1, 2. Hvilken spesiell ære har Jehovas vitner, og hva får det deg til å føle?

MANGE betrakter det som en stor ære å bli tildelt en pris for noe spesielt de har utrettet. Noen har for eksempel fått Nobels fredspris for den innsats de har gjort for å skape fred mellom parter som er fiender eller står langt fra hverandre. Men det er en mye større ære å være sendt av Gud som en ambassadør eller envoyé for å hjelpe folk til å komme i et fredelig forhold til sin Skaper!

²Som Jehovas vitner er vi det eneste folket som har denne store ære. Etter påbud fra Gud og Kristus ber vi folk om å «bli forlikt med Gud». (2. Kor 5:20) Jehova bruker oss til å hjelpe mennesker til å komme i et godt forhold til ham. Det har ført til at mange millioner i over 235 land og områder er blitt hjulpet til å bli Guds venner og dermed også har fått håp om å oppnå evig liv. (Tit 2:11) Med oppriktig nidkjærhet innbyr vi «enhver som ønsker det, [til å] ta livets vann for intet». (Åp 22:17) Fordi vi verdsetter dette dyrebare oppdraget og utfører det med iver, kan vi med rette kalles et folk som er «nidkjært til gode gjerninger». (Tit 2:14) La oss nå se nærmere på hvordan det at vi er nidkjære til gode gjerninger, hjelper folk til å bli dratt til Jehova. For det første skal vi se på vår forkynnelse.

3. Hva er «Jehovas nidkjærhet» en forsikring om?

³Jesaja 9:7 sier i forbindelse med hva Guds Sønns styre skal utrette: «Det er hærstyrkenes Jehovas nidkjærhet som skal gjøre dette.» Disse ordene framhever vår himmelske Fars aktive interesse for menneskenes frelse. Ordet «nidkjærhet» kan bety det å vise glødende interesse for noe, å være brennende opptatt av noe. Det kan også bety iherdighet, iver og samvittighetsfullhet i utførelsen av en gjerning. Jehovas eksempel når det gjelder nidkjærhet, viser at det arbeidet han har gitt oss som forkynnere av Riket, fortjener  at vi helhjertet støtter det og deltar i det med iver og glød. Vårt brennende ønske om å hjelpe andre til å bli kjent med Jehova reflekterer Hans nidkjærhet. Er vi personlig, som Guds medarbeidere, besluttet på å gjøre alt vi kan for å forkynne det gode budskap i den utstrekning våre omstendigheter tillater? – 1. Kor 3:9.

4. Hvordan var Jesus et godt eksempel når det gjelder å bevare iveren i tjenesten?

⁴Tenk også på Jesu nidkjærhet. Han er et fullkomment eksempel når det gjelder å bevare iveren i tjenesten. Selv om han opplevde bitter motstand, bevarte han sin nidkjærhet for forkynnelsesarbeidet helt til den smertefulle slutten av sitt liv på jorden. (Joh 18:36, 37) Da tiden for hans offerdød nærmet seg, intensiverte han sine bestrebelser på å hjelpe andre til å bli kjent med Jehova.

5. Hvilken likhet er det mellom Jesus og vingårdsmannen i illustrasjonen om fikentreet?

⁵Om høsten i år 32 fortalte Jesus for eksempel illustrasjonen om en mann som hadde et fikentre i vingården sin som ikke hadde båret frukt på tre år. Da mannen gav vingårdsmannen beskjed om å hogge ned treet, bad vingårdsmannen om å få tid til å gjødsle det. (Les Lukas 13:6–9.) På det tidspunktet var det bare en liten gruppe disipler som kunne regnes som frukt av Jesu forkynnelse. Men som denne illustrasjonen antydet, brukte han den korte tiden som var igjen – omkring seks måneder – til å intensivere sin forkynnelse i Judea og Perea. Noen dager før Jesus døde, gråt han over alle de jødene som hadde «hørt uten å reagere». – Matt 13:15; Luk 19:41.

