Aver yem sha atineakaa

Aver yem sha mver u atineakaa

‘Ishama Tsee U u̱ Eren Akaa a Dedoo’ Kpa?

‘Ishama Tsee U u̱ Eren Akaa a Dedoo’ Kpa?

“Kristu Yesu na iyol Na sha ci wase sha u Una . . . wanger nongoior sha ci Na iyol Na, mba asema a tsee ve u eren akaa a dedoo” yô.—TITU 2:13, 14.

1, 2. Ka icivir i nyi Mbashiada mba Yehova ve lu a mini, man u nengen i nena?

IOR kpishi ka a na ve iyua sha gwakyaa u ve er yô, ve nenge ér i na ve icivir i vesen. U tesen ikyav yô, ior mbagenev mba ve tese gbashima sha u keren ér bem a lu hen atô u ityar i yange i lu ken ayôôso, shin hen atô u gomoti u ma tar man mbahendan kwagh a gomoti la, zua a iyua sha tom ve ne. Kpa or u nan lu a icivir i hemban sha won cii yô, ka u Aôndo a tindi nan ér nana za wase ior ve hime iyongo a Un u a gbe ve la.

2 Er se lu Mbashiada mba Yehova yô, se mba a icivir la. Aôndo man Kristu tindi se, se mba zamber a ior kaan ser, ‘hime nen a Aôndo.’ (2 Kor. 5:20) Yehova tindi se se mba urugh ior van a ve hen a na. Sha nahan yô, ior umiliôn umiliôn ken ityar i hemban 235, hingir u civir Aôndo sha mimi shi lun a ishimaverekeghen i va zuan a uma u tsôron. (Titu 2:11) Se mba lôhôn sha ishima i tseen ser ‘Or u i sar nan cii nana̱ va ngohol mngerem ma umam gbilin.’ (Mpa. 22:17) Er tom u injaa ne u doo se ishima kpishi shi se lu eren u sha gbashima yô, a fatyô u yilan se jighilii ér “mba asema a tsee ve u eren akaa a dedoo” yô. (Titu 2:14) Hegen se nenge nen ér ishimatseen yase i eren akaa a dedoo la i lu wasen se u urugh ior van a ve hen Yehova yô. Gbenda môm u se eren kwagh ne yô, ka sha tom wase u pasen kwagh la.

LU A GBASHIMA ER YEHOVA MAN YESU NAHAN

3. Gbashima u Yehova la tese wanger wanger ér nyi?

3 Yesaia 9:7 ôr kwagh u hemen u Wan u Aôndo ua er yô, ér: “Gbashima u TER u akum a Sha una er kwagh ne.” Mkaanem man pase wang er i sar Ter wase u sha la tsung u yiman uumace yô. Gbashima u Yehova la tese wang ér gba u se sue tom u pasen kwagh u Tartor, u Aôndo a ne se la a ishima yase cii, shi se eren u sar sar man sha gbashima kpaa. Ishima i i lu yeghen se a yer ker u wasen ior ser ve fa Aôndo la, tese ér mimi je sar Yehova u yiman ior. Er se lu mbashirentom a Aôndo imôngo nahan, hanma wase nan kange ishima ér nana er tom u pasen loho u dedoo la sha agee a nan cii kpa?—1 Kor. 3:9.

4. Yesu ver ikyav sha gbaa u kangen ishima sha tom u pasen kwagh la nena?

4 Shi time sha gbashima u Yesu kpaa. A ver se ikyav i vough sha kwagh u wan ishima ken tom u pasen kwagh la. Er i hendan a na ngeghelee nahan kpa, yange za hemen u eren tom u pasen kwagh la zan zan kar kpen ku u nyoon tsung shin tar ne. (Yohane 18:36, 37) Shighe u va kuma u Yesu una na uma na sha u paan se la, hemba kangen ishima u wasen mbagenev ér ve fa Yehova cii.

