el mondai er kid? Me sel dolib a tekoi, e ngera kired el mo kerekikl er ngii? Ngera me ngklou a ultutelel a nglunguuch sel dolasem el oltngakl a omengetikaik? Kede mo mesaod aika el ker el ousbech a okesiu el ngar er a Bades.

Sel Taem er a Ringel

5, 6. Ngerang mirruul er ngii a Hesekia er sera bo loldechelakl er ngii a king er a Asiria?

5 A Biblia a melekoi el kirel a King el Hesekia er a Juda el kmo: “Ng mle blak a rengul er a [Jehovah] e dimlak bo le cheroid er ngii, e uleltaut a llechul el ikel [Jehovah] a ngilai el msa Moses.” Nguaisei, ng “ulumerang er a [Jehovah] el Dios er a Israel.” (2 King 18:5, 6) Ngmilekerang a Hesekia er sel taem el King el Senakerib er a Asiria a uldureklterir a rechedal, el uldimukl er a Rabsake, el mo er a Jerusalem el obengkel a klou el urrurt er a resoldau? A resoldau er a Asiria a mla ngmai a betok el oucheuatel el beluu er a Juda e chelechang e a Senakerib a soal el melai er a Jerusalem. Me a Hesekia a mlo er a blil a Jehovah e milluluuch el kmo: “[Jehovah] el Dios er kemam, mosebelemam er a re chad er a Asiria ma rokuil beluu er a beluulchad bo lodengei el kmo ng di kau el tang e [Jehovah], a Dios.”​—2 King 19:14-​19.

6 A Hesekia a mirruul a tekoi el oltirakl a nglunguchel. Uchei er a lebo er a templo el mo meluluuch, e ngdilu er a rechedal me lak lolekoi a ngii di el ngerang el kirel a otubel a Rabsake. A Hesekia a dirrek el uldureklii a cheldebechel el mo osiik a ulekrael er a profet el Isaia. (2 King 18:36; 19:1, 2) A Hesekia a kiltmokl a tekoi el mla er ngii a llemeltel el meruul. Tiaikid el taem, e ngdimlak lolasem el meruul a tekoi el diak loltirakl a soal a Jehovah, el oeak a bo losiik a ngeso er a Ekipten me aike el renged el kmeed er a Juda. Ngdimlak lultuil er a di llemesel a rengul, e ngbai mle ulsirs a omeltkel er a Jehovah. Me a uriul er a anghel er a Jehovah a lokodeterir a re 185,000 el soldau er a Senakerib, e ng “uluubetelluut” e liluut el mo er a Ninive.​—2 King 19:35, 36.

7. Ngera el ongelaod a sebeched el ngmai er a nglunguchel a Hana me a Jona?

7 A Hana, el bechil a Elkana el Levait, a dirrek el mle ultuil er a Jehovah er sel taem er a lechelebangel a ringel e lengii el dimlak loungalek. (1 Samuel 1:9-​11, 18) A profet el Jona a lebildechii a klou el ngikel er a rriil er a uriul er a loluluuch el kmo: “[Jehovah], ak ulemekedong er kau, er a chelsel a chelebulek e kulenger er ngak; ak mlar a dmolech er a belurir a re mla mad, e olengit a ngesou me ke rirengesak.” (Jona 2:1, 2, 10) Ngdmeu a rengud e le kede medengei el kmo a ngii di el meringel el blekeradel el dengar a chelsel, me kid a di sebeched el olengit er a Jehovah el kirel a ‘ongtid’!​—Monguiu er a Psalm 55:1, 16.

8, 9. Ngera el klou a ultutelel el tekoi a mla er a nglunguchir a rua Hesekia me a Hana me a Jona, e ngera kede suubii er ngii?

8 A kerebil a Hesekia me a Hana me a Jona a dirrek el osisecheklid er a klou el tekoi el kired el melatk er ngii sel dengar a chelsel a ringel e doluluuch. Tirka el tedei el chad a ulemelechesiu a ringel er a rengrir er a lechelebangel a meringel el blekeradel. Nguaisei, engdi a nglunguchir a olecholt el kmo te dimlak lolatk el di kirir me a semecheklel a mondai er tir. A ngklel a Dios me a omengull el mo er ngii me a otireklel a soal a mle meklou a ultutelel el tekoi el kirir. A Hesekia a kmal chilarm a rengul er a otuub el kirel a ngklel a Jehovah. Me a Hana a tilbir el mo odersii a betik er a rengul el ngelekel el sechal el mo mesiou el ngar a templo el ngar a Silo. E a Jona a dilu el kmo: “Ak mo rullii sel bla ktibir.”​—Jona 2:9.

