1, 2. (a) Hva går Satans «planer» ut på? (b) Hva vil hjelpe oss til å nærme oss Gud?

JEHOVA GUD skapte menneskene med et behov for å nærme seg ham. Men Satan vil at vi skal tenke som ham – at vi ikke trenger Jehova. Dette er en løgn som Satan har holdt fram helt siden Eva ble bedratt av den i Edens hage. (1. Mos 3:4–6) Og opp gjennom historien er det mange som er blitt bedratt av den samme løgnen.

²Heldigvis trenger vi ikke å gå i Satans felle. «Vi er ikke uvitende om hans planer.» (2. Kor 2:11) Satan går inn for å få oss vekk fra Jehova ved å prøve å påvirke oss til å treffe dårlige valg. Men som den forrige artikkelen viste, kan vi treffe riktige valg når det gjelder arbeid, avkobling og familiespørsmål. Denne artikkelen tar for seg fire andre områder der vi må være påpasselige for at vi skal kunne ‘nærme oss Gud’. De har å gjøre med teknologi, helse, penger og stolthet. – Jak 4:8.

3. Nevn eksempler på hvordan teknologi kan bli brukt på en god og en dårlig måte.

³Over hele verden er det nå vanlig å bruke avanserte elektroniske innretninger. Disse oppfinnelsene kan være nyttige verktøy hvis de blir brukt på rette måte. Men hvis de blir brukt på en urett måte, kan de komme mellom oss og vår himmelske Far. La oss ta datamaskinen som et eksempel. Det bladet du nå leser, ble skrevet og utgitt ved hjelp av datamaskiner. En datamaskin kan være et nyttig redskap når man skal gjøre undersøkelser og kommunisere med andre, og den kan noen ganger gi oss god underholdning. Men vi kan også bli helt oppslukt av datateknologi. Markedsførere bruker smarte metoder for å overbevise folk om at de bare må ha de nyeste produktene. En ung mann hadde så lyst på et nettbrett at han i all hemmelighet solgte en av nyrene sine for å kjøpe det. For et tragisk valg!

4. Hva gjorde en bror for å begrense databruken?

 ⁴Det er enda mer tragisk å la misbruk eller overdreven bruk av teknologi få ødelegge ens nære forhold til Jehova. «Jeg vet at Bibelen sier at vi bør ‘kjøpe den beleilige tid’ til åndelige ting», sier Jon, en bror i slutten av 20-årene. * «Men når det gjelder pc-er, er jeg min verste fiende.» Jon var ofte på Internett til langt på natt. «Jo trøttere jeg var, desto vanskeligere var det å slutte å chatte eller se på videosnutter – som ikke alltid var av det gode slaget», forteller han. Noe Jon gjorde for å bryte denne vanen, var å stille datamaskinen inn slik at den slo seg av automatisk når det var på tide å gå til sengs. – Les Efeserne 5:15, 16.

5, 6. (a) Hvilket ansvar har foreldre overfor barna sine? (b) Hvordan kan foreldre sørge for at barna har god omgang?

⁵Dere som er foreldre, trenger ikke å ha kontroll på hver minste ting barna deres foretar seg, men dere må følge godt med på hvordan de bruker datamaskinen. Ikke overlat dem til voldelige spill, okkultisme, umoral og dårlig omgang på nettet bare for at de skal ha noe å holde på med eller ikke skal forstyrre dere. Hvis dere gjør det, tenker de kanskje: «Siden mamma og pappa ikke bryr seg, er det vel greit.» Som foreldre har dere fått i oppgave å beskytte barna deres – også om de er i tenårene – mot alt som kan skape avstand mellom dem og Jehova. Selv dyr beskytter ungene sine mot fare. Vi kan jo for eksempel forestille oss hva en bjørnemor ville gjøre hvis noen truet ungene hennes! – Jevnfør Hosea 13:8.

