Hvorfor la tjenesten for Jehova komme først i livet?

«Min munn skal fortelle om din rettferdighet, dagen lang om din frelse.» – SAL 71:15.

HVA SVARER DU?

Hvilke faktorer hadde stor innvirkning på hvordan Noah, Moses, Jeremia og Paulus bestemte seg for å bruke livet sitt?

Hva vil hjelpe deg til å bestemme deg for hvordan du skal bruke livet ditt?

Hvorfor er du fast bestemt på å la tjenesten for Jehova komme først i livet?

1, 2. (a) Hva viser vi når vi innvier oss til Jehova? (b) Hvordan kan vi ha nytte av eksemplene til Noah, Moses, Jeremia og Paulus?

NÅR du blir en innviet og døpt etterfølger av Jesus, tar du et svært alvorlig skritt. Det at du innvier deg til Gud, er den alvorligste avgjørelsen du kan treffe. Det er som om du sier: «Jehova, jeg vil at du skal være min Herre på alle områder i livet. Jeg er din tjener. Jeg vil at du skal bestemme hvordan jeg skal bruke tiden min, hvilke ting jeg skal prioritere, og hvordan jeg skal bruke mine evner og ressurser.»

² Hvis du er en innviet kristen, er det i bunn og grunn dette du har lovt Jehova. Du fortjener ros for den riktige og kloke avgjørelsen du har tatt. Men hva vil det at du anerkjenner Jehova som din Herre, bety for den måten du bruker tiden din på? Eksemplene til Noah, Moses, Jeremia og apostelen Paulus kan hjelpe oss til å besvare det spørsmålet. De tjente Jehova av hele sin sjel. Vår situasjon ligner den situasjonen de befant seg i. De avgjørelsene de traff, viste hva de prioriterte, og kan motivere oss til å undersøke hvordan vi bruker tiden vår. – Matt 28:19, 20; 2. Tim 3:1.

FØR VANNFLOMMEN

3. Hvordan kan vår tid sammenlignes med Noahs tid?

³ Jesus trakk en parallell mellom Noahs tid og vår tid. Han sa: «Akkurat som Noahs dager var, slik skal Menneskesønnens nærvær være.» Folk «spiste og drakk, menn giftet seg, og kvinner ble giftet bort, inntil den dag da Noah gikk inn i arken; og de gav ikke akt før flommen kom og feide dem alle bort». (Matt 24:37–39) De fleste i dag tenker  ikke på hvilken avgjørende tid vi lever i. De bryr seg ikke om de advarslene Guds tjenere kommer med. Mange latterliggjør tanken om at Gud skal gripe inn her på jorden – akkurat som folk på Noahs tid gjorde. (2. Pet 3:3–7) Men hvordan brukte Noah tiden i et slikt negativt miljø?

4. Hvordan brukte Noah tiden etter at han hadde fått sitt oppdrag av Jehova, og hvorfor?

⁴ Etter at Noah hadde fått vite hva Gud skulle gjøre, bygde han en ark for å bevare mennesker og dyr i live, slik Gud hadde gitt ham i oppdrag å gjøre. (1. Mos 6:13, 14, 22) Noah forkynte også Jehovas forestående dom. Apostelen Peter kaller ham «en rettferdighetens forkynner», noe som tyder på at Noah anstrengte seg for å hjelpe sine medmennesker til å forstå hvilken alvorlig situasjon de befant seg i. (Les 2. Peter 2:5.) Ville det ha vært fornuftig av Noah og hans familie å konsentrere seg om å drive forretning, komme seg opp og fram i samfunnet eller satse på en komfortabel livsstil? Selvfølgelig ikke! Siden de visste hva som lå foran dem, unngikk de slike ting som kunne distrahere dem.

DE VALGENE EN EGYPTISK PRINS TRAFF

5, 6. (a) Hva skulle den utdanningen Moses fikk, sannsynligvis forberede ham på? (b) Hvorfor gav Moses avkall på de mulighetene han hadde i Egypt?