6. Hvorfor bør vi intensivere vår innsats i forkynnelsen?

⁶Er det ikke viktig at vi intensiverer vår innsats i forkynnelsen, siden vi nå befinner oss langt inn i endens tid? (Les Daniel 2:41–45.) Det er et fantastisk privilegium å være vitner for Jehova! Vi er det eneste folk på jorden som kan gi andre håp om virkelige løsninger på menneskenes problemer. For ikke så lenge siden nevnte en spaltist spørsmålet: «Hvorfor opplever gode mennesker vonde ting?», og omtalte det som et spørsmål det er umulig å besvare. Det er vår plikt og vårt privilegium som kristne å gi alle som vil lytte, Bibelens svar på slike spørsmål. Vi har all grunn til å være «glødende i ånden» når vi utfører det oppdraget Gud har gitt oss. (Rom 12:11) Med Jehovas velsignelse kan vår nidkjære forkynnelse hjelpe andre til å bli kjent med ham og få kjærlighet til ham.

7, 8. Hvordan er vår selvoppofrende innstilling til ære for Jehova?

⁷I likhet med apostelen Paulus kan det hende at vi opplever at vår tjeneste fører til «søvnløse netter» og «perioder uten mat». (2. Kor 6:5) Disse uttrykkene tegner et levende bilde av selvoppofrelse og kan få oss til å tenke på pionerer som setter tjenesten på førsteplassen samtidig som de må forsørge seg selv. Vi kan også komme til å tenke på misjonærene våre, som ‘utøser seg selv som et drikkoffer’ ved å arbeide hardt for å hjelpe mennesker i fremmede land. (Fil 2:17) Og hva med våre arbeidsomme eldste, som av og til går glipp av måltider eller mister nattesøvn for å ta hånd om Jehovas sauer? Vi har også de eldre og dem som har dårlig helse, men som gjør sitt beste for å komme på møtene og delta i felttjenesten. Vi føler dyp takknemlighet når vi tenker på alle disse selvoppofrende tjenerne for Gud. Når andre ser de anstrengelsene vi gjør oss, kan det påvirke deres syn på vår tjeneste.

⁸En person som ikke er et av Jehovas vitner, skrev i et brev til den engelske avisen Boston Target: «Folk mister troen på religionssamfunnene . . . Hva holder  disse prestene på med hele dagen? De går i hvert fall ikke ut og treffer folk, slik Kristus gjorde . . . Det eneste religionssamfunnet som ser ut til å bry seg om folk, er Jehovas vitner, som går ut og treffer folk og er oppriktig engasjert i forkynnelsen av sannheten.» I en selvsentrert verden er vår selvoppofrende innstilling noe som virkelig er til ære for Jehova Gud. – Rom 12:1.

9. Hva kan motivere oss til å være nidkjære til gode gjerninger når det gjelder forkynnelsen?

⁹Men hva kan vi gjøre hvis vi er i ferd med å miste gløden i tjenesten? Det kan være til hjelp for oss å reflektere over hva Jehova utretter ved hjelp av forkynnelsesarbeidet. (Les Romerne 10:13–15.) For at folk skal bli frelst, må de påkalle Jehovas navn i tro, men de kan ikke gjøre det hvis vi ikke forkynner for dem. Det at vi har dette klart for oss, bør motivere oss til å være nidkjære til gode gjerninger og iherdig forkynne det gode budskap om Riket.

10. Hvordan kan vi si at vår gode oppførsel gjør at folk blir dratt til Jehova?

¹⁰Selv om nidkjærhet er svært viktig i tjenesten, er det mer som må til for at folk skal bli dratt til Gud. Det andre elementet når det gjelder nidkjære gjerninger som gjør at folk får lyst til å nærme seg Gud, er en god kristen oppførsel. Paulus understreket betydningen av vår oppførsel da han skrev: «Vi gir ikke på noen måte noen slags årsak til snubling, for at vår tjeneste ikke skal bli lastet.» (2. Kor 6:3) Vår rene tale og rettskafne oppførsel er en pryd for Guds lære og bidrar til at andre blir tiltrukket av tilbedelsen av Jehova. (Tit 2:10) Vi hører ofte om positive resultater av at oppriktige mennesker ser vår kristuslignende oppførsel.

