JOSEF la enda en bør på ryggen til eselet. Se ham for deg der han gjør seg klar til en lang reise. Det er blitt mørkt i landsbyen Betlehem, og han klapper det robuste lille lastedyret. Han tenker sikkert på den reisen de har foran seg. Egypt! Et fremmed folk, et fremmed språk, fremmede skikker – hvordan skulle den lille familien hans klare å venne seg til så mange forandringer?

Det var ikke lett for Josef å fortelle de dårlige nyhetene til sin kjære kone, Maria, men han mannet seg opp og gjorde det. Han fortalte henne at han hadde hatt en drøm der en engel hadde kommet med dette budskapet fra Gud: Kongen, Herodes, ønsket å ta livet av den lille sønnen deres! De var nødt til å dra med én gang. (Matteus 2:13, 14) Maria ble alvorlig bekymret. Hvorfor skulle noen ønske å ta livet av det uskyldige lille barnet deres? Verken Maria eller Josef kunne forstå det. Men de stolte på Jehova, så de gjorde seg klar til å dra.

Mens folk i Betlehem lå og sov, uvitende om det dramaet som utspilte seg, kom Josef, Maria og Jesus seg ut av landsbyen i mørket. Etter hvert som de kom lenger sørover, begynte himmelen å lysne i øst, og Josef tenkte sikkert på hva som ventet dem. Hvordan skulle en enkel tømmermann kunne beskytte familien sin mot så sterke krefter? Ville han alltid klare å forsørge familien? Ville han klare å fullføre det store oppdraget som Jehova Gud hadde gitt ham – å ta hånd om og oppdra dette unike barnet? Josef stod overfor overveldende utfordringer. Når vi nå skal se nærmere på hvordan han taklet hver og én av disse utfordringene, skal vi også se hvorfor fedre i dag – og alle vi andre – bør etterligne Josefs tro.

Josef beskyttet familien

Flere måneder tidligere, i hjembyen Nasaret, hadde Josefs liv forandret seg for bestandig etter at han hadde forlovet seg med Helis datter. Josef kjente Maria som en uskyldig og gudfryktig ung kvinne. Men så fikk han vite at hun var gravid! Han tenkte at han skulle skille seg fra henne i hemmelighet for å beskytte henne mot skandale. * Men en engel talte til ham i en drøm og forklarte at Maria var blitt gravid ved hjelp av Jehovas hellige ånd. Engelen sa også at den sønnen hun skulle få, ville «frelse sitt folk fra deres synder». Han sa dessuten til Josef: «Vær ikke redd for å ta Maria, din hustru, hjem til deg.» – Matteus 1:18–21.

Josef, som var en rettskaffen og lydig mann, gjorde nettopp det. Han påtok seg det viktigste av alle oppdrag – å oppdra og forsørge en sønn som ikke var hans egen, men som var svært dyrebar for Gud. I lydighet mot en befaling fra keiseren reiste Josef senere sammen med sin gravide kone til Betlehem for å bli registrert. Det var der barnet ble født. *

Josef drog ikke tilbake til Nasaret med familien. De ble isteden værende i Betlehem, bare noen kilometer fra Jerusalem. De var fattige,  men Josef gjorde alt han kunne for at Maria og Jesus ikke skulle lide noen nød. Snart flyttet de inn i et beskjedent hus. Jesus var kanskje over et år gammel – ikke lenger et spedbarn – da livet deres plutselig forandret seg igjen.

Det kom noen menn, astrologer fra Østen, sannsynligvis helt fra Babylon. De hadde fulgt en stjerne til det huset der Josef og Maria bodde, og prøvde å finne et barn som skulle bli jødenes konge. Mennene var svært respektfulle.

Enten astrologene visste det eller ikke, hadde de satt det lille barnet i stor fare. Den stjernen de hadde sett, hadde først ledet dem til Jerusalem, ikke til Betlehem. Der hadde de fortalt den onde kong Herodes at de prøvde å finne et barn som skulle bli jødenes konge. Dette gjorde kongen rasende av sjalusi. – Se artikkelen «Våre lesere spør . . . Hvem sendte ’stjernen’?» på side 29.

Men som vi skal se, var det heldigvis andre, sterkere krefter i virksomhet enn Herodes. De besøkende kom med gaver uten å be om noe til gjengjeld. Så rart det må ha vært for Josef og Maria plutselig å eie «gull og virak og myrra» – svært verdifulle ting! Astrologene hadde tenkt å fortelle kong Herodes nøyaktig hvor de hadde funnet det barnet de hadde lett etter. Men Jehova grep inn. I en drøm gav han astrologene beskjed om å ta en annen vei hjem. – Matteus 2:1–12.