⁵ Det neste eksemplet vi skal se på, er Moses. Han ble adoptert av faraos datter og vokste opp i et egyptisk palass. Som ung prins ble han «opplært i all egypternes visdom». (Apg 7:22; 2. Mos 2:9, 10) Denne utdanningen skulle sannsynligvis forberede ham på en karriere ved faraos hoff. Han kunne ha fått en fremtredende stilling i den mektigste nasjonen på den tiden, med den luksus og de privilegier og fornøyelser det ville ha ført med seg. Men var det dette Moses ville?

⁶ På grunn av den opplæringen Moses hadde fått av sine egentlige foreldre tidlig i livet, visste han nok hva Jehova hadde lovt hans forfedre Abraham, Isak og Jakob. Moses trodde på disse løftene. Han må ha tenkt mye på sin egen framtid og sin lojalitet mot Jehova. Så hva bestemte han seg for da tiden var inne til å velge mellom å leve som egyptisk prins og å leve som israelittisk slave? Moses valgte «å bli dårlig behandlet sammen med Guds folk framfor å ha den midlertidige nytelse av synd». (Les Hebreerne 11:24–26.) Senere rettet han seg etter Jehovas vilje når det gjaldt hvordan han skulle bruke livet sitt. (2. Mos 3:2, 6–10) Hvorfor gjorde han det? Fordi han trodde på Guds løfter. Han trakk den slutning at han ikke hadde noen framtid i Egypt. Det viste seg at han hadde rett – nasjonen ble kort tid senere straffet med ti knusende plager fra Gud. Ser  du hva de som er innviet til Jehova i dag, kan lære av dette? I stedet for å fokusere på en karriere eller fornøyelser i denne tingenes ordning må vi konsentrere oss om Jehova og tjenesten for ham.

JEREMIA VISSTE HVA SOM SKULLE SKJE

7. Hvordan var Jeremias situasjon lik vår?

⁷ En annen som lot tjenesten for Jehova komme først i livet, var profeten Jeremia. Jehova gav ham i oppdrag å forkynne et domsbudskap for de frafalne innbyggerne i Jerusalem og Juda. Jeremia levde på en måte «i dagenes siste del». (Jer 23:19, 20) Han visste utmerket godt at den ordningen han levde i, ikke kom til å vare.

8, 9. (a) Hvorfor måtte Baruk korrigere sin tankegang? (b) Hva bør vi huske når vi legger planer?

⁸ Hva var den logiske følgen av Jeremias overbevisning? Han prøvde ikke å skape seg en framtid i datidens dødsdømte ordning. Hvorfor skulle han vel det? Baruk, Jeremias sekretær, derimot, hadde en tid ikke et klart syn på tingene. Så Gud sa til ham gjennom Jeremia: «Se, det jeg har bygd opp, river jeg ned, og det jeg har plantet, rykker jeg opp, ja hele landet. Men du – du fortsetter å søke store ting for deg selv. Fortsett ikke å søke slikt. For se, jeg fører en ulykke over alt kjød, . . . men jeg vil gi deg din sjel som et bytte på alle de steder som du måtte gå til.» – Jer 45:4, 5.

⁹ Vi kan ikke si med sikkerhet hva slags «store ting» Baruk søkte for seg selv. * Men det vi vet, er at det var ting som ikke hadde noen framtid, ting som ville få sin ende når babylonerne erobret Jerusalem i 607 fvt. Ser du noe vi kan lære av dette? For å skaffe oss det nødvendige til livets opphold må vi legge noen planer for framtiden. (Ordsp 6:6–11) Men hvor fornuftig ville det være å bruke masse tid og krefter på å trakte etter noe som ikke er av varig verdi? Det er nok så at Jehovas organisasjon fortsetter å legge planer med tanke på nye Rikets saler, utvidelser ved avdelingskontorer og andre teokratiske prosjekter. Men dette er noe som har en framtid, for formålet er å fremme Rikets interesser. Alle Jehovas innviede tjenere bør prioritere på lignende måte når de legger planer. Er du overbevist i ditt hjerte om at du ’søker først riket og Jehovas rettferdighet’? – Matt 6:33.

