Er du en som en gang tjente Jehova? Har du tenkt på å vende tilbake til ham, men lurt på om han vil ta imot deg? Vi vil oppfordre deg til å lese denne og den neste artikkelen nøye. De er utarbeidet spesielt med tanke på deg.

«JEG bad Jehova om å la meg få komme hjem igjen og om å tilgi meg fordi jeg hadde såret ham.» Dette sa en kvinne som hadde forvillet seg langt bort fra de kristne normene hun var blitt oppdratt til å følge. Føler du med henne? Du har kanskje spurt deg selv: Hvordan ser Gud på dem som en gang tjente ham? Husker han dem? Ønsker han at de skal «komme hjem»? For å få svar på disse spørsmålene skal vi nå se nærmere på noe som Jeremia skrev. Vi tror at svarene vil gjøre deg varm om hjertet. – Les Jeremia 31:18–20.

La oss først se på hva som var bakgrunnen for det Jeremia skrev. I 740 fvt., flere tiår før Jeremias tid, tillot Jehova at tistammeriket Israel ble inntatt av assyrerne, og at innbyggerne ble ført bort som fanger. * Gud tillot at denne ulykken rammet hans folk som straff for at de hadde begynt å gjøre seg skyldig i alvorlige synder og hadde ignorert de gjentatte advarslene som hans profeter hadde kommet med. (2. Kongebok 17:5–18) Forandret folket holdning som følge av alle de vanskelighetene de opplevde mens de var i fangenskap, atskilt fra sin Gud og langt borte fra sitt hjemland? Glemte Jehova dem fullstendig? Ville han noen gang la dem få komme hjem igjen?

’Jeg følte anger’

Mens folket var i fangenskap, kom de til fornuft og begynte å angre. Deres oppriktige anger unngikk ikke Jehovas oppmerksomhet. Legg merke til hvordan Jehova beskriver holdningene og følelsene til de landflyktige israelittene, kollektivt omtalt som Efraim.

«Jeg har vitterlig hørt Efraim beklage seg», sier Jehova. (Vers 18) Han hørte israelittene da de klaget over følgene av sin syndige levemåte. En bibelforsker sier at de hebraiske ordene som er oversatt med «beklage seg», kan innebære tanken om «en ristende bevegelse». Israels folk var som en egensindig og villfaren sønn som bedrøvet rister på hodet når han tenker over de vanskelighetene han har påført seg selv, og lengter tilbake til det livet han hadde der hjemme. (Lukas 15:11–17) Hva var det folket sa?

«Du har tilrettevist meg, for at jeg skulle bli tilrettevist, som en kalv som ikke er blitt temmet.» (Vers 18) Folket erkjente at de hadde fortjent tilrettevisningen. Når alt kom til alt, hadde de vært som en kalv som ikke var blitt temmet med tanke på å bære åk. I en bibelkommentar til denne sammenligningen sies det at de hadde vært som en ung okse «som aldri hadde fått føle piggstaven hvis den ikke først hadde gjort opprør mot åket».

«Få meg til å vende om, og jeg skal villig vende om, for du er Jehova min Gud.» (Vers 18) Folket ydmyket seg – deres hjerte ble mykt – og de påkalte  Gud. Deres syndige livsførsel hadde ført dem på avveier, men nå bønnfalt de ham om hjelp til å finne veien tilbake til hans gunst. En annen bibeloversettelse gjengir disse ordene slik: «Du er vår Gud – la oss få komme hjem.» – Contemporary English Version.

«Jeg [følte] anger . . . Jeg ble skamfull, og jeg følte meg også ydmyket.» (Vers 19) Folket følte bedrøvelse fordi de hadde syndet. De tok imot tilrettevisningen og innrømmet sin skyld. De følte seg dessuten uverdige og motløse. – Lukas 15:18, 19, 21.

Israelittene angret. De var fylt av bedrøvelse, bekjente sine synder for Gud og vendte om fra sine urette veier. Ville det at de angret, gjøre Gud mildere stemt? Ville han la dem få komme hjem igjen?

«Jeg skal med sikkerhet ha medlidenhet med ham»

Jehova var spesielt knyttet til israelittene. Han sa: «Jeg er blitt en Far for Israel; og Efraim – han er min førstefødte.» (Jeremia 31:9) Hvordan kunne vel en kjærlig far nekte å ta godt imot en hjemvendende sønn som hadde et hjerte fylt av oppriktig anger? Legg merke til hvordan Jehova gir uttrykk for de faderlige følelsene han har for sitt folk.

«Er Efraim en dyrebar sønn for meg, eller et barn som blir kjærlig behandlet? For i samme grad som jeg har talt imot ham, skal jeg med sikkerhet huske ham heretter.» (Vers 20) Så kjærlige disse ordene er! I likhet med en kjærlig, men bestemt far hadde Gud vært nødt til å ’tale imot’ sine barn. Han hadde gang på gang advart dem i forbindelse med deres syndige veier. Da de hardnakket nektet å lytte, tillot han at de kom i landflyktighet – han fikk dem i billedlig forstand til å flytte hjemmefra. Men selv om han var nødt til å straffe dem, glemte han dem ikke. Det kunne han aldri gjøre. En kjærlig far glemmer ikke barna sine. Så hvordan følte Jehova det da han kunne se ekte anger hos sine barn?

«Mine innvoller [har] begynt å bruse for ham. * Jeg skal med sikkerhet ha medlidenhet med ham.» (Vers 20) Jehova følte sterk lengsel etter sine barn. Deres oppriktige anger rørte hans hjerte, og han lengtet inderlig etter at de skulle vende tilbake til ham. I likhet med faren i Jesu lignelse om den bortkomne sønnen ble Jehova «grepet av medlidenhet» og ønsket inderlig å ta godt imot sine barn da de kom hjem igjen. – Lukas 15:20.

«Jehova lot meg få komme hjem igjen!»

Ordene i Jeremia 31:18–20 gir oss innsikt i Jehovas inderlige medfølelse og barmhjertighet. Gud glemmer ikke dem som en gang har tjent ham. Hva om slike mennesker ønsker å komme tilbake til ham? Gud er «rede til å tilgi». (Salme 86:5) Han vil aldri avvise dem som kommer til ham med et angrende hjerte. (Salme 51:17) Han vil tvert imot med glede ta imot dem som kommer hjem igjen. – Lukas 15:22–24.

Den kvinnen som er omtalt i begynnelsen av artikkelen, bestemte seg for å vende tilbake til Jehova og oppsøkte en av Jehovas vitners menigheter. Først måtte hun overvinne sine egne negative følelser. «Jeg følte meg så uverdig», forteller hun. Men menighetens eldste gav henne oppmuntring og hjalp henne til å gjenvinne sin åndelige styrke. Dypt takknemlig sier hun: «Jeg kan ikke få sagt hvor glad jeg er for at Jehova lot meg få komme hjem igjen!»

Hvis du en gang tjente Jehova og har tenkt på å begynne å tjene ham igjen, vil vi oppfordre deg til å oppsøke den nærmeste menigheten av Jehovas vitner. Husk at Jehova reagerer med medfølelse og barmhjertighet når de som angrer, ber ham om å «få komme hjem».

Forslag til bibellesning i april:

▪ Jeremia 17 til 31

[Fotnoter]