5. Yesu yange er kwagh u zuan sha injakwagh na i sha kwagh u kon u tur la nena?

5 U tesen ikyav yô, shighe u inyom i 32 lu yemen u za been la, Yesu ôr injakwagh sha kwagh u orgen u lu a kon u tur ken sule na, ú yange u ume ga kuma anyom atar yô. Kaan a or u shiren un sule la ér a gber u kera yô, orshiren la gema kaa ér una vughul u hen itine, una haa u ihyônghonov. (Ôr Luka 13:6-9.) Shighe la, lu iorov kpuaa tseegh ungwa kwaghpasen u Yesu la, hingir mbahenen nav ye. Er injakwagh i orshiren sule la i tese nahan, Yesu yange er tom hen anshighe u mase shin kpuaa, er iwer ataratar nahan la, pase kwagh ken Yudia man Perea hemba ave a tse. Ayange nga shin kpuaa u a wua un yô, Yesu vaa sha ci u ityô na Mbayuda, mba ‘ato a ve ungwan dedoo ga’ la.—Mat. 13:15; Luka 19:41.

6. Er nan ve i gbe u se hemba eren tom wase u pasen kwagh la hegen ciili?

6 Er ayange a mkurtar a mase shin côhiin ne, ka hange hange u se hemba eren tom wase u pasen kwagh la sha gbashima cii. (Ôr Daniel 2:41-45.) Nenge er se lu a icivir kpishi sha ci u se mba Mbashiada mba Yehova sha wono! Sha tar cii, ka se tseegh se ne ior ishimaverenkeghen i mimi ér mbamzeyol mba uumace cii mba va been ye. Sembelee ne, kwase ugen nger kwagh ken ipipaabaver ér, or môm kpa nana fatyô u pasen “er i hii ve akaabo a eren ior mba dedoo” ga. Ka se Mbakristu i lu tom wase, shi se lu a ian icivirigh i lamen a mba ve keghen ato a vese la, pasen ve mbamlumun mba Bibilo i ne sha mbampin er mbara nahan ye. Er se lu eren tom u Aôndo a we se ne yô, gba u se ‘luun mbatseen asema.’ (Rom. 12:11) Sha iwasen i Aôndo yô, tom wase u pasen ivangeli la ua wase mbagenev vea hingir u fan Yehova shi soon un kpaa.

IEREN I TANGEN IYOL GA I VE YEHOVA A ICIVIR

7, 8. Ieren i tangen iyol ga ka i va Yehova a icivir nena?

7 Alaghga ashighe agen se ‘tsa per acin imôngo’ shi se ‘lu ijen acin imôngo’ sha ci u tom wase u pasen kwagh la, er apostoli Paulu nahan. (2 Kor. 6:5) Kwagh ne pase kwagh u a lu ieren i tangen iyol ga la wang, shi a umbur se kwagh u upania mba tom u pasen kwagh la u lu ve kwagh u hiihii ken uma, shi ve kuren ugbayol vev ayol a ve la. Shi hen sha kwagh u mbamishen asev mba ve ‘urun ayol a ve kera er nagh ku urun a ur nahan’ a ishima ve i môm sha u vea wase ior ken ityar igen la kpaa. (Fil. 2:17) Mbatamen asev mba ve eren tom taveraa, mba ashighe agen ka ve nenge sha mbamgbe mba iyôngo i Yehova zan zan ian ve i yan kwagh i kar shi mnyam ma bunde ve la di ye? Shi se mba a mbabeenyol man mba lun kor kor, mba ve lu nôngon sha afatyô ve cii zan mbamkombo mba Mbakristu shi duen kwaghpasen yô. Ka sea hen sha kwagh u mbacivir Yehova mba lun a ieren i tangen iyol ga mban nahan, ishima yase i iv a iwuese kpishi. Iniôngon ve la ka i na mbagenev ve nenge er tom u pasen kwagh u se eren la u lu sha ci u iwasen i ior yô.

8 Orgen ken tar u Ingila, u a lu Orshiada ga yô, nger washika hen mbagberen pipa abaver igen kaa ér: “Ior mba kera nan kwaghaôndo jighjigh ga . . . Ka nyi jim mbahemenev mba aduav ka ve hungwa ve er iyange jimini? Mayange mba dugh mba za pasen ior kwagh sha ajiir a ve er Kristu eren nahan ga . . . Ka Mbashiada mba Yehova, mba ka ve due ve za sha ijiir a ior shi ve pasen mimi u Bibilo la tseegh, i lu inja er kwaghaôndo ve la wa ikyo sha kwagh u ior ye.” Ken tar u kwagh a hembe gban ior sha akaa a ve tseegh ne, ieren yase i tangen iyol ga la ka i va Yehova Aôndo a icivir kpishi.—Rom. 12:1.

