1, 2. Hvilken mulighet har Jehovas venner?

«VI HAR vært gift i nesten 35 år», sier en søster som heter Monika. «Mannen min og jeg kjenner hverandre veldig godt. Men etter alle disse årene lærer vi fortsatt nye ting om hverandre som vi aldri har visst om før!» Slik er det uten tvil i mange ekteskap og vennskapsforhold.

²Vi liker å bli bedre kjent med dem vi er glad i. Men av alle de vennskap vi kan dyrke, er det vennskapet med Jehova som er det aller viktigste. Vi kommer aldri til å lære alt som er å vite om ham. (Rom 11:33) Så gjennom evigheten vil vi kunne glede oss over å lære stadig mer om hans egenskaper og øke vår verdsettelse av dem. – Fork 3:11.

3. Hva skal vi drøfte i denne artikkelen?

³Den forrige artikkelen hjalp oss til å få dypere verdsettelse av Jehovas imøtekommenhet og upartiskhet. Vi skal nå ta for oss to andre av Jehovas egenskaper som vi setter pris på – hans gavmildhet og hans rimelighet. Det vil hjelpe oss til å forstå enda bedre at «Jehova er god mot alle», og at «hans barmhjertighet er over alle hans verk». – Sal 145:9.

4. Hva innebærer ekte gavmildhet?

⁴Hva vil det si å være gavmild? Vi finner en ledetråd i Jesu ord i Apostlenes gjerninger 20:35: «Det er større lykke ved å gi enn ved å få.» Med denne enkle uttalelsen viste Jesus hva ekte gavmildhet i bunn og grunn dreier seg om. En som er gavmild, gir villig av sin tid, sine krefter og sine ressurser til gagn for andre – og han gjør det med glede. Så gavmildhet måles ikke etter størrelsen på gaven, men etter hvilket motiv giveren har. (Les 2. Korinter 9:7.) Ingen er mer  gavmild enn vår ‘lykkelige Gud’, Jehova. – 1. Tim 1:11.

5. På hvilke måter viser Jehova gavmildhet?

⁵Hvordan viser Jehova gavmildhet? Han gir alle mennesker, også dem som ennå ikke tilber ham, det de trenger. Ja, «Jehova er god mot alle». Han «lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige». (Matt 5:45) Det er derfor apostelen Paulus kunne si til noen ikke-troende: «[Jehova] har gjort godt og gitt dere regn fra himmelen og fruktbare tider og fylt deres hjerter i fullt mål med føde og glede.» (Apg 14:17) Så det er tydelig at Jehova er gavmild mot alle mennesker. – Luk 6:35.

6, 7. (a) Spesielt hvem er Jehova glad for å være gavmild mot? (b) Nevn et eksempel på hvordan Gud sørger for sine trofaste tilbedere.

⁶Jehova finner spesielt glede i å gi sine trofaste tilbedere det de trenger. Kong David sa: «En ung mann har jeg vært, og jeg er også blitt gammel, og likevel har jeg ikke sett den rettferdige forlatt eller hans avkom lete etter brød.» (Sal 37:25) Det er mange trofaste kristne som har erfart at Jehova har vist dem slik omsorg. Tenk over følgende eksempel.

⁷For noen år siden var en heltidsforkynner som heter Nancy, i en vanskelig situasjon. «Jeg trengte 66 dollar til husleien, som måtte betales neste dag», forteller hun. «Jeg ante ikke hvor jeg skulle få de pengene fra. Jeg bad til Jehova om problemet, og så gikk jeg på servitørjobben min. Jeg regnet ikke med å få noe særlig med tips den kvelden, for det var en tid i uken da det pleide å være ganske rolig. Overraskende nok kom det likevel en god del gjester til restauranten. Da jeg var ferdig på jobb og telte opp det jeg hadde fått i tips, var det til sammen 66 dollar.» Nancy er overbevist om at det var Jehova som gavmildt sørget for at hun fikk akkurat det hun trengte. – Matt 6:33.

8. Hva er Jehovas mest sjenerøse gave?

⁸Jehovas mest sjenerøse gave er tilgjengelig for alle. Hvilken gave er det? Hans Sønns gjenløsningsoffer. Jesus sa: «Gud elsket verden så høyt at han gav sin enbårne Sønn, for at enhver som viser tro på ham, ikke skal bli tilintetgjort, men ha evig liv.» (Joh 3:16) Ordet «verden» sikter her til menneskeheten. Det viser at Jehovas mest sjenerøse gave er tilgjengelig for alle som velger å ta imot den. De som viser tro på Jesus, vil få liv i overflod – evig liv! (Joh 10:10) Kan det vel finnes noe bedre bevis for at Jehova er gavmild?

