1. Hva gav Paulus uttrykk for i flere av de brevene han skrev til sine trosfeller?

I FLERE av de brevene apostelen Paulus skrev til sine trosfeller, gav han uttrykk for at han håpet at Gud og Kristus ville ha behag i den ånd menighetene la for dagen. Til galaterne skrev han for eksempel: «Vår Herre Jesu Kristi ufortjente godhet være med den ånd dere legger for dagen, brødre. Amen.» (Gal 6:18) Hva mente han med «den ånd dere legger for dagen»?

2, 3. (a) I hvilken betydning brukte Paulus noen ganger ordet «ånd»? (b) Hvilke spørsmål kan vi stille oss selv om den ånd vi legger for dagen?

²I den sammenhengen ordet «ånd» er brukt her, sikter det til en persons holdning eller innstilling. Det er den drivkraft som får en til å si eller gjøre ting på en bestemt måte. En person kan for eksempel være vennlig, hensynsfull, mild, gavmild eller overbærende. Bibelen snakker positivt om «den stille og milde ånd» og om det å være «kald i sin ånd», det vil si å ha kontroll over følelsene sine. (1. Pet 3:4; Ordsp 17:27) En annen person er kanskje sarkastisk, materialistisk, en som lett blir støtt, eller en som har en uavhengig holdning. Og verre er det at noen har en uren, ulydig eller til og med opprørsk holdning.

³Når Paulus brukte slike uttrykk som «Herren være med den ånd du legger for dagen», oppmuntret han derfor brødrene til å ha en holdning som behaget Gud, og å etterligne Kristi personlighet. (2. Tim 4:22; les Kolosserne 3:9–12.) I dag gjør vi klokt i å spørre oss selv: Hva slags ånd legger jeg for dagen? Hvordan kan jeg i større grad ha en holdning som gleder Gud? Kan jeg bli flinkere til å bidra til at det er en positiv ånd i menigheten? Vi kan illustrere det: I en solsikkeåker bidrar det strålende blomsterhodet på hver enkelt solsikke til at hele åkeren blir et  vakkert syn. Er vi en av de «blomstene» som bidrar til at menigheten blir et vakkert hele? Vi bør gå inn for å være det. Vi skal nå se hva vi kan gjøre for å legge for dagen en ånd som gleder Gud.

4. Hva er «verdens ånd»?

⁴Bibelen sier: «Nå har vi ikke fått verdens ånd, men den ånd som er fra Gud.» (1. Kor 2:12) Hva er «verdens ånd»? Det er den samme ånd som den som er nevnt i Efeserne 2:2, hvor det står: «Dere [vandret] en gang . . . i samsvar med tingenes ordning i denne verden, i samsvar med herskeren over luftens myndighet, den ånd som nå er virksom i ulydighetens sønner.» Denne ‘luften’ er verdens ånd, det vil si den holdning eller innstilling som preger verden, og den er overalt rundt oss, akkurat som bokstavelig luft. Den kommer ofte til uttrykk i den ingen-skal-fortelle-meg hva-jeg-skal-gjøre-holdningen eller den kjemp-for-dine-rettigheter-holdningen som så mange har i dag. Det er slike mennesker som er «ulydighetens sønner» i Satans verden.