Ka wea due kwaghpasen yô, kwagh la a lu ikyumen shiada hen mbagenev mba ve nenge a we la

9. Ka nyi ia mgbegha se ve se tsee ishima u eren akaa a dedoo ken tom wase u pasen kwagh la, se gba uwer ga?

9 Nahan kpa, aluer ishima i tseen i se lu a mi sha kwagh u tom u pasen kwagh la ngi ndôhôr nahan, se er nena? Aluer se hide se gbidye kwar sha akaa a Yehova a lu eren ken tom u pasen kwagh la yô, kwagh la una wase se. (Ôr Mbaromanu 10:13-15.) Saa or a yila sha iti i Yehova a jighjigh u nan ve a yima nan ye, kpa saa se pase ve kwagh u Yehova ve vea yila sha iti na ye. Er se fe nahan yô, kwagh la a mgbegha se, se tsee nen ishima u eren akaa a dedoo a uwer gban shio, shi se za hemen u yôôn loho u dedoo u Tartor sha gbashima.

IEREN I DEDOO I URUGH IOR I VE A MI HEN AÔNDO

Ior mba nengen ieren you i mimi man tom wou u sha gbashima la

10. Se fatyô u kaan ser ieren yase i dedoo la ka i urugh ior i va mi hen Yehova sha ci u nyi?

10 Er i gbe hange hange u se tsee ishima u eren tom u pasen kwagh la nahan kpa, ngura tseegh kuma u urugh ior van a ve hen Aôndo ga. Kwagh ugen u una na ve tom u eren sha gbashima, ua urugh ior a va a ve hen Aôndo yô, ka inja i dedoo i Orkristu la. Paulu yange pase wanger wanger er i gbe u se lu a inja i dedoo yô, a nger ér: “Se mba nan ityôkwagh i nôngon gbev sha ma gbenda môm je ga, sha u i̱ de teren tom wase sha kwagh u dang ga yô.” (2 Kor. 6:3) Kwaghôron wase u kundu kundu man ieren yase i vough ka i na ityesen i i dugh hen Aôndo la i lu a icivir, nahan i sar mbagenev u civir Yehova. (Titu 2:10) Ashighe kpishi ior ka vea nenge sea er kwagh er Kristu nahan yô, kwagh ne a urugh ve a va a ve ken mcivir u Yehova.

11. Er nan ve i doo u se eren msen sha gbenda u ieren yase ia fatyô u benden a mbagenev laa?

11 Er ieren i dedoo ka i urugh ior i va a ve ken mcivir u Yehova nahan, kape ieren i bo di kpa ka i yange ior u va civir Yehova je la. Sha nahan yô, a̱ lu hen ijiirtom se lu, shin hen ya, shin sha makeranta kpa, se na ma or ityôkwagh i nôngon gbev sha ma gbenda môm je ga, sha u i̱ de teren tom wase kua ieren yase sha kwagh u dang ga yô. Aluer se mba eren asorabo sha apera yô, se tim. (Heb. 10:26, 27) Kwagh ne a̱ wase se u henen sha ieren yase zulee, shi eren msen ser Yehova a wase se se na ma or gbev mbu nôngon sha ieren yase ga. Er tar ne u lu eren akaabo seer a seer nahan, ior mba dedoo vea za hemen u ‘kaven mkposo u orperapera a iferor, man u or u civir Aôndo a or u civir Un ga la.’ (Mal. 3:18) Sha kpôô yô, ieren yase i dedoo i Mbakristu la ka kwagh u hange hange u a wasen se u himen ior a Aôndo yô.

12-14. Ka sea wa ishima a atsan a karen jighjigh wase u nan nahan, mbagenev ve nenge tom wase u pasen kwagh la nena? Tese ikyav.