9. Hvordan kan vi etterligne Jehovas gavmildhet?

 ⁹Hvordan kan vi etterligne Jehovas  gavmildhet? Akkurat som Jehova «gir oss rikelig av alle ting, for at vi skal nyte dem», bør vi ønske å være «rede til å dele med andre» og dermed bidra til deres glede. (1. Tim 6:17–19) Vi bruker med glede våre ressurser til å gi gaver til dem som står oss nær, og til å hjelpe slike som har det vanskelig. (Les 5. Mosebok 15:7.) Hva kan hjelpe oss til å huske å være gavmilde? Noen har bestemt seg for at hver gang de får en gave, skal de se etter en mulighet til å gi en annen en gave. I den kristne menighet er det utallige brødre og søstre som går inn for å være gavmilde.

10. Hva er en av de beste måtene vi kan vise gavmildhet på?

¹⁰En av de beste måtene vi kan være gavmilde på, er å gi av oss selv. Hvordan kan vi gjøre det? Ved å bruke vår tid og våre krefter til å hjelpe andre og ved å komme med oppmuntrende ord. (Gal 6:10) For å finne ut hvor flinke vi er til dette, kan vi spørre oss selv: Merker andre at jeg er villig til å gi av meg selv ved å høre på dem når de forteller om ting som bekymrer dem? Hvis noen ber meg om hjelp med et prosjekt eller et ærend, sier jeg da ja så sant det er mulig? Når var sist jeg roste en i familien eller i menigheten? Når vi «gjør det til en vane å gi», vil vi få et nærere forhold både til Jehova og til vennene våre. – Luk 6:38; Ordsp 19:17.

11. Nevn noen måter vi kan være gavmilde mot Jehova på.

 ¹¹Vi kan også være gavmilde mot Jehova. Bibelen oppfordrer oss: «Ær Jehova med dine verdifulle ting.» (Ordsp 3:9) Disse «verdifulle ting» omfatter vår tid og våre krefter og ressurser, som vi kan bruke i tjenesten for ham. Også små barn kan lære å være gavmilde mot Jehova. «Når familien vår skal gi et bidrag  i Rikets sal, lar vi barna våre legge pengene på bidragsbøssen», sier faren, Jason. «De liker å gjøre det, for de ‘gir noe til Jehova’, som de sier.» Barn som erfarer gleden ved å gi til Jehova når de er små, vil sannsynligvis fortsette å være gavmilde mot ham når de blir voksne. – Ordsp 22:6.

12. Hva innebærer det å være rimelig?

¹²En annen av Jehovas tiltalende egenskaper er hans rimelighet. Hva innebærer det å være rimelig? Det greske ordet som vanligvis oversettes med «rimelig» i Ny verden-oversettelsen, kan også oversettes med «ettergivende», «føyelig», «ikke å være sta». (Tit 3:1, 2, fotn.) En som er rimelig, insisterer ikke på at man alltid skal følge lovens bokstav, og er heller ikke hard eller altfor streng. Han går i stedet inn for å behandle andre på en vennlig måte og tar hensyn til deres omstendigheter. Han er villig til å lytte til andre og, når det er passende, til å føye seg etter deres ønsker og justere sine krav.

13, 14. (a) Hvordan viser Jehova rimelighet? (b) Hva kan vi lære om rimelighet ut fra den måten Gud behandlet Lot på?

¹³Hvordan viser Jehova rimelighet? Han tar i sin godhet hensyn til hvordan hans tjenere føler det, og han etterkommer ofte deres ønsker. Tenk for eksempel på hvordan han behandlet den rettferdige Lot. Da han bestemte at byene Sodoma og Gomorra skulle ødelegges, gav han Lot klar beskjed om å flykte til fjellene. Men av en eller annen grunn bad Lot innstendig om å få lov til å flykte til et annet sted. Tenk på det – Lot bad i virkeligheten Jehova gjøre om på sine instrukser! – Les 1. Mosebok 19:17–20.

¹⁴Det kan kanskje være lett å tenke at Lot hadde svak tro eller var ulydig. Jehova kunne jo selvfølgelig ha bevart Lot i live hvor som helst, så Lot hadde ikke noen grunn til å være redd. Men likevel var han redd – Lot følte det han følte, og Jehova tok hensyn til det ved å la ham flykte til en by Han egentlig hadde tenkt å ødelegge. (Les 1. Mosebok 19:21, 22.) Det er tydelig at Jehova verken er hard eller ubøyelig. Han er ettergivende og rimelig.

15, 16. Hvordan viser Moseloven at Jehova er rimelig? (Se det første bildet i artikkelen.)