9 Sel doluluuch el mo mimokl er a mekngit el blekeradel, e ngungil a dorriter er a moktek er kid. Me kid kede di omdasu er a semecheklel a mondai er kid me a lechub e kede melatk er a Jehovah me a moktek er ngii? A ringel el decharm er ngii a sebechel el rullid el di mo melatk er a di kid er a bai dolatk er a soal a Dios. Me sel doluluuch el mo er a Dios el kirel a ngeso, e ngkired el blechoel el melatk er a Jehovah me a cheledolel a ngklel me a llemeltel el mengedereder. A doruul el uaisei, e ngsebechel el ngosukid el mo oba ungil el omelatk, alta e a semecheklel a mondai er kid a dirkak lemeketmokl. Me a nger er a nglunguched a sebeched el omes er ngii el kmo ngkired el outekangel a mondai er kid el oeak a ngelsuil a Dios.​—Monguiu er a Isaia 40:29; Filipi 4:6, 7.

Sel Dolib a Tekoi

10, 11. Ngmilekerang a Jehosafat er a bo lechelebangel er a blekeradel el dimlak el lodengei el kmo ngmo mekerang el kirel?

10 Ngmekerang a omolib a meklou el tekoi er a klengar er kau? Ke di me a kot e ngiltii a tekoi el bo moruul er ngii e mochu meluluuch el mo er a Jehovah el mo omekngeltengat er a omelilt er kau? Ka momtab aike el lurruul a Jehosafat, el king er a Juda, er a bo el dak a resoldau er a rechad er a Moab me a rechad er a Amon el me oumekemad er ngii. A Juda a kmal dimlak a klisichel el mo omtok er tir. Me ngmilekerang a Jehosafat?

11 A Biblia a kmo: “A Jehosafat a mlo medakt me ng mlo meluluuch er a [Jehovah].” Ngultebedii a tekoi me bo lolsengerenger a rechad er a Juda el rokir e mlengideb er a rechad el mo “olengit er a [Jehovah] me lomekrael er tir.” E sola e dilechor er a mederir a rechad er a Juda me a Jerusalem e milluluuch el kmo: “Kau el Dios er kemam, bo momals er tir, e ng diak a klisicham el omtok er tial ildois er a re chad el merma oumekemad er kemam. Ng diak kim modengei el kmo aki mekerang, maki ultuil er kau.” A mera el Dios a rirengesii a nglunguchel a Jehosafat e ulsebelterir el oeak a mengasireng el rolel. (2 Kronika 20:3-​12, 17) Me sel dolib a tekoi, el ileakl aike el tekoi el ngar er ngii a lerellii er a klaumerang er kid, e ngkired el ultuil er a Jehovah er a bai dulsirs er a di llemesel a rengud.

12, 13. Ngera el kerebai a lebilecherei a King el David el kirel a dolib a tekoi?

12 Kede mo mekerang sel bo dechelebangel a blekeradel el kora beot a semecheklel e le ngklemedengei er kid er a uchei a uchul me ngsebeched el mereched el mdasu a semecheklel? A tekoi el dilubech el mo er a King el David a ngosukid el kirel tiang. A rechad er a Amalek er a be loldechelakl er a beluu er a Siklag, e te ngilititerir a rebechil me a rengelekel a David me a dirrek el becherir me a rengelekir tirke el ulebengkel. A David a ulleker er a Jehovah el kmo: “Ng ungil a bo kultoir er tirkel mle oldechelakl?” Me a Jehovah a ullenger el kmo: “Bo moltoir er tir, e ke mo mdechemeterir e osebelterir a re kelebus.” Me a David a ultireklii tia el tekoi me ng “liluut el ngmai a ikel rokui el le ngilai a re chad er a Amalek.”​—1 Samuel 30:7-9, 18-​20.