«JEG BETRAKTER DET SOM EN HAUG MED AVFALL»

10, 11. (a) Hva hadde Paulus konsentrert seg om før han ble en kristen? (b) Hvorfor begynte Paulus å prioritere helt annerledes?

¹⁰ Det fjerde eksemplet vi skal se på, er Paulus. Før han ble en kristen, hadde han tilsynelatende en lovende framtid. Han hadde studert den jødiske lov hos en av de mest berømte lærerne på hans tid. Han hadde fått myndighet av den jødiske øverstepresten. Og han gjorde større framskritt i jødedommen enn mange av sine jevnaldrende. (Apg 9:1, 2; 22:3; 26:10; Gal 1:13, 14) Men Paulus’ liv forandret seg totalt da han forstod at Jehova ikke lenger velsignet jødene som folk betraktet.

¹¹ Paulus skjønte at det å gjøre karriere i den jødiske tingenes ordning ikke hadde noen verdi i Jehovas øyne; det hadde ingen framtid. (Matt 24:2) Denne tidligere fariseeren gikk så langt som til å si at det han en gang hadde ment var viktig, så han på som «en haug med  avfall» sammenlignet med hans nye, klare forståelse av Guds hensikter og det privilegium å delta i den kristne tjeneste. Paulus avsluttet sin karriere i jødedommen og viet resten av sitt liv på jorden til å forkynne det gode budskap. – Les Filipperne 3:4–8, 15; Apg 9:15.

TENK OVER HVORDAN DU PRIORITERER

12. Hva fokuserte Jesus på etter at han var blitt døpt?

¹² Noah, Moses, Jeremia, Paulus og mange andre brukte det meste av sin tid og energi i tjenesten for Jehova. De er gode eksempler for oss. Den fremste av alle Jehovas innviede tjenere er naturligvis Jesus. (1. Pet 2:21) Etter at Jesus var blitt døpt, viet han resten av sitt liv på jorden til å forkynne det gode budskap og ære Jehova. Det er derfor logisk å trekke den konklusjon at en kristen som anerkjenner Jehova som sin Herre, bør la tjenesten for Ham komme først i livet. Er det slik du prioriterer? Hvordan kan vi gå inn for å nå åndelige mål samtidig som vi har andre nødvendige ting som skal gjøres? – Les Salme 71:15; 145:2.

13, 14. (a) Hva blir alle innviede kristne oppfordret til å vurdere? (b) Hvilken glede kan Guds folk erfare?

¹³ I årenes løp har Jehovas organisasjon gjentatte ganger oppfordret oss til å vurdere under bønn om vi kan begynne i pionertjenesten. Noen av Jehovas trofaste tjenere er ikke i en slik situasjon at de har mulighet til å bruke gjennomsnittlig 70 timer i måneden i forkynnelsen. Det skal de ikke ha dårlig samvittighet for. (1. Tim 5:8) Men hva med deg? Er pionertjenesten virkelig et uoppnåelig mål for deg?

¹⁴ Tenk tilbake på den store gleden som så mange blant Guds folk erfarte i tiden omkring minnehøytiden i år. I mars hadde hjelpepionerer den spesielle muligheten å velge om de ville bruke 30 eller 50 timer i felttjenesten. (Sal 110:3) Millioner var hjelpepionerer, og menighetene sprudlet av glede og begeistring. Kan du innrette deg slik at du personlig kan oppleve en lignende glede oftere? Det gir en innviet kristen stor tilfredshet å kunne si på slutten av hver dag: «Jehova, jeg har gjort alt jeg kunne i tjenesten for deg.»