¹⁵Et annet eksempel på Jehovas rimelighet finner vi i Moseloven. Hvis en israelitt var for fattig til å ofre et lam eller en geit, kunne han ofre to turtelduer eller to dueunger i stedet. Men hva om en israelitt var så fattig at han ikke engang hadde råd til to duer? Da lot Jehova ham få ofre litt mel. Merk deg imidlertid denne viktige detaljen: Det skulle ikke være et hvilket som helst slags mel, men «fint mel», slikt mel som ble brukt når man fikk besøk av æresgjester. (1. Mos 18:6) Hvorfor er det verdt å merke seg dette? – Les 3. Mosebok 5:7, 11.

¹⁶Tenk deg at du er israelitt og er ganske fattig. Da du kommer til tabernaklet for å ofre litt mel, ser du at israelitter som har bedre råd, kommer med husdyr som de skal ofre. Du blir kanskje flau over offeret ditt, som virker så ubetydelig. Men så husker du på at Jehova betrakter offeret ditt som betydningsfullt. Hvorfor gjør han det? Én grunn er at han krever at melet skal være av høy kvalitet. Det er som om Jehova sier til de fattige israelittene: «Jeg forstår at dere ikke kan ofre like mye som andre, men jeg vet også at det dere gir meg, er deres beste.» Ja, Jehova viser rimelighet ved å ta sine tjeneres begrensninger  og omstendigheter i betraktning. – Sal 103:14.

17. Hva slags tjeneste kan du være sikker på at Jehova godtar?

 ¹⁷Det er oppmuntrende for oss å vite at Jehova er rimelig og godtar vår tjeneste når vi tjener ham av hele vår sjel. (Kol 3:23) En eldre søster i Italia som heter Constance, sier: «Det jeg alltid har vært mest glad i å gjøre, er å snakke med andre om min Skaper. Det er derfor jeg fortsetter å forkynne og lede bibelstudier. Noen ganger er jeg lei for at jeg ikke klarer å gjøre mer på grunn av helsen. Men jeg vet jo at Jehova kjenner mine begrensninger, og at han er glad i meg og setter pris på det jeg greier å gjøre.»

18. Nevn en måte som foreldre kan følge Jehovas eksempel på.

¹⁸Hvordan kan vi etterligne Jehovas rimelighet? Tenk igjen på den måten Jehova behandlet Lot på. Jehova var den som hadde myndighet, men likevel viste han godhet ved å høre på Lot da han gav uttrykk for hvordan han følte det. Og han etterkom Lots ønske. Hvis du er forelder, hva kan du da gjøre for å følge Jehovas eksempel? Kanskje du kan høre på hva barna dine ønsker, og imøtekomme ønskene deres, hvis det er mulig. Vakttårnet for 1. september 2007 kom inn på dette og nevnte at noen foreldre lar barna få et ord med i laget når det gjelder husregler. Det kan for eksempel dreie seg om innetider. Foreldre har selvfølgelig rett til å bestemme at barna må komme hjem om kvelden før et visst klokkeslett, men de kan kanskje høre på hva barna synes om det tidspunktet de har bestemt. I noen tilfeller velger foreldrene kanskje å justere tidspunktet, så lenge det ikke er fare for at bibelske prinsipper blir brutt. Foreldrene erfarer kanskje at når de tar i betraktning hva barna mener om husreglene, er det lettere for barna å forstå reglene og følge dem.

19. Hvordan kan de eldste etterligne Jehovas rimelighet?

¹⁹De eldste i menigheten går inn for å etterligne Jehovas rimelighet ved å ta hensyn til brødrenes og søstrenes omstendigheter. Noen brødre og søstre klarer ikke å gjøre så mye i tjenesten, kanskje på grunn av helseproblemer eller høy alder. Hva om de føler seg motløse på grunn av de begrensningene de har? De eldste kan vennlig forsikre dem om at Jehova elsker dem for at de gir sitt beste. (Mark 12:41–44) Husk at han satte pris på de ofrene som også de fattige israelittene kom med.

20. Er det å være rimelig det samme som å la være å anstrenge seg i tjenesten for Gud? Forklar.

²⁰Å være rimelig må selvfølgelig ikke forveksles med å la være å gjøre sitt beste i tjenesten for Gud bare fordi man vil være god mot seg selv. (Matt 16:22) Vi ønsker ikke å ta det med ro i tjenesten og så forsvare vår holdning med å si at vi er rimelige. Vi trenger alle å ‘anstrenge oss kraftig’ for å støtte Rikets sak. (Luk 13:24) Så vi må prøve å finne den rette balansen mellom to prinsipper. På den ene siden anstrenger vi oss for å stå på i tjenesten. På den andre siden husker vi at Jehova aldri forventer mer av oss enn vi kan klare. Når vi gir ham vårt beste, kan vi være trygg på at han er fornøyd. Er vi ikke glad for å tjene en slik rimelig Herre som setter pris på det vi gjør? I den neste artikkelen skal vi se på to andre sider ved Jehovas tiltalende personlighet. – Sal 73:28.