13 Uriul er a odelecheklir a rechad er a Amalek, e a rechad er a Filistia a mle omtok er a Israel. Me a David a liluut el olengit a ulekrael er a Jehovah e ngiluu a bleketakl el nger. A Dios a dilu el kmo: “Bong, e ak mo rullau el mo mesisiich.” (2 Samuel 5:18, 19) A telkib er a uriul er tiang, e a rechad er a Filistia a liluut el me omtok er a David. Me ngmo mekerang a David? Ngmle sebechel el omdasu el kmo: ‘Ngmla mo eru el taem el kchelebangel er a osisiu el blekeradel me ngsebechek el mo omtok er a recherrouel a Dios.’ Me a lechub a David ngbai mo osiik a ulekrael er a Jehovah? A David a dimlak di lultuil er a klemedengei er ngii er a uchei. Ngliluut el meluluuch el mo er a Jehovah. Ngulterekokl el kmal mle dmeu a rengul e le ngmirruul el uaisei! A ulekrael el lengilai er tiaikid el taem a mlengodech. (2 Samuel 5:22, 23) Me sel bo dechelebangel a osisiu el blekeradel me a lechub a mondai, e ngkired el mo kerekikl me ngdiak di dultuil er a klemedengei er kid er a uchei.​—Monguiu er a Jeremia 10:23.

14. Ngera kede suubii er a rolel a Josua me a remengeteklel a Israel er a lolib a tekoi el obengterir a rechad er a Gibeon?

14 Kid el rokui, el uldimukl er a remechuodel er a ongdibel, a diak demecherrungel a uchul me ngkired el blechoel el olengit a ulekrael er a Jehovah sel dolib a tekoi er a klengar er kid. Ka molatk el kmo ngmilekerang a Josua, el ngike el ulemtechei er a Moses, me a remechuodel er a Israel er a lemei a rechad er a Gibeon el mengeblad el leko te mla er a cheroid el beluu el mei. A Josua me a remengeteklel a beluu a dimlak losiik a ulekrael er a Jehovah e rirellii a telbiil er a delongelir tir me a rechad er a Gibeon. Me alta e a Jehovah a kilengei er tia el telbiil, engdi ngmilecherei a omesodel tia el blekeradel, el tir el dimlak losiik a ulekrael er Ngii, er a chelsel a Biblia el kirel a klubeled me a klungioled.​—Josua 9:3-6, 14, 15.

Sel Dolasem el Oltngakl a Omengetikaik

15. Mosaod er a uchul me ngklou a ultutelel a nglunguuch sel doltngakl a omengetikaik.

15 Ngar er ngii a “llach ra klengit” el ngar a chelsed a uchul, me ngkired el mo mesisiich el oumekemad a mekngit uldasu. (Rom 7:21-​25) Ngsebeched el mo mesisiich er tia el klaumekemad. Ngoeak a ngera el rolel? A Jesus a dilu er a rultirakl er ngii el kmo a nglunguuch a klou a ultutelel sel doltngakl a omengetikaik. (Monguiu er a Lukas 22:40.) Ngmo lmuut me a lolemolem a mekngit el uldasu er a uriul er a bla doluluuch el mo er a Dios, me kid a kired el di “olengit ra Dios” el kirel a llomeserreng el mo outekangel er tia el omengetikaik. Ngulterekokl a rengud el kmo a Dios a “ka le mekreos ma ka loungeroel.” (Jakobus 1:5) A Jakobus a dirrek el meluches el kmo: “Ngngarngii ra delongeliu a smecher [el mechitechetong a klaumerang er ngii]? Ngiil chad loleker rar mechuodel ra eklesia, me bo loluluuch el kirel, e loba ngklel a [Jehovah] el choiltii ra cheluch; a nglunguuch ra kloumerang chosobelii a chad el smecher.”​—Jakobus 5:14, 15.

16, 17. Sel dosiik a ngeso el mo oltngakl a omengetikaik, e ngoingerang a kot el ungil el taem el kired el meluluuch?