⁶Hjelp barna dine til å være sammen med andre kristne som er gode eksempler, både unge og gamle. Og husk at barna deres har behov for at dere bruker tid sammen med dem! Så sett av tid til å le, ha det gøy, arbeide og ‘nærme dere Gud’ sammen. *

7. Hvorfor ønsker vi alle å være friske?

⁷«Hvordan går det med deg?» Dette vanlige spørsmålet vitner om en dyster virkelighet. Fordi våre første foreldre lot Satan få skape avstand mellom dem og Jehova, blir alle mennesker syke. Satan gleder seg over at vi blir syke, for da er det vanskeligere for oss å tjene Jehova. Og hvis vi dør, kan vi ikke tjene ham i det hele tatt. (Sal 115:17) Det er derfor naturlig at vi ønsker å gjøre det vi kan for å holde oss friske. * Vi bør også være opptatt av våre brødres og søstres helse.

8, 9. (a) Hvordan kan vi unngå å gå til ytterligheter i helsespørsmål? (b) Hvorfor bør vi gå inn for å bevare gleden?

⁸Det er imidlertid viktig at vi ikke går til ytterligheter. Noen har gjort seg til ivrige talsmenn for visse dietter, behandlingsformer  eller produkter og snakker mer engasjert og oftere om det enn om det gode budskap om Guds rike. De tror kanskje i all oppriktighet at de hjelper andre. Men det passer seg ikke å reklamere for produkter og behandlinger som har med helse eller skjønnhet å gjøre, før eller etter møtene i Rikets sal eller på stevnene. Hvorfor ikke?

⁹Ved slike anledninger kommer vi sammen for å drøfte åndelige ting og for å øke vår glede, en del av Guds hellige ånds frukt. (Gal 5:22) Hvis vi ved disse anledningene kommer med helseråd eller tilbyr helseprodukter – enten vi er blitt spurt om det eller ikke – kan det lede oppmerksomheten bort fra det åndelige formålet med møtene våre og få noen til å miste gleden. (Rom 14:17) Hva andre vil gjøre med helsen sin, må de bestemme selv. Det er dessuten ingen som har løsningen på alle sykdommer. Selv den beste lege blir gammel og syk og vil til slutt dø. Og det å være overdrevent bekymret for helsen kan ikke forlenge livet. (Luk 12:25) Bibelen sier i stedet: «Et hjerte som gleder seg, er god medisin.» – Ordsp 17:22.

10. (a) Hva gjør en person vakker i Jehovas øyne? (b) Hvordan kan vi få fullkommen helse?

¹⁰Det forholder seg på lignende måte når det gjelder vårt utseende. Det er bra at vi er opptatt av hvordan vi ser ut, men vi trenger ikke å anstrenge oss for mye for å fjerne alle alderstegn. Disse tegnene kan vitne om modenhet, verdighet og indre skjønnhet. Bibelen sier for eksempel: «Grått hår er en vakker krone når det finnes på rettferdighetens vei.» (Ordsp 16:31) Det er slik Jehova ser oss, og vi bør prøve å se oss selv slik han gjør. (Les 1. Peter 3:3, 4.) Vil det da være klokt å gjennomgå unødvendige og potensielt farlige kirurgiske inngrep eller medisinske behandlinger bare for å ta seg bedre ut? Ekte skjønnhet kommer innenfra og er et resultat av at vi utstråler «Jehovas glede», uansett hvor gamle vi er, eller hvordan helsen vår er. (Neh 8:10) Det er først i den nye verden vi vil få fullkommen helse og få tilbake vår ungdommelige skjønnhet. (Job 33:25; Jes 33:24) Før den tid kommer, vil praktisk visdom og tro hjelpe oss til å holde oss nær til Jehova mens vi gjør det beste ut av den situasjonen vi er i. – 1. Tim 4:8.

11. Hvordan kan penger bli en snare?

¹¹Penger er ikke et onde, og det er ikke galt å tjene penger på ærlig vis. (Fork 7:12; Luk 19:12, 13) Men hvis vi har ‘kjærlighet til penger’, er det ikke til å unngå at det skaper avstand mellom oss og Jehova. (1. Tim 6:9, 10) «Den bekymring som hører denne tingenes ordning til», eller det at vi er ekstremt bekymret for å få det nødvendige til livets opphold, kan kvele vår åndelighet. Det samme kan «rikdommens bedragerske makt» – den feilaktige oppfatningen at rikdom fører til varig lykke og trygghet. (Matt 13:22) Jesus gjorde det klart at «ingen» kan tjene både Gud og rikdom på en god måte. – Matt 6:24.