11. Hvorfor bør vi under bønn tenke over hvilken virkning vår oppførsel har på andre?

¹¹Akkurat som vår gode oppførsel kan  føre til at andre får lyst til å lære sannheten, er det motsatte også tilfellet. Så enten vi er hjemme, på jobb eller på skolen, passer vi på at vi ikke gir andre noe å utsette på vår tjeneste eller oppførsel. Og hvis vi med vilje skulle praktisere synd, ville det dessuten få katastrofale konsekvenser for oss selv. (Hebr 10:26, 27) Det at vi vet dette, bør få oss til å tenke nøye over hva vi gjør, og hva vårt liv forteller andre, og til å ta dette med i våre bønner. Etter hvert som verdens moralnormer synker, vil oppriktige mennesker i stadig større grad «se forskjell på . . . en som tjener Gud, og en som ikke har tjent ham». (Mal 3:18) Ja, vår gode kristne oppførsel spiller en viktig rolle når det gjelder å forlike mennesker med Gud.

12–14. Hvordan kan det at vi utholder trosprøver, påvirke andres syn på vår tjeneste? Nevn et eksempel.

¹²I et av de brevene Paulus skrev til korinterne, nevnte han at han hadde opplevd trengsler og vanskeligheter og var blitt slått og fengslet. (Les 2. Korinter 6:4, 5.) Når vi opplever trosprøver, kan vår utholdenhet hjelpe andre til å ta imot sannheten. Vi kan nevne et eksempel: For noen år siden ble det gjort forsøk på å utrydde Jehovas vitner i et område i Angola. To døpte vitner og 30 interesserte som gikk på møtene våre, ble samlet og pisket til blods mens lokalbefolkningen ble tvunget til å se på. Til og med kvinner og barn ble pisket. Hensikten var å skremme folk fra å høre på Jehovas vitner. Men etter den offentlige piskingen var det mange av lokalbefolkningen som oppsøkte vitnene og bad om et bibelstudium! Deretter gikk forkynnelsesarbeidet framover, og det førte til stor økning og mange velsignelser.

¹³Dette eksemplet viser hvor stor virkning vår faste beslutning om å følge bibelske prinsipper kan ha på andre. Det modige standpunktet som Peter og de andre apostlene inntok, kan også ha ført til at mange ble forlikt med Gud. (Apg 5:17–29) Og i vårt tilfelle kan klassekamerater, kolleger eller slektninger reagere positivt når de ser det standpunktet vi tar for det som er rett.

¹⁴Det er til enhver tid noen av våre brødre og søstre som blir forfulgt. I Armenia er det for eksempel rundt 40 brødre som sitter i fengsel på grunn av sin nøytralitet, og flere titall andre kommer sannsynligvis til å bli fengslet i månedene som kommer. I Eritrea sitter 55 tjenere for Jehova i fengsel, og noen av dem er over 60 år gamle. I Sør-Korea er det omkring 700 vitner som er fengslet for sin tros skyld. Slik er brødrene der blitt behandlet i 60 år. La oss be om at den trofasthet som blir vist av våre forfulgte brødre og søstre i forskjellige land, må bringe ære til Gud og hjelpe dem som elsker rettferdighet, til å ta standpunkt for den sanne tilbedelse. – Sal 76:8–10.

