Skip to content

Skip to table of contents

A Jehovah a “Ngikel Olecholt a Berotel”

A Jehovah a “Ngikel Olecholt a Berotel”

A Jehovah a “Ngikel Olecholt a Berotel”

“A Dios er kau a kuk ngarbab er a rokui el chelid, el ngii a Rubak er a reking, e ngii ngikel olecholt a berotel.”​—DANIEL 2:47.

NGMEKERANG A OMONGER?

Ngera el tekoi el kirel a ngar er medad el klebesei a bla locholt er kid a Jehovah?

Ngomtechei er a ngerang aike kot el elolem el bdelul a tebelik el charm?

Ngera klaisisiu er a tebelik el charm me a sel bleob el chaus er a berrusel a Nebukadnesar?

1, 2. Ngmla ocholt er kid a ngerang a Jehovah e ngera uchul?

 NGERA el kabelment a mo mengedereder er tia el chutem er sel taem el Rengedel a Dios a mo okngemedii a omengederederir a rechad? A Jehovah el Dios el “Ngikel olecholt a berotel” a mla ochotii a nger er kid. Ngngosukid el mo dmangch aike el kabelment el okiu a tekoi el lulluches a profet el Daniel me a apostol el Johanes.

2 A Jehovah a ullecholt a ues el mo er tirka el chad el kirel a kakerous el charm, e dirrek el ulechotii a belkul a berrous el mo er a Daniel el kirel a klou el bleob el chaus. Ngliluches e kutmokl aika el cheldecheduch er a Biblia el mo uchul a klungioled. (Rom 15:4) Ngmirruul el uaisei el melisiich er a omeltked el kmo ngdi kmedung e a Rengedel a mo okngemed a rokui el kabelment er a klechad.​—Daniel 2:44.

3. Ngera el tekoi a kired el mo medengelii a lsekum e ngsoad el mo medengei a belkul a ulaoch er a Biblia e ngera uchul?

3 Me a uldekial aika el eru el cheldechedechal a Daniel me a Johanes a ngosukid el mo dongcheterir a reteai el king, me a lechub e ngrenged. Ngdirrek el ochotii a rolel a be leduum aika el renged. Engdi a lsekum e ngsoad el mo medengei a belkul aika el ulaoch, e ngkired el mo ungil omtab er a belkul sel kot el ulaoch el medung er a Biblia. E ngera uchul? E le a otutel tia el ulaoch a blechoel losaod er ngii a Biblia. Ngsebeched el omes er ngii el ua uak el melemosem e oldak a rokui el ulaoch er a Biblia.

A RULDIDELLEL A RSECHEL A BERSOECH ME A TEBELIK EL CHARM

4. Te rua techang a uldimukl er a uldidellel a rsechel a redil e ngera te mo meruul er ngii?

4 A uriul er sel ultok er a sers er a Eden e a Jehovah a tilbir el kmo ngmo er ngii a “ruldidellel a rsechel a redil.” * (Monguiu er a Genesis 3:15.) Ngike el uldidellel a rasech a mo rukemii a bdelul a bersoech, el ngii a Satan. A cherengel a taem e a Jehovah a dirrek el mileketeklii el kmo ngika el uldidellel a rasech a mei el okiu a Abraham, el chad er a Israel er a kebliil er a Juda, e ngar er a klengelakel er a King el David. (Genesis 22:15-​18; 49:10; Psalm 89:3, 4; Lukas 1:30-​33) A Kristus Jesus a ngike el kot el klou a ultutelel el chad el ultutii a ulaoch el kirel a uldidellel a rasech. (Galatia 3:16) Me a rengellitel el Kristiano a dirrek el oltaut er a ulaoch el kirel a uldidellel a rasech. (Galatia 3:26-​29) A Jesus me tirka el ngellitel a toketekii a Rengedel a Dios el ngii a bo lousbech er ngii a Dios el okngemedii a Satan.​—Lukas 12:32; Rom 16:20.

5, 6. (a) Ngtela el mesisiich el renged a lulsaod a Daniel me a Johanes? (b) Ngomtechei er a ngerang aike el kleuid el bdelul a tebelik el charm er a babier er a Chocholt?