Kort tid etter at astrologene hadde dratt, fikk Josef denne advarselen fra Jehovas engel: «Stå opp, ta det lille barnet og moren og flykt til Egypt og bli der inntil jeg gir deg beskjed; for Herodes skal til å lete etter det lille barnet for å ta livet av det.» (Matteus 2:13) Som nevnt innledningsvis var Josef snar til å adlyde. Han satte barnets sikkerhet foran alt annet og drog til Egypt med familien. Fordi de hedenske astrologene hadde kommet med slike kostbare gaver, hadde Josef og Maria nå midler som kunne hjelpe dem mens de var i Egypt.

Apokryfiske myter og legender tegnet senere et romantisk bilde av reisen til Egypt. Det ble hevdet at barnet Jesus på mirakuløst vis forkortet reisen, uskadeliggjorde røvere og til og med fikk daddelpalmer til å bøye seg, slik at moren kunne plukke frukt av dem. * I virkeligheten var det rett og slett en lang og slitsom reise inn i det ukjente.

Foreldre kan lære mye av Josef. Han var villig til å avbryte sitt arbeid og å sette sin egen bekvemmelighet til side for å beskytte familien mot fare. Det er tydelig at han så på  familien sin som noe hellig Jehova hadde betrodd ham. Foreldre i dag oppdrar barna sine i en verden der det er krefter som kan sette de unge i fare, forderve dem eller fullstendig ødelegge dem. Alle de mødrene og fedrene som i likhet med Josef handler besluttsomt for å beskytte barna sine mot slik påvirkning, fortjener virkelig ros.

Josef forsørget familien

Det ser ut til at familien ikke var særlig lenge i Egypt, for snart gjorde engelen Josef kjent med at Herodes var død. Josef tok med seg familien tilbake til hjemlandet. En gammel profeti hadde forutsagt at Jehova skulle kalle sin sønn «fra Egypt». (Matteus 2:15) Josef var med på å oppfylle denne profetien, men hvor skulle han dra med familien nå?

Josef var forsiktig. Han fryktet med god grunn Herodes’ etterfølger, Arkelaus, som også var ondskapsfull og morderisk. Gud ledet det slik at Josef drog nordover med familien sin, bort fra Jerusalem og alle intrigene der, tilbake til hjembyen Nasaret i Galilea. Der bosatte han og Maria seg, og der vokste barna deres opp. – Matteus 2:19–23.

De levde enkelt, men livet var ikke lett. Bibelen omtaler Josef som tømmermannen. Det ordet som er brukt, omfatter mange måter å arbeide med tre på, for eksempel det å felle trær, å slepe tømmeret og å få trevirket tørt, slik at det kunne brukes til å bygge hus, båter, små broer, kjerrer, hjul, åk og alle slags jordbruksredskaper. (Matteus 13:55) Det var hardt fysisk arbeid. En tømmermann i bibelsk tid arbeidet ofte i nærheten av døråpningen til det enkle huset sitt eller i et verksted som lå like ved.

Josef brukte mange forskjellige typer verktøy, og noe av verktøyet hadde han sannsynligvis arvet fra faren sin. Han kan ha brukt en vinkel, en loddsnor, en krittsnor, en håndøks, en sag, en skarvøks, en hammer, en klubbe, flere hoggjern, et bor (som han brukte ved å trekke en bue fram og tilbake), forskjellige typer lim og kanskje noen spikrer, men de var dyre.

Prøv å se for deg Jesus som liten gutt, der han står og ser på adoptivfaren som jobber. Med store øyne følger han nøye med på hver eneste bevegelse Josef gjør. Han beundrer sikkert styrken i de brede skuldrene og de senete armene, blir imponert over hvor dyktig adoptivfaren er med hendene, og synes at han er veldig intelligent. Kanskje Josef begynte å vise den lille sønnen hvordan han kunne utføre slike enkle oppgaver som å pusse bort ujevnheter på trematerialet med tørket fiskeskinn. Sannsynligvis lærte han Jesus forskjellen mellom de treslagene han brukte – for eksempel mellom morbærfikentre, eik og oliventre.

Jesus erfarte også at de samme sterke hendene som felte trær, hogg til bjelker og hamret materialer sammen, kunne være varsomme hender som kjærtegnet og trøstet ham og moren og søsknene. Ja, familien til Josef og Maria ble stadig større og bestod til slutt av minst seks barn i tillegg til Jesus. (Matteus 13:55, 56)  Josef måtte fortsette å arbeide hardt for å forsørge dem alle.

