Abraham – en mann som viste mot

Abraham ser på familien sin og tjenerne sine mens de gjør seg klar til å dra av sted til Kanaan. (1. Mosebok 12:1–5) Der han står og betrakter denne store gruppen av mennesker som er avhengige av ham for å få det de trenger til livets opphold, kjenner han en sterk ansvarsfølelse. Hvordan skal han dekke deres materielle behov i et fremmed land? Ville det ha vært lettere å sørge for dem i Ur, et velstående område med vidstrakte beitemarker, fruktbar jord og rikelig med vann? Hva om han blir syk eller dør i det nye landet? Hvem skal da ta seg av familien hans? Hvis Abraham har noen slike bekymringer, lar han ikke frykten lamme ham. Han er fast bestemt på å gå til handling og være lydig mot Guds befalinger uansett hva som skjer – et tegn på ekte mot.

 HVA ER MOT? Det er det å være modig og uredd – det motsatte av fryktsomhet og feighet. At en person er modig, betyr ikke nødvendigvis at han aldri er redd. Men en som er modig på grunnlag av sitt forhold til Gud, går til handling, selv om han i utgangspunktet er redd.

HVORDAN VISTE ABRAHAM MOT? Abraham var villig til å gå mot strømmen. Abraham hadde vokst opp i et miljø der folk tilbad mange forskjellige guder. Men han lot ikke frykt for hva andre kunne tro, hindre ham i å gjøre det han visste var rett. Abraham staket modig ut en annen kurs i livet ved å velge å tilbe bare én Gud – «Den Høyeste Gud», Jehova. – 1. Mosebok 14:21, 22.

Abraham lot tilbedelsen av den sanne Gud komme foran materielle interesser. Han var villig til å gi avkall på sitt komfortable liv i Ur og dra ut i ødemarken, i full tillit til at Jehova ville gi ham det han trengte materielt. Som årene gikk, kan Abraham naturligvis ha tenkt på noen av de bekvemmelighetene han hadde hatt i Ur. Men Abraham var sikker på at Jehova alltid ville sørge for ham og familien hans. Ved å gjøre Jehova til den viktigste Personen i sitt liv og holde seg nær til ham fikk Abraham mot til å være lydig mot hans befalinger.

HVA KAN VI LÆRE AV DETTE? Vi kan etterligne Abraham ved å utvikle mot til å være lydige mot Jehova, selv når andre rundt oss ikke er det. Bibelen lærer for eksempel at de som åpent viser at de tror på Jehova Gud, kan møte motstand, kanskje fra velmenende venner eller slektninger. (Johannes 15:20) Men hvis vi er overbevist om at det vi har lært om Jehova, er sant, forsvarer vi våre trosoppfatninger og gjør det på en respektfull måte. – 1. Peter 3:15.

Vi kan også stole på Guds løfte om at han vil sørge for dem som viser tro på ham. En slik tillit gir oss mot til å la livet vårt dreie seg om åndelige ting i stedet for materielle interesser. (Matteus 6:33) Tenk på hvordan én familie har gjort akkurat det:

Doug og Becky hadde to små sønner, men ønsket likevel å flytte til et land der det var større behov for forkynnere av Bibelens gode budskap. Etter å ha foretatt grundige undersøkelser og bedt inderlige bønner bestemte de seg for å sette planene sine ut i livet. «Det krevde mot å ta med ungene og flytte uten å vite nøyaktig hvordan tingene ville ordne seg for oss», sier Doug. «Men tidlig i beslutningsprosessen snakket vi om Abraham og Saras eksempel. Det å tenke på hvordan de stolte på Jehova – og at han aldri sviktet dem – var virkelig til hjelp for oss.»

Doug sier om livet i et fremmed land: «Vi er blitt velsignet på en fantastisk måte.» Han forklarer: «Fordi vi nå har en mye enklere livsstil, får vi vært sammen som familie mesteparten av dagen – vi forkynner, snakker med hverandre og leker med guttene. Det er en frihetsfølelse som det er vanskelig å sette ord på.»

Det er selvfølgelig ikke alle som har mulighet til å gjøre en slik drastisk forandring i livet. Men vi kan alle følge Abrahams eksempel ved å prioritere tilbedelsen av Gud og stole på at han vil være med oss og støtte oss. Når vi gjør dette, følger vi Bibelens formaning om å «være ved godt mot og si: ’Jehova er min hjelper; jeg vil ikke være redd’». – Hebreerne 13:5, 6.

[Uthevet tekst på side 7]

En som er modig på grunnlag av sitt forhold til Gud, går til handling, selv om han i utgangspunktet er redd

 [Ramme/bilde på side 8]

En gudfryktig kvinne og en dyrebar hustru

Sara var gift med en mann som hadde spesielt gode egenskaper, deriblant tro. Men denne gudfryktige kvinnen var også selv et godt eksempel som det er verdt å merke seg. Bibelen nevner henne faktisk tre ganger ved navn som et forbilde for gudfryktige kvinner. (Jesaja 51:1, 2; Hebreerne 11:11; 1. Peter 3:3–6) Selv om Bibelen forteller forholdsvis lite om denne enestående kvinnen, kan vi se at hun hadde en vakker personlighet.

Tenk for eksempel på hvordan Saras første reaksjon kan ha vært da Abraham fortalte henne at Gud hadde gitt dem beskjed om å dra fra Ur. Lurte hun på hvor de skulle, og hvorfor? Var hun bekymret for deres materielle behov? Syntes hun det var trist å reise fra venner og familie uten å vite når – eller om – hun ville få treffe dem igjen? Slike tanker streifet henne sikkert. Likevel drog hun villig av gårde, i tillit til at Jehova ville velsigne henne for hennes lydighet. – Apostlenes gjerninger 7:2, 3.

I tillegg til at Sara var en lydig tjener for Gud, var hun en virkelig god hustru. I stedet for å konkurrere med mannen sin om å ha kontroll over de sakene som hadde med familien å gjøre, utviklet hun oppriktig respekt for ham og for hans måte å lede familien på og gav ham sin kjærlige støtte. På den måten gjorde hun seg vakker ved sine positive indre egenskaper. – 1. Peter 3:1–6.

Kan gifte kvinner i vår tid ha nytte av å etterligne hennes egenskaper? En som heter Jill og har vært lykkelig gift i over 30 år, sier: «Saras eksempel har lært meg at jeg bør føle meg fri til å fortelle mannen min hva jeg mener og synes. Samtidig har mannen min som familiens overhode ansvaret for å ta den endelige avgjørelsen i en sak. Når han har gjort det, er det min jobb å gjøre det jeg kan for at den avgjørelsen skal gi gode resultater.»

Det som kanskje gjør størst inntrykk på oss av det vi lærer om Sara, er dette: Selv om hun var veldig vakker, lot hun ikke sin fysiske skjønnhet gjøre henne stolt. (1. Mosebok 12:10–13) I stedet støttet hun ydmykt Abraham gjennom samlivets oppturer og nedturer. Det er tydelig at Abraham og Sara var et par som viste tro, ydmykhet og kjærlighet – et par som virkelig gav hverandre mye.