5 Me tia el kot el ulaoch el mildung er a Eden a dirrek el melekoi el kmo a Satan a mo er ngii a ‘ruldidellel a rsechel,’ el ngii me a ruldidellel a rsechel a redil a mo kaucheraro. Te rua techang a ruldidellel a rsechel a bersoech? Tirke el rokui el mo ua Satan el ouketui er a Dios e omtok er a rechedal. Ngar er a reksi er a klechad, e a Satan a mla toketekii a ruldidellel a rsechel el okiu a kakerous el kabelment me a renged er a rechad. (Lukas 4:5, 6) Engdi ngdi kesai er aika el renged a mla er ngii a lerellii er sel renged er a Israel me ongdibel er a rengellitel el Kristiano. Ngera uchul me tiang a klou a ultutelel? E le ngsmodii sel uchul me a ues er a Daniel me a Johanes a mesaod el kirel a di eai el mesisiich el renged.

6 A bekord el 60 el rak er a uriul er a kodellel a Jesus, e a Jesus a mla er a eanged e ullecholt a ues el mo er a apostol el Johanes. (Chocholt 1:1) A Johanes a milsa drakon, el omtechei er a Diabelong, el dilechor er a chelechol er a rriil. (Monguiu er a Chocholt 12:17–13:2.) Ngdirrek el milsang a tebelik el charm el mla er a daob el ngmasech, e ngiluu a mesisiich el dereder el mla er a Diabelong. A uriul e a anghel a uluuchais er a Johanes el kmo a kleuid el bdelul a bekerekard el charm, el ngii a okesiul ngike el tebelik el charm el losaod er ngii a Chocholt 13:1, a omtechei er a re “teuid el king” me a lechub e ngkabelment. (Chocholt 13:14, 15; 17:3, 9, 10) Sel taem er a loluches aikang a Johanes e a reteim er tir a mla ruebet, e a ta er ngii a mengedereder, e a tang a “direkak le mei.” Te rua techa tirka el king me a lechub e ngmeklou el renged? Me bo dosaod a derta er aike el bdelul a charm el losaod er ngii a Chocholt. Me kede mo omes a bebil el tekoi el lulluches a Daniel el meketakl a omesodel aika el betok el renged er a betok el rak er a uchei er a be leduum.

EKIPTEN ME A ASIRIA—A KOT ME A ONGERU EL BDELUL

7. Ngomtechei er a ngerang a kot el bdelul a charm, e ngera uchul?

7 A kot el bdelul ngike el tebelik el charm a omtechei er a Ekipten. E ngera uchul? E le a Ekipten a mle sel kot el renged el uluuketui er a rechedal a Dios. A telbiil el uldidellel a rsechel a redil a mei el okiu a klengelakel er a Abraham el tir a mlo obdois a ildisir er a beluu er a Ekipten. E a uriul e a Ekipten a ulemekcharm er a rechad er a Israel. A Satan a millasem el olekngemed er a rechedal a Dios er a uchei er a lemei ngike el uldidellel a rasech. Ngmilekerang? Nguluusbech er a Farao el mo omekoad er a rokui el mekekerei el ngalek el sechal er a Israel. Engdi a Jehovah a dimlak el becherei tiang me lemeketmokl e bai ultebedeterir a rechedal er a klsibai er a Ekipten. (Exodus 1:15-​20; 14:13) E a uriul e ngngilititerir el mo er a Beluu er a Nglat.

8. Ngomtechei er a ngerang a ongeru el bdelul a charm? E ngmillasem el mekerang?

8 A ongeru el bdelul a charm a omtechei er a Asiria. Tia el mesisiich el renged a dirrek el millasem el olekngemed er a rechedal a Dios. Me alta e a Jehovah a uluusbech er a Asiria el mo omals aike el teruich el kebliil er a Israel el kirel a ultok me a omengull el bleob el lurruul, engdi a uriul e a Asiria a dirrek el mlo oldechelakl er a rechad er a Jerusalem. Nglocha mle moktek er a Satan el soal el olekngemed er sel klengelakel er a reking, el okiu ngii e a Jesus a me duum. Tia el tekoi a dimlak loltirakl er a moktek er a Jehovah, me ngbai ulsebelterir a rechedal er a lokodeterir a resoldau er a Asiria.​—2 King 19:32-​35; Isaia 10:5, 6, 12-​15.