Josef forstod imidlertid at det å dekke familiens åndelige behov var det aller viktigste. Han brukte derfor tid på å lære barna om Jehova Gud og Hans lover. Han og Maria tok dem regelmessig med til den lokale synagogen, der Loven ble lest høyt og forklart. Det kan være at Jesus hadde mange spørsmål etterpå, og at Josef gjorde så godt han kunne for å tilfredsstille guttens åndelige appetitt. Josef tok også familien med til Jerusalem for å overvære religiøse høytider. Når det gjaldt den årlige påsken, kan det være at familien var borte i to uker. Først reiste de cirka elleve mil for å komme fram, så feiret de høytiden, og så reiste de hjem igjen.

Kristne familieoverhoder i dag følger et lignende mønster. De gir av seg selv for å dekke barnas behov og setter åndelig opplæring foran andre ting, deriblant materielle bekvemmeligheter. De gjør seg store anstrengelser for å ta med seg barna på kristne møter og stevner. I likhet med Josef vet de at det er det beste de kan gjøre for barna sine.

De var «så engstelige»

Da Jesus var tolv år, drog Josef og familien som vanlig til Jerusalem. Det var påske, en glederik tid, og store familier reiste sammen i flokk og følge gjennom det frodige vårlandskapet. Etter hvert som de nærmet seg det goldere landskapet rundt Jerusalem, som lå høyt, var det mange som sang de berømte oppstigningssalmene. (Salme 120 til 134) Jerusalem myldret av folk – det kan ha vært flere hundre tusen i byen. Etter høytiden satte familiene kursen hjemover. Josef og Maria, som sikkert hadde mye å gjøre, gikk ut fra at Jesus reiste sammen med andre, kanskje med noen slektninger. Det var først etter at de hadde lagt en hel dagsreise bak seg, at de til sin store forferdelse ble klar over at Jesus ikke var med i reisefølget. – Lukas 2:41–44.

Fortvilet gikk de hele veien tilbake til Jerusalem for å prøve å finne Jesus. Tenk så tom og  fremmed byen må ha virket nå som de gikk gate opp og gate ned og ropte på sønnen. Hvor kunne gutten være? De lette i tre dager. Kan Josef ha begynt å lure på om han hadde mislyktes fullstendig med det hellige oppdraget Jehova hadde betrodd ham? Til slutt gikk de til templet. De lette helt til de kom til et rom der mange lærde menn, kyndige i Loven, var samlet – og den unge Jesus satt midt iblant dem! Forestill deg hvor lettet Josef og Maria må ha blitt! – Lukas 2:45, 46.

Jesus satt og hørte på de lærde mennene og stilte dem ivrig spørsmål. Mennene var forbløffet over hvor forstandig gutten var, og hvor godt han svarte. Maria og Josef ble slått av forundring. I den nedskrevne beretningen er Josef taus. Men det Maria sier, uttrykker godt det de begge følte: «Barnet mitt, hvordan kunne du gjøre dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært så engstelige.» – Lukas 2:47, 48, NO 1978/85.

Det ligger mye i denne korte uttalelsen. Guds Ord tegner et realistisk bilde av hvordan det er å være foreldre. Det medfører bekymringer – selv om barnet er fullkomment! Det å oppdra barn i dagens farlige verden kan innebære mye ’engstelse’, men fedre og mødre kan finne oppmuntring i å vite at Bibelen viser forståelse for de utfordringene de møter.

Jesus hadde heldigvis oppholdt seg på det stedet i verden hvor han følte seg nærmest sin himmelske Far, Jehova, og der hadde han ivrig sugd til seg alt han kunne lære. Han svarte derfor foreldrene sine i all oppriktighet: «Hvorfor måtte dere lete etter meg? Visste dere ikke at jeg måtte være i min Fars hus?» – Lukas 2:49.

Josef tenkte sikkert over disse ordene mange ganger. Kanskje han ble fylt av stolthet ved tanken på dem. Han hadde tross alt samvittighetsfullt gått inn for å hjelpe adoptivsønnen til å føle det slik overfor Jehova Gud. Allerede som gutt hadde Jesus varme følelser for ordet «far» – følelser som for en stor del var formet av forholdet til Josef.