12. Hva slags økonomiske feller er vanlige i dag, og hvordan kan vi unngå dem?

¹²Et galt syn på penger kan føre til gale handlinger. (Ordsp 28:20) Løfter om raske, lettjente penger har fått noen til å drive med pengespill eller til å satse på tvilsomme former for nettverkssalg og til og med trekke inn andre medlemmer av menigheten. Andre er blitt lurt av tilbud om urealistisk høy avkastning på visse investeringer. Ikke la griskhet føre til at du blir bedratt. Bruk sunn fornuft. Hvis et tilbud virker for godt til å være sant, er det sannsynligvis det.

13. Hvilket syn vil Jehova at vi skal ha på penger, til forskjell fra verdens syn?

¹³Når vi setter «riket og [Jehovas] rettferdighet» først, velsigner Jehova de  likevektige anstrengelsene vi gjør oss for å skaffe oss det vi trenger til livets opphold. (Matt 6:33; Ef 4:28) Han vil ikke at vi skal sovne under møtene fordi vi har jobbet altfor mye, eller at vi skal sitte i Rikets sal og bekymre oss for penger. Men det er mange i verden rundt oss som tror at det bare er ved å vie livet sitt til å tjene penger at de kan få en trygg framtid og få en behageligere tilværelse senere i livet. Og mange av dem dytter barna sine mot det samme materialistiske målet. Jesus viste at en slik tankegang er ufornuftig. (Les Lukas 12:15–21.) I denne forbindelse kan vi kanskje tenke på Gehasi, som trodde at han kunne være grådig og samtidig bevare et godt forhold til Jehova. – 2. Kong 5:20–27.

14, 15. Hvorfor må vi ikke tro at det er verdens økonomiske system som vil gi oss trygghet? Nevn et eksempel.

¹⁴Det er blitt rapportert at noen ørner har druknet fordi de ikke ville gi slipp på en fisk som var for tung for dem. Kan noe lignende skje med en kristen? «Vanligvis er jeg veldig sparsommelig av meg», sier Alex, som er eldste. «Hvis det kommer litt for mye sjampo ut av flasken, heller jeg noe av det tilbake.» Men han tenkte at hvis han kunne tjene litt ekstra penger, kunne han slutte i jobben og begynne som pioner, så han begynte med aksjehandel. Han ble sterkt engasjert i det og ble mer og mer opptatt av å lete etter gode priser og studere markedsrapporter. Han brukte sparepengene og lånte penger av meglere for å kjøpe aksjer som analytikere mente raskt ville stige i verdi. Men det var det stikk motsatte som skjedde. «Jeg var oppsatt på å få pengene tilbake», forteller Alex. «Jeg mente at hvis jeg bare ventet, ville aksjene stige igjen.»

¹⁵Alex tenkte nesten ikke på annet enn aksjene i flere måneder. Han hadde vanskelig for å konsentrere seg om åndelige ting, og han fikk problemer med nattesøvnen. Men aksjene hans tok seg aldri opp igjen. Alex tapte alle pengene og måtte selge huset. «Jeg påførte familien min stor sorg og smerte», innrømmer han. Men han lærte noe viktig. Han sier: «Nå vet jeg at alle som setter sin lit til Satans ordning, vil bli dypt skuffet.» (Ordsp 11:28) Ja, det å sette sitt håp til oppsparte midler, investeringer eller muligheten til å tjene penger i denne verden er ensbetydende med å sette sitt håp til «denne tingenes ordnings gud», Satan. (2. Kor 4:4; 1. Tim 6:17) Alex har nå forenklet livet «for det gode budskaps skyld». Han ønsker å fortelle deg at dette har gjort ham og familien hans lykkeligere og har gjort at de har nærmet seg Jehova. – Les Markus 10:29, 30.