5. Hva slags holdning hadde noen av israelittene?

⁵Slike holdninger er ikke noe nytt. På Moses’ tid gjorde Korah opprør mot dem som hadde myndighet i Israels menighet. Han satte seg spesielt opp mot Aron og hans sønner, som hadde det privilegium å tjene som prester. Kanskje han så deres ufullkommenheter. Eller kanskje han mente at Moses praktiserte nepotisme – at han hadde gitt Aron og hans sønner spesielle privilegier bare fordi de var i slekt med ham. Uansett hva Korah kan ha tenkt, er det tydelig at han begynte å se tingene fra et menneskelig synspunkt, og at han tok til orde mot dem Jehova hadde utnevnt, da han respektløst sa til dem: «Nå er det nok fra deres side . . . Hvorfor skulle dere da opphøye dere over Jehovas menighet?» (4. Mos 16:3) På lignende måte kom Datan og Abiram med kritikk mot Moses. De sa til ham at han ‘forsøkte å spille fyrste over dem til det ytterste’. Da Moses sendte bud på dem, svarte de arrogant: «Vi kommer ikke opp!» (4. Mos 16:12–14) Det er tydelig at Jehova ikke hadde behag i den ånd de la for dagen. Han tilintetgjorde alle opprørerne. – 4. Mos 16:28–35.

6. Hvordan viste noen i det første århundre at de hadde en feilaktig holdning, og hva kan ha vært grunnen til at de hadde denne holdningen?

⁶Det var også noen i det første århundre som ble kritiske til dem som var betrodd myndighet i menigheten; de ‘ringeaktet herredømme’. (Jud 8) Disse mennene var sannsynligvis misfornøyde med de privilegiene de hadde, og de prøvde å sette andre opp mot utnevnte menn som samvittighetsfullt utførte de oppgavene Gud hadde gitt dem. – Les 3. Johannes 9, 10.

7. Hva slags holdning bør vi passe på at vi ikke har?

⁷En slik ånd hører helt klart ikke hjemme i den kristne menighet. Vi må derfor være påpasselige. De eldste i menigheten er ikke fullkomne, like lite som de eldste på Moses’ tid og på Johannes’ tid var det. Eldste kan gjøre feil som berører oss personlig. Hvis vi skulle oppleve det, ville det være høyst upassende av oss, uansett hvem vi måtte være, å reagere i samsvar med verdens ånd og rope på «rettferdighet» eller forlange at «noe må gjøres med den broren!» Jehova kan velge å overse visse mindre feil. Kan ikke vi gjøre det samme? På grunn av det de oppfatter som feil hos de eldste, har noen i menigheten som begår alvorlige synder, latt være å komme når eldste som har fått i oppdrag å hjelpe  dem, har bedt om et møte med dem. De kan sammenlignes med pasienter som ikke vil ta imot god medisinsk behandling fordi det er noe ved legen de ikke liker.

8. Hvilke skriftsteder kan hjelpe oss til å ha det rette syn på dem som tar ledelsen i menigheten?

⁸Noe som kan hjelpe oss til å unngå å ha en slik ånd, er å huske at Bibelen sier at Jesus har ‘sju stjerner i sin høyre hånd’. ‘Stjernene’ står for de salvede tilsynsmennene og, i utvidet betydning, alle tilsynsmennene i menigheten. Jesus kan lede ‘stjernene’ han har i sin hånd, på en hvilken som helst måte han mener er hensiktsmessig. (Åp 1:16, 20) Som den kristne menighets Hode har Jesus altså full kontroll over eldsterådene. Hvis en eldste virkelig trenger å bli korrigert, vil Han som har «øyne som en flammende ild», sørge for at han blir korrigert på det tidspunktet og på den måten Han mener passer best. (Åp 1:14) I mellomtiden viser vi dem som er utnevnt ved hellig ånd, den rette respekt, for Paulus skrev: «Vær lydige mot dem som tar ledelsen blant dere, og vær føyelige, for de våker over deres sjeler som de som skal avlegge regnskap; sørg for at de kan gjøre dette med glede og ikke sukkende, for det ville være til skade for dere.» – Hebr 13:17.

9. (a) Hva slags prøve kan en kristen bli satt på hvis han blir irettesatt? (b) Hva er den beste måten å reagere på hvis en blir irettesatt?

