Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Nærm deg Gud

«Din sjel vil . . . bøye seg ned over meg»

«Din sjel vil . . . bøye seg ned over meg»

YDMYKHET er tiltalende. Vi føler oss vanligvis tiltrukket av dem som er ydmyke. Men ekte ydmykhet er dessverre vanskelig å finne i dagens verden – spesielt hos dem som har makt eller myndighet over andre. Hvordan forholder det seg med Jehova Gud, den mektigste i universet? Er han ydmyk? La oss se nærmere på noen ord som profeten Jeremia skrev, og som står i Klagesangene 3:20, 21. – Les.

Jeremia skrev Klagesangene i en vanskelig tid i Israels historie. Han hadde nettopp opplevd noe som gjorde ham dypt bedrøvet – babylonerne hadde ødelagt hans elskede Jerusalem. Den sørgende profeten visste at denne katastrofen var en fullbyrdelse av Guds rettferdige dom over israelittene på grunn av deres syndige kurs. Men var Jeremia uten håp? Følte han at Jehova var for fjern eller for opphøyd til å merke seg dem som angret, og til å løfte dem ut av fortvilelsen? Se hva Jeremia sier på vegne av sitt folk.

Midt i sorgen er Jeremia fylt av håp. Han roper til Jehova: «Din sjel * [Jehova selv] vil helt sikkert huske det og bøye seg ned over meg.» (Vers 20) Jeremia tviler ikke. Han vet at Jehova ikke vil glemme ham – eller dem blant Hans folk som angrer. Men hva vil Den Allmektige Gud gjøre? – Åpenbaringen 15:3.

Jeremia er sikker på at Jehova vil «bøye seg ned over» dem som virkelig angrer. En annen oversettelse sier her: «Bøy deg ned til meg.» Disse ordene framkaller et bilde av Jehova som en som er mild og kjærlig. Jehova, «Den Høyeste over hele jorden», vil bøye seg ned, for å si det slik, og løfte sine tilbedere ut av den fornedrede tilstanden de er i, og la dem få hans gunst på nytt. (Salme 83:18) Med dette håpet som anker finner Jeremia sann trøst og får lindring for den smerten han føler i sitt hjerte. Den trofaste profeten er fast bestemt på å vente tålmodig inntil den tiden kommer da Jehova skal utfri sitt angrende folk. – Vers 21.

Det Jeremia skrev, lærer oss i virkeligheten to ting om Jehova. For det første: Han er ydmyk. (Salme 18:35) Selv om han er «opphøyd i makt», er han villig til billedlig talt å komme ned på vårt plan for å hjelpe oss når vi er nedtrykt. (Job 37:23; Salme 113:5–7) Er ikke det en oppmuntrende tanke? For det andre: Jehova er barmhjertig; han er «rede til å tilgi» angrende syndere og igjen vise dem sin gunst. (Salme 86:5) Disse to egenskapene – ydmykhet og barmhjertighet – går hånd i hånd.

Så takknemlige vi kan være for at Jehova ikke er som menneskelige herskere, som på grunn av stolthet kan bli harde og ufølsomme! Får du ikke lyst til å lære mer om en slik ydmyk Gud, som er villig til å «bøye seg ned» for å gi sine tilbedere håp når de er fortvilet?

Forslag til bibellesning i juni:

Jeremia 51–52 til Esekiel 1–5

[Fotnote]

^ avsn. 3 Avskrivere i gammel tid forandret ordlyden i dette verset til «min sjel», som om det var Jeremia det siktes til. De mente øyensynlig at det var uærbødig å omtale Gud som en «sjel», et ord Bibelen bruker om jordiske skapninger. Men Bibelen beskriver ofte Gud som om han skulle ha menneskelige trekk, for å hjelpe oss til å forstå hvordan han er. Ordet «sjel» kan bety «liv». Formuleringen «din sjel» betyr derfor «ditt liv», altså «du».

[Uthevet tekst på side 14]

Jehova er villig til billedlig talt å komme ned på vårt plan for å hjelpe oss når vi er nedtrykt