Hvis du er far, forstår du da hvilket privilegium du har som kan hjelpe barna dine til å danne seg et bilde av hva en kjærlig, beskyttende far er? Og hvis du har stebarn eller adoptivbarn, så husk Josefs eksempel og gå inn for å behandle hvert av barna som unikt og dyrebart. Hjelp dem til å få et nært forhold til sin himmelske Far, Jehova Gud.

Josef fullførte trofast sitt oppdrag

Bibelen kommer ikke med så mange flere opplysninger om Josefs liv, men det den forteller, er verdt å se nærmere på. Vi leser at  Jesus «fortsatte å underordne seg under dem» – foreldrene sine. Det står også: «Jesus gikk stadig framover i visdom og i fysisk vekst og i velvilje hos Gud og mennesker.» (Lukas 2:51, 52) Hva forteller disse ordene om Josef? Flere ting. Vi forstår at Josef fortsatte å ta ledelsen i familien, for hans fullkomne sønn respekterte hans myndighet og fortsatte å underordne seg.

Vi får også vite at Jesus fortsatte å vokse i visdom. Josef bidrog helt sikkert mye til de framskrittene sønnen gjorde når det gjaldt dette. På den tiden fantes det et gammelt ordspråk blant jødene. Det gikk ut på at bare menn som hadde rikelig med tid, kunne bli virkelig vise, mens slike arbeidsfolk som tømmermenn, jordbrukere og smeder ’ikke la dannelse og lovkyndighet for dagen, de stod ikke klare med visdomsord’. Senere avslørte Jesus hvor meningsløst dette ordspråket var. Som gutt hadde han mange ganger hørt adoptivfaren, en enkel tømmermann, undervise på en vis måte om Jehovas rett og rettferdighet.

Jesu fysiske vekst kan også fortelle oss noe om den innflytelsen Josef hadde. Som gutt ble Jesus sørget godt for, og han vokste opp og ble en sunn og sterk mann. Josef gav dessuten sønnen god opplæring i håndverket sitt. Jesus var ikke kjent bare som tømmermannens sønn, men også som «tømmermannen». (Markus 6:3) Josef hadde altså lyktes med opplæringen. Familieoverhoder bør etterligne Josef ved å sørge for at barna har det de trenger fysisk sett, og ved å hjelpe dem til å kunne forsørge seg selv.

Når vi kommer fram til beretningen om at Jesus blir døpt, da han er 30 år gammel, forteller ikke Bibelen noe mer om Josef. Det ser ut til at Maria var enke på det tidspunktet da Jesus begynte sin tjeneste. (Se rammen «Når døde Josef?» på side 27.) Men Josef satte tydelige spor etter seg – han var et enestående eksempel ved at han var en far som beskyttet familien sin, som forsørget den, og som trofast fullførte det oppdraget han hadde fått. Alle fedre, alle familieoverhoder, ja, alle kristne gjør klokt i å etterligne Josefs tro.

[Fotnoter]

[Ramme på side 27]

Når døde Josef?

Vi vet at Josef levde da Jesus var 12 år. I den alderen var det mange jødiske ungdommer som begynte å lære farens yrke, og de ble lærlinger som 15-åringer. Josef levde tydeligvis lenge nok til å lære opp Jesus som tømmermann. Levde Josef da Jesus cirka 30 år gammel begynte sin tjeneste? Det ser ikke slik ut. Beretningen viser tydelig at Jesu mor og hans brødre og søstre levde på den tiden, men Josef blir ikke nevnt. En gang ble Jesus dessuten omtalt som «Marias sønn», ikke som Josefs sønn. (Markus 6:3) Det fortelles at Maria handlet og traff avgjørelser på egen hånd, uten å rådføre seg med en ektemann. (Johannes 2:1–5) Det ville ha vært uvanlig for en kvinne i bibelsk tid, med mindre hun var enke. Og like før Jesus døde, betrodde han omsorgen for moren sin til apostelen Johannes. (Johannes 19:26, 27) Det ville ikke ha vært nødvendig hvis Josef fortsatt var i live. Det ser derfor ut til at Josef døde da Jesus fremdeles var en forholdsvis ung mann. Som den eldste sønnen overtok Jesus utvilsomt farens tømmermannsvirksomhet og forsørget familien til han ble døpt.

[Bilde på side  24]

Josef handlet besluttsomt og uselvisk for å beskytte barnet sitt

[Bilde på side 25]

Josef arbeidet hardt for å forsørge familien

[Bilde på side  26]

Josef tok regelmessig familien med seg til templet i Jerusalem for å tilbe Jehova

[Bilde på side 28]

Josef lærte opp sønnen til å bli tømmermann