15. Forklar ved hjelp av et eksempel hvordan vår ærlighet kan føre til at andre blir tiltrukket av sannheten.

¹⁵Det at vi er ærlige, er også noe som kan gjøre at folk blir tiltrukket av sannheten. (Les 2. Korinter 6:4, 7.) Vi kan nevne et eksempel: Da en søster skulle legge penger på en billettautomat på en buss, sa en bekjent av henne at hun ikke behøvde å betale, siden hun ikke skulle så langt. Søsteren forklarte at det er rett å betale, selv om man bare skal være med bussen til neste holdeplass. Etter dette gikk den andre av bussen. Da snudde bussjåføren seg mot søsteren og spurte: «Er du et av Jehovas vitner?» «Ja», svarte hun. «Hva får deg til å spørre om det?» «Jeg hørte at dere snakket om betaling av bussbillett, og jeg vet at Jehovas vitner er blant de få som kjøper billett, og som er ærlige i alle ting.» Noen måneder senere kom en mann bort  til denne søsteren på et møte og sa: «Kjenner du meg igjen? Jeg er den bussjåføren som snakket med deg om betaling av billett. Da jeg så oppførselen din, bestemte jeg meg for å begynne å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner.» Det at vi er kjent for å være ærlige, gjør at folk lettere får tiltro til det budskapet vi forkynner.

16. Hvorfor er det viktig at vi har slike egenskaper som langmodighet, kjærlighet og godhet, og hva har skjedd fordi noen har manglet slike egenskaper?

¹⁶Noe annet som kan bidra til at folk blir dratt til Jehova, er at vi viser slike egenskaper som langmodighet, kjærlighet og godhet. Noen av dem som ser at vi legger slike egenskaper for dagen, kan få et ønske om å lære om Jehova, hans hensikter og hans folk. Den holdningen og oppførselen som sanne kristne har, står i skarp kontrast til den påtatte fromheten som mange viser, og som ikke er annet enn hykleri. Noen religiøse ledere er blitt rike ved å utnytte hjorden og bruke mye av pengene de har fått inn, til å kjøpe dyre boliger og biler og – som én gjorde – kjøpe seg et hundehus med klimaanlegg! Ja, mange som hevder at de er Kristi etterfølgere, er ikke innstilt på å «gi det for intet». (Matt 10:8) I likhet med de villfarne prestene i det gamle Israel underviser de «kun mot betaling» – og mye av det de lærer andre, er ubibelsk. (Mi 3:11) En slik hyklersk oppførsel får ikke noen til å bli forlikt med Gud.

17, 18. (a) Hvordan bringer vi ære til Jehova når vi reflekterer hans egenskaper? (b) Hva motiverer deg til å fortsette å være nidkjær til gode gjerninger?

¹⁷På den annen side vil den sanne kristne lære og gode gjerninger som vi gjør mot våre medmennesker, røre ved folks hjerte. Et eksempel: En pionerbror som gikk fra dør til dør, traff en eldre enke som raskt avviste ham. Hun nevnte at hun hadde stått på en gardintrapp på kjøkkenet og prøvd å skifte en lyspære da han ringte på. «Det er ikke trygt at du gjør det på egen hånd», sa han. Han skiftet lyspæren og gikk deretter videre. Da sønnen til kvinnen fikk vite om hva som hadde skjedd, ble han så imponert at han prøvde å finne broren for å takke ham. Det endte med at sønnen sa ja til et bibelstudium.

¹⁸Hvorfor er du bestemt på å fortsette å være nidkjær til gode gjerninger? Kanskje fordi du vet at du ved å være ivrig i felttjenesten og ha en god oppførsel ærer Jehova og kan hjelpe andre til å oppnå frelse. (Les 1. Korinter 10:31–33.) En annen grunn kan være at du har et sterkt ønske om å vise at du elsker Gud og dine medmennesker. (Matt 22:37–39) Hvis vi er nidkjære til gode gjerninger, vil vi bli rikt belønnet – vi vil erfare glede og tilfredshet nå, og vi kan se fram til den dagen da alle mennesker viser nidkjærhet for den sanne tilbedelse, til ære for vår Skaper, Jehova.