Abraham – en mann som viste kjærlighet

Abraham kan knapt bære sin sorg. Hans elskede hustru, Sara, er død. En mengde kjære minner strømmer på da den gamle mannen tar sitt siste farvel med henne. Sorgen bygger seg opp i hjertet hans, og tårene begynner å renne. (1. Mosebok 23:1, 2) Disse tårene gjør ham på ingen måte skamfull eller flau, men er bevis for en av hans fineste egenskaper – hans kjærlighet.

HVA ER KJÆRLIGHET? Kjærlighet er en varm, hengiven følelse overfor en man er personlig knyttet til. En kjærlig person viser i handling hva han føler for dem han er glad i, selv om det skulle innebære personlige ofre.

HVORDAN VISTE ABRAHAM KJÆRLIGHET? Abraham viste at han elsket familien sin. Selv om Abraham uten tvil var en travel mann, forsømte han aldri familiens følelsesmessige eller åndelige behov. Jehova visste at Abraham var den slags familieoverhode som tok ledelsen i tilbedelsen. (1. Mosebok 18:19) Jehova nevnte dessuten spesifikt Abrahams kjærlighet. En gang han snakket til Abraham, omtalte han Isak som den sønn «som du elsker så høyt». – 1. Mosebok 22:2.

Vi kan også se Abrahams kjærlighet i den måten han reagerte på da hans kjære kone, Sara, døde. Han sørget og gråt over henne. Selv om han var sterk og mandig, var han ikke redd for å vise sin sorg. Abraham la for dagen en fin kombinasjon av styrke og mildhet.

Abraham viste at han elsket sin Gud. Hele hans livsløp vitnet om en slik kjærlighet. Hvordan det? Vi kommer kanskje til å tenke  på det Bibelen sier i 1. Johannes 5:3: «Dette er hva kjærligheten til Gud betyr, at vi holder hans bud.» Ut fra den definisjonen var Abraham et fremragende eksempel i det å elske Gud.

Når Jehova gav Abraham et påbud, adlød han straks. Slik var det gang på gang. (1. Mosebok 12:4; 17:22, 23; 21:12–14; 22:1–3) Det hadde ikke noe å si om påbudet var lett eller vanskelig å følge, og det hadde heller ikke mye å si om Abraham visste hvorfor Jehova hadde bedt ham om det eller det. For Abraham var slike faktorer uvesentlige. Hvis hans Gud ville at han skulle gjøre noe, var han villig til å gjøre det. Abraham så på hvert påbud som en anledning til å vise at han elsket Gud.

HVA KAN VI LÆRE AV DETTE? Vi kan etterligne Abraham ved å vise andre varm hengivenhet, særlig dem i familien vår. Vi ønsker aldri å la dagliglivets stress og press legge beslag på tid som vi skulle ha brukt på dem som betyr mest for oss.

Vi bør også utvikle inderlig kjærlighet til Jehova Gud. En slik kjærlighet kan være en sterk drivkraft i vårt liv. Den kan for eksempel motivere oss til å gjøre forandringer i våre holdninger, vår tale og vår oppførsel for å behage Gud. – 1. Peter 1:14–16.

Det er selvfølgelig ikke alltid lett å være lydig mot Jehovas bud. Men vi kan være sikker på at Han som hjalp Abraham – Han som kalte ham «min venn» – vil være med oss også og hjelpe oss. (Jesaja 41:8) Hans Ord, Bibelen, lover at ’han skal gjøre oss faste, han skal gjøre oss sterke’. (1. Peter 5:10) Er ikke det et oppmuntrende løfte fra Abrahams pålitelige Venn?

[Ramme på side 11]

Er det umandig å gråte?

Mange vil svare ja. Kanskje de ville bli overrasket over å få vite at Abraham var bare én av flere robuste, gudfryktige menn som Bibelen sier gråt i følelsesladede situasjoner. Noen andre som gråt, var Josef, David, apostelen Peter, de eldste i menigheten i Efesos og til og med Jesus. (1. Mosebok 50:1; 2. Samuelsbok 18:33; Lukas 22:61, 62; Johannes 11:35; Apostlenes gjerninger 20:36–38) Det er tydelig at Bibelen ikke viser at det er umandig å gråte.