BABILON​—EL ONGEDEI EL BDELUL

9, 10. (a) A Jehovah ngkilengei er a rechad er a Babilon el mo mekerang? (b) Ngera mle kirel el meketmokl er a uchei er a lemotaut a ulaoch?

9 A ongedei el bdelul ngika el charm el lilsang a Johanes a omtechei er a renged er a Babilon. A Jehovah a milechititerir a rechad er a Babilon el mo mesisiich er a Jerusalem e ngoititerir a rechad er ngii el mo blebaol. Ngdi a Jehovah a uluuchais er a rulemtok el chad er a Israel er tia el tekoi er a uchei er a leduubech. (2 King 20:16-​18) Ngulemlaoch el kmo tirke el king el mo dengchokl er a “kingall er omerreder” er a Jehovah el ngar er a Jerusalem a mo mengai er a deruchall. (1 Kronika 29:23) Me nguaisei, engdi a Jehovah a tilbir el kmo a ta er a chedal a klengelakel er a David el “ngikel kirel el oungerachel,” a merael el mei el mo nguu sel deruchall er a kleking.​—Esekiel 21:25-​27.

10 A ta er a ulaoch a mileketeklii el kmo sel lemei a Messias me a lechub e Ngii el Ngellitel, e a Rechijudea a dirk mengull el ngar er a templo er a Jerusalem. (Daniel 9:24-​27) Me a lmuut el tang, ngika el Ngellitel a mo mechell er a Bethlehem el loltirakl er a ulaoch el milluches er a uchei er a bo leblebaol a rechad er a Israel er a Babilon. (Mika 5:2) Aika el ulaoch a sebechel el mo tmaut a lsekum a Rechijudea a mengubet er a klsibai, e lmuut el mo er a belurir e loleketek er a templo. Engdi ngdimlak el blekerdelir a rechad er a Babilon el kongei el mechititerir a resibai me lemengubet. Me ngmekerang e sebechel el meketmokl aika el tekoi? A Jehovah a ulechotii a nger el mo er a reprofet er ngii.​—Amos 3:7.

11. Ngera el kakerous el olangch a omekesiu er a Renged er a Babilon? (Momes er a footnote.)

11 A profet el Daniel a ta er tirke el mlo blebaol er a Babilon. (Daniel 1:1-6) Me a Jehovah uluusbech er ngii el olecholt aike el renged el mo er ngii er a uriul er a lerebet a Babilon. A Jehovah mileketakl aika el berrotel el tekoi el ousbech a kakerous el olangch. El ua tiang, ngrirellii a King el Nebukadnesar el mo omerrous er a klou el bleob el chaus el rruul er a kakerous el deel. (Monguiu er a Daniel 2:1, 19, 31-​38.) Me ngulekiu a Daniel e a Jehovah a ulechotii el kmo a kolt el bdelul a bleob a omtechei er a Renged er a Babilon. * E a ulul me a chimal el rruul er a silber a omtechei er a ongingil el renged. Me tiang ngera el renged e mo ua ngerang a omerellel el bedul a rechedal a Dios?

MEDIA ME A PERSIA​—EL ONGEUA EL BDELUL

12, 13. (a) A Jehovah ngulechotii a ngera el tekoi el kirel a rebetel a Babilon? (b) Ngera uchul me a Media me a Persia a omtechei er sel ongeua el bdelul a charm?

12 Betok el rak er a uchei er a taem er a Daniel, e a Jehovah a uluuchais el okiu a profet el Isaia el kirel a renged el mo mesisiich er a Babilon. Ngdimlak di louchais er a rolel a bo lemetemall a mats er a Babilon e ngdirrek el ulechotii a ngklel ngike el mo mesisiich er ngii. E ngii a Sairus, el chad er a Persia. (Isaia 44:28–​45:2) A Daniel a dirrek el miles a eru el ues el kirel a mesisiich el renged er a Media me a Persia. A ta er aika el ues a mocholt el ua kuma el dechor, e mlodurech el kmo “mongang el sochesechau er a techel a charm.” (Daniel 7:5) E sel ta er a ues e ngmilsang a eruo orsul el sechal el sib el omekesiu er a rengedel a eru el beluu.​—Daniel 8:3, 20.