16. Hvordan kan stolthet både være noe positivt og noe negativt?

¹⁶Stolthet kan være noe positivt – hvis det er stolthet av det rette slaget. Vi bør for eksempel alltid være stolte over å være Jehovas vitner. (Jer 9:24) Et visst mål av selvrespekt kan hjelpe oss til å treffe gode avgjørelser og til å unngå å senke moralnormene våre. Men hvis vi legger for stor vekt på våre egne synspunkter eller vår egen posisjon, kan det skape avstand mellom oss og Jehova. – Sal 138:6; Rom 12:3.

17, 18. (a) Nevn noen bibelske eksempler på ydmyke mennesker og stolte mennesker. (b) Hvordan unnlot en bror å la stolthet skape avstand mellom ham og Jehova?

¹⁷Bibelen inneholder eksempler på mennesker som var stolte, og mennesker som var ydmyke. Kong David søkte ydmykt Jehovas veiledning, og Jehova velsignet ham. (Sal 131:1–3) Men Jehova ydmyket de stolte kongene Nebukadnesar og Belsasar. (Dan 4:30–37; 5:22–30) Også i dag oppstår det situasjoner som setter vår ydmykhet på prøve. En som opplevde det, er Ryan, en 32 år gammel menighetstjener som flyttet til en ny menighet. «Jeg  forventet å bli anbefalt som eldste etter kort tid», forteller Ryan, «men et år gikk uten at det skjedde noe.» Ble Ryan sint eller bitter? Følte han at de eldste ikke hadde vist ham den rette respekt? Sluttet han å gå på møtene? Lot han stolthet skape avstand mellom ham og Jehova og Hans folk? Hva ville du ha gjort?

¹⁸«Jeg leste alt jeg kunne finne i litteraturen vår om langvarig forventning», forteller Ryan. (Ordsp 13:12) «Jeg begynte å innse at jeg trengte å lære tålmodighet og ydmykhet. Jeg måtte la Jehova lære meg opp.» Ryan flyttet fokuset fra seg selv og begynte å konsentrere seg om å tjene andre – i menigheten og i distriktet. Snart ledet han flere fremadskridende bibelstudier. «Da jeg ble utnevnt til eldste halvannet år senere, kom det som en overraskelse», sier han. «Jeg hadde sluttet å bekymre meg for det, for jeg hadde så mange gleder i tjenesten.» – Les Salme 37:3, 4.

19, 20. (a) Hvordan kan vi passe på at ting i hverdagen ikke får skape avstand mellom oss og Jehova? (b) Hvilke mennesker som holdt seg nær til Jehova, kan vi etterligne?

¹⁹Alle de sju tingene vi har drøftet i denne og den forrige artikkelen, har en berettiget plass i livet vårt. Vi er stolte over å være tjenere for Jehova. En lykkelig familie og god helse er blant Jehovas største gaver. Vi forstår at verdslig arbeid og penger kan hjelpe oss til å få dekket våre behov. Vi vet at avkobling kan gi oss ny styrke, og at teknologi kan være nyttig. Men hvis vi er opptatt av noen av disse sju tingene på galt tidspunkt, i ekstrem grad eller på en måte som forstyrrer vår tilbedelse, kan det skape avstand mellom oss og Jehova.

²⁰Satan vil selvfølgelig at det skal skje. Men du kan forhindre at du og familien din blir rammet av en slik ulykke! (Ordsp 22:3) Nærm deg Jehova og hold deg nær til ham. Vi har mange bibelske eksempler som vi kan lære av i denne forbindelse. Enok og Noah «vandret med den sanne Gud». (1. Mos 5:22; 6:9) Moses «fortsatte å være standhaftig, som om han så den usynlige». (Hebr 11:27) Jesus hadde hele tiden Guds støtte fordi han alltid gjorde det som behaget hans himmelske Far. (Joh 8:29) Etterlign slike personer. «Gled [deg] alltid. Be uopphørlig. Frambær takk i forbindelse med alt.» (1. Tess 5:16–18) Og la ikke noe skape avstand mellom deg og Jehova!