⁹En kristens ånd kan også bli satt på prøve hvis han blir irettesatt eller blir  fratatt privilegier i menigheten. En ung bror fikk taktfull veiledning av de eldste om det å spille voldelige dataspill. Dessverre reagerte han negativt på veiledningen, og han fikk ikke fortsette som menighetstjener, siden han ikke lenger oppfylte de bibelske kravene. (Sal 11:5; 1. Tim 3:8–10) Etterpå fortalte han alle og enhver at han ikke var enig, og han skrev en rekke brev til avdelingskontoret der han kritiserte de eldste. Han påvirket til og med andre i menigheten til å gjøre det samme. Men hvis en forsøker å rettferdiggjøre noe galt en har gjort, og setter freden i hele menigheten på spill, vil det bare virke mot sin hensikt. Det er langt bedre å se på irettesettelse som en mulighet til å få øynene opp for svakheter en ikke har vært klar over, og rolig akseptere korrigeringen. – Les Klagesangene 3:28, 29.

10. (a) Forklar hva vi kan lære av Jakob 3:16–18 om hva slags ånd vi bør og ikke bør legge for dagen. (b) Hva fører det til når vi handler i samsvar med «visdommen ovenfra»?

¹⁰Jakob 3:16–18 viser hva slags ånd vi bør og ikke bør legge for dagen i menigheten. Der står det: «Hvor det er skinnsyke og stridslyst, der er det uorden og alt som er ondt. Men visdommen ovenfra er først og fremst ren, dernest fredsommelig, rimelig, rede til å adlyde, full av barmhjertighet og gode frukter, ikke partisk, ikke hyklersk. Og rettferdighets frukt får sin sæd sådd under fredelige forhold for dem som stifter fred.» Når vi handler i samsvar med «visdommen ovenfra», etterligner vi Guds egenskaper, noe som gjør at vi kan bidra til en god ånd i menigheten.

11. (a) Hva vil det at vi har den rette ånd, hjelpe oss til å unngå? (b) Hva lærer vi av Davids eksempel?

¹¹Vi bør huske at det er Jehova som har gitt de eldste i oppdrag å «være hyrder for Guds menighet». (Apg 20:28; 1. Pet 5:2) Siden det er han som står bak denne ordningen, gjør vi klokt i å respektere den, enten vi har det privilegium å tjene som eldste eller ikke. Hvis vi har den rette ånd, legger vi ikke for stor vekt på det å ha en posisjon. Da kong Saul i Israel hadde begynt å se på David som en kongerival, «så [han] stadig med mistenksomhet på David». (1. Sam 18:9) Kongen utviklet en dårlig ånd og ville til og med ta livet av David. I stedet for å være som Saul og være altfor opptatt av posisjon er det mye bedre å være som David. Til tross for all den urettferdighet den unge David ble utsatt for, fortsatte han å ha respekt for dem Gud hadde gitt myndighet. – Les 1. Samuelsbok 26:23.

12. Hva vil bidra til enhet i menigheten?

¹²Meningsforskjeller kan føre til irritasjon i menigheten – selv blant tilsynsmennene. I den forbindelse kan disse bibelske rådene være til hjelp: «Ta ledelsen i å vise hverandre ære», og: «Bli ikke kloke i egne øyne.» (Rom 12:10, 16) I stedet for å insistere på at vi har rett, bør vi huske at det ofte er mer enn én riktig måte å se en sak på. Hvis vi prøver å se tingene fra andres synsvinkel, kan vi bidra til menighetens enhet. – Fil 4:5.