16 A nglunguuch a klou a ultutelel sel doltngakl a omengetikaik, engdi ngkired el medengei el kmo ngoingerang e ngkired el meluluuch. Ka molatk a tekoi el dilubech el mo er a ta el kekerei el chad el losaod er ngii a Osisechakl 7:6-​23. Ngmlo engelakl er a blil a ta el dengerenger el redil er a mocha kebesengei. E mlechetikaik er a melelolaok el cheldechedechal, me ngdi mle mereched el mo obengkel ngii el redil, el ua kerebou el ngar a rolel el mo okodall. Ngera uchul me ngii el buik a mlo er isei? E le ngii el mle “kebelung” el diak a ngera el lodengei me ngdi ua loldechelakl er a rengul el kirel a cheleuid el urungulel. (Osisechakl 7:7) Ngoingera el taem e ngmle kirel el meluluuch me bo luchul a ngklungiolel? Nguaisei, a loluluuch er a ngii di el taem er a chelsel tia el omengetikaik a mle klou a belkul. Engdi sel kot el ungil el taem el mle kirel el meluluuch a sera lomuchel el melatk el mo engelakl er a blil ngike el redil.

17 Chelecha el taem, e a chad a sebechel el melasem el diak lomes a siasing er a remeau. Engdi omko ngmo er aike el basio er a Internet el lodengei el kmo ngar er ngii a siasing me a lechub e ng video er a remeau, e a omomdasu e tiang ngdi osisiu el uaisei el blekeradel el blo lechelebangel er ngii ngike el chad el losaod er ngii a Osisechakl er a 7 el bliongel? Ngkol ua ngera el kdekudel el rael a bocha loeak ngii! Me a chad a bo el sebechel el oltngakl a omengetikaik er a osengel a siasing er a remeau, e ngkirel el osiik a ulekrael er a Jehovah el oeak a nglunguuch er a uchei er a bo lousbech a Internet.

18, 19. (a) Ngera me ngmeringel a doltngakl a omengetikaik, engdi ngmekerang a bo demesisiich er tia el tekoi? (b) Ke mla oterekeklii a rengum el mo mekerang?

18 Ngdiak el beot el tekoi a doltngakl a omengetikaik me a lechub a mekngit el blekerdeled. A apostol el Paulus a milluches el kmo a “ngelbesel a tech chomtok ra [oureor el klisichel a Dios], ma [oureor el klisichel a Dios] me ngomtok ra tech.” Me “nguchul e ngdiak el [sebeched] el meruul a ikel [domdasu].” (Galatia 5:17) Me a bo el sebeched el mo mesisiich er tia el blekeradel, e ngkirel el mo blak a rengud el meluluuch sel lekot el mei er a uldesued a mekngit el uldasu me a omengetikaik, e sola e mo meruul a tekoi el oltirakl a nglunguched. “Ngdiak a medeel ra chad lomengarm,” me ngoeak a ngelsuil a Jehovah e ngsebeched el lomelemii a blakerreng er kid el mo er ngii.​—1 Korinth 10:13.

19 Me a dechelebangel a meringel el blekeradel, me a lechub e dolib a meklou el tekoi er a klengar, me a lechub a dolasem el oltngakl a omengetikaik, e a Jehovah a mla meskid a sengk, el ngii a mekreos el sengk er a nglunguuch. Me ngoeak a nglunguuch e kede olecholt el kmo kede ultuil er a Jehovah. Ngdirrek el kired el blechoel el olengit er a Dios el kirel a oureor el klisichel, el ngii a mo omekrael e melisiich er kid. (Lukas11:9-​13) Me a leuaisei, e me dotuil a klaumerang er kid er a Jehovah e lak dulsirs er a di llemesel a rengud.

[Footnote]

^ par. 1 A ngakl a mla mengodech.

Ke Dirk Melatk?

• Ngera ke silubii er a kerebil a Hesekia me a Hana me a Jona el kirel a dulsirs er a Jehovah?

• Ngmekerang a kerebil a David me a Josua a lolisiich er a klungel a ultutelel a dekerekikl sel dolib a tekoi el bo doruul?

• Ngoingerang a kot el ungil el taem el kired el meluluuch el mo omtok a omengetikaik?

[Aike el Ker er a Suobel]

[Siasing el ngar er a 13 el llel]

Sel doltngakl a omengetikaik, e ngoingerang a kot el ungil el taem el kired el meluluuch?