13 A Jehovah a uluusbech er a Renged er a Media me a Persia el mo oltaut a ulaoch el mo mesisiich er a Babilon e olluut er a rechad er a Israel el mo er a belurir. (2 Kronika 36:22, 23) Me nguaisei, engdi a renged er a Media me a Persia a millasem el olekngemed er a rechedal a Dios er a uriul. Ngar er a babier er a Esther e ngouchais el kirel a ngarbab el chad er a Persia, el Haman, el mle soal el olekngemed er a rokui el chad er a Judea el kiliei er sel renged, e dirrek el ulterekeklii a taem el bo lomekoad er tir. Engdi a Jehovah a kiltmeklii a osobelir a rechedal e ulemekerreu er tir er a kltui er a uldidellel a rsechel a Satan. (Esther 1:1-3; 3:8, 9; 8:3, 9-​14) Tiaikid a uchul e a ongeua el bdelul a charm er a babier er a Chocholt a omtechei er a Media me a Persia.

GRIS​—EL ONGEIM EL BDELUL

14, 15. Ngera ngulemlaoch a Jehovah el kirel a Renged er a Gris?

14 A ongeim el bdelul a charm el ngar er a Chocholt a omtechei er a renged er a Gris. Me ngar er sel berrusel a Nebukadnesar el lulsaod er ngii a Daniel, e a chelechedal me a debosel a bleob el rruul er a brons a dirrek el omtechei er ngii el renged. A Daniel a dirrek el miles a eru el ues el olecholt a dmolech el omesodel tia el renged me ngike el mesisiich el merreder.

15 Ngar er a ta er a ues, e a Daniel a milsang a kleua osebekel el leopard el omtechei er a Gris, e ngii el osebekel a ochotii el kmo ngdi mereched el mo kats er a mekemad. (Daniel 7:6) E a kuk ta er a ues, e a Daniel a mesaod er a rolel e a kaming el ngar er ngii a chimo el klou el orsul, a di mle mereched el mekodir a eru orsul el sechal el sib, el Media me a Persia. A Jehovah a silbedii a Daniel el kmo a kaming a omtechei er a Gris, e sel klou el orsul a omtechei er a ta el king er ngii el renged. A Daniel a milluches el kmo a klou el orsul a mo mecham e a kleua el orsul a duubech. Me alta e tia el ulaoch a mildung er a betok el rak er a uchei er a bo lemesisiich a renged er a Gris, engdi a rokui el tekoi el mildung a di mlo tmaut. A Alexander the Great, el ngike el kot el mesisiich el king er a Gris, a milengetakl er a urrurt el mo oumekemad er a Media me a Persia. Me sera lemad ngika el mesisiich el king el di mle 32 a rekil, e tia el orus a milecham, me a rengedel a ulebii er a delongelir a reteua el mengeteklel a urrurt er ngii.​—Monguiu er a Daniel 8:20-​22.

16. Ngerang mirruul er ngii a Antiochus IV?

16 Me a uriul er a bo lemesisiich a Gris er a renged er a Persia, e ngmillemolem el mengedereder er a belurir a rechedal a Dios. Tiaikid el taem, e a Rechijudea el dirk ngellitel el chedal a Dios, a mla mo kiei er a Beluu er a Nglat e mla toketekii a templo er a Jerusalem, el ngii a basio er a mera el omengull. A bekord el 170 el rak er a uchei er a Kristus, e a Gris el ongeim el bdelul a charm, a mlo oldechelakl er a rechedal a Dios. A Antiochus IV, el ta er a king er a ulebii el rengedel a Alexander, a tileketekii a olengetongel el ngar er a mekesekesel a templo er a Jerusalem, e tilbir el kmo a ngii di el chad el mo teloi er a klechelid er a Judea a mo okodall. Me tia el omeruul a olechotel a klou el kltui er a ruldidellel a rsechel a Satan! Me ngdi mle mereched a ta er a renged el mo mesisiich er a renged er a Gris. Me ngomtechei er a ngerang sel ongelolem el bdelul a tebelik el charm?