13. Hvordan bør vi se på våre egne meninger, og hvilket bibelsk eksempel kan vi merke oss?

¹³Er det dermed sagt at det er galt av oss å gi uttrykk for vår mening hvis vi ser noe i menigheten som vi føler det bør gjøres noe med? Nei. I det første århundre oppstod det et spørsmål som det var stor uenighet om. Brødrene «ordnet . . . det slik at Paulus og Barnabas og noen andre av dem skulle dra opp til apostlene og de eldste i Jerusalem i forbindelse med denne diskusjonen». (Apg 15:2) Alle disse  brødrene som drog opp til Jerusalem, hadde sikkert en mening om saken og hadde utvilsomt gjort seg noen tanker om hvordan de mente den kunne løses. Men etter at hver enkelt av dem hadde gitt uttrykk for hvordan han så på saken, og en avgjørelse var blitt truffet under ledelse av den hellige ånd, fortsatte ikke brødrene å holde fram sine egne meninger. Det ble sendt et brev til menighetene om avgjørelsen, og da menighetene hadde lest det, «gledet de seg over oppmuntringen» og ble «gjort faste i troen». (Apg 15:31; 16:4, 5) Når vi i vår tid har gjort de ansvarlige brødrene oppmerksomme på en sak, bør vi på lignende måte slå oss til ro med at de vil overveie saken nøye.

14. Hvordan kan vi legge en god ånd for dagen i vårt forhold til andre?

¹⁴Vi har mange muligheter til å legge en god ånd for dagen i vårt forhold til andre. Hver og én av oss kan gjøre mye godt hvis vi har en overbærende holdning når andre sårer oss. Guds Ord sier: «Fortsett å bære over med hverandre og tilgi hverandre villig hvis noen har en grunn til å komme med klagemål mot en annen. Liksom Jehova villig har tilgitt dere, slik skal også dere gjøre.» (Kol 3:13) Ordlyden «hvis noen har en grunn til å komme med klagemål» viser at det kan være at det noen ganger er gode grunner til å bli irritert på andre. Men i stedet for å være for opptatt av andres svake sider og forstyrre freden i menigheten prøver vi å etterligne Jehova og tilgi villig, slik at vi kan stå på videre i tjenesten sammen.

15. (a) Hva kan vi lære av Job om det å tilgi? (b) Hvordan kan bønn hjelpe oss til å legge en god ånd for dagen?

¹⁵Når det gjelder tilgivelse, kan vi lære av Job. Hans tre falske trøstere såret ham med mange uvennlige ord. Likevel tilgav han dem. Hva var det som hjalp ham til å gjøre det? «Han bad for sine venner.» (Job 16:2; 42:10) Når vi ber for andre, kan det hjelpe oss til å forandre holdning til dem. Når vi ber for alle våre brødre og søstre, blir det lettere for oss å utvikle en kristuslignende ånd. (Joh 13:34, 35) I tillegg til å be for våre trosfeller bør vi be om å få hellig ånd. (Luk 11:13) Guds ånd vil hjelpe oss til å vise kristne egenskaper når vi har med andre å gjøre. – Les Galaterne 5:22, 23.

16, 17. Hva er du bestemt på å gjøre når det gjelder ‘den ånd du legger for dagen’?

¹⁶Når hver enkelt i menigheten har som mål å bidra til en sunn ånd i menigheten, gir det virkelig gode resultater. Etter å ha studert denne artikkelen har vi kanskje kommet til at vi personlig kan bli flinkere til å legge en ånd for dagen som har en oppbyggende virkning. I så fall bør vi granske oss selv i lys av Guds Ord. (Hebr 4:12) Paulus, som var opptatt av å være et godt eksempel i menighetene, sa: «For jeg er meg ikke bevisst at det finnes noe som er imot meg. Likevel er det ikke ved dette vist at jeg er rettferdig, men den som gransker meg, er Jehova.» – 1. Kor 4:4.

¹⁷Når vi anstrenger oss for å handle i samsvar med visdommen ovenfra, og ikke tar oss selv eller vår posisjon altfor høytidelig, vil vi bidra til en sunn ånd i menigheten. Hvis vi er flinke til å tilgi og tenker positivt om andre, vil vi ha et fredelig forhold til våre trosfeller. (Fil 4:8) Gjør vi dette, kan vi ha tillit til at Jehova og Jesus vil ha behag i ‘den ånd vi legger for dagen’. – Filem 25.