15. Hvilket mål bør en ung kristen ha når det gjelder utdanning?

¹⁵ Hvis du er en ungdom som snart er ferdig med den nødvendige skolegangen, har du kanskje god helse og få ansvarsoppgaver. Har du nøye vurdert om du kan begynne som alminnelig pioner? Skolerådgivere har nok ditt beste i tankene når de anbefaler deg å ta høyere utdanning og legge planer for en verdslig karriere. Men det disse rådgiverne setter sin lit til, er et sosialt og økonomisk system som ikke har noen varig framtid. Hvis du på den annen side satser på en teokratisk karriere, går du inn for å nå mål som er av varig verdi, noe som virkelig er anstrengelsene vel verdt. Og da følger du Jesu fullkomne eksempel. En slik klok avgjørelse vil gjøre deg lykkelig. Den vil beskytte deg. Og den viser at du er fast bestemt på å leve opp til din innvielse til Jehova. – Matt 6:19–21; 1. Tim 6:9–12.

16, 17. Hvilke spørsmål kan vi stille oss selv når det gjelder vår tjeneste for Jehova?

¹⁶ Mange av Guds tjenere i dag jobber lange dager for å dekke familiens grunnleggende behov. Men noen arbeider kanskje mer enn de trenger. (1. Tim 6:8) Den kommersielle verden gjør alt  den kan for å overbevise oss om at vi ikke kan klare oss uten dens mange produkter og hver nye modell som kommer på markedet. Men sanne kristne vil ikke at Satans verden skal diktere hvordan de skal prioritere. (1. Joh 2:15–17) Hva med dem som har gått av med pensjon? Er det noen bedre måte de kan bruke tiden på enn i pionertjenesten og på den måten sette tjenesten for Jehova på førsteplassen?

¹⁷ Alle innviede tjenere for Jehova kan spørre seg selv: Hva er det viktigste i livet mitt? Setter jeg Rikets interesser på førsteplassen? Etterligner jeg Jesu selvoppofrende innstilling? Er Jesu råd om stadig å følge ham noe jeg tar alvorlig? Kan jeg justere timeplanen min slik at jeg kan bruke mer tid i forkynnelsesarbeidet eller på andre teokratiske gjøremål? Og hvis omstendighetene mine for tiden ikke tillater at jeg utvider tjenesten, kan jeg da likevel fortsette å ha en selvoppofrende innstilling?

«BÅDE VILLE OG VIRKE»

18, 19. Hva kan du be om, og hvorfor vil en slik bønn glede Jehova?

¹⁸ Det er en glede å se den iver Guds folk viser i tjenesten. Men noen har kanskje ikke spesielt lyst til å bli pioner eller føler kanskje at de ikke er kvalifisert til å bli det – selv om omstendighetene tillater det. (2. Mos 4:10; Jer 1:6) Hva kan man da gjøre? Er ikke det noe man med rette kan nevne i sine bønner? Helt klart. Paulus sa til sine trosfeller: «Gud er den som, for sitt velbehags skyld, virker i dere, for at dere skal både ville og virke.» (Fil 2:13) Hvis du ikke er motivert til å utvide din tjeneste, kan du be Jehova om å hjelpe deg både til å få et ønske om det og til å få de ferdighetene som trengs. – 2. Pet 3:9, 11.

¹⁹ Noah, Moses, Jeremia, Paulus og Jesus var alle selvoppofrende menn. De brukte sin tid og sine krefter til å forkynne Jehovas advarselsbudskap. De tillot seg ikke å bli distrahert. Enden for den nåværende tingenes ordning er nær. Alle vi som har innviet vårt liv til Gud, må derfor være sikre på at vi fortsetter å gjøre vårt ytterste for å følge disse gode bibelske eksemplene. (Matt 24:42; 2. Tim 2:15) Når vi gjør det, kan vi glede Jehova og erfare hans rike velsignelse. – Les Malaki 3:10.

[Fotnote]

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 21]

Folk tok ikke Noahs advarsel alvorlig

[Bilde på side 24]

Har du nøye vurdert om du kan begynne som alminnelig pioner?