12 Apostoli paulu yange nger washika hen Mbakorinte pase ve er yange un tagher a atsan, man uzayol, man igbidiv, man gaadi u nyôron yô. (Ôr 2 Mbakorinte 6:4, 5.) Aluer se tagher a atsan a karen jighjigh wase u nan yô, ishimawan yase ia na mbagenev vea ngohol mimi. U tesen ikyav yô, sha ayange a ken ijime la, i nôngo ér a bee a Mbashiada mba Yehova hen anjiir ugen ken tar u Angola elegh elegh. I za kôr Orshiada ugen vea kwase na kua iorov mbagenev 30, mba sar ve u henen Bibilo, shi ve zaan mbamkombo asev yô. Nahan ior mba hen ijiir la va kase her, ve nenge er mbahendankwagh mbara gbidye mbashôô mbara zan zan awambe haa yô. Yange ve tswer or môm ga, kasev man mbayev je kpaa. Awashima ve yô, lu u anger ior sha u ma or a de keghen ato a Mbashiada mba Yehova ga yô. Kpa, mba gbidi ve ken igbar cii yô, ior mba hen ijiir la za kohol Mbashiada kaa a ve ér ve va hen Bibilo a ve hen uya vev! Hii hen shighe la je, tom u pasen loho u Tartor la za hemen, ior seer van ken mimi, shi anmgbianev mbara zua a averen ngôgh.

13 Kwagh ne tese er ka sea tile sha atindiakaa a Bibilo dông ve, ieren yase la i mgbegha mbagenev ve soo u fan Yehova yô. Shighe u Peteru man mbaapostoli mbagenev hendan a mba ve lu yangen ve tom la, a̱ shi nan kpa ior kpishi yange vea hingir mbacivir Aôndo sha ci u ieren ve la. (Aer. 5:17-29) Se kpa aluer mba hen icombor yase, shin mba se eren tom ijiir i môm a ve, shin se ze makeranta a ve imôngo nenge se mba eren kwagh u vough sha hanma ian cii yô, vea ngohol mimi.

14 Hanma shighe cii, anmgbianev asev ka ve tagher a mtev u sha ican. U tesen ikyav yô, anmgbianev asev mba ken tar u Armenia mba kuman er 40 nahan, mba ken purusu sha ci u ve lumun u wan ave sha akaa a taregh ga, shi ikyav tese ér a va wuhe mbagenev ken iwer i i ve ken hemen la. Ken tar u Eritrea di i wuhe mbacivir Yehova 55, man mbagenev ken a ve hemba anyom 60. Ken tar u South Korea kpa Mbashiada mba kuman er 700 nahan mba ken purusu sha ikyaa i jighjigh ve u nan. Zayol ne ngu a ve ken tar la hegen kuma anyom 60. Yô, se eren nen msen jighjigh u nan u anmgbianev asev mba i lu tôvon ve a ican sha ci u mtil sha mimi ve ken ityar kposo kposo la, a va Yehova a icivir shi a wase mbaasemaamimi ve hingir mbacivir Yehova.—Ps. 76:8-10.

15. Ôr kwagh u a tese ér ieren i mimi ka i urugh ior i va ve ken mimi yô.

15 Shi ieren yase i mimi la ia fatyô u urugh mbagenev van a ve ken mimi. (Ôr 2 Mbakorinte 6:4, 7.) U tesen ikyav yô, anmgbian u kwase ugen yange nyôr bôôsu, nahan soo ér una kimbi inyaregh. Kpa ijende na venda a na, ér ape a lu zan la lihe kuma u una kimbi kwagh ga, nahan a de. Anmgbian u kwase la gema kaa a na ér, aluer zende na lihe ga nan nan kpa, er un nyer mato yô, gba u una kimbi injar. Mba kur iliam ve la yô, maa ijende na la hungwa. Delaba maa kende pine un ér, “U ze adua u Mbajohovaa?” Anmgbian u kwase la kaa ér, “Een.” A hide pine or la ér, “er nan ve u pin nahana?” Or la kaa a na ér, “M ongo er ne lu lamen sha kwagh u kimbin injar mato yô, shi ken atô u iorov kpuaa mba m fe ve eren akaa cii sha mimi yô, ka Mbajohova.” Iwer ngi kar kpuaa yô, i za mkombo sha iyange igen, maa orgen va sugh anmgbian u kwase la, pine un ér, “U fam kpa? Ka mo delaba u yange m lam a we sha kwagh u kimbin injar mato la. Yange m nenge ieren you doom, nahan m hii Bibilo i henen vea Mbashiada mba Yehova.” Ior ka vea nenge sea eren kwagh sha mimi yô, ve na jighjigh a loho u se pasen ve la.