ROM​—EL ONGELOLEM EL BDELUL, EL “KDEKUDEL EL DE MEDAKT ER NGII”

17. Ngmilekerang a ongelolem el bdelul a charm e otutii a ulaoch er a Genesis 3:15?

17 Sel taem er a lesang a ues er a tebelik el charm a Johanes, e a Rom a milengedereder. (Chocholt 17:10) E tia el ongelolem el bdelul a charm a mla er ngii a bo leketmeklii el kirel a ulaoch el medung er a Genesis 3:15. A Satan a uluusbech er a remerreder er a Rom el ua bo ‘lebengchii a kotel ochil’ a uldidellel a rasech. El milekerang? Te ultelecheklii a Jesus er a klsuul el tekoi e milekodir. (Matteus 27:26) Engdi tia el telemall a di mle mereched el mo ungil e le Jehovah a ulekisii a Jesus er a kodall.

18. (a) Ngera el beches el renged a lengileltii a Jehovah, e ngera uchul? (b) Ngmilekerang a ruldidellel a rsechel a bersoech e melemolem el ouketui er a ruldidellel a rsechel a redil?

18 A remengeteklel a klechelid er a Israel a mlo dmak tir me a rechad er a Rom el mo omtok er a Jesus, me a ruumesingd el chad er a Israel a dirrek el ultngeklii. Me a Jehovah a chiliteterir a rechad er a Israel me ngdikea el chedal. (Matteus 23:38; Rellir 2:22, 23) Misei e ngngileltii a beches el renged el mo chedal, el tir a “Israel ra Dios.” (Galatia 3:26-​29; 6:16) Me tia el renged a ongdibel er a rengellitel el Kristiano, el tir a chad er a Judea me a Rechisentael. (Efesus 2:11-​18) Me a uriul er a lebekiis er a kodall a Jesus, e a ruldidellel a rsechel a bersoech a millemolem el ouketui e omtok er a ruldidellel a rsechel a redil. Ngmle betok el taem el lolasem a renged er a Rom el olekngemed er a ongdibel er a Rekristiano, el ngii a dirrek el uldimukl er a ruldidellel a rsechel a redil. *

19. (a) Ngua ngerang a omesodel a Daniel el kirel ngike el ongelolem el renged? (b) Ngera kede mo mesaod er a ongingil el suobel?

19 A berrusel a Nebukadnesar el lulleiuid er ngii a Daniel a mesaod er a ochil a bleob el rruul er a deel el omtechei er a Rom. (Daniel 2:33) A Daniel a dirrek el milsang a ues el melutk er a Renged er a Rom me sel ongingil el klou el renged el mo er ngii el okiu a Renged er a Rom. (Monguiu er a Daniel 7:7, 8.) Ngmle betok el rak el renged er a Rom a millemolem el ua charm el “kdekudel el de medakt er ngii, e mui er a klisiich” er a osengir a recherraro. Engdi sel ulaoch a mileketeklii el kmo “a truich el orsul” a me duum el okiu ngii el renged e a lmuut el ta er a orsul a mle duum er a delongelel e mo nguu a dereder. Me ngerang a teruich el orus, e ngomtechei er a ngerang sel kekerei el orus? E tia el kekerei el orus ngosisiu a belkul ngii me a ngera el klekedellel a bleob el chaus er a berrusel a Nebukadnesar? A ongingil el suobel a mo onger aika el ker.

[Aike el Footnote]

^ Ngika el redil a omtechei er a cheldebechel er a rechanghel el ngar er a eanged, el ngii a ua buch el dil er a Jehovah.​—Isaia 54:1; Galatia 4:26; Chocholt 12:1, 2.

^ A kolt el bdelul a bleob el losaod er ngii a Daniel me sel ongedei el bdelul a tebelik el charm el losaod er ngii er a Chocholt a di dul omekesiu er a Renged er a Babilon. Momes er a 14-​15 el llel.

^ Me alta e a beluu er a Rom a tilemellii a Jerusalem er a rak er a 70, engdi tia el odechelakl a dimlak loltaut er a ulaoch er a Genesis 3:15. E le sel taem, e a rechad er a Israel a mla mo diak el ngellitel el chedal a Dios.

[Aike el Ker er a Suobel]