EREN KWAGH U VAN YEHOVA A ICIVIR HANMA SHIGHE CII

16. Er nan ve aeren a dedoo er, ishimawan man dooshima man sar sar nahan ka a kôr ior ken ishima? Tese ikyav.

16 Shi ka sea tesen anza a dedoo er dooshima man ishimawan man sar sar nahan yô, kwagh la a mgbegha ior ve hingir mbacivir Yehova. Mbagenev mba ve nenge ieren yase vea soo u fan kwagh u Yehova, man mbaawashima nav, kua ior nav. Gbenda u Mbakristu mba mimi ve henen kwagh shi ve eren kwagh la ngu kposo a ieren i civir Aôndo sha iyol tseegh, i ashighe kpishi ka i lu ikpamberashe la. Mbahemenev mba kwaghaôndo mbagenev hingir mbanyarev sha u nyighen ior vev yan ve inyaregh, shi tôôn inyaregh kira yamen uya kua umato mba taver ishe. Ugen la yange maa aniwa na iyou, wa ee-kôndishen ker. Jighilii yô, ior kpishi mba ve senge ér mba dondon Kristu la ve kegh iyol u “nan gbilin” ga. (Mat. 10:8) Kpa mba “tesen sha tôndo,” shi atesen a ve kpishi due ken Bibilo ga, er upristi mba ken Iserael mba sha ayange a tsuaa, mba hemban ato la nahan. (Mika 3:11) Ieren i sha atseregh ngira nahan ia fatyô u himen or môm a Aôndo ga.

17, 18. (a) Ka sea tesen aeren a Yehova a dedoo la ken uma wase nahan, kwagh la a va un a icivir nena? (b) U kange ishima wer u za hemen u eren akaa a dedoo sha ci u nyi?

17 Nahan kpa, atesen a Mbakristu a mimi man akaa a dedoo a ve eren a mbawanndor a ve la ka a kôr ior ken ishima. U tesen ikyav yô, pania ugen yange lu pasen kwagh sha uya uya, nahan ze hen kwasecôghol ugen u lu kwaseganden yô, kwase la lumun ér a lam kpaa ga maa zenda un. Pania ne kaa wener, shighe u un kema uwegh sha hunda la, kwase la unde lu sha gogo ken kichen na, lu nôngon ér una wa bor u usu. Pania la maa kaa a na ér, “Kwagh ne ka kwagh u u er we tswen ga, u va gba u vihi iyol.” Pania la maa musan bor u usu la wa ugen, kaa yem kwagh na. Wan u kwase la u nomso va ongo nahan yô, doo un je lu keren anmgbian ne ér una sugh un. Ken masejime yô, wan na u nomso ne va hingir u henen Bibilo.

18 U kange ishima wer u za hemen u tseen ishima eren akaa dedoo sha ci u nyi? Alaghga ka sha ci u u fa wer ka sea tsee ishima ken tom wase u pasen kwagh la shi sea eren akaa a a lu sha ishima i Aôndo yô, se na Yehova icivir shi kwagh la a wase mbagenev ve zua a myom. (Ôr 1 Mbakorinte 10:31-33.) Aluer sar se tsung u tesen ser Aôndo doo se ishima, shi uumace kpa doo se ishima yô, ishima ia tsee se u eren akaa a dedoo ken tom wase u pasen kwagh la. (Mat. 22:37-39) Aluer ishima tsee se u eren akaa a dedoo yô, se zua a iember man msaanyol hegen kpishi. Shi se fatyô u veren ishima keghen iyange i uumace cii ishima ia tsee ve sha kwagh u mcivir u mimi, ve Yehova u gbe se la una zua a icivir la.